Alle innlegg av Torgeir Oma

Krigen om Kuwait

Aftenpostens aftenugtave torsdag 2. august 1991. Klikk på avisen for å lese den.

I dag er det 29 år siden Irak under Saddam Hussein okkuperte nabolandet Kuwait. FNs sikkerhetsråd forlangte øyeblikkelig tilbaketrekning, men Saddam Hussein erklærte seks dager senere Kuwait som Iraks 19. provins. Sikkerhetsrådet påla FNs medlemsland total boikott av Irak, og ga i november Irak frist til  å trekke seg tilbake innen 15. januar 1991.

Situasjonen mellom Irak og Kuwait hadde vært spent siden midten av juni etter flere krav og beskyldninger fra Iraks side. De to landene møttes til forhandlinger i Saudi-Arabia, men forhandlingene ble brutt dagen før Iraks okkupasjon. Irak var sett på som en av de sterkeste militærmaktene i området, så et umiddelbart militært svar var ikke aktuelt. Men det var åpenbart at et svar ville komme, spørsmålet var bare når.

Mens krisen sto på som verst, hadde jeg et korttidsoppdrag som foredragsholder ombord i et cruiseskip som besøkte Bergen, Geiranger, Lofoten og Nordkapp. Passasjerene var for det meste amerikanere, og foredragene ble godt mottatt. Men alle var også opptatt av det som skjedde i Kuwait. Dette var før internett, men med min lille FM-lommeradio fikk jeg inn både norsk radio og lyden av NRKs TV. Slik kunne jeg være nyhetsformidler i tillegg til å holde foredrag. Utbyttet av det siste var nok størst for cruisepassasjerene, for det skjedde ikke mye i Kuwait utover i august 1991.

Operation Desert Shield var USAs betegnelse på den internasjonale innsatsen for å beskytte de nærmeste statene mot Irak og håndheve FNs boikott. Samtidig foregikk en militær styrkeoppbygging, og to dager etter at FN-fristen utløp, ble Operation Desert Storm iverksatt. Kuwait ble frigjort på få dager. Den videre offensiven inn i Irak antok man ville ta noen uker, men den var unnagjort på 100 timer.

USA-president George H. W. Bush avsluttet krigshandlingene da FNs mål var nådd. Han var president fra 1989 til 1993.

Mange har undret seg over at president George H. W. Bush valgte å avslutte operasjonen da veien mot Bagdad så ut til å ligge åpen for koalisjonsstyrken. Hans begrunnelse var at FNs krav var oppnådd, og at det ikke var gitt noe mandat til å gå lenger. Ville historien sett annerledes ut om Saddam Hussein var blitt fjernet på dette tidspunktet? Ville terroraksjonen mot Tvillingtårnene 11. september 2001 og de etterfølgende krigene i Afghanistan og Irak ikke funnet sted? Spørsmålene er interessante, og umulig å besvare. Men jeg synes det tjener president Bush senior til heder at han holdt seg til det mandatet som FN hadde gitt, og ikke “gikk solo” for å oppnå andre mål.

.

(Innlegget ble påbegynt 01.08.2019 og fullført 01.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble

Twitter-meldingen der Norske Grønnsaker lanserte sketsjen. Den kom senere i ny versjon uten teksten “Tagg en jøde!”

NRK har trukket tilbake sketsjen der Satiriks-redaksjonen trodde det gikk an å være morsom med ordet “jødesvin”. Animasjons-kollektivet Norske Grønnsaker (Arild Ørnholt, Marius Stene og Jan Petter Aarskog), som laget sketsjen, har fjernet “Tagg en jøde!” fra Twittermeldingen som sketsjen ble sendt ut med.

“Tagg en jøde” er ikke en ny ide fra NRK og Norske Grønssaker. Bildet er tatt i Oslo høsten 1940.

NRK ved underholdningsredaktør Charlo Halvorsen har beklaget at ordet “jødesvin” ble brukt og at NRK har såret jøder. I beklagelsen nevnes også Norske Grønnsakers twitter-melding, som Halvorsen omtaler som “absolutt ikke noen heldig formulering”. Begrepet “antisemittisme” forekommer ikke i beklagelsen.

