29. mars 2019 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 13, årgang 4

Norske ekko av spansk borgerkrig
80 år siden Franco seiret i den spanske borgerkrigen. Minner om borgerkrigen og Francos styre i maleri, dikt og musikk.
Gjenbruk
Dataoppgradering ved hjelp av gjenbruk. Gjenbruk ved oppussing. Bort fra “bruk og kast”-samfunnet?
Ukens biting: Dårlig politisk barne-TV
Programmet Satiriks bidrar til å gjøre NRK uvesentlig som seriøs medieaktør.
Alternative fakta 13/19
Forlisnytt 1 <¤> Forlisnytt 2 <¤> Maraton <¤> Tøffe tak <¤> Brexit <¤> Mobbing
Tilbakeblikk 29.03.2019
Ukens biting: Forutsetninger for å delta (22.03.2019)

Hovedinnleggene sist:
Lerken flyver høyt i sky
Det svake kjønn?
Ukens biting: Forutsetninger for å delta

Mest lest siste måned:
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 124. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Norske ekko av spansk borgerkrig

29. mars 2019 Torgeir Oma

I dag er det 80 år siden Francos nasjonalister gikk seirende ut av den spanske borgerkrigen ved at de siste republikanerne kapitulerte. Det innledet et fascistisk diktatur som overlevde både Mussolinis tilsvarende i Italia og Hitlers i Tyskland. Spania fikk ikke demokratisk styre før etter Francos død i 1975.

T.v.: Den andre spanske republikkens flagg. T.h.: Spanias flagg under Franco.

Den spanske borgerkrigen begynte da en gruppe offiserer forsøkte å begå statskupp mot regjeringen fra venstrekoalisjonen Frente Popular (Folkefronten). Som alle borgerkriger var dette en krig med stor grusomhet fra begge sider. General Francisco Franco sluttet seg etter hvert til opprørerne, som fikk støtte fra både Mussolinis Italia og Hitler-Tyskland. Den tyske støtten skjedde bl.a. ved at byen Guernica ble bombet av tyske fly i Francos tjeneste. Dette var første gang ren terrorbombing mot sivile ble tatt i bruk i krigføring. Pablo Picasso og Arnulf Øverland har beskrevet ugjerningen med henholdsvis maleri og dikt , begge kalt Guernica.

Ingen stater støttet den spanske regjeringen militært, men mange frivillige kjempet på republikansk side mot Franco. Noe over to hundre nordmenn deltok i de internasjonale brigadene, et titall deltok på Franco-siden.

Aftenposten 21. mars 1945. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

Man skulle kanskje tro at Franco ville ha gått i allianse med Hitler da 2. verdenskrig brøt ut, men det skjedde ikke. I 1943, da det begynte å bli åpenbart at Tyskland ville tape krigen, erklærte Spania seg nøytralt. Så da krigen tok slutt, skjedde ingen forandring med styre og stell i Spania. Men Franco var ikke velsett i demokratiske land, heller ikke i Norge. I mars 1946 nektet Oslos havnearbeidere å losse et skip lastet med spanske tomater. Det resulterte i en spontanaksjon fra Oslos husmødre, som i stort antall toget til Filipstadkaien og losset skipet selv. Men tross uviljen i fagbevegelsen gjenopprettet Arbeiderpartiregjeringen de diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Spania i 1947.

Omtrent ti år etter tomataksjonen reiste mine foreldre på ferie til den spanske øya Mallorca. Alle visste vel da at Spania var et diktatur, likevel tror jeg ikke mor og far følte at de burde boikotte landet. Men ut fra hva de fortalte etter hjemkomsten, tror jeg kanskje de hadde fått en slags gjenopplevelse av stemningen i Norge under okkupasjonen. Enda ti år senere satt Franco fortsatt med makten i Spania. Da skrev Jens Bjørneboe diktet Spansk vuggevise, som jeg tror illustrerer godt situasjonen for opposisjonelle i Franco-Spania. Flere har satt musikk til diktet, men bare en av dem passer etter min mening til stemningen. Komponistens navn kjenner jeg ikke, og jeg finner ingen versjon med “min” melodi på nettet, så her kommer sangen i min egen fremføring.

