Når en stormakt får ny leder

Mandag 11. mars 1985 ble Mikhail Gorbatsjov utnevnt til generalsekretær for Sovjetunionens kommunistparti og dermed også til landets leder. Såvidt jeg husker var han et helt ukjent navn for folk flest.  Og han var så ung – bare 54 år! Vi var vant til Sovjet-ledere som så ut til å trenge et stativ for å holde seg oppreist når de overvar feiringen på Den røde plass 1. mai.

Gorbatsjov var annerledes – ung og dynamisk. Hans to paroler, glasnost (åpenhet) og perestrojka (forandring, omstrukturering) gjorde Sovjetunionen til et land med større frihet både politisk og økonomisk. Men for resten av verden var det nok mest merkbart at Gorbatsjov sammen med USAs president Ronald Reagan innledet avspenning mellom øst og vest, med det resultat at “jernteppet” forsvant. Jeg kan huske at jeg satt med gledestårer i øynene og så på TV-reportasje fra Berlin 9. november 1989, der folk uten hindring krysset muren og dødssonen langs den. Etterkrigstiden var slutt! Gorbatsjov var en del av årsaken til at Murens fall ikke endte i et blodbad, og det var høyst fortjent at han i 1990 fikk Nobels fredspris.

Slik Russland og verden ser ut i dag, kan man undres om arven etter Gorbatsjov er særlig godt forvaltet. Han har selv synspunkter på dette i en bred omtale som Per Anders Johansen hadde i Aftenposten på 85-årsdagen hans 4. mars 2016 og – mer pessimistisk – i en artikkel av Trym Mogen i Dagbladet 27. januar i år.

Et sitat fra Mikhail Gorbatsjov bør mange legge seg på hjertet: “Verden har mange mangler, der mangelen på nytenkning er den største.”

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Én kommentar til “Når en stormakt får ny leder”

Det er stengt for kommentarer.