En yrkestittel må man ha

Flere har hatt liknende problemer som overskriften ovenfor beskriver. Rolv Wesenlund ville bruke yrkestittelen “klovn” i telefonkatalogen, men fikk avslag fra Televerket.

Visittkort var en gang noe jeg (også) hadde ansvar for å sørge for at nye kolleger fikk. Der skulle selvsagt vedkommendes tittel stå. I teorien burde det være enkelt, for den nyansatte var jo ansatt som “noe”. Men så var det skrivemåten. Det tok en del tid og noen e-poster, bl. a. én til Språkrådet(!), før jeg fikk overbevist den nyansatte sjefkonservator om at det var det han var – ikke sjefskonservator, som betegner en som arbeider med  å konservere sjefer.

Mange yrkestitler kommer, som konservator, opprinnelig fra latin. Konsulent er én av dem, og holder man ut lenge nok, blir man førstekonsulent, en tittel som er mye brukt i offentlig administrasjon. Et forlag som satset tidlig på autokorrektur, skal ifølge anekdoten ha gitt ut en bok om Napoleon, som hadde tittelen førstekonsul før han ble keiser. Autokorrekturen rettet dette konsekvent til førstekonsulent. Det skal ellers ikke være uvanlig å bruke den litt omskrevne tittelen førstekorpulent.

E24 brukte denne illustrasjonen da de skrev om “silikontitler”.

Noen “moderne” (les jålete) firmaer foretrekker selvsagt engelske titler – det er viktigere at tittelen er “imponerende” enn at man forstår hva slags arbeid den beskriver. Controller, Key Account Manager, Area Sales ManagerAssistant Account Executive – “you name it”, som det heter på nynorsk. Det har til og med vært avertert  etter skilled worker.

Engelske yrkestitler bringer oss raskt over til titler som får en til å trekke på smilebåndet. Hva er det egentlig en junior designer gir form til? Og når man skal oversette trebåtbygger til engelsk: heter det da Wooden Boatbuilder, eller betyr det en trebåtbygger av tre? Underverksmester kan lett oppfattes som hentet fra en predikants beskrivelse av Jesus, men er en yrkestittel som bl. a. brukes i fengselsvesenet. Det som før het kontorist, har etter hver fått mange avleggere som ikke skal undervurdere den ansatte. Det var bakgrunnen for at Trygve Hegnar (tror jeg) for mange år siden proklamerte at det ikke lenger skulle hete underleppe, men assisterende overleppe. Som konferansier under jazzfestivalen i Molde brukte Knut Borge betegnelsen saksbehandlere om saxofongruppen i et storband.

Formann har blitt endret til leder i alle de store politiske partiene. I kommunene er tittelen rådmann i ferd med å bli erstattet av kommunedirektør. Nylig jublet kulturminister Abid Raja over at alle statlige titler som ender på -mann eller -mor skal gjøres kjønnsnøytrale. At det var ham som offentliggjorde dette, skyldes trolig at han også er likestillingsminister. Arbeidslivet i Norge er i prinsippet likestilt mellom menn og kvinner, og det er naturlig at yrkestitlene følger dette. Men i folkelig tale tar det nok noen år før barnehagetante og visergutt forsvinner ut av språket. Språkrådet anbefaler at man bruker tittelen dekan i stedet for dekanus, fordi det siste kan antyde at man mener en mann. Det må skyldes at ordet  ender på -us, som i latin betegner grammatikalsk hankjønn. Etter dette resonnementet skal det hete professs, og lekt, fordi ord som ender på -or også er hankjønn.

Titlene er poenget, derfor er navn og bilde sladdet.

Jeg ser at folk som skriver innlegg i avisen, oftest har et påheng til navnet, der det står hva de driver med. Dette er vanligvis nokså begripelig, men jeg lurer på om kronikken jeg nylig leste, var skrevet av den det var bilde av, eller om det virkelig var en robotprofessor som sto bak. Vitenskapsentusiast og tidligere kjønnsstudent er en annen tittel jeg har merket meg. Kan man leve av det, eller av å være  konseptutvikler eller influenser og TV-profil? Og har avisen laget titlene, eller kommer de fra innsenderen selv? For mitt eget vedkommende har jeg vurdert flere muligheter for hva jeg skal kalle meg. Pensjonist synes jeg blir litt passivt. Vaktmester er på mange måter riktig, men mine håndverkerkunnskaper er noe mangelfulle. Tittelen må høres fin ut og  gi en riktig beskrivelse. Foreløpig har jeg kommet frem til blogger og prokrastinatør.

(Innlegget ble påbegynt 11.03.2020 og fullført 11.03.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

5 + five =