Alternative fakta 3/20

17. januar 2020 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF1 – Reaksjon på avbrytelse: Etter bruduljene p.g.a. hjemhentingen av den terrorsiktede IS-kvinnen og hennes barn fra Syria, ble Frp-leder Siv Jensen intervjuet av Atle Bjurstrøm i NRK Dagsrevyen. Som vanlig var intervjuet preget av avbrytelser – i hvert fall til å begynne med. Det hadde vært én avbrytelse før dette klippet begynner:

“Endelig!” utbrøt jeg høyt for meg selv da jeg så dette. “Endelig en politiker som reagerer mot ikke å få snakke ferdig!” Men det har neppe noen virkning, avbrytelser er Dagsrevyens stil. Eksempler har stått her i bloggen 15.06.2017, 26.10.2018 og 10.05.2019.

oooOOOooo

AF2 – For abonnenter i Israel: Rett før sabbaten blir det plass til en spesialnotis for bloggens abonnenter i Israel. De vet det neppe, men i dag er det Antonsmesse til minne om eremitten Antonius den store i Egypt, som grunnla det første kristne kloster i 356. Tilknytningen til Israel, eller rettere sagt til jødisk tro, er at han på primstaven ble avmerket med en gris, for djevelen ville friste Antonius til å spise svinestek. Han motsto fristelsen.

oooOOOooo

AF3 – Sjømaritimt: Bloggens lesere må ha meg tilgitt at utklippet ovenfor har blitt liggende helt siden høsten 2017. Men kanskje det snart kan dukke opp en ny mulighet til å se kulturfenomenet verneverdige skipsfartøy ved Nordre Akershus kai.

oooOOOooo

AF4 – Annonsespråk 1: Boligannonsen til høyre har med hensikt ligget på vent, for jeg ønsker ikke at bloggen skal fungere som annonseorgan. Den følger opp språket i forrige notis med det spektakulære boligannonsenorske uttrykket sjøluften fra fjorden.

oooOOOooo

Annonse i Aftenposten 6. desember 2019. Klikk på bildet for å se mine merknader til språket.

AF5 – Annonsespråk 2: En helsides annonse i Aftenposten koster vel fortsatt noen kroner. Da er det merkelig at et hotell setter inn en annonse med så mange språklige feil og tvilsomheter som den til høyre. Jeg har satt rød ramme rundt det jeg synes avviker fra standard norsk, og har kommentert avvikene i en egen fil.

‘

oooOOOooo

AF6 – Annonsespråk 3: Av natur er jeg nokså diktatorisk og herskesyk, og kunne godt tenke meg et forbud mot å bruke engelske ord i norsk tekst. Sensuren skulle i så fall fjerne all engelsk, men først etter at annonsen var klargjort i avisen, slik at innrykkeren måtte betale full pris. Annonsen til høyre er et eksempel på resultatet av en slik sensur. Originalen inneholder bl. a. firmanavnet …

oooOOOooo

Annonse i Aftenposten 19. desember 2019.

AF7 – Annonsespråk 4: Annonsen til høyre er i sin helhet på engelsk, og sto i Aftenposten i desember. Likevel ville den trolig passert sensuren som er beskrevet i forrige notis fordi språkvalget her er godt begrunnet: Det er annonse for en engelsk avis.

oooOOOooo

AF8 – Uforståelig poeng: Nok en gang må jeg krype til korset og be om hjelp til å forstå poenget i en Bizarro-tegning, der jeg tror noe har gått tapt i oversettelsen.

oooOOOooo

Theodor Kittelsens tegning “Pesta i trappen”.

AF9 – Hets, hat og rasisme: Karine Haalands innlegg Anmelder Theodor Kittelsen for isl@mofobi sto i Document i juni i fjor, men er fortsatt like aktuell.

(Innlegget ble påbegynt 16.01.2017 og fullført 16.01.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 17.01.2020

17. januar 2020 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Ukens biting: På reise med Greta Thunberg (27.12.2019)
Ikke bare Greta Thunberg har vært på reise. Mike Horn, som var Børge Ouslands “reise”-følge på miljøferden over polarisen i fjor, kjører nå rally, ifølge Resett. Der kan vi også lese om byrådsleder Raymond Johansen i fjorårets miljøhovedstad. Han reiste med fly til Lisboa for å plante et tre.

