Ifølge branntakst-protokollen har det vært flaggstang her på Langset siden rundt 1890. Ole Thomesen, som var første eier, satt på Stortinget for Venstre, og han flagget sikkert ved unionsoppløsningen 7. juni 1905.
Den nåværende flaggstangen er en vestlandsfuru fra omtrent 1950. Den kom med kystruta til Akershus-kaien, og ble fraktet derfra til Langset på taket av fars ombygde Plymouth personbil med et lite lasteplan.
Fars Plymouth.
Flaggstangen står på knausen ut mot Sandviksbukta, og kan ses av alle som kjører E18 mot Oslo. Derfor føler jeg meg forpliktet til å flagge på alle offentlige flaggdager. I tillegg flagges det også på lokale flaggdager (for det meste beboernes fødselsdager).
Første påskedag er offentlig flaggdag, og det flagges her på bruket selv om den kirkelige høytiden ikke markeres. Dette er hvert år første offentlige flaggdag med flaggheis kl. 8. Med overgang til sommertid natten før, ble det ekstra tidlig i år, og flagget kom ikke opp før klokken 8:02.
I tankene har jeg konstruert en flaggheisemaskin som eventuelt kunne fjernstyres fra sengen. Det skal visst finnes noe slikt til bruk om bord på skip, men jeg har ikke undersøkt nøye.
Flaggheis her på bruket foregår i stillhet. På telefonen har jeg lagret flaggsignalet som en av ringetonene. Det er fristende å rigge til et høyttaleranlegg og markere flaggheis.
I den stille uken (uken etter palmesøndag) var mandagen i 2004 ikke særlig stille i Stavanger. Den var tvert imot preget av skuddveksling under NOKAS-ranet, som foregikk den dagen, 5 april.
NOKAS (Norsk Kontantservice AS) er et firma som fortsatt tar seg av pengeverdier. Ranet i Stavanger i 2004 rettet seg mot firmaets tellesentral. Derfra fikk ranerne med seg 57,4 millioner kroner. Selv om det meste trolig var sedler, må det har vært litt av et lass å håndtere under flukten, men ransutbyttet er visst aldri funnet.
Politimannen Arve Sigve Klungland ble drept under under ranet. Drapsmannen Kjell Alrich Schumann var den ene av to som i høyesterett ble dømt til forvaring (16 års forvaring med en minstetid på 10 år). Andre av ranerne fikk en slags kjendisstatus.
Men det er ikke noe nytt at forbrytere blir kjendiser. I år 356 f. Kr. satte grekeren Herostratos fyr på Artemis-tempelet i Efesos. Det sies at han gjorde det for å bli berømt, og han klarte i hvert fall å bevare sitt navn for ettertiden. Herostratisk berømmelse er et uttrykk som betegner berømmelse for en dårlig handling.
Helge Ingstad, som på privat initiativ okkuperte Øst-Grønland i juni 1931, ble ikke dømt for dette. Men Norge tapte saken mot Danmark i den internasjonale domstolen i Haag – på dagens dato i 1933.
Overforbruk
I bloggerens barndomshjem sørget den synlige strømmåleren for at man unngikk overforbruk, som var dyrere enn vanlig forbruk. Et forsøk på å eksemplifisere den vedtatte støtteordningen til strømabonnenter.
Vaklende veganer
«Man får ikke større problemer enn de man skaffer seg selv.» ADHD-beskrivelse.
Det er nyttårsaften, og som tradisjonen er, befinner jeg meg et sted i Telemark sammen med den faste gruppen fremtredende personer. Vi er garantert god mat (ingen har gitt noen garanti, men vi kjenner vertskapets kvalifikasjoner), det kan nok bli et innslag av quiz i løpet av kvelden, og ved årsskiftet er det kanskje fyrverkeri. Blir det ikke noe fyrverkeri på stedet, kan vi se det som settes opp i bygdas sentrale strøk, der vanlige folk bor.