(Innlegget ble påbegynt 27.03.2019 og fullført 27.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur

Gjenbruk

29. mars 2019 Torgeir Oma

De siste to-tre ukene har det foregått en større oppgradering av datautstyret her i “redaksjonsbygningen”. Men det er oppgradering i gjenbruksstil. Tre gamle bærbare PC’er har fått Windows 7 og er tilordnet hver sin oppgave i huset. To andre har beholdt henholdsvis Windows Vista og Ubuntu og blir bevart fordi de har programvare jeg ikke finner andre steder. Så har jeg investert i “nytt” utstyr innkjøpt for kr 400,- på Fornebu Gjenbruk (ingen nettside, men finnes på facebook): en stor flatskjerm med innebygd høyttaler og en scanner som også kan scanne lysbilder og annet gjennomskinnelig materiale.

Kaste er et ord jeg bare kjenner fra nynorsk-opplæringen, der kaste-klassen er en annen betegnelse på a-verb, de som ender på -a i fortid. For man kaster ikke så lenge man har lagerplass. Og tar lagerplassen slutt, bygger man mer lagerplass.

Skyvedør der platene er nye, mens rammeverk, hjul, skinne og beslag er hentet i garasjen.

Gjenbruk er derfor et ord med god klang her på bruket. Da vi i 1993 utvidet hybelleiligheten på hjørnet av hovedbygningen, hadde vi mange rester av gipsplater fra tilsvarende arbeid i resten av etasjen. De ble brukt til veggkledning på et par steder i den ombygde hybelen, de ble sparklet og malt og ser fortsatt ut som de skal. Vi fant en døråpning i tømmerveggen bak panelet, og med litt tilpasning kunne vi der bruke en dør som far hadde fjernet i sin butikk, og som hadde ligget på garasjeloftet siden 1950-tallet. Skyvedøren mellom hybelens kjøkken og stue ble laget med rammeverk av gulvplanker fra ombygningen av uthuset i 1982. Skyvedørsbeslaget består av hjul fra en handlevogn og en aluminiumsskinne som var til overs fra utstillingsutstyr hos tidligere arbeidsgiver.

Når jeg ser meg om der jeg sitter og leser aviser og/eller ser på TV, slår det meg at nesten hele det lille karnappet er gjenbrukt. Det er bygd av materialer fra den le-veggen som tidligere sto mot gårdsplassen. Benken på bildet er en sammenleggbar seng som ble innkjøpt til familien en gang på 1960-tallet. TV-apparatet (egentlig en monitor for å se nett-TV) har jeg fått av gode venner som fikk en ny og litt bedre TV av noen andre. Og stolen jeg satt i da jeg tok bildene nedenfor, er en forhøyet lenestol som mor fikk på 1960-tallet. Men jeg må innrømme at takplater, vindusglass, gardiner og gulvbelegg er nytt. Det er også gassovnen (til bruk på ekstra kalde vinterdager), men den er kjøpt på tilbud.

Gjenbrukt TV-stue. T.v.: Skyvedørene er ombygde skapdører. Toseteren er en sammenleggbar gjesteseng fra 1950-tallet. Og gassovnen er kjøpt på tilbud. T.h.: Flatskjerm til nett-TV er overtatt fra noen som fikk en bedre TV. Veggpanelet er perlefaspanel fra en innervegg i hovedbygningen. Men gardinene er nye.

“Bruk og kast”-samfunnet ser heldigvis ut til å være i ferd med å gå av moten. Thor Nordgård og Kari Stavlund har vel aldri vært der. De bor i et hus som nesten ikke er forandret siden 1965, og som Aftenposten fortalte om i høst. Og Aftenpoddens Sarah Sørheim fortalte begeistret om en ung ekspeditrise som ga henne håp om fremtiden.

To andre blogginnlegg handler også om gjenbruk:
Gammel maskin får nytt liv (22.06.2018)
Eplepressing på Langset: Saftfabrikken 2.0 (05.10.2018)

(Innlegget ble påbegynt 05.12.2018 og fullført 27.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Medier, Ukultur

Dårlig politisk barne-TV

29. mars 2019 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

Gjennom flere innlegg her i bloggen anser jeg det for dokumentert at NRKs Nytt på nytt har tapt seg som underholdning fordi man ofte må være politisk enig med programlederne for å le. Men programmet holder seg i hvert fall til å være “morsomme” i eget studio. Et annet NRK-program, Satiriks, tar “morsomhetene” med seg ut i den virkelige verden. Innslagene jeg har registrert siden årsskiftet, er så grove at de alene burde få noen i NRK til å sette ned foten.

21. januar var humorprisen oppe til debatt i Dagsnytt 18. Både generelt og i denne sammenhengen er programmets tema uinteressant, men se på disse klippene fra programmet:

Det kan virke som om Yousef Hadauoi er påvirket av alkohol eller av ulovlge stoffer, men nei, dette skulle brukes i en sketsj om ulvedebatten! Innslaget vakte oppsikt og medførte unnskyldninger og beklagelser. Ettertiden har vist at Satiriks-redaksjonen åpenbart ikke har skjønt at det går grenser.

