AF1 – I værets tegn: Verdensdagen for meteorologi markeres i dag, 23. mars. Datoen er valgt fordi Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) ble en del av FN-systemet på denne dagen i 1951. Her i bloggen markeres dagen med et gjensyn med Arild Mentzoni i en video jeg laget vinteren 2009, da det også – som Menzoni sier – var “en del snø”:
oooOOOooo
AF2 – Nye arter: Jeg har trodd at sommerkotelettene var en spesiell utgave av vanlige svinekoteletter. Nå forstår jeg at “sommer” er et
dyr med egne koteletter. “Familieskinke” er heretter strøket fra min handleliste. Og jeg tenker med skrekk på hva de kan ha servert i den restauranten som hadde “barnebiff” på menyen.
oooOOOooo
AF3 – Filosofisk: Det hjemmebryggete påskeølet er klart!
Leselig versjon oppnås som vanlig ved å klikke på bildet.
oooOOOooo
AF4 – Mer veggpryd: Forrige ukes tanker om ordet veggpryd knyttet jeg til Olaf Bulls dikt Elvira. Et lignende vemodig-vakkert dikt er Arnulf Øverlands Lille Adam. Tro om Elvira og Adam noen gang traff hverandre? En beskrivelse av dette i litterær form imøteses!
.
.
.
.
.
.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 23.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no;
Mine korte filmer sammensatt av enkeltbilder av utsikten over Sandviksbukta siste år fikk positiv respons da jeg la ut en lenke til bloggen på Facebooksiden Du vet du er fra Bærum når … Nå er nytt, fastmontert kamera under utprøving, og så ut slik i formiddag:
Ved å klikke på Sandviksbukta nå på menylinjen øverst, kommer det ferskeste bildet opp – hvis Gud og Bill Gates vil …
(Innlegget ble påbegynt 23.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Jakob Sande – ein diktar for folk flest
51 år i dag sidan Jakob Sande døydde. Muntre viser med melodiar av Kurt Foss og Reidar Bøe. Grotesk humor. Kjenslevare dikt.
Hva med en mer nøktern debatt?
Høyt støynivå om Listhaug overdøver selve saken. Sentralsstyremedlem i Rød ungdom argumenterer mot å stemme Rødt.
Skråblikk på den norske finalen i Melodi Grand Prix
Navnestatistikk for MGP-finalistene. Stor andel utenlandsfødte finalister. God statistikk for “norske utlendinger” i ESC-finalen. Min ESC-favoritt gjennom tidene.
Tilbakeblikk
Inferiority complexes? (02.03.2018) ¤ Får ikke være med i regjeringen? (26.01.2018)
________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 70. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I dag er det 51 år sidan diktaren Jakob Sande døydde. 10-15 av dikta hans har eg innabords, dei fleste med melodi. Det var lett å lage melodiar til Sandes dikt av di han skreiv i fast, rytmisk form. Men dikta vart nok tonesatt mest på grunn av den litterære kvaliteten.
Eg trur Jakob Sande vart kjent for “folk flest” på 1950-talet, då “radiofantomene” Kurt Foss og Reidar Bøe sette musikk til fleire av dei muntre dikta og ga dei ut på grammofonplate . Fabel (“Gåsa og katten og hanen”) ogKallen og katten er typiske for stilen. Ein stad i barndomsminnet hugsar eg òg at far snakka om Køya mi, ei skildring av arbeidstilhøve som sjøfolk ikkje hadde godteke i dag, og som eg trur far kjende seg att i frå si første tid i Oslo. Frå tidleg 1960-tal hugser eg ei fin framføring med Vestlandsduoen (Kari og Ivar Medaas) som song Kleppe-Maret.
“Dikta han skreiv, vekslar mellom burlesk og til tider grotesk humor og sterkt kjensleladde dikt”, står det i Wikipedia-teksten om Jakob Sande. Det groteske er i full mon til stades i diktet Likfunn. Eg framførte det ein gong då eg var lærar, i siste time før storefri, då det tok til å krasle med matpapir under nokre pultar. Det vart slutt på matpapirkraslinga… Her kjem framføringa i reprise (det er bloggaren sjølv som les):
Jakob Sande er framleis er ein folkekjær diktar, og Dikt i samling vert årleg selt i om lag tusen eksemplar, ifølgje allkunne.no. Om ein vil lese seg gjennom alle dei sju diktsamlingane, er dei tilgjengelege på Nasjonalbibliotekets nettsider. Og når jula kjem, blir Det lyser i stille grender, Jakob Sandes svar på Alf Prøysens Julekveldsvise, heilt sikkert sunge, jamvel på Oslos vestkant.