Ved årsskiftet synes jeg det er naturlig å se seg tilbake, og da ser jeg et år uten store begivenheter for egen del. Jo da, jeg fylte 75 og markerte begivenheten med et arrangement som nok var et av årets høydepunkter, i det minste for fødselsdags-«barnet». Ellers har dagene gått rutinemessig. Her jeg holder til, er jeg omgitt av snille mennesker som passer på meg, og som til og med utfører mine vaktmester-forpliktelser (som bl.a. er å måke snø).
Det finnes flere stribukker enn bloggeren!
Bloggen har blitt ferdig hver fredag i år, og med unntak av den uken da internettkabelen ble kuttet av en gravemaskin, har abonnentene også fått sin ukentlige melding. Det lille jeg finner av statistikk, viser at bloggen blir lest, og det er hyggelig for en gammel mann. Derfor går den tradisjonelle hilsenen på årets siste dag særlig til bloggens abonnenter: Takk for det gamle!
(Innlegget ble påbegynt 29.12.2021 og fullført 29.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Strømmåler omtrent som den som fantes på kjøkkenet i mitt barndomshjem.
I kjøkkenet i mitt barndomshjem var det en strømmåler. Slik jeg husker den, hadde den to visere, en sort og en rød. Den sorte pekte på en skala der man kunne avlese strømforbruket i sanntid. Hva forbruket var, spilte ikke så stor rolle, bare den sorte viseren ikke passerte den røde. Da var det «overforbruk», som kostet mer enn vanlig strømforbruk. Det var nok derfor måleren var plassert ved komfyren på kjøkkenet, slik at man husket å skru av varmeovner når komfyren var i bruk.
For barndomshjemmet mitt brukte elektriske ovner til oppvarming. Opprinnelig var det vedfyring i hele huset, men på 1950- og 1960-tallet var bare to av de gamle ovnene i bruk hos oss: en vedovn i den ene stuen og en tidligere vedovn ombygd til parafinovn i den andre. Fyringsveden var appelsinkasser og annen tre-emballasje som varene til fars frukt- og grønnsakbutikk ble levert i. Parafinen kom med tankbil fra Sandvika Brændsel, som fylte et fat ved siden av søppelkassen. Der hentet vi parafin med kanne, og fylte den på ovnstanken som var plassert i kjøkkenkottet.
Da far fikk lagt en egen kabel til varmeovner på gesimsen rundt hele 2. etasje, var det en nokså avansert løsning på 1950-tallet, men datidens strømpriser sammen med etterisolasjon av taket gjorde at fyringsutgiftene var på linje med andre alternativer, og det var enklere enn den opprinnelige vedfyringen, som ble et supplement til el-varmen. Da bo-enhetene i hovedbygningen ble renovert for noen år siden, ble elektriske ovner som hovedoppvarming beholdt.
I vinter har el-prisene vært rekordhøye, og gir Staten en inntekt på bortimot 30 milliarder, dels gjennom at Staten eier noen strømprodusenter, dels ved avgifter på strøm og strømnett. Denne inntekten, som hentes inn over strømregningen til alle el-abonnenter, er i praksis en ekstraskatt, ettersom strøm er en nødvendighet i alle boliger. Men rause som politikerne er, har de bestemt at omtrent fem milliarder skal gis som støtte til de stakkars strømkundene, det er hele 14 prosent av ekstrainntekten, det! Måten dette gjøres på, er slik: Hvis strømprisen (inkludert avgifter?) er høyere enn 70 øre pr. kilowatt-time, dekker Staten 55 prosent av «overprisen». På min novemberfaktura (som ikke faller inn under støtteordningen – den gjelder fra desember t.o.m. mars) ville det ha betydd at jeg med en kwt-pris på kr 1,93 skulle betalt «bare» kr 1,31 (på fjorårets novemberfaktura var prisen kr 0,64…).
Et ukjent antall byråkrater har utredet strømstøtten. Det kunne kanskje vært gjort så enkelt som å sløyfe merverdiavgift på strøm og nettleie. På min novemberfaktura ville det blitt noen hundre kroner mindre enn det jeg tror jeg får i støtte i januar (for desemberfakturaen), men jeg ville nok vært fornøyd – særlig hvis også november kunne inkluderes i støtteperioden.