Noen dager før NRKs tilbaketog skrev Monica Csango et debattinnlegg i Aftenposten under tittelen NRK-sketsjen er pur antisemittisme.  Charlo Halvorsens svar, Satiriks-sketsjen er ikke antisemittisk, sto dagen før sketsjen ble fjernet og NRK beklaget. Meningsutvekslingen ble avsluttet med Csangos innlegg NRK bagatelliserer bruk av dehumaniserende retorikk. På lederplass mente Aftenposten før NRKs tilbaketog at det kan diskuteres om sketsjen er antisemittisk. Dagsavisen mente etter tilbaketoget at det var klokt av NRK å avvise at sketsjen er antisemittisk, og skriver: “Den var … ikke ment å ramme med forsett. Ubetenksomhet må ikke ses på og straffes som bevisst rasisme.”

Slik velger NRK å illustrere det de kaller “scrabble-sketsjen”, og som alle andre kaller “jødesvin-sketsjen” – illustrert med bildet øverst i dette innlegget.

Det er ikke mye ubetenksomhet å spore, såvidt jeg kan finne ut. Jeg har ikke sett sketsjen, men jeg har hørt deler av lydsporet, har lest beskrivelser og har sett tegninger. Og jeg har lest beklagelsen. “Satiriks scrabble-sketsj” skriver Charlo Halvorsen der. Men sketsjens forfatter(e) har ikke peiling på Scrabble, og har ikke forsøkt å sette seg inn i spillet: Ordet på bokstavstativet har én bokstav mer enn det maksimale antallet etter Scrabbles regler, på motpartens stativ står også én bokstav for mye, poengtallet på bokstavene Ø og I er feil. Så betegnelsen “scrabble-sketsj” oppfatter jeg som et forsøk på å underkommunisere hva dette handler om. Aftenposten bruker den presise beskrivelsen “jødesvin-sketsjen”. Det er også påfallende at NRK illustrerer sine tekster med et nøytralt bilde av scrabblespillerne sett fra siden, mens alle andre viser bildet som er grunnlaget for kritikken, der ordet “jødesvin” skriker imot en.

Uten at jeg tar stilling til om sketsjen i seg selv er antisemittisk, må jeg ha lov til å påstå at den avdekker antisemittisk tankegods. Ordet “jødesvin” er bevisst valgt. Hvorvidt nedsettende uttrykk om andre raser (svarting, negerfaen, lappjævel …) eller religioner (muslimjævel, turbantulling, prestefaen …) har vært vurdert, tviler jeg på, for da kunne Norske Grønnsaker ikke brukt det “morsomme” uttrykket “tagg en jøde” da sketsjen ble lagt ut på nettet. Så jeg anser det for sikkert at én eller flere av denne gruppens medlemmer har antisemittisk tankegods, og som det heter: hva hjertet er fullt av, renner munnen over med. I dette tilfellet riktignok animasjonsfilmen.

Dessverre dukket det heller ikke opp motforestillinger mot sketsjen i NRK, som derfor også må mistenkes for antisemittisk tankegods. I Charlo Halvorsens beklagelse avslører han at han selv og alle som har vært involvert i sketsjen, er fullstendig uvitende om det som skjedde med jødene under siste verdenskrig. Annerledes kan jeg ikke forstå de gjentatte påpekningene av uvitenhet:
__“… vi har undervurdert den historiske betydningen og den
-__negative kraften i ordet «jødesvin».”
__“… ordet hadde en alvorligere betydning for spesielt det
-__jødiske miljøet i Norge enn hva vi dessverre var klar over.”
__“… og vi kan bare skylde på vår egen manglende kunnskap om hva -__dette ordet betyr for dem det berører.”
At uvitenheten er så stor, er utrolig. Det sjokkerer meg at NRK synes uttrykk nazistene brukte for å begrunne “die Endlösung des Judenfrages” (den endelige løsning på jødespørsmålet), passer som underholdning. Michal Rachel Suissa skriver om dette under overskriften NRK-skam i Document og Robert Hercz inviterer de tre medlemmene i Norske Grønnsaker til å besøke synagogen i Oslo og få vite hvorfor sketsjen deres har såret norske jøder.

