De som var noenlunde voksne 17. januar 1991, husker denne dagen. Morgennyhetene handlet om det USA-ledete angrepet mot Irak, som under sin daværende leder Saddam Hussein hadde okkupert Kuwait et halvt år tidligere. Men det alle nordmenn husker, er meldingen denne torsdagskvelden om at kong Olav var død.

Kongen var blitt rammet av slag i mai 1990, og kronprins Harald hadde siden da fungert som regent. På samme måte hadde det vært under kong Haakons sykdom de to siste årene han levde, men i motsetning til sin far viste kong Olav seg offentlig og lot seg fotografere mens han var sykemeldt.

Gulfkrigen og kong Olavs død hadde visstnok sammenheng. Kong Harald har fortalt at hans far var svært opptatt av den spente situasjonen i Midtøsten etter at Irak hadde okkupert Kuwait, at han var redd for en storkrig, og at dette kunne ha påvirket hans helsetilstand. Jeg husker opptakten til krigen fordi min daværende arbeidsplass, Norsk Sjøfartsmuseum, om kvelden 17. januar 1991 åpnet en utstilling om handelsflåten i krig. Riggingen av utstillingen foregikk parallelt med opptrappingen til krigen mot Saddam Husseins Irak, en krig alle visste ville komme når tidsfristen han hadde fått for å trekke seg ut av Kuwait, var omme. På en stor plakat i utstillingen var denne avisoverskriften fra slutten av august 1939 gjengitt: “Freden kan endnu reddes”. Det ga spesielle følelser. Kronprinsparet, den gang Harald og Sonja, var til stede ved åpningen av utstillingen. De måtte forlate museet tidligere enn planlagt, og etterlot for en stund alle i uvisshet om det skyldtes den internasjonale situasjonen eller kong Olavs sykdom.

Kong Olav ble begravet 30. januar. Kongens båre ble fulgt av det største antall kongelige og statsmenn som noen gang hadde vært samlet på norsk jord.  Til tross for sikkerhets-situasjonen p.g.a. Gulfkrigen fulgte de båren til fots hele veien fra Slottet til Oslo domkirke. Kanonlavetten med båren ble trukket av en åpen Volvo-jeep bemannet med gardister. Det enkle arrangementet ble kritisert av noen som mente man burde brukt et mer representativt kjøretøy, men jeg tror dette var helt i kong Olavs ånd.

Kong Olav var folkekongen, og hans død utløste reaksjoner som til da ikke hadde vært vanlige her til lands. Allerede om kvelden etter at dødsfallet var kunngjort, kom de første lysene på Slottsplassen. Og da jeg kjørte til jobb neste morgen, passerte jeg et hav av blomster og lys ved porten inn til Kongsgården på Bygdøy.

Gulfkrigen i 1991 ble ikke den verdenskatastrofen som kong Olav hadde fryktet. 33 land ledet av USA deltok i den internasjonale styrken, og angrepet hadde hjemmel i en FN-resolusjon fra november1990. President George H. Bush kunngjorde våpenhvile da Kuwait var frigjort og de irakiske styrkene var drevet på flukt. Mange mente den militære suksessen burde vært fulgt opp med å styrte Saddam Hussein, men det var ikke innenfor FN-resolusjonen, og president Bush forholdt seg til den. Det tror jeg også var i kong Olavs ånd.

(Innlegget ble påbegynt 15.01.2020 og fullført 15.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag er det 100 år siden Nasjonenes forbund ble dannet (i Norge har man av en eller annen grunn valgt Folkeforbundet som den vanligste betegnelsen). Denne internasjonale organisasjonen var et resultat av Versailles-traktaten, avtalen som avsluttet 1. verdenskrig, og som skulle forhindre nye kriger. Dessverre kan se ut som verden ennå ikke var moden for en overordnet, internasjonal organisasjon for å sikre fred. Det viste seg at Nasjonenes forbund ikke hadde maktmidler som kunne stå opp mot stormaktsinteressene. I løpet av 1930-tallet var Mandsjuria-konflikten mellom Japan og Kina, Mussolini-Italias angrep på Etiopia, Hitler-Tysklands militære besettelse av Rhinland og den tysk-italienske støtten til Franco i den spanske borgerkrigen alle traktatbrudd som skjedde uten at det kom noen effektiv reaksjon fra Nasjonenes forbund. USA ble aldri medlem av Nasjonenes forbund, og i løpet av 1930-tallet meldte Tyskland, Italia og Japan seg ut, mens Sovjetunionen ble eksludert etter angrepet på Finland i 1939. Formelt ble Nasjonenes forbund oppløst i 1946, etter opprettelsen av De forente nasjoner.

Nasjonenes forbund fikk størst betydning på det humanitære området. Med Fridtjof Nansen som den første høykommissæren for flyktninger ble flere hundre tusen flyktninger og krigsfanger etter 1. verdenskrig repatriert. Det skjedde bl. a. ved hjelp av “Nansenpasset”, et identitetskort som Nasjonenes forbund utstedte til statsløse flyktninger.  Forbundet var også involvert i hjelpen under hungerskatastrofen i Russland tidlig på 1920-tallet. Og den internasjonale domstolen i Haag ble opprettet av Nasjonenesi forbund. Når det gjelder arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet, var Nasjonenes forbund det første tiltaket der stater gikk sammen om å danne en overordnet organisasjon som skulle hindre krig. Tidligere hadde dette skjedd ved allianser, forbund eller avtaler mellom land.

For 74 år siden i dag åpnet De forente nasjoners første generalforsamling  i London. Om åpningen med hensikt ble lagt til datoen for opprettelsen av Nasjonenes forbund, vet jeg ikke, men slik kunne det gjerne vært. For De forente nasjoner var en fortsettelse av det arbeidet Nasjonenes forbund hadde begynt på. 1. verdenskrig hadde vært forferdelig, men ikke forferdelig nok til å hindre en ny krig. 2. verdenskrig sluttet med to atombombesmell som viste hva en eventuell tredje storkrig kunne føre med seg, og med den erfaringen klarte man å opprette en verdensorganisasjon som fortsatt eksisterer. FN har mange og store svakheter, men kan ta initativ overfor stridende parter, og gir dem et forum der det er mulig til å komme frem til fredelige løsninger. FN er ikke noe “verdenspoliti”, men i hvert fall en verdensorganisasjon, der de fleste land på kloden er medlem.

(Innlegget ble påbegynt 09.01.2020 og fullført 09.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no