“NRK er en «drittkringkaster»” skriver Helge Luraas i Resett 21. mars. Det er ingen grunn til å tvile på det han skriver i teksten: NRK har under falsk navn sendt Resett innlegg som er hentet fra manifestet som barnemorderen fra Utøya utga (innleggene var omskrevet til nynorsk for ikke å bli identifisert). Deretter mottok Helge Lurås en e-post fra NRK som åpenbart skulle knytte Resett til Utøya-morderens meninger. Etter en uke innrømmer NRK at også Fædrelandsvennen og Dagen har fått slike innlegg. Resett har denne uken klaget saken inn for Pressens Faglige Utvalg. Der bør NRK få kraftig påtale.

Da skoleelever gjennomførte “klimastreik” (nyordet for klimademonstrasjon) på Eidsvolls plass sist fredag, var også Satiriks på plass, innledningsvis til stor jubel:

Selve demonstrasjonen er det ulike meninger om, men det er ingen tvil om at barna som deltok, var engasjert. Men de var barn, uten erfaring nok til å gjennomskue en bløff av Satiriks type. Heldigvis har én av demonstrantene tatt til motmæle. Hva i all verden var det dere tenkte på, Satiriks, skrev Ella Emilia Andresen Rief i Aftenposten tirsdag. NRK “beklager” med denne overskriften på sine nettsider: NRK Satiriks beklager at vår minister er bedre enn den ekte ministeren. En tekst som ifølge Document ble slettet fra Satiriks facebook-side, er så godt som ordrett gjengitt i denne “beklagelsen”. Teksten er stikk i strid med det Ingvild Bryn avslutter innslaget ovenfor med:
__“Prosjektleiar Stig Morten Lorentzen Waage i Satiriks seier __stuntet var meint for å leggje press på Politikarane.”

Om denne saken kan kalles en biting i betydningen “liten sak”, er jeg usikker på. Men i og med at den er med på å gjøre NRK uvesentlig som seriøs medieaktør, lar jeg den stå.

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2019 og fullført 28.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta 13/19

29. mars 2019 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF1 – Forlisnytt 1: Sist lørdag morgen handlet hele nyhetssendingen på NRK radio kl. 8 og kl. 9 om cruiseskipet som ikke hadde forlist. Resett, en nettavis med langt mindre ressurser enn NRK, hadde fått med seg at det også skjedde andre ting i verden.

oooOOOooo

AF2 – Forlisnytt 2: Aftenposten hadde bred dekning av ikke-forliset i sin søndagsutgave. Bl. a. mente avisen det var viktig å vise bilde av hendelsen, og brukte to sider til ett bilde. Det er et dramatisk bilde, og hadde det stått på midtsidene, kunne maritimt interesserte lesere tatt det ut, rammet det inn og hengt det på veggen. Men bildet står på side 6-7, og lar seg vanskelig bruke som veggdekorasjon når man må klippe og lime. Egentlig er bildet helt verdiløst, bortsett fra for Aftenposten, som på en enkel måte får fylt to sider i søndagsavisen.

oooOOOooo

AF3 – Maraton: Et maratonløp er litt over fire mil (42.195 meter) langt og går på vanlig vei. For å slå verdensrekorden, må man holde en fart på over 20 km/t, som er omtrent den farten jeg holder med sykkel på flat mark. Til tross for at jeg egentlig har en kropp som er bygd for fart, har jeg derfor sett bort fra maraton som en aktuell disiplin for meg. Men det var før jeg leste denne omtalen i Resett:

Klikk på bildet for å lese mer om denne fortreffelige formen for maraton.

oooOOOooo

AF4 – Tøffe tak: “Vi står’an av” er et nordnorsk uttrykk som på sett og vis tilsvarer det østfoldske “Det årnær sæ”. Det nordnorske uttrykket er preget av at det er mye vær der. Og da venner man seg tll det meste, og lar seg ikke affisere av mindre uhell.

Klikk på bildet for å lese om hendelsen.

oooOOOooo

AF5 – Brexit: Nettsiden Dagen i dag er en av mine kilder til det som alltid er første innlegg i ukens blogg. Der står mange opplysninger om fortiden, men siden skal leses med litt kritikk. Det gjelder også når den forteller om fremtiden. Her er hva Dagen i dag fortalte om Brexit tirsdag denne uken, 26. mars 2019:

oooOOOooo

AF6 – Mobbing: Tre gode mobbeår – er det sett med mobberens eller den mobbedes øyne? Det er Budstikka som melder om de 20 skolene, og som bruker nyheten til å oppnå klikk i nettavisen.