Antisemittisme har dessverre en lang tradisjon også i Norge, et faktum vi ofte skjuler, kanskje ubevisst. Siste punkt i 1814-grunnlovens §2  lød slik: “Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.” Paragrafen ble først fjernet i 1851, og i dag snakker vi helst om Wergelands arbeid for å fjerne den, ikke om det faktum at den ble vedtatt. Arrestasjonen av norske jøder i 1942 ble gjennomført av norsk politi, og behandlingen av “jødeoppgjøret” etter krigen tjener ikke den norske stat til særlig ære. I de siste årene virker det som kritikk mot staten Israel blandes sammen med (ubevisst?) antisemittisme. Det var kanskje det som fikk Israels ambassadør Raphael Schutz til å si i fjor vår at dagens nordmenn er “Quislings barn”, noe som selvsagt ikke ble godt mottatt. Men det avfødte også innlegget Jo, vi er Quislings barn i Aftenposten, der Eirik Eiglad nevner en rekke eksempler på at ambassadøren kunne ha dekning for sine ord. Oppfordringen om at Norge skulle boikotte årets europeiske finale i Melodi Grand Prix fordi den foregikk i Tel Aviv, er en episode i forlengelse av det Eiglad nevner i sitt innlegg.

Hvorfor er det greit å si «din jævla jøde?» spurte Liam Rivli i Aftenpostens Si;D-spalte i 2017. Lite hadde tydeligvis forandret seg siden NRK-dokumentaren Ikke akkurat Anne Frank ti år tidligere,

bortsett fra at NRK nå slutter seg til de som plager norske jøder. NRKs farlige glemsel er tittelen på Linda Noors innlegg om saken i Dagsavisen i går. I samme avis er Mona Levin intervjuet i spalten Navn i nyhetene, og uttaler seg akkurat så skarpt som saken fortjener. Hun klaget sketsjen inn for Pressens faglige utvalg (PFU) før NRK fjernet den og kom med sin beklagelse, og Dagsavisens Tom Vestreng spør: “Men du opprettholder klagen til PFU?”. “Ja, selvfølgelig,” er det korte svaret. Takk og pris for det!

 
To oppslag om NRKs “jødesvin”-sketsj i Dagsavisen 1. august. Klikk på bildene for å lese.

(Innlegget ble påbegynt 31.07.2019 og fullført 02.08.2019)
Se også Tilbakeblikk 05.02.2021

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Armbåndsur fra Jula

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Klokke kjøpt hos Jula for kr 149,-. Bildet er hentet fra Julas nettsider.

Først en innrømmelse: Når jeg ringer “kundeservice” og blir møtt med velkomst av typen “Hej, det er Lotta, vad kann jag göra för dig?”, går jeg i forsvarsmodus. Da kommer de automatiske svensk-kritiske refleksene jeg har arvet fra bestefar (med samme navn som jeg), som ifølge min mor – hans svigerdatter – hadde sett på med gledestårer i øyene da det rene, norske splittflagget ble heist på Akershus etter unionsoppløsningen i 1905.

Bruksanvisning til klokken (nederst – fyrstikkesken er med for å vise skriftstørrelsen).

Jeg har kjøpt et armbåndsur i det svenskeide firmaet Jula, som har en filial i Sandvika, og som på sine nettsider fortsatt bruker det ubegripelige slagordet “Alt for hjemmefiksere til proffe”. Prisen var kr 149,- og armbåndsuret tilfredsstiller mine få krav: analog visning (dvs. med visere) og sekundviser. Bildet til høyre er hentet fra presentasjonen av klokken på Julas nettsider.