(Innlegget ble påbegynt 17.01.2020 og fullført 17.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

10. januar 2020 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 2, årgang 5

Nasjonenes forbund og De forente nasjoner
100 år siden Nasjonenes forbund (Folkeforbundet) ble dannet. Lite vellykket som fredsorganisasjon, men løste store humanitære oppgaver på 1920-tallet. 74 år siden FNs første generalforsamling.
Maritimt språk har blitt fremmedspråk
“Broen, der kapteinen skal stå” og andre språklige ubehjelpeligheter.
Ukens biting: Jeg trodde NRK-programmet Språkteigen var nedlagt
Bare reprisesendinger av Språkteigen siden november. Ingen opplysning om årsaken på nett, heller ikke fra NRKs publikumsavdeling.
Alternative fakta 2/20
Uvant vær <<>> Skigåing <<>> Sportssider <<>> Dametekke <<>> Kartløsning <<>> Syn og hørsel <<>> N-ordet <<>> P-ordet <<>> Blogging
Tilbakeblikk 10.01.2020
NRK underslår vesentlige opplysninger og vrir nyhetene (27.12.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Radioteateret sender …
Hurra! Y-blokken skal rives!
Ukens biting: Nytt år – eller …
Alternative fakta 1/20
Tilbakeblikk 03.01.2020

Mest lest siste måned:
Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek
Musikalsk julehilsen
Lille Jensens lange vei til Mandalay
___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 165. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Nasjonenes forbund og De forente nasjoner

10. januar 2020 Torgeir Oma

I dag er det 100 år siden Nasjonenes forbund ble dannet (i Norge har man av en eller annen grunn valgt Folkeforbundet som den vanligste betegnelsen). Denne internasjonale organisasjonen var et resultat av Versailles-traktaten, avtalen som avsluttet 1. verdenskrig, og som skulle forhindre nye kriger. Dessverre kan se ut som verden ennå ikke var moden for en overordnet, internasjonal organisasjon for å sikre fred. Det viste seg at Nasjonenes forbund ikke hadde maktmidler som kunne stå opp mot stormaktsinteressene. I løpet av 1930-tallet var Mandsjuria-konflikten mellom Japan og Kina, Mussolini-Italias angrep på Etiopia, Hitler-Tysklands militære besettelse av Rhinland og den tysk-italienske støtten til Franco i den spanske borgerkrigen alle traktatbrudd som skjedde uten at det kom noen effektiv reaksjon fra Nasjonenes forbund. USA ble aldri medlem av Nasjonenes forbund, og i løpet av 1930-tallet meldte Tyskland, Italia og Japan seg ut, mens Sovjetunionen ble eksludert etter angrepet på Finland i 1939. Formelt ble Nasjonenes forbund oppløst i 1946, etter opprettelsen av De forente nasjoner.

Nasjonenes forbund fikk størst betydning på det humanitære området. Med Fridtjof Nansen som den første høykommissæren for flyktninger ble flere hundre tusen flyktninger og krigsfanger etter 1. verdenskrig repatriert. Det skjedde bl. a. ved hjelp av “Nansenpasset”, et identitetskort som Nasjonenes forbund utstedte til statsløse flyktninger. Forbundet var også involvert i hjelpen under hungerskatastrofen i Russland tidlig på 1920-tallet. Og den internasjonale domstolen i Haag ble opprettet av Nasjonenesi forbund. Når det gjelder arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet, var Nasjonenes forbund det første tiltaket der stater gikk sammen om å danne en overordnet organisasjon som skulle hindre krig. Tidligere hadde dette skjedd ved allianser, forbund eller avtaler mellom land.

For 74 år siden i dag åpnet De forente nasjoners første generalforsamling i London. Om åpningen med hensikt ble lagt til datoen for opprettelsen av Nasjonenes forbund, vet jeg ikke, men slik kunne det gjerne vært. For De forente nasjoner var en fortsettelse av det arbeidet Nasjonenes forbund hadde begynt på. 1. verdenskrig hadde vært forferdelig, men ikke forferdelig nok til å hindre en ny krig. 2. verdenskrig sluttet med to atombombesmell som viste hva en eventuell tredje storkrig kunne føre med seg, og med den erfaringen klarte man å opprette en verdensorganisasjon som fortsatt eksisterer. FN har mange og store svakheter, men kan ta initativ overfor stridende parter, og gir dem et forum der det er mulig til å komme frem til fredelige løsninger. FN er ikke noe “verdenspoliti”, men i hvert fall en verdensorganisasjon, der de fleste land på kloden er medlem.

