Klaverkonsert og Stillehavs-seilas

I dag er det 151 år siden Edvard Griegs klaverkonsert i a-moll, opus 16, hadde norgespremiere i Kristiania (urpremieren fant sted i København 3. april 1869). Dette var den ene av to norsk-nasjonale begivenheter knyttet til dagens dato. Mer om den andre nedenfor, først litt om Klaverkonserten. “Alle” kjenner åpningen med en paukevirvel som opptakt til solo klaver før orkesteret overtar:

Men konsertens høydepunkt kommer – i hvert fall for meg – i den langsomme annensatsen. Her handler det om fjelltur. Det er bratt og tungt å gå oppover, så det går langsomt (nesten ett sekund pr. åttendedelsnote)8; slik er det gjennom de første omtrent 24 taktene, til nederst på  2. side i det forenklede partituret i innspillingen nedenfor (lenke til fullstendig partitur står lenger ned i dette innlegget). Etter denne stigningen er det en slags avsats der horn, cello, obo og (igjen) horn har korte soli, før klaveret kommer inn (ved bokstav A i partituret) og markerer en fjellbekk som vi følger videre oppover. Så blir det bratt igjen, men med noen krafttak forseres den siste kneika før toppen er nådd, det som for meg er konsertens høydepunkt (bokstav B og de etterfølgende taktene).

Eksempelet ovenfor viser hvorfor det ikke holder å spille bare én sats av populære, klassiske musikkverk, slik bl.a. NRK Alltid klassisk har gjort de siste par årene. Da holder det selvsagt heller ikke å spille en avkortet annensats av Griegs klaverkonsert som ovenfor, så nedenfor er hele konserten, med de samme utøverne som i noteeksempelet ovenfor. Solist er Leif Ove Andsnes, dirigenten heter Leonard Slatkin, orkesteret oppgis ikke af YouTube, men det kan være London Philharmonic Orchestra – konsertlokalet kan tyde på det. Uansett: musikknerdene får her lenker til fullstendig partitur for a-mollkonsertens 1. sats, 2. sats og 3. sats (2. sats går direkte over i 3. sats). Men hør (og se!) konserten uten partitur først, så kan notene sammen med musikken gi anledning til noen aha-opplevelser ved et gjenhør.

Den andre norsk-nasjonale begivenheten som har funnet sted på dagens dato,  var neppe inspirert av årsdagen for a-mollkonsertens norgespremiere, men fikk nok større oppmerksomhet, både i samtiden og senere, til og med ellers i verden. Og ja, det er greit å lese videre mens Grieg spilles i bakgrunnen …

Innledningsbildet fra filmen om Kon-tiki-ekspedisjonen. Klikk på bildet for å se filmen (59 min.).

78 år etter a-mollkonsertens norgespremiere kom et fartøy med for det meste norsk mannskap frem til Raroia-atollen i Stillehavet. Til tross for et nokså ublidt møte med atollen, der fartøyet grunnstøtte i brenningene, var ankomsten en suksess for sjefen om bord, Thor Heyerdahl, som forteller om “landfallet” (det er slik det omtales på et kart) i boken Kon-tiki-ekspedisjonen (s. 174 og videre). Heyerdahl hadde fått bygd balsaflåten Kon-tiki for å bevise at det var mulig å seile en slik flåte fra Sør-Amerika til Polynesia. Han hadde en teori om at Polynesia kunne ha blitt befolket østfra, en teori som først ble motbevist av genetisk forskning, men som nylig, etter hva jeg husker, er blitt delvis bekreftet av helt nye teknikker innen samme fagområde. Kon-tiki-ekspedisjonen gjorde i hvert fall Thor Heyerdahl verdensberømt, noe dokumentarfilmen om ekspedisjonen sikkert bidro til. Filmen fikk en Oscar for beste dokumentarfilm i 1950 –  det er den hittil eneste Oscar gitt til en norsk film, og statuetten sto (står?) ved billettluken i Kon-tiki-museet.

Da Kon-Tiki-flåten etter hvert kom til Norge, fikk – etter hva jeg har hørt – Sjøfartsmuseet i Oslo tilbud om å overta den og stille den ut. Museet var i en utbyggingsfase, og takket nei til tilbudet. Senere kunne Sjøfartsmuseets direktør fra sitt kontor se køen av turister utenfor Kon-Tiki-museet når han hevet blikket fra traurige budsjetter med dårlige besøkstall.

Filmen om Kon-Tiki-ekspedisjonen er et eksempel på Thor Heyerdahls talent for PR og markedsføring. Dette fikk en sideeffekt for norsk datamaskin-utvikling, som Gisle Hannemyr forteller i en tekst jeg fant på nettet: “Ganske raskt etter at maskinen (blogge-merknad: maskinen var Kontiki 100) kom på markedet dukket også advokaten til Thor Heyerdahl opp. Han mente at “Kontiki” var et navn som Heyerdahl satt på rettighetene til, og forlangte at maskinen byttet navn. Etter litt fram og tilbake kom Lars Monrad-Krohn (som styrte butikken) til at det var dårlig PR å være uvenner med Thor Heyerdahl, og dermed endret maskinen “Kontiki-100” navn til “Tiki-100″. I samme operasjon byttet operativsystemet “KP/M” navn til “Tiko”.

Navnet Grieg skal ha skotsk opphav (Gragg / Gregg / Greig), mens Heyerdahl-navnet visstnok er en dansk(?) oversettelse av det latinske Chortogæus, som skal bety Høland. Uavhengig av navnenes opphav er både Edvard Grieg og Thor Heyerdahl verdenskjent som nordmenn, med ulike bragder i hvert sitt århundre.

(Innlegget ble påbegynt 05.08.2020 og fullført 06.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

sixteen − 12 =