Bruksanvisningen som fulgte med, er trykt på for- og baksiden av et ark på 11,5 x 8,5 cm, og er på fire språk. Den norske delen omfatter hele 87 ord som jeg gjengir nedenfor med samme ortografi og tegnsetting som originalen (skriften er litt forminsket her, mens den i pakningsvedlegget var så liten at forstørrelsesglass var nødvendig):

___ARMBÅNDSUR
___Bruksanvisning
___(Oversettelse av original bruksanvisning)
___Viktig! Les bruksanvisningen nøye før bruk.
___Ta vare på den for fremtidig bruk.

——-
___Med forbehold om endringer.
___Ved eventuelle problemer kan du kontakte vår erviceavdeling på

___telefon 67 90 01 34.
___www.jula.no
——-
___Verne om miljøet!
___Må ikke kastes sammen med husholdningsavfallet! Dette produktet må

___inneholder elektriske eller elektroniske komponentersom skal gjenvinnes. Lever

___produkt till gjenvinning på anvist sted, f.eks. kommunens miljøstation.
——-
___NO – INNSTILLING AV KLOKKESLETT
___1. Trekk ut kronen.
___2. Vri på kronen for å stille inn ønsket klokkeslett.
___3. Sett kronen tilbake til opprinnelig posisjon.

Dette var litt knapt, tenkte jeg. Men med tanke på før nevnte arvede bestefarsreflekser overfor svensktalende “kundeservice” på telefon, valgte  jeg å spørre pr. e-post – og fikk svar på svensk. Her er korrespondansen:

___Meg, 17. juli:
___Sist uke kjøpte jeg et armbåndsur på Jula i Sandvika, varenummer 003160. I ___pakningen ligger et brettet ark (11,5×8,5 cm). Dette er muligens ___bruksanvisningen, men der står det bare hvordan man skal stille klokken. Finnes ___en annen bruksanvisning som ikke lå i den pakningen jeg kjøpte?

___Jula, 17. juli:
___Det är enbart en manual som medföljer armbandsur 003160. Har du några mer ___frågor eller funderingar är du välkommen att höra av dig igen till oss.

___Meg, 17. juli:
___Tre spørsmål, som jeg hadde ventet å finne svar på i en bruksanvisning:
___1. Ifølge produktinformasjonen på Julas nettsider er batteriet utskiftbart. ___Hvordan skifter man batteri?
___2. På urskiven er det tre runde felt med viser og tall. Hva er dette?
___3. På hver side av kronen er noe som ser ut som trykknapper. Hvilken funksjon

___har de?

___Jula, 17. juli
___På baksidan av klockan tar du bort en bricka och innanför den sitter batteriet.
___Dessa tre små cirklarna på urtavlan är endast en design och har ingen funktion.
___Dessa knappar på sidan har ingen funktion heller utan är endast en design på ___klockan.

___Meg, 22, juli
___Jeg går ut fra at “bricka” på svensk er det samme som “brikke” på norsk. ___Baksiden av min klokke er helt blank, jeg ser ingen brikke og ingen annen ___mulighet for å åpne klokken (se vedlagte bilde). Så spørsmålet mitt er fortsatt: ___hvordan skifter man batteri?

___Jula, 23. juli:
___Detta har tagits vidare till berörd avdelning som ser närmare på saken. Om du ___önskar att göra en reklamation av produkten kan du ta med denna in till ett av ___våra varuhus tillsammans med inköpsbevis där de kan hjälpa dig vidare med en ___reklamation av produkten.

___Meg, 24. juli:
___Jeg venter spent på svar fra “berörd avdelning”.

Jeg venter fortsatt på svar. Jeg skal purre, og bloggens lesere vil bli orientert om eventuell videre utvikling.

Det hører med til historien at kundeservice hos Jula her i Sandvika alltid har vært svært hjelpsomme. Når det gjelder valg av klokke, er jeg visst ikke noen typisk kunde, ifølge Resett.

Klikk på bildet for å lese hva NTB skriver.

