Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 11,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 18. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Aftebpostens “guttedebatt”, som jeg trodde var avsluttet, har fått nye bidrag.

Kommentarer til Når en stormakt får ny leder8. mars post festumHijab, revy og “nazi”-frisør – igjenRadiolyd på innpust.

 

Telehiv i nyhetsdekningen

 

Frostsikring av ny E-6 langs Mjøsa var tema i fire nyhetssendinger fra NRK Dagsnytt 6. mars. Nye Veier AS (utbyggings- og driftsselskap opprettet av Solberg-regjeringen) ønsker å redusere dybden på frostsikringen. Sendingene etterlot liten tvil om at dette ville bli dårlige greier (Dagsnytt 7.30, 8.00, 8.30 og 9.00):

Hovedoppslaget er at Nye Veier vil “redusere frostsikringen”. Sikringen består av flere elementer. Ett av dem er dybden, som Nye Veier har søkt om å få redusere. I hovedsendingen blir beskrivelse av tidligere teleproblemer på E-18 i Østfold etterfulgt av bekymring fra en professor som har anbefalt gjeldende frostsikring, og som konstaterer at Nye Veiers planer vil gi problemer. Men Nye Veier “holder på sitt” når prosjektlederen også får komme til orde, Sendingen 9.00 bringer et klipp fra Politisk kvarter, der Arbeiderpartiet uttrykker bekymring for at “vi sparer oss til fant”.

Det var to politikere som deltok i Politisk kvarter. Den ene var Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen, som ble sitert i Dagsnytt. Den andre var Høyres Nikolai Astrup, som overhodet ikke ble nevnt i nyhetssendingene. Dette sa han om frostsikringen av ny E-6:

Når Nikolai Astrup er helt utelatt, betyr det at nyhetsredaksjonen mener at følgende argumenter er irrelevante:
– Dagens vei har 1,2 meter frostsikring, ny vei vil få 1,8 meter.
– Skadene på E18 i Østfold skyldtes kvaliteten på fyllmassen, ikke          dybden på frostsikringen.
– Nye Veier har også ansvar for vedlikeholdet, det er et sterkt                    incentiv for å bygge slik at senere vedlikeholdskostnader blir lave.
– Nye Veier legger opp til å bygge godt, men ikke overdrevent godt.

Når jeg hører alle sendingene samlet, og også tar med måten dagsnyttreporter Bjørn Atle Gildestad og programleder Håvard Grønli ordlegger seg på samt sistnevntes insisterende avbrytelser, får jeg følelsen en styrt nyhetsdekning der motforestillinger utelukkes.

Så får fremtiden vise om det blir problemer med telehiv på den nye E6 langs Mjøsa. Kanskje det bare blir utfordringer?
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Nytt datautstyr for en gammel mann

På slutten av fjoråret gikk jeg til innkjøp av ny telefon og ny PC. Siden jeg er et langsomt menneske, var det min første “smart”-telefon (anførselstegnene her og senere beskriver virkeligheten!) og min første PC med nyere operativsystem enn Windows Vista.

Min gamle telefon dekket hele mitt telefonbehov. Men jeg fant ut at det var best å lære seg den mest utbredte varianten i bruk (den “smarte”) mens jeg ennå er i stand til å tilegne meg ny teknisk kunnskap. Det var til stor hjelp at jeg allerede visste at Sony Xperia E5 ikke er en telefon, men en PC som man også kan ringe med. Og om ikke telefonen er smart, må brukeren være det. Den medfølgende “bruksanvisningen” er skrevet av folk som ble født omtrent da “smart”-telefonene kom, og den er beregnet på de som ikke trenger bruksanvisning. Etter litt leting fant jeg en fyldigere bruksanvisning på nettet. Ved hjelp av den har jeg klart å dressere min nye, håndholdte PC slik at den oppfører seg nesten som jeg vil. Men fortsatt prøver jeg å finne ut hvilke kriterier den bruker for å sortere podcastene mine. Og jeg har funnet ut at det ikke er mulig å motta innkommende samtale ved å trykke på en knapp, jeg må bruke berøringsskjermen. Når det gjelder bruk av “smart”-telefon, anbefaler jeg BBC-programmet The Inquiry -Why can’t we stop looking at our phones?

Ny PC kjøpte jeg fordi den gamle viste tegn til å ville pensjonere seg for godt. Valget falt på enn stasjonær ASUS av billigste type, men med mer enn nok kapasitet for meg. Også med PC’en hadde jeg en runde for finne ut av Windows 10 (overraskende enkelt), installere nettleser, sette opp e-post m.m. Det tok tid, så jeg tok en pause og gjorde andre ting. Da jeg skulle fortsette, hadde PC’en på egen hånd satt i gang med oppdatering, noe som tok timer. Det samme holdt senere på å skje midt under en langvarig nedlasting, men da oppdaget jeg tilfeldigvis varselet om at oppdatering ville begynne om ti minutter. Varselet ga mulighet for å utsette oppdateringen, men ingen mulighet til å angi et starttidspunkt. Så mens nedlastingen forsatte, måtte jeg hvert kvarter sjekke om det var kommet nytt varsel slik at jeg kunne utsette på nytt.