Det er noko i Jakob Sandes dikt som treff kjenslene. Ikkje mange tenåringar drar til sjøs meir, likevel trur eg mange foreldre kjenner att stemninga i Då Daniel drog. NRKs nettarkiv har i eit opptak der Jakob Sande syng og spelar lutt (men han er betre til å dikte…). NRK har òg opptak av Birgitte Grimstad som framfører Marian.
(Innlegget ble påbegynt 15.03.2018 og fullført 16.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Torsdag diskuterte Stortinget hvordan Norge skal forholde seg til norske statsborgere som har deltatt i krig og terror i andre land, og hvordan man skal forhindre at de bruker sine erfaringer og kunnskaper fra denne virksomheten her i landet. Eller gjorde Stortinget det? All reportasje fra torsdagens møte handlet om kritikken mot Sylvi Listhaugs utspill på Facebook i sakens anledning. Så har støynivået steget, og munner muligens ut i et mistillitsforslag. Selve saken ser ut til å være helt glemt, og innbyggernes sikkerhet er vel kanskje ikke så viktig?
Mange har reagert på Listhaugs Facebook-innlegg. Jeg synes reportasjene om torsdagens stortingsmøte understreker det statsminister Erna Solberg har sagt siden første gang hun ble bedt om å kommentere innlegget: Det er uheldig med en ordbruk som gjør at man diskuterer ordbruken, ikke saken. Statsministeren deltok torsdag i NRKs Politisk kvarter, som var utvidet med fem minutter for nettopp å diskutere ordbruken, ikke saken. Der sa hun bl. a. dette:
For tre uker siden (Hvorfor så propagandistisk?) skrev jeg her i bloggen om det å tillegge motstandere motiver de ikke har, og var kritisk til en kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen. Den kommentaren var fløyelsmyk sammenliknet med debattinnlegget som Tale Hammerø Ellingvåg (sentralstyremedlem i Rød Ungdom) hadde i samme avis under overskriften Nå er det faen meg nok. Jeg har sjelden sett bedre indirekte argumenter mot å stemme Rødt! Elllingvåg er Rød Ungdoms fylkesfadder for Nordland, der Christian Torseth er fylkesstyremedlem i SV. I et leserinnlegg vil han sende de som leser Resett (det omfatter bl.a. meg) til Bjørnøya. Det blir lystelige tilstander når Ellingvåg og Torseth har fått makten i Norge, men ettersom Rødt visstnok har lagt bort ideen om “væpna revvolusjon” kan det bli en stund til.
Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg tilla Arbeiderpartiet motiver partiet neppe har. Det kunne stoppet der, men Jonas Gahr Støre svarte med samme mynt. Jan Tore Sanner snakket om å trekke “22. juli-kortet” (og har beklaget det). Marit Arnstad synes Sylvi Listhaug i Stortinget virket som et barn som ikke klarer å si ordentlig unnskyld. Og sånn går nu dagan …
(Innlegget ble påbegynt 15.03.2018 og fullført 15.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Norsk finale i Melodi Grand Prix ble avviklet sist lørdag. Det er en langt mindre nyhet enn medieomtalen kan gi inntrykk av, men det er et interessant fenomen.
Hysteriet rundt Melodi Grand Prix understrekes av NRKs programledere, særlig den kvinnelige del av duoen.
Min interesse for årets finale ble fanget av et gruppebilde i Dagsavisen av alle finalistene, med navnene deres i billedteksten. På NRKs nettsider har Jon Marius Hyttebakk gjengitt dem “i alfabetisk rekkefølge”, dvs. slik journalistens datamaskin har sortert dem: på fornavn, og dels bare med fornavn. Som spesialservice for bloggens lesere har jeg funnet finalistenes fulle navn, som i standard alfabetisk rekkefølge (på etternavn) er: – Alejandro Fuentes
– Tom Hugo Hermansen
– Charlotte Kjær
– Nicoline Berg Kaasin
– Vidar André Grødset Mohaugen
– Stella Nyambura Mwangi
– Alexandra Rotan
– Alexander Rybak
– Ida Maria Børli Sivertsen
– Rebecca Thorsen
– Aleksander Walmann
Av navnene går det tydelig frem at for å komme med i årets finale, var det en fordel å hete Aleksander eller noe som likner på det. Alexander Rybak vant, andre finalister var Aleksander Walmann, Alejandro Fuentes og Alexandra Rotan.