(Innlegget ble påbegynt 29.03.2019 og fullført 29.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 29.03.2019

29. mars 2019 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Ukens biting: Forutsetninger for å delta (22.03.2019)
Gjest i Dagsavisens faste spalte Navn i nyhetene onsdag var Camilla Kjeve, som nylig ble kåret til beste rekrutt i Sjøforsvaret. Spalten har en del faste spørsmål, og jeg har stor sans for svaret hennes her:

(Innlegget ble påbegynt 29.03.2019 og fullført 29.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

22. mars 2019 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 12, årgang 4

Lerken flyver høyt i sky
Lerkesang i naturen og i musikk og lyrikk. Andre lerker enn fugler.
Det svake kjønn?
Leserinnlegget fra tre Brannfjell-elever om sexisme i skolen og noen innlegg som ikke er enige med dem.
Ukens biting: Forutsetninger for å delta
En OL- og verdensmester håper å få delta i en konkurranse neste år.
Alternative fakta 12/19
Skole-rim <¤> Mao-sitat <¤> Interiørarkitektur <¤> Uventet svar <¤> Snart valg
Tilbakeblikk 22.03.2019
Lakseberget utfyllingsområde (mange blogginnlegg) <¤> Holmen “Danmark” i Sandviksbukta (08.03-2019)

Hovedinnleggene sist:
Sjøfolk og skip på rømmen i krigstid
Mange muligheter for Sandviksbukta
Ukens biting: “Streik”

Mest lest siste måned:
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 123. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Lerken jubler høyt i sky

22. mars 2019 Torgeir Oma

Onsdag denne uken var det vårjevndøgn. Omtrent samtidig hørte jeg på BBC Vaughan Williams fiolinstykke The Lark Ascending, og kom i tanker om verselinjen i overskriften. Det er på denne tiden lerka kommer tilbake fra sitt vinteropphold lenger sør, og gir lyd fra seg på denne måten, visstnok mens den flyr:

Den som vil, kan sammenligne med Ralph Vaughan Williams’ versjon av lerkesangen – for fiolin og orkester.

Fugler er blant de mange naturfagområder jeg har liten greie på. Min enkle regel er at fugler med rett nebb er spurv, mens de med krumt nebb er ørn. For fuglelivet i mitt nærmiljø har det hittil vært godt nok. Men med nymontert fuglekasse med kamera må jeg kanskje gå til anskaffelse av en fugleornitologisk (?) håndbok. For ifølge monteringsanvisningen passer åpningen til bl. a. kjøttmeis. Har den rett eller krumt nebb?

Den første sangen jeg kan huske at vi lærte i første eller annen klasse på Høvik skole, var Alle fugler små de er, og vi lærte til og med annenstemmen. Senere har jeg fått oppklart dette med “gjøk og sisik, torsk og stær”, mens jeg aldri har hatt problemer med “lerka jubler høyt i sky”.

Det må også være fra skoletiden jeg kan Per Sivles dikt Å, vesle lerka med melodi av Lars Søraas. Trolig lærte jeg den på samme måte som resten av sangskatten, slik jeg fortalte om i blogginnlegget På sangens vinger i november 2017. Vi sang sikkert om lerka i klasserom nr. 1 på Høvik, men Kirsten Bråten Berg synger garantert bedre!

Enerhaugen før 1960, med Grønland kirke i bakgrunnen. Klikk på bildet for å høre Arvid Nilssen fremføre revyvisen På Enerhaugen.

Lerke kan som kjent betegne også andre ting enn enn en fugl. I en legendarisk revyvise fremført av Arvid Nilssen, skriver tekstforfatter Alfred Næss i 4. vers: “En må satse litt for kosen så’n kan ha en sånn lerkefugl”. Den “fuglen” kunne vel også føre litt glede med seg, selv om visa ellers er vemodig.

(Innlegget ble påbegynt 21.03.2019 og fullført 21.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Det svake kjønn?

22. mars 2019 Torgeir Oma

Etter at innlegget nedenfor ble skrevet, leste jeg Thorgeir Kolshus’ debattinnlegg i Aftenposten, Gutter godtar grovt fortegnede fremstillinger av seg selv som kjønn. Om du ikke leser mitt innlegg, så les hva han skriver!