Mine første erfaringer med PC-liknende utstyr var en BBC-maskin (den britiske forgjengeren til den norske Tiki-maskinen). Tastatur og PC-boks var én enhet. Programvaren (tekstbehandling, regneark, database) lå i brikker som man satte inn i maskinen. Internminnet var så vidt jeg husker på 64 kilobyte, og lagringsmediet var en  “floppy disk” med plass til 360 kilobyte.

Min første virkelige PC hadde også diskett som lagringsmedium, hele to diskettstasjoner for 3,5 tommers disketter som kunne lagre 720 kilobyte. Maskinen var bærbar (veldig spesielt i 1990!) med en skjerm så stor som et A5-ark. Den ble supplert med og etter hvert avløst av en stasjonær PC med 20 megabyte harddisk og en monokrom skjerm (gul skrift på sort bakgrunn). Både på den bærbare og den stasjonære var operativsystemet DOS, der alle programmer ble startet ved at man skrev en kommando. I programmene ga man kommandoer ved hjelp av funksjonstastene. Fortsatt  har jeg av og til nytte av det jeg husker fra den tiden når PC eller nettverk oppfører seg dårlig og jeg må åpne ledeteksten for å prøve å finne løsninger.

Windows kjenner alle, og det eneste nye som har skjedd der siden første versjon på tidlig 1990-tall, er at alt er blitt mer avansert og med færre muligheter for brukerstyring.

Apple-maskiner har jeg aldri blitt fortrolig med, mest sannsynlig fordi jeg nesten ikke har brukt dem. Men til daglig bruker jeg operativsystemet Linux, fordi jeg ser nett-TV med en PC som har Linux Ubuntu installert.

Det første maskinelle skriveutstyret jeg kjøpte, var en Smith Corona reiseskrivemaskin. Den hadde én ting felles med PC’en jeg skriver dette på: tastaturet. Gjennom alle skrivemaskinvarianter har tastaturet vært det samme, og jeg priser meg lykkelig for at jeg allerede på gymnaset lærte meg å skrive touch!
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Alternative fakta – uke 11

Om uttrykket alternative fakta (AF)

oooOOOooo

AF-1: Dansk invasjon: Først kom det én bil med danske skilt. Den fikk tekniske problemer og ble stående, men fikk etter hvert selskap av én dansk bil til. Sammen må de to ha sendt ut sterke signaler, for etter få dager kom enda to danske biler. Slik er det å bo like ved holmen Danmark i Sandviksbukta, der det etter kommunal resolusjon flagges med dansk vimpel.

oooOOOooo

 AF-2: Mer ekstra vanskelig quiz: Dagsavisen har sin daglige quiz på baksiden. Der gjøres det også feil, men de rettes ikke slik som i Aftenposten (Ekstra vanskelig quiz 4.3.2017). Her er et par smakebiter:

oooOOOooo

 AF-3: Kommunal verdihåndtering: Her på bruket er det fortsatt slik at bare søppel som ligger i kommunal sekk, blir hentet. Verdien av en slik rull med sekker er derfor det samme som renovasjonsgebyret,  kr 1.593,75 for et halvår. Bildet viser hvordan kommunen leverer denne “verdisendingen”.

oooOOOooo

 AF-4: Aftenposten-problemer 1: Toppen av siste side er et bra sted å henvise til interessante artikler ellers i avisen. Under visse forutsetninger. Eller er dette en kodemelding til avisbudene?

oooOOOooo

 AF-5: Aftenposten-problemer 2: Noen har problemer med å få tiden til å gå, og må ha hjelp med det. Aftenposten har problemer med å fylle baksiden av boligdelen med fornuftig innhold:

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 10,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 17. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

 

Når en stormakt får ny leder

Mandag 11. mars 1985 ble Mikhail Gorbatsjov utnevnt til generalsekretær for Sovjetunionens kommunistparti og dermed også til landets leder. Såvidt jeg husker var han et helt ukjent navn for folk flest.  Og han var så ung – bare 54 år! Vi var vant til Sovjet-ledere som så ut til å trenge et stativ for å holde seg oppreist når de overvar feiringen på Den røde plass 1. mai.