Dette var norsk finale. Men av de elleve finalistene er tre født i utlandet (Alexander Rybak i Hviterussland, Alejandro Fuente i Chile, Stella Mwangi i Kenya). Det utgjør 27 prosent, langt mer enn de 17 prosentene som er innvandrerdelen av den norske befolkningen. Jeg regner derfor med at de som kritiserte at den nye regjeringen er “blendahvit” (se blogginnlegget Får ikke være med i regjeringen?), vil kreve et øvre tak for utenlandsfødte deltakere i neste års MGP.
Som språknerd kan jeg også se med enda mer nasjonale briller på deltakerne. Av de elleve er det bare to som har navn som er helt “norske”: Ida Maria Børli Sivertsen og Tom Hugo Hermansen. Alle de andre navnene er enten åpenbart av utenlandsk opphav eller de inneholder “unorske” bokstaver som c, é (med akutt aksent), w eller x.
Misforstå meg nå ikke dithen at jeg ikke ønsker folk med utenlandsk bakgrunn i den norske MGP-finalen. Alle de tre gangene Norge har vunnet den europeiske finalen, har det vært med “utlendinger” på scenen: Elisabeth Andreassen (svensk-norsk) da Bobbysocks sang La det swinge i 1985, Fionnuala Sherry (irsk) som del av Secret Garden med Nocturne i 1995 og Alexander Rybak med Fairytale i 2009.
Mine tanker om de norske vinnerne opp gjennom årene og lenker til flere av vinnermelodiene skrev jeg om her i bloggen etter den europeiske finalen i fjor. Favoritten blant vinnerne i den europeiske finalen må jeg tilbake til 1963 for å finne. Da vant Danmark, med den fine jazzvalsen Dansevise fremført av Grethe og Jørgen Ingmann.
(Innlegget ble påbegynt 15.03.2018 og fullført 15.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Farlig kaffekvern: Programposten Ekko på NRK P2 har en serie de har kalt En kjapp kaffe med …, der utvalgte personer forteller løst og fast om sin jobb. 2. mars var turen kommet til John Smits ved Meteorolgisk institutt. Det var interessant å få litt innblikk i værvarslernes hverdag, men det var skremmende å høre hva de bruker instituttets kaffekvern til.
oooOOOooo
Klikk på bildet for å få NAOBs forklaring i lesbar størrelse.
AF2 – Veggpryd: Det er nok senskader fra Svaes danseskole som gjør at klippet fra Budstikka får meg til å tenke på de jentene som ikke ble engasjert og ble sittende som – nettopp – veggpryd. Men de var ikke halvnakne, det jeg kan huske. Og så kommer jeg i tanker om Olaf Bulls vemodigvakre dikt Elvira.
oooOOOooo
Astronomisk interesserte kan klikke på bildet for å få tabellen i leselig størrelse.
AF3 – Vårjevndøgn: Det nærmer seg vårjevndøgn, som i år faller på 20. mars. Men helt siden begynnelsen av februar har solen, når den har vært synlig, gitt såpass varme at det har begynt å tine. Selv om tiningen ikke har holdt tritt med det som har kommet av ny sne, må jeg nå advare om at isen på gårdsplassen begynner å bli usikker.
oooOOOooo
AF4 – Friluftslivets gleder: I motsetning til filmklippet under samme overskrift for to uker siden, kan klippet nedenfor ses av små barn uten at voksne er til stede for å trøste og forklare.
(Innlegget ble påbegynt 16.03.2018 og fullført 16.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Inferiority complexes? (02.03.2018)
I innlegget siterte jeg Halvor Hegtun, som omtalte det nye navnet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Oslo Metropolitan University (OsloMet), som “alle mindreverdighetskompleksnavns mor”, I arkivet fant jeg et klipp fra april i fjor, der Universitas kan fortelle at det er OsloMets rektor, Curt Rice, som har foreslått og gått sterkt inn for navnet. Han er født og oppvokst i USA, og språklige mindre-verdighetskomplekser burde derfor ikke være aktuelt i hans tilfelle. Det er kanskje det motsatte som gjør seg gjeldende når han – slik Dagsavisen forteller – ikke vil kreve at foreleserne skal kunne norsk.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Fra Amerika til Kong Haakon VII Vidde
Fødselsdag for Amerigo Vespucci, som Amerika har fått navn etter. Andre land som har navn etter personer. Norske besittelser med navn etter personer.
Tilbakeblikk
Hvorfor skal noen påføres et unødvendig handicap? (16.02.2018) ¤ Får ikke være med i regjeringen? (26.01.2018)
________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 69. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Statuen av Amerigo Vespucci står utenfor Ufizzi-palasset i Firenze.