Klikk på bildet for å lese innlegget i Aftenposten.

Leserinnlegget Metoo kom aldri til skolegården av tre elever ved Brannfjell skole, sto på trykk i Aftenposten for et par uker siden. Jentene fortalte de at de ble utsatt for sexistiske uttalelser fra guttene på skolen, og at lærere og andre voksne som de klaget til, mente dette var helt uskyldig og ikke grep inn. Jeg er ikke sikker på om 14-åringer har godt av så mye oppmerksomhet og tilsynelantende nesegrus beundring som det de tre er blitt til del. Så i tråd med “min sanne natur som negativ sutregubbe” (les Om denne bloggen øverst på siden) har jeg funnet noen innlegg som ser saken fra en annen side enn Ella Fyhn, Ellisiv Aure og Ea Baklund.

En jevnaldrende gutt på samme skole, Mattis Gjennestad Stefanussen, har tatt virkeligheten inn over seg i overskriften på sitt innlegg: Jeg er tydeligvis en sexist – og må bare godta det. Han kjenner seg ikke igjen i det hele tatt i jentenes innlegg, og synes det er oppsiktsvekkende hvordan saken har fått stå ubestridt i mediene. En annen som ikke kjenner seg igjen, er en gutt på 13 år som er blitt beskyldt for det hans mor i et Aftenposten-innlegg kaller “grenseoverskridende adferd” overfor jentene i klassen. Hans og foreldrenes ønske om å oppklare dette med et møte med jentene og deres foreldre, ble ikke noe av fordi skolen har taushetsplikt.

Rikke Andersen forteller at hun også har vært utsatt for sexistiske karakteristikker – fra jenter. Det samme forteller Erik Daniel Aubert i innlegget Fuckboy og størrelse på muskler – Sexisme i skolen går begge veier.

Alle innleggene nevnt ovenfor har stått i Aftenposten, og det har dreid seg om “gutter og jenter”. Signaturen “Nora” i Document har en litt annen innfallsvinkel i sitt innlegg der, Hvem gadd å lytte til de etnisk norske jentene i Groruddalen?. Hun forteller om en ni år gammel sak der en etnisk norsk jente på en skole i Groruddalen byttet skole og gledet seg over “å kunne være blond uten å samtidig stemples som «hore» og «billig»”. Hanne Tolg i Document følger opp med Men fremdeles er det stille om hvem som trakasserer jentene.

En gang skrev en kvinnelig debattant om “jenter og andre minoriteter”. “Hva hjertet er fullt av, renner munnen over med”, var ordspråket jeg kom i tanker om da jeg leste det. Hedda
Hestholm skrev om dette i Aftenposten for et år siden, et innlegg som fortsatt har sin gyldighet, tror jeg.

(Innlegget ble påbegynt 20.03.2019 og fullført 20.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting

Forutsetninger for å delta

22. mars 2019 Torgeir Oma

“Jeg håper det.” Håpet gjaldt deltakelse i en av neste års idretts-konkurranser. Den som håpet, ble verdensmester i år og olympisk mester i fjor. Så dette var kanskje et uttrykk for beskjedenhet på egne vegne? Jeg tror ikke det, selv om denne idrettsutøveren ikke er av den brautende typen. Her er utsnitt av innslaget i NRK-sporten:

Min sportsinteresse er som kjent praktisk talt ikke-eksisterende. Men dette handler ikke om sport, det er snakk om vaner og holdninger. I farten kan jeg ikke komme på noen slags virksomhet som ikke kan utøves av personer av begge kjønn (jeg ser bort fra det som har med reproduksjon å gjøre). Det er nok områder der det ene kjønnet har bedre forutsetninger eller evner enn det andre. Men det er sett med “statistikk-øyne”, og man vil alltid finne eksempler som “motbeviser” statistikken.

Tilfeldigvis ble Maren Lundby intervjuet nesten på dagen 58 år etter at Ingrid Bjerkås som første kvinne ble ordinert som prest i Den norske kirke. I likhet med sport er religion noe jeg ikke har greie på, så jeg har ikke noe forhold til hvem som kan være prester eller prestinner. Men så vidt jeg vet, var det ingen skreven regel som forbød en kvinne å bli ordinert. At det skjedde, var resultatet av en naturlig utvikling som vi har sett også ellers i samfunnet. Når det fortsatt er overvekt av menn eller kvinner i noen yrker og posisjoner, tror jeg det også skyldes holdninger. Men de holdningene er nok jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

(Innlegget ble påbegynt 20.03.2019 og fullført 20.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven