Om Løkkehaven i Bæringen – en ekstrarunde

Klikk på teksten ovenfor for å få den i leselig størrelse.

Løkkehaven: “Bæringen”s versjon og min versjon var tittelen på et av innleggene her i bloggen 31. august. Der brukte jeg formuleringen “‘halvsannheter’ og unøyaktigheter” om en del av det Elisabeth Skaset hadde skrevet om Løkkehaven i spalten “Kulturminnet” i Bæringen (kommunens informasjonsavis). Det var ikke ment som et personlig angrep på henne, slik hun oppfattet det og ringte meg om denne uken, og jeg beklager den uheldige formuleringen som lett kan oppfattes slik hun gjorde.

“Kulturminnet” er en fast spalte for kulturadministrasjonen i Bæringen, og den har begrenset plass. Da jeg leste innlegget om Løkketangen, oppfattet jeg noe av det som sto der, som en forsiktig omskriving av historien til fordel for kommunen. Siste del av blogginnlegget, Et hjertesukk om “informasjon” i Bæringen, handlet om dette. Elisabeth Skaset presiserer at spalten “Kulturminnet” skal være en nøytral beskrivelse, uten sideblikk til kommunens rolle i det som beskrives. Eventuelle unøyaktigheter skyldes den begrensede plassen, som ikke gir rom for så mye informasjon som jeg har plass til her i bloggen.

Gamle Løkketangen ble revet, og veteranhusene i Løkkehaven står slik de står – dette får vi ikke endret. Men en informasjonstavle i Løkkehaven om historien bak husene er vel ikke umulig å få til? Og hva med å stille ut den store modellen av Sandvika slik stedet så ut på 1930-tallet? Modellen var ferdig i 1990 og sto en stund i biblioteket da det holdt til i kommunegården, forsvant så i mange år, og dukket opp igjen i utstillingen Utiopia Bærum på Høvikodden i 2016. På modellen ser man både Løkketangen, som er revet, og “gamle Sandvika”, som visstnok skal rives. Løkkehaven er et naturlig sted å plassere denne modellen, slik at alle kan se den.

Siste side av brosjyren om Sandvika-modellen, som ble laget i 1990, finansiert av lokale firmaer og personer.

(Innlegget ble påbegynt 11.09.2018 og fullført 11.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 37


___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for å lese hva som skjedde etter bilbrannen.

AF1 – Bilbranner og andre ulykker: Svenskene har mye å stri med for tiden, deriblant et stort antall påsatte bilbranner. Det viser seg at ikke bare brannene skaper problemer, slik Resett fortalte om nylig. Jeg sier som NRK og mange nettaviser: Klikk på bildet for å lese mer.

.

.

oooOOOooo

AF2 – Prisstigning på Ferrari: Den billig-Ferarrien som var på besøk her på bruket i fjor høst (Alternative fakta – uke 38), har gått opp i pris. Men det er fortsatt ganske billig.

.

.

oooOOOooo

Egne parkeringsregler for trafikkskoler?

AF3 – All stans forbudt: Et skilt tilsvarende det som er innringet på bildet, står fem-seks billengder mot venstre, så det er ingen tvil om at parkeringsforbudet gjelder der bilen fra din trafikkskole er parkert. Men sjåførlæreren har vel hatt et viktig ærend i nærheten …

oooOOOooo

AF4 – Før bompengene: Da jeg tok sertifikatet, var E-18 med fire kjørefelt ferdig til Kjørbo rett vest for Sandvika. Der kunne man frese av gårde i 70 km/t, høyeste tillatte fart ble hevet til 80 km/t året etter at jeg fikk førerkort. Unntaket var gjennom Lysaker, som var tettbygd strøk, og der fartsgrensen på firefeltsveien var 40 km/t. På YouTube fant jeg en film om Lysaker og E-18 på denne tiden.

(Innlegget ble påbegynt 14.09.2018 og fullført 14.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 14.09.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner(24.08.2018)
Aslak Sira Myhre er fast kommentator i Dagsavisen. Under overskriften Bomkrigen for to uker siden ga han en viss støtte til de som protesterer mot bompenger i Rogaland.

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
For en uke siden var en av lenkene under denne overskriften til et innlegg i Aftenposten av advokat Erik Bryn Tvedt. Han har sendt en kommentar på e-post om enda noen begredelige sider ved barnevernet.

I debattinnlegget Propaganda eller realiteter om norsk barnevern
i Aftenposten skriver psykologspesialist Einar C. Salvesen innledningsvis:
___«Andre land vil se til Norge», sier barne- og likestillingsminister ___Linda Hofstad Helleland i intervju med Aftenposten. Slik snakker ___bare en minister som er satt til å styre et system hun ikke har hatt ___nærkontakt med. Vi er tusener av mennesker, fagfolk og lekfolk ___som har opplevd systemet fra innsiden, og erfart en annen ___virkelighet enn det ministeren prøver å fremstille.

(Innlegget ble påbegynt 14.09.2018 og fullført 14.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 36, årgang 3

  • Pátria amada, Brasil
    Brasil har nasjonaldag i dag. Forbindelseslinjer mellom Norge og Brasil. Årsaken til at brasilianere snakker portugisisk. Norsk næringsliv i Brasil. Norsk støtte til å bevare regnskogen i Brasil. Bachianas Brasileiras no. 5. 
  • Politisk debatt med diskutable tendenser
    Ytterpunkter i USA. Forestående riksdagsvalg i Sverige. Norske eksempler. Politisk basert humor fra USA, Sverige og Norge.
  • Personer som ikke er “A4”
    Tre personer som har “utfordringer” og som tar tak i dem på en konstruktiv måte.
  • Alternative fakta – uke 36
    Eplehøstedagen ¤ Sandy Bay daily life ¤ Katteforbud ¤ Transportteknikk ¤ Bilelektrisk
  • Tilbakeblikk 07.09.2018
    Kjøp sauekjøtt! (24.08.2018) ¤ De fire norske polarskutene (24.08.2018) ¤ 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018) ¤ Inferiority complexes? (02.03.2018)

Hovedinnleggene sist:
Kunstverker av Munch
Sandy Bay City Festival (Sandvika Byfest)
Løkkehaven: “Bæringen”s versjon og min versjon

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner (24.08.2018)
Min eneste DAB-radio er ikke i bruk (01.06.2018)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 95. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Pátria amada, Brasil

Det er Brasils nasjonaldag i dag, til minne om frigjøringen fra Portugal i 1822. Dette største landet i Sør-Amerika var først keiserdømme, og har siden 1889 vært republikk.

Norge er et lite land, men pussig nok er det mange forbindelseslinjer mellom Norge og Brasil. Fotballinteresserte tenker nok straks på det faktum at Brasil aldri har vunnet over Norge i en offisiell fotballkamp (Norge-Brasil 2-1 under VM i 1998 – men Brasil vant “returkampen” i år). Brasil er visstnok også et av de få land i verden der mange vet hvor Norge er. Landet er nemlig storforbruker av klippfisk, som Norge har vært ledende eksportør av siden 1700-tallet, og brasilianerne vet at klippfisken kommer fra Noruega. Her til lands har vi et mer perifert forhold til denne norske spesialiteten. Da jeg en gang nevnte for en brasiliansk dame at klippfisk var å få kjøpt i norske matvarebutikker i små plastpakninger, fortalte hun at det var slik klippfisk som fattigfolk i Brasil brukte, Og vår mest kjente klippfiskrett heter bacalao/bacalhau, som er det spanske/portugisiske ordet for torsk, råvaren for klippfisk.

Delingen av verden mellom Spania og Portugal, slik den ble nedfelt i Tordesillas-avtalen i 1494. De andre kolonimaktene brydde seg ikke om avtalen.

Årsaken til at språket i Sør-Amerikas største land er portugisisk, ikke spansk som i resten av verdensdelen, er en avtale fra 1494 mellom Spania og Portugal. De to landene var konkurrenter når det gjaldt oppdagelser, og det spanske kongeparet hadde fått pave Alexander 6. til å utstede en forordning som ga Spania eneretten til alle oppdagelser vest for en linje ca. 500 km vest for Kapp Verde-øyene. I avtalen fra 1494 (Tordesilla-avtalen, etter byen der den ble inngått) fikk Portugal flyttet denne linjen til 2000 km vest for Kapp Verde, og da portugiseren Cabral oppdaget Brasil i 1500, viste Portugal til denne avtalen. Etter hvert koloniserte de langt vest for linjen.

Brasil har vært i norske nyheter to ganger siste uke. Første gang var i forbindelse med brannen i Brasils nasjonalmuseum, der det meste av museet ble ødelagt, og uerstattelige gjenstander fra Brasils historie gikk tapt. Annen gang var i forbindelse med en avtale som er inngått mellom Norsk Hydro og brasilianske myndigheter om aluminiumsverket Alunorte. Selskapet ble pålagt å halvere produksjonen etter at det ble beskyldt for utslipp som forurenset drikkevannet i området. Avtalen er ifølge Hydro første skritt i retning av normal produksjon.

Ved siden av Norsk Hydro er den norske familien Lorentzen en stor aktør i Brasils næringsliv. Erling Lorentzen giftet seg med prinsesse Ragnhild i 1953, og paret slo seg etter hvert ned i Brasil. Erling Lorentzen engasjerte seg i rederivirksomhet og celluloseproduksjon. På begge disse områdene hadde han stor økonomisk suksess, men cellulosevirksomheten er blitt kritisert av miljøvernere.

Store deler av regnskogen i Amazonas ligger i Brasil, og er et viktig element for miljøet på verdensbasis. For å stanse en økende avskogning opprettet Brasil for ti år siden Amazonas-fondet, som skulle skaffe penger til å redde regnskogen. Norge har støttet dette fondet, og norske bidrag (ca. 7,5 milliarder kroner for perioden 2006-2015) utgjør opp mot 90 prosent av fondets inntekter. Det norske bidraget er gjort avhengig av dokumentert reduksjon i avskogningen, og ble redusert kraftig i 2015 og 2016, da avskogningen økte. Siden Amazonas-fondet ble opprettet, er avskogningen redusert med mer enn 60 prosent, ifølge en artikkel på NRKs nettsider.

Overskriften til dette innlegget betyr “Brasil, elskede fedreland”, og er hentet fra siste linje i Brasils nasjonalsang, som dette innlegget begynte med. Den har en musikalsk utforming som er vanskelig å synge. Slik er det også med den trolig mest kjente komposisjonen av brasilianeren Heitor Villa-Lobos, Bachianas Brasileiras no. 5 for sopran og åtte celloer. Sangen er uten tekst i første og siste del, og med teksten nedenfor i mellompartiet (portugisisk til venstre, engelsk til høyre), La oss håpe at roen i denne komposisjonen legger seg over det tilstundende valget i Brasil (7. oktober). Lytt og nyt!

Klikk på teksten for å få den i eget vindu og i mer lesevennlig størrelse mens du lytter.

(Innlegget ble påbegynt 06.09.2018 og fullført 06.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Politisk debatt med diskutable tendenser

I omtalen av USA-senator John McCain, som døde i forrige uke, hadde NRK Dagsrevyen tatt med dette klippet:

Å omtale en politisk motstander med slike positive karakteristikker ser dessverre ut til å skje stadig sjeldnere. Snarere tyr man til ordbruk som stiller motstanderen – ikke motstanderens argumenter – i et dårlig lys. Resultatet blir en debatt der tilhørerne ikke blir klokere, men kanskje sintere.

USA har et topartisystem, der polarisering lett kan utvikle seg. Den sittende presidenten er ikke den som unnlater å karakterisere motstandere, men – som et heter på hans språk – it takes two to tango, og en artikkel i Aftenposten i juni kan tyde på at toleransen på demokratenes side heller ikke er stor.

Sverige skal holde riksdagsvalg søndag, og der er det tilsynelatende tre hovedkonkurrenter: Socialdemokraterna, Alliansen (borgerlige partier) og Sverigedemokraterna. Men på en måte har også svenskene en todeling fordi begge de to tradisjonelle motstanderne har sagt at de ikke vil ha noe med Sverigedemokraterna å gjøre. Dette partiet kan komme til å representere ca. 1/5 av velgerne, og det kan virke litt rart at de andre partiene ikke vil ta hensyn til en så stor andel av folket. Det er mulig at manglende vilje til å diskutere innvandring, som er Sverigedemokraternas  viktigste sak, kan være én årsak til partiets store oppslutning. Kulturredaktøren i Aftonbladet, Åsa Linderborg, tok et oppgjør med dette i fjor sommer, slik Dagsavisen fortalte i artikkelen Lei av snever svensk offentlighet. og i Aftenpodden 30. august var en stor del av podcasten viet valget i Sverige og forholdet mellom Sverigdemokratene og de andre partiene.

Også her til lands skjer det stadig oftere, synes jeg, at politiske debattanter “tar mannen i stedet for ballen” eller på andre måter er usaklige. I juli undret Bernard Daub, leder av Oslo by Steinerskole, seg over at bystyrerepresentanter “ikke er i stand til å lese andres tanker på en ordentlig måte”. I mars påpekte Kenneth Olsen i Resett at det er forskjell på hvem det er “lov” til å helle bensin på. Og under Arendals-uka i august påpekte avtroppende Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen (ifølge et oppslag i Document) at “å bryte med vedtatte sannheter i det norske kommentariatet, er farlig,” etter at Elin Ørjasæter hadde gitt uttrykk for liknende tanker. I all beskjedenhet nevner jeg at dette også var tema for en meningsytring første utgave av denne bloggen, Hvordan blir den norske valgkampen.

Avslutningsvis noen humoristiske innslag om dette alvorlige temaet fra de samme tre landene som er nevnt ovenfor: USA, Sverige og Norge. National Brotherhood Week ble innspilt av Tom Lehrer i 1967. I mars i år gjenga Document en samling galgenhumoristiske svenske vitsetegninger etter at Socialstyrelsen hadde gitt ut brosjyren Informasjon til deg som er gift med et barn (senere trukket tilbake). Og fra 1964 er revyteksten Den store nestekjærligheten av Alfred Næss, fremført av Rolf Søder:

(Innlegget ble påbegynt 05.09.2018 og fullført 05.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Personer som ikke er “A4”

Omtrent da jeg begynte på skolen, fikk mor leddgikt. Det begynte i fingerleddene, utviklet seg etter hvert i flere ledd, og gjorde henne etter hvert avhengig av rullestol. Jeg kan ikke huske at hun noen gang klaget over sin skjebne. Derimot kan jeg huske en lege som ga uttrykk for stor begeistring over hvordan mor, med stive knær, brukte en litt ukonvensjonell metode for å sette seg i en lenestol.

I Dagsavisen for et par uker siden sto et innlegg av en av mors skjebne- og åndsfrender, Ida Hauge Dignes. Hun er omtalt her i bloggen tidligere (Hvorfor skal noen påføres et unødvendig handikap?), og skriver denne gangen i Dagsavisen-innlegget Vi kommer – vær forberedt! om en bytur sammen med søsteren sin. Temaet er egentlig universell utforming (det å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne), og hun har en herlig offensiv innfallsvinkel.

Samme dag sto også et innlegg i Dagsavisen av Ragnhild Iveranna Hogstad Jordahl. Hun er autist, og  hennes tema er at det folk vet om autisme, er sterotypier som i filmen Rain Man. Hun avslutter innlegget slik: “Lytt til autistiske stemmer. De finnes! Og de finnes på ordentlig, som ekte mennesker, ikke som endimensjonale figurer som er ment for underholdning.”

De to jeg har nevnt ovenfor, er ikke utformet i standardformat. Det er heller ikke Max Øystå Lloyd, som var utgangspunkt for innlegget En skole for alle? her i bloggen, der jeg bl. a. skrev: “I teksten ovenfor har jeg bevisst skrevet “skole som ikke passer for elevene” – ikke det motsatte.” Det som ligger implisitt i innleggene fra Ida Hauge Dignes og Ragnhild Iveranna Hogstad Jordahl er at de ønsker “et samfunn som passer for alle”. Den fysiske utformingen er én side av dette, og trolig den enkleste, holdninger er vanskeligere å gjøre noe med. Konstruktiv kritikk som i de to Dagsavisen-innleggene bidrar forhåpentligvis til dette, på samme måte som det at mor var ufør, ga meg viktige erfaringer.

(Innlegget ble påbegynt 05.09.2018 og fullført 05.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 36


___________________________________________________________________________

AF1 – Eplehøstedagen: Årets eplehøstedag er i morgen, lørdag 8. september. Som det fremgår av bildet, er det nok å ta av. Vi er trolig i gang fra ellevetiden, det er ikke værforbehold og ingen påmelding.

oooOOOooo

AF2 – Sandy Bay daily life: Picture taken Thursday this week. The registration number of the van was Norwegian!

..oooOOOooo

AF3 – Katteforbud: Med et så vakkert navn som Omaui (min understreking) var det bare et tidsspørsmål før denne bygda på New Zealand ville gjøre seg gjeldende i nyhetsbildet. Notisen sto i Aftenposten for en uke siden, og tyder på at i Omaui er selv naturvernerne fornuftige mennesker.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF4 – Transportteknikk: Jeg har gått til anskaffelse av en sykkelfelg, som jeg skal bruke til noe helt annet. Bestillingen ble gjort over nettet, jeg fikk tekstmelding om at pakken var kommet til PostNord, og da jeg hentet den, kvitterte jeg på en skjerm. Det digitale var m.a.o. helt i orden. Det analoge stiller jeg meg litt mer tvilende til. Er det nødvendig med en så stor eske for å sende en sykkelfelg? Og hvorfor må pakken fraktes stående, slik det er angitt både på engelsk og tysk?

oooOOOooo

AF5 – Bilelektrisk: Som abonnent på Aftenposten mottar jeg stadig reklame for ymse Schibsted-produkter. Det er dokumentert at Schibsted vet alt om sine kunder, så de vet sikkert at jeg kjører dieselbil. Så når de sender meg reklamen ovenfor, vet de tydeligvis ikke at en dieselmotor ikke har fordeler.

(Innlegget ble påbegynt 06.09.2018 og fullført 06.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 07.09.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Kjøp sauekjøtt! (24.08.2018)
En NTB-melding gjengitt i Aftenposten gir nok en god grunn til å kjøpe sauekjøtt. Det er store mengder sauekjøtt på reguleringslager, så ved å kjøpe kjøtt og legge i egen fryser, hjelper man sauenæringen med å løse et lagerproblem.

De fire norske polarskutene (24.08.2018)
Polarskipet MAUD ser ikke ut til å være noe fredens skip. Etter at Asker-mannen Alvin Andreassen skrev innlegget Polarskuta Maud og dens virkelighet i Budstikka 29. august, fikk han et nokså krasst (unødvendig krasst?) svar fra prosjektleder for Maud returns home, Jan Wanggaard: Skjerp dere, Budstikka.

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Debatten om barnevernet er tilsynelatende uten ende, og fører forhåpentligvis til at noe blir gjort med svakhetene innenfor dette viktige området. Siste uke har to advokater hatt innlegg i Aftenposten: Hvem ivaretas i barnevernssaker (Erik Bryn Tvedt 31. august) og Ministeren fraskriver seg ansvaret (Nathalie H. Brinkmann 3. september).

Inferiority complexes? (02.03.2018)
Under overskriften Navn og logo-tabbe til 15 millioner skriver Dagsavisen at da Høgskolen i Oslo ble universitet og skulle gjøre seg mer attraktiv internasjonalt med nytt navn og logo (OsloMet), ble det bokstavelig talt «mislykket».

(Innlegget ble påbegynt 07.09.2018 og fullført 07.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 35, årgang 3

Hovedinnleggene sist:
Sandvika byfest i en by uten grenser
Kjøp sauekjøtt!

Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner
De fire norske polarskutene

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
Min eneste DAB-radio er ikke i bruk (01.06.2019)
Den skandinaviske stormakten det ikke ble noe av

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 94. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.