Næringsliv, Språk

Uregistrerte håndverkere med språkproblemer

Fire brosjyrer med “norsk” språk. Klikk for å lese.

I august i fjor skrev jeg om håndverkere som brukte engelsk i brosjyrer henvendt til norske meg (Språklig jåleri). Håndverkerne hadde navn som antydet utenlandsk opphav, og ingen av dem var registrert i Brønnøysund-registeret. Verden går fremover. Årets tilsvarende brosjyrer er på norsk – jeg burde kanskje skrevet “norsk” –  men fortsatt finner jeg  ikke utgiverne  i Brønnøysund-registeret.

For alt jeg vet, kan dette være svært dyktige håndverkere innen sine fag. Når jeg likevel ikke ville vurdert å ta kontakt, er én av grunnene at jeg må kunne kommunisere med håndverkeren. Jeg må kunne forklare med min vanlige norske dagligtale hva jeg vil ha gjort, og håndverkeren må kunne spørre på samme måte hvis noe er uklart. Språket i de brosjyrene jeg har fått, antyder – sammen med erfaring – at slik kommunikasjon kan by på problemer. Jeg spør meg også om disse håndverkerne har lest og forstått norske bestemmelser innefor sine forskjellige felt.

Tre av brosjyrene i min postkasse kommer fra henholdsvis en snekker, en maler og en som driver med graving. Den fjerde brosjyren er fra et byggefirma med en polsk (ser det ut som)  sivilarkitekt som leder. Ved søk i Brønnøysundregisteret får jeg samme svar for alle fire: “Antall treff: Ingen”. Dette er en annen grunn til at jeg ikke ville vurdere å ta kontakt med disse potensielt dyktige personene. Hvilke rettigheter har jeg overfor et uregistrert firma om det skulle oppstå problemer etter at arbeidet er utført?

Her på bruket har det vært en del håndverkere de siste ti-tolv årene i forbindelse med oppgradering av de to leilighetene i hovedbygningen (det har vært utleie der siden 1890-tallet). Firmaene har vært norske, men blant håndverkerne har det vært utlendinger, dog bare svensker, hvor det største problemet for meg har vært at de er så høflige. I 2015 ble taket på hovedbygningen renovert av et velrennomert firma. Arbeidet tok et par måneder, og i løpet av den tiden registrerte jeg bare én nordmann, en lærling som var med på å rigge ned de siste dagene. Men firmaet var norsk og kontaktpersonen der var norsk. De to som gjorde mesteparten av jobben, var fra henholdsvis Polen og Estland, og de kommuniserte seg imellom på russisk. Slik kom den store verden til lille Langset.

(Innlegget ble påbegynt 22.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Natur og miljø

Ukens gjesteinnlegg: Vårjevndøgn

Som nevnt under “Om denne bloggen” mottas innspill og kommentarer med takk. Kommentarer er selvsagt knyttet til innlegg som står i bloggen. “Innspill” kan være hva som helst, så for den som er plaget av skrivekløe – akutt eller kronisk – er det bare å sende inn.

Hans Lindemann:
Vårjevndøgn

Et slikt planetarium er det første jeg husker som forklarte det Hans Lindemann skriver om. Det sto et skap i fysikksalen på Høvik skole, der både han og jeg har vært elever.

I 2018 er det vårjevndøgn 20. mars kl 17.15. Da er dag og natt like lange over hele jordkloden. Tidspunktet er omtrent 6 timer senere i 2019 fordi et år er 365,2422 dager. Så får vi skuddår i 2020, og vårjevndøgn kommer 20. mars omtrent kl 05.15.

På Nordpolen er det en spesiell situasjon. Der er det mørketid ½ år og midnattssol like lenge. Allerede omkring 10. mars begynner det å lysne, og 20. mars kommer de første solstrålene. Solen går rundt hele horisonten og stiger 0,4 grader på et døgn. Solskiven er 0,5 grader, så det går omtrent 30 timer før hele solskiven er kommet over horisonten. Solen går i en spiral og kommer høyest på himmelen ved sommersolverv 21. juni med solhøyde 23,4 grader. Så synker solen til det blir høstjevndøgn 22. eller 23. september. Da begynner mørketiden.

Tiden fra høstjevndøgn til vårjevndøgn er 179 dager på den nordlige halvkule. Fra vårjevndøgn til høstjevndøgn er det 186 dager, altså 7 dager mer. Grunnen til dette er at jorden er nærmest solen 3. januar og går da raskere sin bane rundt solen enn midtsommers på den nordlige halvkule. Jorden er lengst fra solen 6. juli. Dette er beskrevet i Keplers 2. lov.