Elektrisk gitar tar vel ikke så mye strøm, men kan gi god lyd. Til trøst for de som synes strømregningen blir i høyeste laget, tilbyr jeg det som påstås å være Norges første musikkvideo, Den tredje mann, med Robert Normann på el-gitar. Med den som bakgrunnsmusikk kan man jo lese Resett-oppslaget Støres strømpris: Nå er det vanlige folks tur til å få inkasso.
(Innlegget ble påbegynt 29.12.2021 og fullført 29.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________
Overskriften handler ikke om bloggeren. men om en dame ved navn Annebjørg, omtalt i et oppslag i Resett. Selv har bloggeren spist alle varianter av kjøtt i julen, fra sild til sau, gris og kalkun.
Min andel av grøntfôr i maten fikk jeg som barn fordi far solgte grønnsaker. Det kundene ikke ville ha, kom til min mors kjøkken, og hun kastet ikke mat. Tomater med bløte partier ble tomatsuppe, flekker på blomkålen kunne skrapes vekk. Jeg har sett en lærebok i husstell fra 1930-tallet med et helt kapittel om bruk av rester – det kapittelet tror jeg kanskje mor hadde lest og lært seg utenat.
«Skogens ville dyr» er dels rovdyr, dels byttedyr. Når dette åpenbart er den naturlige tilstanden, har jeg vanskelig for å forstå hvorfor mennesket, som er en omnivor (alteter), ikke skal spise kjøtt. Kan de som står bak denne troen, ha forlest seg på Thorbjørn Egners Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, der «Hakkebakkeskogenloven» blir vedtatt på udemokratisk vis:
1. Alle dyrene i skogen må være venner.
2. Ingen får lov til å spise hverandre.
3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre.
Tenk over dette, og legg merke til at Egner i siste del av første vers i sangen Grønnsakspiservise gir en god beskrivelse av en som har ADHD. Les også gjerne (om igjen?) Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte.
(Innlegget ble påbegynt 29.12.2021 og fullført 29.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv 1: Evangelium. Før i tiden (tror jeg) hadde Aftenposten juleevangeliet (Lukas 2:1-20) på en av de første sidene i sin utgave på julaften. Den plassen er nå overtatt av en politisk kommentar. Kjetil B. Alstadheim hadde åpenbart lest juleevangeliet før han skrev kommentaren Oss er en evig frelser født – om Jens Stoltenbergs kandidatur til stillingen som sentralbanksjef.
֎֎֎
Vv 2: Frosset. Når jeg av og til forlater TV-stolen midt i et program, hender det at jeg «fryser» bildet for å fortsette å se etterpå. Da kan ansiktsuttrykket på den som for øyeblikket befinner seg i bildet, bli noe avvikende fra normalen. Jeg har tatt vare på noen av disse ansiktene i filmklippet nedenfor. Etter et blikk på mitt eget passbilde, konstaterer jeg at ingen trenger å føle seg krenket.
֎֎֎
Vv 3: Kansellering. «Hold deg unna HomeNet!» var teksten under en av illustrasjonene i et blogginnlegg om HomeNet i oktober 2019. Jeg trenger ikke lenger tenke på å holde meg unna etter at firmaet i en e-post har kansellert min bestilling. Det burde jeg vært forberedt på, for tidligere sendte HomeNet meg en e-post som ble avsluttet slik (med min utheving): «Vi beklager ulempen ventetiden medfører for deg og at du fortsatt ønsker å stå ved din bestilling.»
֎֎֎
Illustrasjon fra boken Skikk og bruk, som utkom i 1960. På den tiden skjønte alle at Øyvind Johnssen og damen står i en heis, fordi alle heiser hadde en sikkerhetsdør av metall (til høyre i bildet).
Vv 4: Hatt. Øyvind Johnssen var en gang ansatt i NRK som sportskommentator. Men han var egentlig skuespiller, og det var vel derfor han var fotomodell for boken Skikk og bruk, der man kan finne alle skrevne og uskrevne regler for «dannet opptreden». Det fremgår av bildet ved siden av at hvis en mann kommer i heisen med en dame, skal han holde hatten på magen. I dag må de fleste menn først anskaffe en hatt.
