Migranter i Norge: Flyktninger eller arbeidssøkere?

___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge DAGENS
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) 16.08.2019 og 23.08.2019
Potensielle migranter 06.098.2019
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil  komme igjen her i bloggen flere ganger fremover.
___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig  å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden.
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – – – – – – – – – – –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –
Tidligere blogginnlegg om temaet migranter:
Migranter og sjøredning (16.08.2019)
Migrantruter sør for Middelhavet (23.08.2019)
Migranter: Hvorfor og hvorfra? (06.09.2019)

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Innvandringsgrunn pr. 01.01.2018. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu. Klikk her for å se Integrerings- og mangfoldsdirektoratets sider om innvandring.

Antall personer som migrerer til Norge telles i femsifrede tall pr. år, med en topp på ca. 80.000 migranter i 2011. For 2018 antydes det at tallet kan bli ca. 15.000, som omfatter arbeidsinnvandrere,  flyktninger/asylsøkere og familiemedlemmer til de to gruppene.

Som nevnt tidligere er Norge via internasjonale avtaler forpliktet til å gi beskyttelse til  flyktninger og asylsøkere.  Denne gruppen sammen med famliegjenforeninger knyttet til flyktninger og asylsøkere utgjør den største gruppen migranter.

Som EØS-medlem er vi også en del av EUs arbeidsmarked, og de fleste arbeidsinnvandrerne kommer fra Europa, med Polen, Litauen og Sverige som de tre landene som “leverer” flest. I byggebransjen er innslaget av migranter fra EØS-området merkbart. Da skifertaket her på bruket skulle renoveres, valgte jeg et norsk firma. Men de som gjorde jobben var en formann fra Polen og to takarbeidere fra henholdsvis Polen og Litauen. De snakket for øvrig sammen på russisk, som var deres fellesspråk tilbake til Sovjetunionens tid.

Folk utenfor EØS-området må søke om arbeids- og oppholdstillatelse for å bosette seg i Norge. Det får de hvis de besitter kompetanse som er vanskelig å skaffe på annen måte.  I denne gruppen finner vi f. eks. indiske dataingeniører og nigerianske fotballspillere.

Norge har velferdsordninger – også for migranter – som gjør landet svært attraktivt. Dette, og det at reglene for arbeidsinnvandring er så strenge, kan gi grunn til å tro at noen prøver å opptre som asylsøkere mens de i realiteten er arbeidssøkere. Det største problemet med dette er at det går ut over folk som har reelt behov for beskyttelse, Etter NRK Dagsrevyens reportasje om eritreere som feiret jubileum for den samfunnstjenesten de hadde flyktet fra, kan det ikke ha vært lett å være reell asylsøker fra Eritrea.

Resett fortalte i mai om en palestiner som ikke slapp ut igjen fra Gaza, området han kom til Norge fra for tolv år siden som “politisk flyktning”. Document fortalte i fjor om innsamlingsaksjonen som ble igangsatt for å sende en ung afghansk asylsøkers avdøde legeme hjem til Afghanistan for at hans familie skulle få en grav å gå til – var han en reell asylsøker da han kom til Norge som sekstenåring? Dette er bare tre av mange eksempler som får meg til å tro at for mange asylsøkere er jakten på bedre fremtidsmuligheter viktigere enn faren for egen sikkerhet.

Daglig møter jeg personer som åpenbart – ut fra utseeende, klesdrakt eller språkaksent– har sitt opphav langt fra Norge og utenfor EØS-området. Hvis det passer, spør jeg av og til hvor i verden de er født. Men jeg spør ikke om hvorfor de har migrert til Norge hvis de ikke selv bringer temaet på bane. De som har gjort det, har utvilsomt hatt behov for asyl. For de andre, både de jeg snakker med og de jeg bare observerer, merker jeg at det sniker seg inn skepsis til deres bakgrunn. Det er jeg neppe alene om, og det er dessverre med på å svekke det som hittil har vært et typisk tekk ved nordmenn: vi har stor tillit til andre mennesker, også til fremmede.

(Innlegget ble påbegynt 18.09.2019 og fullført 19.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

7 + 16 =