Gorbatsjov var annerledes – ung og dynamisk. Hans to paroler, glasnost (åpenhet) og perestrojka (forandring, omstrukturering) gjorde Sovjetunionen til et land med større frihet både politisk og økonomisk. Men for resten av verden var det nok mest merkbart at Gorbatsjov sammen med USAs president Ronald Reagan innledet avspenning mellom øst og vest, med det resultat at “jernteppet” forsvant. Jeg kan huske at jeg satt med gledestårer i øynene og så på TV-reportasje fra Berlin 9. november 1989, der folk uten hindring krysset muren og dødssonen langs den. Etterkrigstiden var slutt! Gorbatsjov var en del av årsaken til at Murens fall ikke endte i et blodbad, og det var høyst fortjent at han i 1990 fikk Nobels fredspris.

Slik Russland og verden ser ut i dag, kan man undres om arven etter Gorbatsjov er særlig godt forvaltet. Han har selv synspunkter på dette i en bred omtale som Per Anders Johansen hadde i Aftenposten på 85-årsdagen hans 4. mars 2016 og – mer pessimistisk – i en artikkel av Trym Mogen i Dagbladet 27. januar i år.

Et sitat fra Mikhail Gorbatsjov bør mange legge seg på hjertet: “Verden har mange mangler, der mangelen på nytenkning er den største.”

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

8. mars post festum

Siden det internasjonale kvinneåret i 1975 har FN markert 8. mars som kvinnenes internasjonale dag. Hvordan dette kom i stand, har jeg ikke klart å finne ut av. Hvis det ble votert over saken, skulle jeg f. eks. gjerne visst hvordan Saudi-Arabia stemte.

Her i landet fikk markeringene onsdag stor dekning i alle medier. Uten å bruke mye tid på undersøkelser er jeg nokså sikker på at mannsdagen ikke fikk tilsvarende mediedekning, om noen.

En del fenomener skulle jeg gjerne undersøkt nærmere:

    • Kvinner er i mindretall blant toppledere. Skyldes det et “glasstak” som hindrer kvinner i å nå opp, eller skyldes det at få kvinner søker disse stillingene?
    • Menn tjener mer enn kvinner. Er det slik på alle arbeidsplasser, eller er dette et utsagn om generell statistikk?
    • Langt flere kvinner enn menn arbeider deltid. Er kvinnene tvunget til deltid, eller ønsker de det?
    • Arbeiderpartiet har vedtektsfestet “kjønnslig balanse” i alle sine styrende organer. Men bare to av nitten fylkespartiledere er kvinner. Hva skyldes det?

Svar på disse og mange liknende spørsmål har ikke jeg. Og mye kan tyde på at svarene avhenger av hvem som svarer.

Av og til blir vi norske betraktet gjennom ikke-norskebriller. Somalisk-norske Kadra Yusuf er en av de som kan se oss slik. Noen dager før 8. mars hadde hun et tankevekkende innlegg i Dagsavisen under oveskriften Damer og demokrati.

I Aftenposten har det siden slutten av mars gått en debatt om gutter og utdanning  (som en opptakt til 8. mars?). Der kom det frem mange interessante synspunkter, og som ventet ble debattantene ikke enige. En kronologisk liste med overskriftene for innleggene gir en grei oppsummering av debatten. Listen har lenke til innleggene.

På bakgrunn av det jeg har skrevet ovenfor, er det vel ingen overraskelse at kvinnedagen ikke ble markert her i huset. Og mannsdagen? Jeg markerte ikke den heller. Hvis du ikke vet når mannsdagen er, må du lese første utgave av denne bloggen.

Som forsvar mot iltre henvendelser avsluttes dette innlegget med to lenker, som begge er knyttet til språk. Siste program i serien Eides språksjov ble sent 8. mars, og hadde ord til ettertanke i anledning dagen. Amtmandens Døtre ga ut én plate på 1970-tallet, der bl. a. Synonymordboka finnes. Lenkene er valgt fordi jeg ikke bare er kvinnedagsvegrer, jeg er også språknerd!

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Hijab, revy og “nazi-frisør” – igjen

Det er ingen tvil om at Bryne-frisøren Merete Hodne er sterk motstander av innvandring, og hun bruker uttrykk i den sammenhengen som går langt ut over hva det jeg synes er rimelig. Likevel støtter jeg henne fortsatt (se begrunnelse 25.02.2017) når hun ønsker at Løgnaslaget skal slutte å kalle henne “nazi-frisør” i et revynummer.

Hun gikk til retten med dette, og saken har vært oppe denne uken. NRKs reportasjer har forsterket min støtte, særlig innslaget i Dagsrevyen. Der satt Løgnaslagets to representanter i retten iført hodeplagg som jeg umiddelbart assosierte med nazistenes konsentrasjons- og utryddelsesleirer under siste verdenskrig. Det synes jeg var respektløst, og jeg er overrasket over at tingretts-dommer Magne Revheim Mæland tillot det (se kommentar).