֎֎֎
Vv 5: Uvær 1. Det er sesong for dette verset av Thorbjørn Egner:
Det snør det snør
Tiddelibom
Det er det det gjør
Tiddelibom
Nå snør det mye mer enn før
Tiddelibom og huttemegtu
Tiddelibom kan virke som et hyggelig ord. Men legg merke til hvilket ord Egner avslutter begge versene i denne sangen med (det andre verset handler om kulde).
֎֎֎
Fra Biltemas nettsider. Klikk for større bilde.
Vv 6: Uvær2. På grunn av naturkreftenes herjinger måtte jeg kjøpe ny snøskuffe (den gamle var utslitt!), og undersøkte først hva som er å få. Biltema virket lovende, særlig fordi snøskuffene der står under stikkordet «Snørydding og avvising», Hvordan snøen av-vises, fremgår imidlertid ikke av nettsiden. Jeg prøver i første omgang å la den nye skuffen stå ute, synlig for værgudene.
֎֎֎
Aftenposten 13. desember 2021. Klikk for større tekst.
Vv 7: Ulykker. Etter mitt syn er Aftenposten unødvendig tydelig når den skriver at de fem som er savnet etter en eksplosjon, ikke er de samme som de som er bekreftet omkommet, men «fem andre». Men i det minste er ordet «etter» brukt riktig; for meg høres det litt grotesk ut når nyhetene av og til forteller om folk som er blitt drept etter en bilulykke.
.
.
֎֎֎
Vv 8: Oversatt. Språknerden i meg skvatt til da jeg så ordet «stjelt» i tekstingen til en film. Men det var jo helt riktig! For dette var en Poirot-film, og hovedpersonen hadde på sin litt gebrokne engelsk gjort en tilsvarende feil.
(Innlegget ble påbegynt 30.12.2021 og fullført 30.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Vaksinestatistikk
Finnes det uvaksinerte lesere av denne bloggen? Aftenposten og Benjamin Disraeli om statistikk. Språklig versjon av corona-viruset. coronaviruset.
Den gamle nissen satt så trist på låven julekveld. «De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.»
Dette verset av Margrethe Munthe falt meg i tankene da jeg skulle skrive en tekst som blogg-abonnentene får mens jeg feirer julekvelden i selvvalgt ensomhet. Men jeg sitter ikke på en låve (jeg bor i et ombygd uthus), jeg ordner maten selv (ribbe m.m.m.) og jeg føler meg ikke glemt (selv om det ikke sto «god jul» i brevet jeg fikk fra Skatteetaten i forrige uke).
Etter min hukommelse var nissen ved naboens stabbur en fyldigere utgave av den på bildet.
Bortsett fra at jeg selv kan se nokså nisseaktig ut, har det ikke bodd noen nisse her på bruket i min tid. Men i gamle dager (mer enn 25 år siden) kom det hver jul frem en nissefigur ved inngangen til stabburet på eiendommen rett over veien. Jeg tror nok han fikk grøten sin til jul, likevel er det mange år siden jeg har sett ham, og han er faktisk savnet.
Margrethe Munthes tekst om den gamle nissen gir en slags mal for den «typiske» julefortellingen: Den begynner trist, men slutter godt. Astow Ericsons Julekveld i skogen følger samme mønster, og er på mange måter et tidsbilde fra tiden rundt 1960, med uttrykket «myklerisk rubin» i teksten og vibrafon og et svakt hammondorgel(?) i akkompagnementet.
Men min musikalske julehilsen i år blir som flere ganger tidligere Vitae Lux. Nå er sangen lagt i et eget dokument med svært lite tekst, slik at de som har lyst, kan sende den som hilsen til en som fortjener eller trenger litt lys. God jul til alle som leser bloggen!
(Innlegget ble påbegynt 21.12.2021 og fullført 21.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
av pengeverdier. Ranet i Stavanger i 2004 rettet seg mot firmaets tellesentral. Derfra fikk ranerne med seg 57,4 millioner kroner. Selv om det meste trolig var sedler, må det har vært litt av et lass å håndtere under flukten, men ransutbyttet er visst aldri funnet.