———————————————————–

Se også Tilbakeblikk 03.04.2020

———————————————————–

(Innlegget ble påbegynt 24.07.2019 og fullført 24.07.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 31/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Bruktbil 1: Bilen nedenfor er kanskje for de litt spesielle, siden den har innebygget maskingevær, oljeutslippssystem (for å gjøre veibanen glatt for forfølgere) og en del tilsvarende utstyr. Det dreier seg om agent 007s spesialbil fra to James Bond-filmer, en Aston Martin 1965-modell. Den ble avertert til salgs i NRK Kveldsnytt for en uke siden, og legges ut for salg til nærmest gi-bort-pris: ca. 40 millioner kroner.

oooOOOooo

Pen Toyota Yaris med rustskade i understellet.

AF2 – Bruktbil 2: Denne bloggens lesere trenger kanskje ikke en bil med maskingevær (se AF1), og da kan bilen på bildet til høyre være et godt alternativ. Den ser pen ut, men må nok gå under betegnelsen “oppussingsobjekt” siden den trenger rustutbedring i understellet for å bli godkjent i EU-kontroll. Ta kontakt, så formidler jeg interessen videre til eieren!

.

.

oooOOOooo

AF3 – Engelskjåleri 1: Marte Nyløkken Helset er sportsreporter i Norsk Rikskringkasting (NRK). Som vanlig er valget av engelsk midt i norsk tale ubegripelig.

Jeg hadde skjønt det hvis hun hadde valgt japansk. “Stor i Japan” høres slik ut på japansk, ifølge Google Oversetter:

oooOOOooo

AF4 – Engelskjåleri 2: NRKs korrespondent i Afrika, Ida Dahlback, bruker nok engelsk i sitt daglige arbeid. Men i reportasjene er det unødvendig å forklare norske ord med engelske uttrykk – tror jeg.

oooOOOooo

AF5 – Upassende: Anders Mol og Christian Sørum spiller sandvolleyball, og det er de visst gode til. Men før de reiser til neste års sommer-OL, bør noen historiekyndige mennesker lære dem at det ikke var horn på vikingenes hjelmer, heller ikke skyggebrem. De bør også lære seg at det ikke anses som passende å bruke det norske flagget som teppe. Dessverre får vi nok mer av dette hvis de to gjør det bra i OL – les blogginnlegget  Respekt for flagget,

oooOOOooo

Peking-bikini.

AF6 – Bikiniforbud: Bikinien har vært omtalt et par ganger her i bloggen. For sikkerhets skyld gjør jeg oppmerksom på at varianten Peking-bikini er forbudt i enkelte byer i Kina. I dette tilfellet underkaster jeg meg forbudet med stor glede.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF7 – Raskt veiarbeid: Til inspirasjon for Satans vegvesen, som har holdt på to-tre år med en strekning av E16 mellom Franzefoss og Vøyenenga i Bærum (i tillegg til tunnel Kjørbo-Franzefoss), viser jeg en filmsnutt om veiarbeid i Nederland.

(Innlegget ble påbegynt 01.08.2019 og fullført 01.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 02.08.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
I fem år har Asle Hansen avslørt alvorlig svikt i barnevernet skriver Anass Derraz i Resett 1. august. Artikkelen har flere lenker til saker Asle Hansen har skrevet om i Dagbladet.

(Innlegget ble påbegynt 02.08.2019 og fullført 02.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 30, årgang 4