Det kunne være morsomt å oppleve vårjevndøgn på Nordpolen, men å tenke på situasjonen er også bra.

Hans Lindemann bor i barndomshjemmet sitt på Blommenholm, der han ble født for noe over 85 år siden. Etter at han avsluttet yrkeskarrieren ved Norsk Avfallshåndtering på Langøya utenfor Holmestrand, har han vært formann i Blommenholm vel, leder for Bærums lokallag av Foreningen Norden og leder av Bærum Birøkterlag. Som det fremgår av teksten, er astronomi også en av hans interesser.

(Innlegget er mottatt 22.03.2018.)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share
. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 12


___________________________________________________________________________

AF1 – I værets tegn: Verdensdagen for meteorologi markeres i dag, 23. mars. Datoen er valgt fordi Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) ble en del av FN-systemet på denne dagen i 1951. Her i bloggen markeres dagen med et gjensyn med Arild Mentzoni i en video jeg laget vinteren 2009, da det også  – som Menzoni sier – var “en del snø”:

oooOOOooo

AF2 – Nye arter: Jeg har trodd at sommerkotelettene var en spesiell utgave av vanlige svinekoteletter. Nå forstår jeg at “sommer” er et

dyr med egne koteletter. “Familieskinke” er heretter strøket fra min handleliste. Og jeg tenker med skrekk på hva de kan ha servert i den restauranten som hadde “barnebiff” på menyen.

oooOOOooo

AF3 – Filosofisk: Det hjemmebryggete påskeølet er klart!

Leselig versjon oppnås som vanlig ved å klikke på bildet.

oooOOOooo

AF4 – Mer veggpryd: Forrige ukes tanker om ordet veggpryd knyttet jeg til Olaf Bulls dikt Elvira. Et lignende vemodig-vakkert dikt er Arnulf Øverlands Lille Adam. Tro om Elvira og Adam noen gang traff hverandre? En beskrivelse av dette i litterær form imøteses!

.

.

.

.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 23.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no;

Share
.

Tilbakeblikk 23.03.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Utsikt over Sandviksbukta  (09.03.2018)

Mine korte filmer sammensatt av enkeltbilder av utsikten over Sandviksbukta siste år fikk positiv respons da jeg la ut en lenke til bloggen på Facebooksiden Du vet du er fra Bærum når … Nå er nytt, fastmontert kamera under utprøving, og så ut slik i formiddag:

Ved å klikke på Sandviksbukta nå på menylinjen øverst, kommer det ferskeste bildet opp – hvis Gud og Bill Gates vil …

(Innlegget ble påbegynt 23.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 11, årgang 3

________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 70. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Jakob Sande – ein diktar for folk flest

I dag er det 51 år sidan diktaren Jakob Sande døydde. 10-15 av dikta hans har eg innabords, dei fleste med melodi. Det var lett å lage melodiar til Sandes dikt av di han skreiv i fast, rytmisk form. Men dikta vart nok tonesatt mest på grunn av den litterære kvaliteten.

Eg trur Jakob Sande vart kjent for “folk flest” på 1950-talet, då “radiofantomene” Kurt Foss og Reidar Bøe sette musikk til fleire av dei muntre dikta og ga dei ut på grammofonplate . Fabel (“Gåsa og katten og hanen”) og Kallen og katten er typiske for stilen. Ein stad i barndomsminnet hugsar eg òg at far snakka om Køya mi, ei skildring av arbeidstilhøve som sjøfolk ikkje hadde godteke i dag, og som eg trur far kjende seg att i frå si første tid i Oslo. Frå tidleg 1960-tal hugser eg ei fin framføring med Vestlandsduoen (Kari og Ivar Medaas) som song Kleppe-Maret.

“Dikta han skreiv, vekslar mellom burlesk og til tider grotesk humor  og sterkt kjensleladde dikt”, står det i Wikipedia-teksten om Jakob Sande. Det groteske er i full mon til stades i diktet Likfunn. Eg framførte det ein gong då eg var lærar, i siste time før storefri, då det tok til å krasle med matpapir under nokre pultar. Det vart slutt på matpapirkraslinga… Her kjem framføringa i reprise (det er bloggaren sjølv som les):

Jakob Sande er framleis er ein folkekjær diktar, og Dikt i samling vert årleg selt i om lag tusen eksemplar, ifølgje allkunne.no. Om ein vil lese seg gjennom alle dei sju diktsamlingane, er dei tilgjengelege på Nasjonalbibliotekets nettsider. Og når jula kjem, blir Det lyser i stille grender, Jakob Sandes svar på Alf Prøysens Julekveldsvise, heilt sikkert sunge, jamvel på Oslos vestkant.  

