Abortdebatt igjen

Abortloven er plutselig i søkelyset igjen. Eller riktigere: Paragraf 2c i Lov om svangerskapsavbrudd diskuteres. Litt for ofte arter diskusjonen seg slik at det er om å gjøre å rope høyest og tillegge motparten flest mulig usympatiske hensikter. Da er det befriende å høre og lese to som har motsatte synspunkter, men som klarer å se gode sider ved motpartens argumenter.

I NRKs Verdibørsen 24. oktober ble Anne Bente Hadland ved Sta. Katarinahjemmet intervjuet av Zofia Paszkiewicz.

Dominikanersøsteren støtter den katolske kirkens syn på livets ukrenkelighet. Men hun har, ifølge intervjueren, tvilt seg frem til at det er enda verre ikke å ha tilgang til lovlig abort. Med dette utgangspunktet har de to en samtale om ulike spørsmål  knyttet til abort, spørsmål som reises uten at det gis bastante svar. Hadland mener det er viktig at abortloven diskuteres med jevne mellomrom fordi det skjer en stadig utvikling innen medisin.

Victoria Vale Kjelsberg er i sitt innlegg Lovendring vil gi inkonsekvent politikk i Dagsavisen 9. november klar på at hun ikke ønsker noen endring av paragraf 2c. Men hun argumenterer saklig for sitt syn, og tror KrF-forslaget om endring er godt ment “da det fremmer menneskeverd og kjærlighet”.

Abortlovens paragraf 2 slår fast at kvinnen selv tar “den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke”. Dette har jeg ikke registrert at noen ønsker å endre. Diskusjonen dreier seg om abort i tiden frem til 18. svangerskapsuke, som kan innvilges når “det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.” Dessuten diskuteres fosterreduksjon – prosedyren der man reduserer antall fostre i et flerlingsvangerskap. Det var ikke mulig da abortloven ble vedtatt, og loven inneholder derfor ingenting om dette. Trioen Morten Magelssen, Eivor Andersen Oftestad, og Jan Helge Solbakk har en ryddig utredning om paragraf 2c i Dagbladet 12. november, og overskriften etterlater ingen tvil om deres standpunkt:  Fosterreduksjon bør forbys og paragraf 2c bør endres.

Klikk på bildet for å lese Sigrid Bonde Tusviks kommentar “Blessed be the fruit – may the abortnemnd open” (den anbefales IKKE).

Abort som tema ser ut til å være dømt til å mislykkes når såkalte komikere tar tak i det. Sigrid Bonde Tusvik er morsom for de som er enige med henne, noe jeg kanskje er. Men når hun sauser sine meninger inn med karakteristikker av motstanderne  på en slik måte at jeg lar meg provosere av det, går jeg glipp av hva hun mener. Dagavisens forside viser et tydelig eksempel med et sitat fra hennes kommentar inne i avisen: “maktsyke korsfarere og stumme Høyre-kvinner”.

NRK-programmert Nytt på nytt skulle også være morsomme med utgangspunkt i abortdebatten sist fredag. Silje Sandmæl (forbrukerøkonom kjent fra Luksusfellen på TV3) og Morten Hegseth (journalist i VGTV) var gjester, og var like lite morsomme som de faste deltakerne. Nedenfor har jeg tillat meg å klippe inn utgangspunktet for én av morsomhetene, som bygger på noe man påstår er blitt sagt. Hele innslaget ligger på NRKs nettspiller et halv år fremover.

(Innlegget ble påbegynt 15.11.2018 og fullført 15.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Julehysteri

I tråd med alle andre medier har denne bloggen skrevet om jul siden tidlig i sommer, første gang 29. juni, og alltid under Alternative fakta. Foranledningen til at temaet nå er forfremmet til et eget innlegg, er et innslag i NRKs Nyhetsmorgen 13. november, nesten tre uker før første søndag i advent.

En sogneprest i Den norske kirke, som formodentlig er julens fremste forvalter her til lands, har altså flyttet advent tre uker frem. Kan man da undres over at handelsstanden legger ut julemarsipanen i august? Og betyr dette at også julaften er flyttet? Har presten begynt å bære fiolett stola (fiolett er adventstidens farge)?

Slik ser visst kirkeåret ut i Odda. Klikk på bildet for å se hvordan det er i resten av landet.

Det jeg synes er ekstra ille med sogneprest Margrethe Ølbergs julehysteri, er at det handler om et tiltak for barn. Barn har en helt annen tidshorisont enn voksne, og hadde neppe begynt å tenke på jul og julepynt før presten introduserte temaet.

Som i fjor synes jeg Odd Børretzens Handelsstandskantate passer til dette hysteriet. Hør den, og bla gjennom årets julehysteriske kavalkade nedenfor.

29.06:  Snart er det jul
28.09: Langtidsplanlegging
19.10: Mulig julerekord
02.11: Julehysteri og språkjåleri

(Innlegget ble påbegynt 14.11.2018 og fullført 14.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 46


___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for å kunne lese “God jul” tydeligere.

AF1 – Julehysteri: Bildet over viser utstillingsvinduet hos Spar Helgerudhallen 12. november. Da var det akkurat seks uker til jul, og selvsagt naturlig å ønske god jul, noe man gjør med reklame for den tradisjonsrike julematen Pizza Grandiosa. For å fremheve julens religiøse preg, er det også en plakat øverst til venstre for bønnekaffe.

oooOOOooo

AF2 – NRK-klikk: NRK er tydeligvis like opptatt av mange klikk på sine nettsider som andre medieaktører. Jeg finner i hvert fall ingen anne forklaring på “Vis mer”-oppfordringen på Alltid nyheters nettside. Klikk på bildet for å se hva mer NRK viser.