  • Chile og Norge
    111 år siden Salvador Allende, Chiles president 1970-1973, ble født. Flere likhetstrek mellom Norget og Chile. Frode Nilsens innsats for chilenske opposisjonelle unde Pinochet-diktaturet. Guano, Kapp Horn og biltur tur-retur Hammerfest-Ildlandet. Lillebjørn Nilsen og Vicor Jara.
  • 22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker
    Ny rettssak om plassering av minnesmerke for 22. juli under oppseiling. Synspunkter fra tre parter i NRKs TV-nyheter. Plassering langs E16 er fortsatt et godt alternativ.
  • Ukens biting: Boris Johnson
    Både BBCs podcast The Inquiry og Aftenpostens podcast Aftenpodden med omtale av Boris Johnson.
  • 2020-russen markerer seg
    Fredag: Alt skal gå bra med russeturer til Hellas i år. Mandag: Russ arrestert i Hellas for drapsforsøk på medruss.
  • Alternative fakta 30/19
    Engelsk-jåleri 1 <¤> Engelsk-jåleri 2 <¤> Hormuzstredet <¤> Kvinnens plass <¤> Mulig kvinnefotball <¤> Dameproblemer <¤> Kundeundersøkelse
  • Tilbakeblikk 26.07.2019
    Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm (19.07.2019) <¤> Flere innlegg om steinfylling i Sandviksbukta <¤> Hijab i flere fasonger (05.07.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
“Verdens største og mest demokratiske musikkfestival”
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
Ukens biting: Det nye Sandvika

 

Mest lest siste måned:
Hijab i flere fasonger
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold

 

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 141. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Chile og Norge

Salvador Allende (1908-1973)

Chileneren Salvador Allende ble født for 111 år siden i dag. Han ble president i Chile i 1970, og omtales ofte som den første marxistiske president som har kommet til makten gjennom frie valg. Men han hadde sterke krefter mot seg, og i 1973 ble han drept i et militærkupp ledet av general Augusto Pinochet.

Det er langt fra Norge til Chile, med et verdenshav og et kontinent mellom landene. Likevel har de to landene mange likhetstrekk. Begge er kyst-stater. Begge ligger i ytterkanten av sitt kontinent, Norge lengst nord i Europa, Chile lengst sør i Sør-Amerika. Begge land er lange og smale, Norge ca. 2.000 km fra nord til sør, Chile ca. 4.200 km.

Frode Nilsen (1923-2016)

Men et slikt mililtærstyre som fulgte kuppet mot Allende i 1973, har Norge hatt bare under okkupasjonen 1940-45. Pinochets terrorstyre bidro til å knytte sterke bånd mellom chilenere og nordmenn, etter at Frode Nilsen kom til den norske ambassaden i Santiago. Hans oppgave var først å styre ambassadens asylarbeid, og fra 1975 var han ambassadør. Mange av de drøyt 6000 chilensk-ættede som bor i Norge, kan takke Frode Nilsen for at de lever.

Et uttrykk i det norske språket har sin opprinnelse fra handelen med  guano, fuglemøkk som ble brukt som gjødsel. Chile var ett av landene der norske seilskuter hentet guano. Ofte var det mannskapet selv som måtte hakke løs møkka, fylle den i sekker og bære den ombord. Dette var bokstavelig talt drittarbeid, som man ønsket å bli fort ferdig med – det gikk “som hakka møkk”.

På vei hjem med guano i lasten, kunne både skip og sjøfolk få seg en real vask under runding av Kapp Horn, lengst sør i Chile og i Sør-Amerika. Der var været ofte dårlig, og det ble sett på som en prestasjon å ha ført en seilskute rundt “Hornet”. Den norske Kapp Horn-klubben besto av folk som hadde gjort dette, og klubben eksisterte til 1996.

Min egen nærmeste kontakt til Chile var å følge med på min tidligere speiderleder Fredrik Schjanders reise med bil (som ble transportert med båt over Atlanterhavet) fra Hammerfest til Ildlandet og tilbake i 1968. Fredrik var rask i replikken, og da jeg spurte hvordan det var på Ildlandet, kom svaret kontant: “Der var de i fyr og flamme!”.