Første gang jeg hørte NRK omtale saken, var i Dagsnytts hovedsending om morgenen 8. mars. De første ca. 40 sekundene gjorde at jeg stusset fordi jeg kjente saken etter å ha omtalt den her (resten av innslaget besto av intervjuer ut fra spørsmålet om ytringsfrihet):

 Intro (Anders Borgen Werring)
 “I dag møtes frisøren Merete Hodne og revygruppa Løgnaslaget i  Stavanger tingrett. Hodne er dømt for å nekte en kvinne med hijab adgang til frisørsalongen og ønsker nå å stanse et nummer i revyen som gjør narr av henne.”
Nyhetsinnslag (Eirik Gjesdal):
(Kort lydklipp av revynummeret) “En sang blir fremført på en revyscene. Det skjer nesten hver kveld i Norge. Men dagen i dag er spesiell. For i dag skal Merete Hodne fra Bryne forsøke å stanse videre framføring av hijab-nummeret til revygruppa Løgnaslaget i Stavanger.” 

Dagsnytt påstår her at Merete Hodne vil forby et revynummer, mens det hun ønsket, var å hindre at uttrykket “nazi-frisør” ble brukt om henne. Etter at innslaget var gjentatt i Kulturnytt, ble saken riktig referert i senere nyhetssendinger og i Dagsrevyen, likevel oppfatter jeg ikke NRK som nøytral referent. For også den andre opplysningen i introen er feil: Hodne er ikke dømt, saken er anket til Høyesterett. Dagsrevyen omtaler henne i sin intro som “den hijab-dømte frisøren”, hva nå det betyr. Dagsrevyens innslag om dommen refererer Hodne i introen, mens bare Løgnaslaget er intervjuet og får komme med sin begrunnelse for hvorfor de mener dommen er riktig.

Tingretten tok ikke Merete Hodnes krav til følge. Når Løgnaslaget nå har “fått rett”,  synes jeg de kunne være rause og bruke et annet uttrykk i revynummeret enn “nazi-frisør”.

(Se også omtale under Alternative fakta – uke 10)

1 kommentar

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Radiolyd på innpust

Viktige kvalifikasjoner for en utenriksreporter er å ha solide kunnskaper om det området som skal dekkes, å klare å holde oversikt over aktuelle temaer og å lage reportasjer som gir et riktig bilde.  Der synes jeg begge de to som omtales nedenfor, scorer høyt.

Men for en radiolytter blir det også viktig hvordan ting sies.  Om stemmeklang o.l. er blant NRKs ansettelseskriterer, vet jeg ikke. Men jeg undres over at de man hører, ikke får mer hjelp til å bøte på sine svakheter. Jeg har studert to utenrikskorrespondenter som jeg har lagt merke til når det gjelder stemmebruk, særlig i fri samtale med studio her hjemme.

Gro Holm er for tiden NRK-korrespondent i USA. På lydgrafikken nedenfor er avmerket de gangene hun puster inn i løpet av et innslag på ca. 30 sekunder. Det hadde ikke vært nødvendig å markere pustingen.  Den høres – etter mitt syn sjenerende godt. For sammenlikningens skyld har jeg tatt med et like langt klipp med Tove Bjørgås, også USA-korrespondent. Omtrent like mange innpust, men knapt hørbare.

I Moskva er Morten Jentoft korrespondent for NRK. Hans innpust er også godt hørbar. Når han snakker uten manus, har han den uvanen å legge inn et “da” i setningen ganske ofte, og han famler en del med å finne ord. Jeg har sammenliknet ham med Sigurd Falkenberg Mikkelsen, tidligere korrespondent i Midt-Østen, for tiden “uten portefølje”, tror jeg.

Nå kan en forklaring på så tydelig hørbar innpust være at studioforholdene, bl. a. plassering av mikrofonen, ikke er optimale. Det skulle man jo tro de er i NRKs nyhetsstudio, men også blant nyhetsoppleserne er det folk med “pusteproblemer”, f. eks. Ida Creed:

Mens jeg arbeidet med lydfilene ovenfor, kunne jeg ikke dy meg for å lage to klipp med bare innpust (Gro Holm og Morten Jentoft må ha meg tilgitt) fra to reportasjer med en lengde på 3-4 minutter.

Gro Holm:
Øverst: Hele innslaget (2 min 58 sek)
Nederst: Samlet innpust (18 sekunder, ca. 10 %)

Morten Jentoft:
Øverst: Hele innslaget (3 min 36 sek)
Nederst: Samlet innpust og “da” etc. (28 sekunder, ca. 13 %)

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.