Det er noko i Jakob Sandes dikt som treff kjenslene. Ikkje mange tenåringar  drar til sjøs meir, likevel trur eg mange foreldre kjenner att stemninga i Då Daniel drog. NRKs nettarkiv har i eit opptak der Jakob Sande syng og spelar lutt (men han er betre til å dikte…). NRK har òg opptak av Birgitte Grimstad som framfører Marian.

(Innlegget ble påbegynt 15.03.2018 og fullført 16.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Debattkultur

Hva med en mer nøktern debatt?

Torsdag diskuterte Stortinget hvordan Norge skal forholde seg til norske statsborgere som har deltatt i krig og terror i andre land, og hvordan man skal forhindre at de bruker sine erfaringer og kunnskaper fra denne virksomheten her i landet. Eller gjorde Stortinget det? All reportasje fra torsdagens møte handlet om kritikken mot Sylvi Listhaugs utspill på Facebook i sakens anledning. Så har støynivået steget, og munner muligens ut i et mistillitsforslag. Selve saken ser ut til å være helt glemt, og innbyggernes sikkerhet er vel kanskje ikke så viktig?

Mange har reagert på Listhaugs Facebook-innlegg. Jeg synes reportasjene om torsdagens stortingsmøte understreker det statsminister Erna Solberg har sagt siden første gang hun ble bedt om å kommentere innlegget: Det er uheldig med en ordbruk som gjør at man diskuterer ordbruken, ikke saken. Statsministeren deltok torsdag i NRKs Politisk kvarter, som var utvidet med fem minutter for nettopp å diskutere ordbruken, ikke saken. Der sa hun bl. a. dette:

For tre uker siden (Hvorfor så propagandistisk?) skrev jeg her i bloggen om det å tillegge motstandere motiver de ikke har, og var kritisk til en kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen. Den kommentaren var fløyelsmyk sammenliknet med debattinnlegget som Tale Hammerø Ellingvåg (sentralstyremedlem i Rød Ungdom) hadde i samme avis under overskriften Nå er det faen meg nok. Jeg har sjelden sett bedre indirekte argumenter mot å stemme Rødt! Elllingvåg er Rød Ungdoms fylkesfadder for Nordland, der Christian Torseth er fylkesstyremedlem i SV. I et leserinnlegg vil han sende de som leser Resett (det omfatter bl.a. meg) til Bjørnøya. Det blir lystelige tilstander når Ellingvåg og Torseth har fått makten i Norge, men ettersom Rødt visstnok har lagt bort ideen om “væpna revvolusjon” kan det bli en stund til.

Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg tilla Arbeiderpartiet motiver partiet neppe har. Det kunne stoppet der, men Jonas Gahr Støre svarte med samme mynt. Jan Tore Sanner snakket om å trekke “22. juli-kortet” (og har beklaget det). Marit Arnstad synes Sylvi Listhaug i Stortinget virket som et barn som ikke klarer å si ordentlig unnskyld. Og sånn går nu dagan …

(Innlegget ble påbegynt 15.03.2018 og fullført 15.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur

Skråblikk på den norske finalen i Melodi Grand Prix

Norsk finale i Melodi Grand Prix ble avviklet sist lørdag. Det er en langt mindre nyhet enn medieomtalen kan gi inntrykk av, men det er et interessant fenomen.

Hysteriet rundt Melodi Grand Prix understrekes av NRKs programledere, særlig den kvinnelige del av duoen.

Min interesse for årets finale ble fanget av et gruppebilde i Dagsavisen av alle finalistene, med navnene deres i billedteksten. På NRKs nettsider har Jon Marius Hyttebakk gjengitt dem “i alfabetisk rekkefølge”, dvs. slik journalistens datamaskin har sortert dem: på fornavn, og dels bare med fornavn. Som spesialservice for bloggens lesere har jeg funnet finalistenes fulle navn, som i standard alfabetisk rekkefølge (på etternavn) er:
– Alejandro Fuentes
– Tom Hugo Hermansen
– Charlotte Kjær
– Nicoline Berg Kaasin
– Vidar André Grødset Mohaugen
– Stella Nyambura Mwangi
– Alexandra Rotan
– Alexander Rybak
– Ida Maria Børli Sivertsen
– Rebecca Thorsen
– Aleksander Walmann
Av navnene går det tydelig frem at for å komme med i årets finale, var det en fordel å hete Aleksander eller noe som likner på det. Alexander Rybak vant, andre finalister var Aleksander Walmann, Alejandro Fuentes og Alexandra Rotan.