I dag er det Amerigo Vespuccis (1454-1512) fødselsdag. Den latinske formen av fornavnet hans, Americus, har gitt navn til en hel verdensdel. Det kan man undre seg over, siden han kom til det området Christopher Columbus hadde oppdaget, åtte år etter oppdageren. Men egentlig er det ganske riktig å kalle opp verdensdelen etter Amerigo Vespucci, for det var han som først forsto at dette var et nytt kontinent, ikke en del av det eurasiske kontinentet. Columbus trodde han var kommet til India, og på det amerikanske kontinentet er landet Colombia oppkalt etter ham.
Briten James Cooks oppdagelser var på linje med de Columbus gjorde. Cook fastslo at Australia, New Zealand og Ny-Guinea var landområder omgitt av hav. Men Australia, som han tok i besittelse på vegne av den britiske kronen, hadde allerede fått sitt navn. Da man første gang oppdaget dette landområdet i sør, trodde man det var del av et stort, ukjent kontinent på sørsiden av kloden, og kalte det derfor Terra Australis Incognita. Så James Cook fikk bare en liten øygruppe oppkalt etter seg: Cook-øyene.
Det er ikke helt uvanlig at nasjoner er oppkalt etter personer. Bolivia er oppkalt etter frihetskjempen Simón Bolívar, som egentlig mente området burde være en del av Peru, men som skiftet mening da landet ble oppkalt etter ham… Han er også med i Venezuelas offisielle navn, som er Republica Bolivariana de Venezuela. Saudi-Arabia har navn etter kongefamilien som “eier” landet, al-Saud. Filippinene er oppkalt etter kronprins Filip av Spania, som senere ble kong Filip II av Spania (1556-98) og Portugal (1580-98). Og Wikipedia påstår at til og med Norge er oppkalt etter en person, kong Nór, som ifølge Orknøyingenes saga skal ha samlet store deler av landet under seg. Men han omtales som “sagnkonge”, og opplysningen må vel vurderes deretter.
Norsk i Atlanterhavet og Antarktis. Klikk på kartet for større utgave.
Om ikke Norge er oppkalt etter en person, har landet mange “kolonier” som har fått navn på denne måten. Antarktis var tidlig viktig p.g.a. hvalfangsten, og fikk ny oppmerksomhet etter at Roald Amundsen vant kappløpet mot Sydpolen i 1911. Men først i 1939 annekterte Norge Dronning Maud Land, oppkalt etter den nylig avdøde norske dronningen (området er for øvrig knyttet til Sandvikas lokalhistorie gjennom skipet SCHWABENLAND – se et tidligere blogginnlegg). Norge “eier” også Bouvetøya i Sør-Atlanteren, oppkalt etter Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier (1705-1786), en fransk marineoffiser. Øya er av gode grunner ubebodd, men på Jan Mayen, oppkalt etter den nederlandske oppdageren Jan Jacobszoon May van Schellinkhout. klorer en meteorologisk stasjon seg fast.
Da Roald Amundsen nådde Sydpolen 14. desember 1911, ville han kalle hele sydpolplatået for Kong Haakon VII Vidde, og gjorde krav på området som norsk besittelse. Amundsen skrev brev til kong Haakon om dette, men valgte å “sende” brevet med sin konkurrent Robert Scott, som kom til Sydpolen en måned senere. Scott forteller om brevet i sin dagbok og tar det med seg, men omkommer med sine menn på turen tilbake. Da deres siste leir ble funnet i november 1912, ble også brevet tatt vare på, og det ble senere overlevert til kong Haakon. I mellomtiden hadde nok Amundsens navnsetting og territoriale krav blitt meddelt muntlig. Men britene protesterte og viste til at Ernest Shackleton hadde vært oppe på sydpolsplatået i 1909 og tatt det i besittelse for Storbritannia. Så navnet Kong Haakon VII Vidde finnes bare som ide, ikke i virkeligheten. Men der finnes Amerika, oppkalt etter ett av dagens fødselsdagsbarn.
(Innlegget ble påbegynt 08.03.2018 og fullført 08.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF4 – Mer veggpryd: Forrige ukes tanker om ordet veggpryd knyttet jeg til Olaf Bulls dikt Elvira. Et lignende vemodig-vakkert dikt er Arnulf Øverlands Lille Adam. Tro om Elvira og Adam noen gang traff hverandre? En beskrivelse av dette i litterær form imøteses!
– Alejandro Fuentes
Briten 