(Innlegget ble påbegynt 09.01.2020 og fullført 09.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Språk

Maritimt språk har blitt fremmedspråk

10. januar 2020 Torgeir Oma

Det er lenge siden folk flest hadde et så nært forhold til sjø og sjøfart at uttrykk knyttet til dette området var en del av dagligtalen. Dette slo meg da jeg hørte marinens MTB’er omtalt som “MTB-båter” i NRK-serien Den kalde krigen på slutten av fjoråret. Ettersom verneplikten i praksis er nedlagt, er vel heller ikke uttrykk knyttet til det militære en del av dagligtalen, men MTB var altså en forkortelse for motortorpedobåt (nå missiltorpedobåt, med samme forkortelse). I en tekst som må antas å være gjennomarbeidet, er slikt rart å høre. Det er forresten like rart å høre at Australia skal sette inn “militærskip” for å hjelpe de som er rammet av brannkatastrofen der. Trolig er utgangspunktet det engelske navy vessel, som jeg ville kalle marinefartøy.

I arkivet har jeg samlet opp en del pussigheter jeg har hørt om vanlige maritime forhold. På topp kommer et opptak fra Østlandssendingen i 2008. Ubehjelpeligheten i reportasjen kan forklares ved at reporter Håkon Løtveit var 21 år og trolig uten særlig erfaring hverken med direktereportasje eller maritim terminologi:

Men han er i godt selskap. Også Martin Jahr i NRK Ekko påstår – både skriftlig og muntlig – i en introduksjon om ubemannede skip at skipets kaptein har sin plass på broen. I en Dagsrevy-introduksjon om samme sak sier Tom Nilsen at det ikke er noen “bak roret”. Der er det farlig å oppholde seg! Men i en mindre båt kan man befinne seg ved roret. Nilsen har kanskje hørt for mye på Vazelina Bilopphøggers Tel våren skar je sjøsetta båt, der Eldar Vågan har lagt inn denne frasen i refrenget: “Bakom roret sit je, dreg snøret opp og ned …”. Det må da være veldig vått og ubehagelig?

Begrepet å gå ombord klarer de fleste (selv føler jeg mest for å skrive “om bord” i to ord). Men når noen border et skip, får enkelte det for seg at dette må uttales “bårder“. Det bringer tankene til Erik Byes sagnomsuste program Vi går ombord på 1960-tallet. Det åpnet med at det ble slått åtte glass (fire dobbeltslag, som markerer full vakt og at klokken er tolv, fire eller åtte) på skipsklokken fra Skomvær. Slik presenteres det ikke i NRKs historiske opptak.

Land og sjø er ulike elementer, derfor brukes også ulike ord om nesten samme tilstand. Bussen står på holdeplassen, toget står på stasjonen, men skipet ligger ved kaien. Den som kjører bussen, er sjåfør, mens toget styres av en togfører. Parallelt med det siste manøvreres en båt eller et skip av en båt– eller skipsfører. Og båten kjører ikke gjennom vannet, den seiler, også om den har motor. For sjøfart er mye eldre og mer knyttet til tradisjoner enn moderne transport på vei eller skinner (for ikke å snakke om i luften). Derfor har Karl Erik Harrs maleri av fire motordrevne skøyter med støtteseil tittelen Utror fra Stamsund, for Harr har vokst opp i Harstad, der det “alltid” har hett å ro fiske.

Karl Erik Harr: Utror fra Stamsund (1978).

I NRK-programmet Språkteigen har det av og til dukket opp spørsmål om maritime uttrykk, og svarene har ikke alltid vært helt presise. Her er ett eksempel:

Min forklaring sendte jeg til Språkteigens Facebookside, der den kom inn. Men i radioprogrammet ble den aldri referert:

En klok femåring spurte i Språkteigen 3. desember om hvorfor det heter “bro” på et skip når det ikke er noe vann under. Jeg synes Sylfest Lomheims forklaring ble litt svevende (og det kan jo passe bra for en bro …), for så vidt jeg vet, har betegnelsen sitt opphav før moderne motorskip fikk sin utforming.