Dette var norsk finale. Men av de elleve finalistene er tre født i utlandet (Alexander Rybak i Hviterussland, Alejandro Fuente i Chile, Stella Mwangi i Kenya). Det utgjør 27 prosent, langt mer enn de 17 prosentene som er innvandrerdelen av den norske befolkningen. Jeg regner derfor med at de som kritiserte at den nye regjeringen er “blendahvit” (se blogginnlegget Får ikke være med i regjeringen?), vil kreve et øvre tak for utenlandsfødte deltakere i neste års MGP.

Som språknerd kan jeg også se med enda mer nasjonale briller på deltakerne. Av de elleve er det bare to som har navn som er helt “norske”: Ida Maria Børli Sivertsen og Tom Hugo Hermansen. Alle de andre navnene er enten åpenbart av utenlandsk opphav eller de inneholder “unorske” bokstaver som c, é (med akutt aksent), w eller x.

Misforstå meg nå ikke dithen at jeg ikke ønsker folk med utenlandsk bakgrunn i den norske MGP-finalen. Alle de tre gangene Norge har vunnet den europeiske finalen, har det vært med “utlendinger” på scenen: Elisabeth Andreassen (svensk-norsk) da Bobbysocks  sang La det swinge i 1985, Fionnuala Sherry (irsk) som del av Secret Garden med Nocturne i 1995 og Alexander Rybak med Fairytale i 2009.

Mine tanker om de norske vinnerne opp gjennom årene og lenker til flere av vinnermelodiene skrev jeg om her i bloggen etter den europeiske finalen i fjor. Favoritten blant vinnerne i den europeiske finalen må jeg tilbake til 1963 for å finne. Da vant Danmark, med den fine jazzvalsen Dansevise fremført av Grethe og Jørgen Ingmann.

(Innlegget ble påbegynt 15.03.2018 og fullført 15.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 11


___________________________________________________________________________

AF1 – Farlig kaffekvern: Programposten Ekko på NRK P2 har en serie de har kalt En kjapp kaffe med …, der utvalgte personer forteller løst og fast om sin jobb. 2. mars var turen kommet til John Smits ved Meteorolgisk institutt. Det var interessant å få litt innblikk i værvarslernes hverdag, men det var skremmende å høre hva de bruker instituttets kaffekvern til.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å få NAOBs forklaring i lesbar størrelse.

AF2 – Veggpryd: Det er nok senskader fra Svaes danseskole som gjør at klippet fra Budstikka får meg til å tenke på de jentene som ikke ble engasjert  og ble sittende som – nettopp – veggpryd. Men de var ikke halvnakne, det jeg kan huske. Og så kommer jeg i tanker om Olaf Bulls vemodigvakre dikt Elvira.

oooOOOooo

Astronomisk interesserte kan klikke på bildet for å få tabellen i leselig størrelse.

AF3 – Vårjevndøgn: Det nærmer seg vårjevndøgn, som i år faller på 20. mars. Men helt siden begynnelsen av februar har solen, når den har vært synlig, gitt såpass varme at det har begynt å tine. Selv om tiningen ikke har holdt tritt med det som har kommet av ny sne, må jeg nå advare om at isen på gårdsplassen begynner å bli usikker.

oooOOOooo

AF4 – Friluftslivets gleder: I motsetning til filmklippet under samme overskrift for to uker siden, kan klippet nedenfor ses av små barn uten at voksne er til stede for å trøste og forklare.

(Innlegget ble påbegynt 16.03.2018 og fullført 16.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 16.03.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Inferiority complexes? (02.03.2018)
I innlegget siterte jeg Halvor Hegtun, som omtalte det nye navnet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Oslo Metropolitan University (OsloMet), som “alle mindreverdighetskompleksnavns mor”,  I arkivet fant jeg et klipp fra april i fjor, der Universitas kan fortelle at det er OsloMets rektor, Curt Rice, som har foreslått og gått sterkt inn for navnet. Han er født og oppvokst i USA, og språklige mindre-verdighetskomplekser burde derfor ikke være aktuelt i hans tilfelle. Det er kanskje det motsatte som gjør seg gjeldende når han – slik Dagsavisen forteller – ikke vil kreve at foreleserne skal kunne norsk.

Får ikke være med i regjeringen? (26.01.2018)
Den nye regjeringen ble kritisert for å mangle representanter for innvandrerbefolkningen. På Facebook kommenterte Kjetil Rollness dette ved å vise et bilde av SVs stortingsgruppe. Klippet fra Resett er fra januar – forsinkelsen beklages.

(Innlegget ble påbegynt 16.03.2018 og fullført 16.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no