Men det sterkeste inntrykket jeg har fra Chile, er gjennom Lillebjørn Nilsens vise Victor Jara. Utgangspunktet for teksten er den chilenske sangeren Victor Jara, som var en av de mange tusen som ble holdt fanget i Santiago fotballstadion etter kuppet i 1973. Men teksten hever seg over de konkrete hendelsene, og blir en kraftig protest mot all undertrykkelse av det frie ord. Jeg hørte den første gang (det var kanskje uroppførelsen?) på Forum-festivalen i Arendal i 1974, der det var dødsstille de første sekundene etter at sangen var slutt. Jeg skrev til Lillebjørn og spurte om jeg kunne få teksten, og fikk  et hyggelig svar der han sa han ikke følte at den var helt ferdig. Men han skulle opptre på Kalvøyafestivalen senere på sommeren, så jeg dro dit.  Utstyrt med kassettspiller og mikrofon fikk jeg teksten, som jeg lærte ganske fort. Men min fremføring blekner sammenliknet med innspillingen på LPen Byen med det store hjerte fra 1975: Lillebjørn (og flere?) på gitar, Steinar Ofsdal på fløyte og først og fremst den harmdirrende teksten, fremført av Lillebjørn selv.

Victor Jara og Lillebjørn Nilsen. Klikk på bildet for å høre Lillebjørns sang om Victor Jara.

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2019 og fullført 23.07.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker

Mandag var åtteårsdagen for terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, og NRK kunne fortelle at rettssak om plasseringen av et minnesmerke nok en gang er under oppseiling. Det er naboene som saksøker staten fordi de ikke vil ha minnesmerket på sin dørterskel. I løpet av Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt presenterte representanter for tre parter sitt syn:
__Lisbeth Kristine Røyneland, leder for Nasjonal støttegruppe etter
-__22. juli-hendelsene.
__Maria Holtane-Berge, leder for Utstranda velforening.
__Mari Magnus, prosjektleder fra Statsbygg som bygger
-__minnesmerket på oppdrag fra regjeringen.

Ved Utøya-kaien skjedde ingen terrorhandlinger 22. juli. Men beboerne der stilte opp med det de hadde, som var båter og seg selv. Uten annen forpliktelse enn den at de var til stede, og uten å bry seg om egen sikkerhet, reddet de liv  – på samme måte som privatpersonen som skaffet politiet en egnet båt slik at de kom seg til Utøya. Som takk har de altså fått beskjed av myndighetene om at det så å si på dørterskelen deres skal plasseres et minnesmerke de ikke ønsker. Det hjelper lite at Statsbygg har hatt en kontorbrakke stående der naboene kan få snakke med både prosjektledelse og arkitekter, de vil jo ikke ha noe monument der! Jeg la ellers merke til at i beskrivelsen av minnesmerket var naboenes innsats ikke nevnt.

Lederen for Nasjonal støttegruppe mener at minnestedet, slik det er planlagt, har veldig mange gode elementer i seg. Noe av det uforståelige i dette er at støttegruppen ikke har gått ut og sagt tydelig fra om at de ikke vil presse dette på folk som støttet Utøya-ungdommen da det sto på som verst.

Det var først planlagt et minnesmerke ved Sørbråten, ca. en kilometer lenger nord, i form av en gjennomskåret odde, Dette ble også presset frem uten å inolvere beboerne, og rettssak var like rundt hjørnet da regjeringen trakk prosjektet. Jeg skrev om det her i bloggen (Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående) og mente et område langs E16 ( nevnt i Dagsrevyen) var en god ide. Det synes jeg fortsatt, og det er kanskje dette beboerne tenker på med sitt forslag om et sted ca. 300 m unna. Utformingen som er beskrevet for det planlagte minnesmerket ved Utøykaia, kan brukes også der.  Saken om minnesmerke for 22. juli-ofrene har altså en løsning som ikke tråkker noen på tærne. Bruk den!

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2019 og fullført 23.07.2019)
Se også Tilbakeblikk 27.11.2020 med lenker til flere blogginnlegg om Utøya-minnesmerket.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Boris Johnson

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Her i bloggen siterte jeg 31. mai fra den britiske avisen Spectator, der Bruce Anderson i kommentaren The case against Boris Johnson bl. a. skrev: “What has Johnson ever done to suggest that he has the moral or intellectual depth necessary to be prime minister: the patriotism and love of country necessary to be a Tory prime minister?”

Klikk på bildet for å høre podcasten.