Til å begynne med så skipsbroen ut som en bro. Jeg har funnet bilder av polarskuta FRAM (ombygd til nåværende utseende i 1898) og fregatten KONG SVERRE (sjøsatt 1860), som begge har en slik bro. Den gikk fra den ene skutesiden til den andre, og var plassert i nærheten av skipsrattet, som sto på akterdekket der overføring med tau og kjettinger til roret var enklest. Fra denne broen fikk vakthavende offiser litt bedre utsikt forover, og kunne i trange farvann lettere avgjøre hvilke ordrer rormannen skulle få.

Da den tekniske utviklingen gjorde at skipsrattet kunne flyttes fremover, beholdt man betegnelsen “bro”. Først fikk bare rormannen et rorhus som beskyttet mot vind og vær, mens vakthavende offiser fortsatt måtte ut på den åpne broen på hver side for å gjøre sine observasjoner. En slik bro ser vi på et bilde av DS KRISTIANIAFJORD (sjøsatt 1913). Etter hvert ble hele broen bygd inn, men beholdt altså sin opprinnelige betegnelse.

Til venstre skipsbroen på fregatten KONG SVERRE (foto av nøyaktig modell i Norsk Sjøfartsmuseum). Til høyre den åpne broen og rorhuset på KRISTIANIAFJORD. Klikk på bildene for å se dem i fullskjerm.

(Innlegget ble påbegynt 08.01.2020 og fullført 09.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Medier, Språk

Jeg trodde NRK-programmet Språkteigen var nedlagt

10. januar 2020 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

NRK-programmet Språkteigen, som jeg pleier å høre søndag morgen, har siden slutten av november i fjor bare sendt repriser, gjerne uten at det blir opplyst på forhånd at det kommer en reprise. Et spørsmål pr. e-post til programmet om hvorvidt det var nedlagt, resulterte i dette svaret (klikk på teksten for å få den i full størrelse):

Den som har skrevet teksten, vet åpenbart ikke forskjell på tallordet én og artikkelen en (“redaksjon med bare en medarbeider”), ellers fikk jeg egentlig ikke noe svar. Derfor sendte jeg ny e-post til NRKs Publikumsservice, der jeg skrev at svaret jeg hadde fått fra Språkteigen, kunne tyde på at programmet faktisk var nedlagt. Jeg fikk denne tilbakemeldingen fra Per (de er på fornavn i NRK):

Etter en så grundig redegjørelse fra NRKs Publikumsservice om Språkteigens fremtid, var det med spenning jeg satte på NRK P2 litt før halv ti sist søndag:

Etter å ha skrevet det foregående, fikk jeg e-post fra Myhres redaksjonssjef, som kunne fortelle at reprisene skyldes at Myhre, programmets eneste medarbeider, er sykmeldt. Målet er å komme med nyinnspilte program fra februar. Det er forhåpentlig med en friskmeldt Torunn Myhre, som herved ønskes god bedring. Men jeg synes Per i NRKs publikumsservice kunne vært litt grundigere i sitt svar.

(Innlegget ble påbegynt 05.01.2020 og fullført 08.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta 2/20

10. januar 2020 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF1 – Uvant vær: Når været har holdt på lenge nok, har det blitt klima. Jeg overlater til bloggens lesere å avgjøre om klippet nedenfor fra værmeldingen i NRKs lokalsending 8. januar er et resultat av vær eller klima, Bente Wahl omtaler i hvert fall nattetemperaturen med et uttrykk jeg knytter til sen høst eller tidlig vår, ikke til januar:

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese hva Kjetil Rolness skriver på Facebook om sin skitur.

AF2 – Skigåing: Kjetil Rolness er så uforsiktig at han beveger seg ut i terrenget på ski. Han forteller en pussig historie på Facebook, og avslutter slik: “Måtte flaksen holde seg resten av året”. Det er dristig å satse på flaks. Jeg holder meg fortsatt til Arne Garborgs kloke ord , sist sitert her i bloggen for snart ett år siden.

oooOOOooo

AF3 – Sportssider: Selv i den tynne, nærmest avmagrede avisen som Aftenposten har blitt, fylles side på side med sport gjennom hele uken. Jeg holder meg til lørdagens Hole in one, som får med seg det vesentlige.

oooOOOooo

AF4 – Dametekke: For sent forstår jeg nå at jeg burde begynt å røyke for femti år siden. Da hadde kanskje også jeg fått draget på damene?

oooOOOooo

AF5 – Kartløsning: Budstikka harselerer over Bærum kommunes nettsider, som henviser kommunens innbyggere til Mo i Rana for å kvitte seg med avfall etter jule- og nyttårsfeiringen. Årsaken viste seg å være en feil hos kommunens kartleverandør. Kartet nedenfor er Budstikkas kartløsning for å illustrere beliggenheten av en boligtomt som er omtalt i avisen. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm.

oooOOOooo

AF6 – Syn og hørsel: Resett har hengt seg på MSMs (Main Stream Media, avisens betegnelse på “gammelmedier”) vektlegging av at synet er den viktigste sansen. Selv ikke Trumps tale er verdt å høres. Fenomenet er belyst grundigere i blogginnlegget Ukens biting: Syn og hørsel fra mai i fjor.

oooOOOooo

Aftenposten 10. januar 1970. Klikk på teksten for å se den i leselig størrelse.

AF7 – N-ordet: Oppslaget til høyre sto i Aftenposten for femti år siden. Klikk på det for å lese det, og les også blogginnlegget Neger før og nå fra mai 2017.

oooOOOooo

Asker og Bærums Budstikke 6. januar 1920.

AF8 – P-ordet: Pike er også et ord som har forandret betydning. Men så er annonsen til høyre 100 år gammel.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Sophie Elise Isachsens melding om at hun slutter å blogge (datoen er 3. januar 2020 – i tilfelle hun har ombestemt seg og fortsetter å skrive blogg).

AF9 – Blogging: Min blogger-kollega Sophie Elise Isachsen skal slutte å blogge. I blogginnlegget der hun bekjentgjør dette, skriver hun også at bloggen er hennes “største inntekstkilde” (sic). For meg er bloggingen mest ut-tekst. Og jeg har ikke planer om å slutte med det første.

(Innlegget ble påbegynt 09.01.2020 og fullført 09.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 10.01.2020

10. januar 2020 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

NRK underslår vesentlige opplysninger og vrir nyhetene (27.12.2019)
Først i blogginnlegget sto det om de to muslimske kvinnene som nektet å håndhilse på kronprins Haakon. Den saken har blitt aktuell igjen etter at Faktisk.no har “kontrollert” en billedmontasje fra Ex-Muslims of Norway. Karine Haaland i Document kommenterer saken i et litt utvidet perspektiv, og Erling Marthinsen i Resett dokumenterer at Faktisk.no sannsynligvis ikke kan identifisere en spøk.

(Innlegget ble påbegynt 10.01.2020 og fullført 10.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

3. januar 2020 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 1, årgang 5

Radioteateret sender …
94 år siden første norske radioteatersending. Fra hørespill i Lørdagsbarnetimen til krimserier. Det prisbelønte hørespillet Kattungen av Edith Ranum.
Hurra! Y-blokken skal rives!
Avisinnlegg for og mot riving. Barndomsminner fra Arne Garborgs plass (i dag under Y-blokken). Bilder før og etter Y-blokken.
Ukens biting: Nytt år – eller …
Vi går inn i 2020. Andre lever i f.eks. 1441, 4718 eller 5780.
Alternative fakta 1/20
Bilmerker <<>> Ironi <<>> Gammel <<>> I bakgrunnen <<>> Ikke meg <<>> Bussbarn <<>> Forbudstid <<>> Fibernett <<>> Akutt aksent
Tilbakeblikk 03.01.2020
Ukens biting: På reise med Greta Thunberg (27.12.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
En utrygg verden?
Et år er snart slutt
Anbefales: Foredrag mot historieløshet
Ukens biting: På reise med Greta Thunberg
Alternative fakta 52/19
Tilbakeblikk 27.12.2019

Mest lest siste måned:
Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek
Det er en tunnel i din fremtid
Lille Jensens lange vei til Mandalay
___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 164. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag, Kultur, Musikk

Radioteateret sender …

3. januar 2020 Torgeir Oma

I dag er det 94 år siden den første radioteaterforestillingen i Norge ble sendt. Det private Kringkastingsselskapet (NRK-monopolet kom først i 1933) sto for sendingen. Hva forestillingen het, har jeg ikke funnet ut, men den var oversatt fra engelsk. Det første stykket skrevet på norsk kom året etter.

Min første erfaring med radioteateret var hørespillet i Lørdagsbarnetimen. For meg var det programmets viktigste del , alt annet var prat før og etter hørespillet. Av en eller annen grunn forbinder jeg hørespillet med “verkstedet” i uthuset, der jeg som barn drev med småsnekring o.l. Det sto en gammel Tandberg-radio der, så jeg må allerede som liten ha funnet ut at det gikk an å høre på radio mens jeg drev med praktisk arbeid. Jeg kjenner meg igjen i det Tor Åge Bringsværd skriver om Lørdagsbarnetimen under overskriften Alle bildene på veggen:

“Og for meg var det hørespillene som var barnetimen. Så jeg kunne lykkelig fortsette å stirre i veggen… Karius og Baktus, Frendeløs, Mesterdetektiven Blomkvist, Jungelboka, Tulutta og Makronelle. Titler som får små bjeller til å klinge i hodet den dag idag. — … Nansen (10 episoder!), Stanley og Livingstone – for ikke å snakke om Lille Lord Fauntleroy!”

Bringsværd skriver også at han under hørespillene i radio så “flere og bedre bilder enn TV noen gang har gitt meg”. Jeg har samme erfaring, og med det som bakgrunn har jeg valgt å la dette innlegget bare ha lyd-“illustrasjoner”.

I Radioteateret har jeg også gjenhørt “vanlige” teaterforestillinger som jeg ellers har sett fremført på scenen. Men det er nok hørespillserier jeg særlig husker. En gang på 1950-tallet gikk en science-fiction-serie som vi snakket mye om på skolen. Den handlet om romfarere, som etter min hukommelse endte opp hos romvesener som så ut som snegler, som kunne snakke menneskespråk og som sa: “Ikke farlig – og velkommen” (dette kan ha vært Rolf Kirkvaags hørespillserie SOS fra verdensrommet, som er tatt vare på av NRK, men som dessverre ikke er tilgjengelig). Science-fiction-serien I trifidenes dager var samtaleemne da jeg gikk på gymnaset. Den kan høres i NRKs radioarkiv.

I mange år var kriminalhørespillet en fast del av lørdagsrutinen. Med en flyttbar reiseradio og etter hvert en lommeradio med øreplugg kunne lyttingen skje parallelt med ymse praktisk arbeid hjemme. Jeg tror husmaling var aktiviteten da jeg hørte Historien om Gottlob etter Torolf Elsters kriminalroman. I serien opptrer en mystisk person som kalles Erlkönig, og introduksjonen er bygd over Schuberts musikk til Goethe-diktet med dette navnet.

De ni pianotonene etter hallomannens alvorlige “Radioteateret:” setter meg fortsatt i den samme stemningen, og jeg husker fortsatt den lille gremmelsen når en episode var slutt, og det var en hel uke til fortsettelsen. Nå kan hele serien høres i NRKs radioarkiv, og – om man vil – kan den dramatiske romansen av Goethe/Schubert høres på YouTube med oversettelse til engelsk.

Som nevnt i et blogginnlegg for et par år siden var de tidlige kriminalseriene i radio om Paul Temple og Paul Cox en del av barndommen. Dette var oversatte serier, der handlingen foregikk i Storbritannia. Senere kom serier med norsk forfatter, og jeg husker særlig to av dem. Johs Solbergs kriminalhørespill handlet om vanlige norske etterforskere. Jeg mener å ha lest at han selv hadde erfaring fra politiarbeid, i hvert fall opplevde jeg hans stykker som “ekte”. Men jeg gikk glipp av siste episode med løsningen i Det er fra kriminalpolitiet. Nå har jeg funnet hele serien i NRKs radioarkiv. Der finnes også seriene med Julia Tinnberg og førstebetjent Reinskau som hovedpersoner, skrevet av Edith Ranum. Hun mistet synet som 20-åring, og det er kanskje noe av årsaken til at lyden i hennes hørespill treffer så godt. I 1975 vant hun 1. premie i en hørespillkonkurranse i Radioteatret med Kattungen. Stykket handler om en manns reaksjon da han ser to guttunger sparke ihjel en kattunge, og jeg brukte det noen ganger i min tid som lærer som en innfallsvinkel til temaet mobbing. Jeg synes stykket passer som eksempel på godt radioteater, også med den lydkvaliteten man får etter opptak av originalsendingen på spolebånd og senere digitalisering.