Etter en lang valgkamp der den ene kandidaten etter den andre har blitt stemt ut, vant til slutt Boris Johnson kampen om ledervervet i det konservative partiet i Storbritannia, og fikk dermed statsministerposten med på kjøpet. Det var i tråd med de fleste spådommene, så BBC var tidlig ute i programserien The Inquiry og spurte allerede en uke før avgjørelsen: What kind of Prime Minister will Boris Johnson make?. Programmet tar opp ulike spørsmål, og har alltid fire eksperter som uttaler seg. Det trekkes også en forsiktig konklusjon, som jeg overlater til bloggens lesere å lytte seg frem til.

Klikk på bildet for å høre podcasten.

Aftenpodden brukte også store deler av tiden på Boris Johnson i utgaven som kom dagen etter at han hadde tiltrådt som statsminister. Aftenposten går vel fortsatt under betegnelsen “konservativ”, men det betyr åpenbart ikke at podcast-deltakerne uten videre heier på den nye britiske lederen for The Conservative Party. Også her overlater jeg til bloggens lesere å lytte til vurderingene. En runde om Donald Trump følgermed på kjøpet mot slutten av klippet.

Den ukentlige podcasten Aftenpodden sto ellers for denne ukens gledeligste mediebegivenhet. Både eter-, papir- og nettbaserte medier er ganske innholdsløse i juli, men så gjør Aftenpodden det motsatte av alle de andre, og åpner presentasjonen av ukens sending slik i min podcstnedlaster: “Ferien er over! “. Tusen takk til Trine Eilertsen, Lars Glomnes og Sarah Sørheim, dette reddet dagen for en gammel mann!

(Innlegget ble påbegynt 25.07.2019 og fullført 25.07.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

2020-russen markerer seg

Heldigvis har bryggeriindustrien gått over til øl på boks, slik at våpenarsenalet for 2020-russen er noe redusert.

Sist helg var mediene fulle av stoff om de kommende russeturene til Hellas. Politiet var bekymret på bakgrunn av fjorårets utskeielser, men representanter for russen var sikre på at det skulle gå bra. Det holdt helgen over, til natt til mandag. Da ble en vordende russ (russetiden begynner om ca. ni måneder) arrestert for drapsforsøk etter å ha brukt en kunst flaske som våpen mot en annen russ på den greske øya Ios. Han er nå løslatt fra arrest og har reist hjem til Norge, men må ifølge NRK møte i retten i Hellas når saken kommer opp.

Saken reiser noen spørsmål som jeg gjerne skulle hatt svar på:
__Offeret i saken ble nesten drept. Vedkommendes foreldre sier at
-__dette kunne hendt hvor som helst. Er det da tilrådelig at den
-__siktede får gå løs blant annen, fredelig russ?
__Kan russebråk-kritikere (som jeg) gå trygt i det offentlige rom (jfr.
-__e-post omtalt tidligere her i bloggen).
__Når saken kommer opp: Hvis den siktede nekter å reise til Hellas
-__for å møte i retten, og Hellas krever ham utlevert, kan norske
-__myndigheter si ja til det? Det er ingen unntak i Utleveringslovens
-__paragraf 2: “Norsk statsborger kan ikke utleveres”.
__Hvis vedkommende reiser til Hellas for å møte i retten: Får han
-__gyldig fravær for dette?
__Tidligere i år har det to ganger vært “streik for klimaet” med stor
-__dekning i mediene av skoleungdom som vil at politikerne skal
-__gjøre noe med klimaet (de har stor tiltro til politikerne). Deltok
-__Hellas-reisende russ i “streiken”? Er russetur til Hellas forenlig
-__med klima-engasjementet?
Etter det jeg har observert, har ingen journalister stilt disse spørsmålene, som herved stilles gratis til disposisjon.

Ellers kan jeg anbefale blogginnlegget Russetiden er i gang fra august i fjor. Bortsett fra de aktuelle begivenhetene som er nevnt i innlegget, kunne det like gjerne vært skrevet i dag.

(Innlegget ble påbegynt 24.07.2019 og fullført 26.07.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no