oooOOOooo

AF3 – NRK-bilder: NRKs Rima Iraki ser ut til å være av den mening at Dagsrevyens bilder stort sett er nokså innholdsløse. Derfor fant hun det nødvendig å advare seerne før en reportasje om ettersøkshund for villsvinjakt:

oooOOOooo

AF4 – NRK-radio: For elleve måneder siden sluttet NRK å sende på FM. DAB overtok, og nå skulle sendingene bli så mye bedre. Her er et eksempel:

(Innlegget ble påbegynt 16.11.2018 og fullført 16.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 16.11.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Keiserens nye visuelle utforming (09.11.2018)
Aftenposten fikk ny layout (= visuell utforming) få dager etter at jeg skrev om A-magasinets “sløsing” med plass. Jan Jørgen Børstad synes det er mye luft på de nye avissidene.

Du skal ikke misbruke Guds navn (02.11.2018)
I oversikten over banning nevnte jeg mors mange underlige ord når hun brukte symaskinen. Av min søster er jeg blitt oppdatert på noen av dem: “fasketusketasken alla knipseknapp”.

Stein i Sandviksbukta: Ingen vedtak, men administrasjonen later som om steinfylling er bestemt (26.10.2018)
Forslag til planprogram for utfyllingsområde Lakseberget – i praksis planen om en steinfylling på mesteparten av strekningen fra Rådhusparken til Sjøholmen – er lagt ut til høring med svarfrist onsdag 5. desember. De som vil bidra til å forhindre dette, må sende inn høringsuttalelse!
Påstanden i overskriften ble bekreftet i møtet Bærum kommunes MIK-utvalg (miljø, idrett, kultur) hadde i går, 15. november.

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Aftenposten har gitt nok et eksempel på at det er nødvendig med en full revisjon av barnevernet. Tittelen er Foreldrene mistet omsorgen for fire barn. Det tok to år før de fikk dem hjem igjen.

“… den 11. timen på den 11. dagen i den 11. måneden” (11.11.2017)
På 100-årsdagen for våpenhvilen etter 1. verdenskrig hadde Aftenposten en høyst lesverdig artikkel av Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen om krigen og dens ettervirkninger under tittelen Katastrofen som formet et århundre.

(Innlegget ble påbegynt 16.11.2018 og fullført 16.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 45, årgang 3

Hovedinnleggene sist:
Du skal ikke misbruke Guds navn
Kjell Inge Røkkes byggeprosjekter
Marianne Heskes kunstprosjekter

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
Den skandinaviske stormakten det ikke ble noe av (10.08.2018)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet  (07,10.2017)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 104. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

9. november: en begivenhetsrik dato i verdenshistorien

For hundre år siden i dag skjedde noe som ingen hadde kunnet forestille seg bare fem år tidligere: Den tyske keiseren abdiserte. Keiserrikene Tyskland og Østerrike-Ungarn – etter hvert også Det osmanske riket (Tyrkia) og Bulgaria – hadde vært i krig med resten av Europa siden august 1914. Fra 1917 kom også USA med i krigen mot Tyskland, og mot denne overmakten måtte Tyskland gi tapt. Keiseren abdiserte, Tyskland ble republikk, og 11. november (“… den 11. timen på den 11. dagen i den 11. måneden” her i bloggen for et år siden) inntrådte våpenstillstanden.

På NRKs nettspiller ligger en en franske serien Apokalypse – 1. verdenskrig, fem 50-minutters episoder som følger krigen fra før til krigsutbruddet til etter fredsslutningen. Jeg har anbefalt den før, og gjør det igjen. Det som finnes av film-materiale fra denne tiden, er i sort-hvitt og oftest med nokså hakkete bevegelser. I denne serien er alt originalt filmmateriale bearbeidet, bl. a. med kolorering på en litt “gammelmodig” måte, slik at filmene nesten virker som moderne reportasjefilm. Men viktigst er innholdet, og i seriens siste episode er en sekvens som forteller hva krigen kostet i falne og sårede:

Man skulle tro at slike voldsomme tap ville gjort krig utenkelig for all fremtid. Likevel gikk det bare fem år fra keiser Wilhelms abdikasjon til den begivenheten som vi nå kan se som første varsel om 2. verdenskrig: det såkalte “Ølkjellerkuppet” i München og oppmarsjen 9. november 1923. Blant lederne for dette kuppforsøket var Adolf Hitler og Herrman Göring. Hitler satt ni måneder i fengsel for dette (han ble egentlig dømt til fem år).

Synagogen i Oranienburgerstrasse i Berlin ble brent under Krystallnatten 9. november 1938.

Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. 9. november 1938 iverksatte nazistene den aksjonen som markerte begynnelsen på deres jødeforfølgelser: Krystallnatten. Det var nazistenes betegnelse på organiserte angrep på jøder og jødisk eiendom. Hitlers SA knuste vinduer i jødisk-eide butikker, og glasskårene lå som krystall på fortauet. I de følgende syv årene ble seks millioner jøder  drept av nazistene, noe over 700 av dem var norske. I BBC-programmet Witness forteller en tysk dame som vokste opp etter krigen om sitt forhold til Krystallnatten. Hun begynte å lete etter opplysninger om sin egen familie, bl. a. om bestefaren som hadde bodd i nærheten av en synagoge.

9. november 1989 så jeg Kveldsnytt på NRK, og begynte nesten å gråte av glede. Det var reportasje fra Berlin, der folk selv var i ferd med å rive Muren, som hadde delt byen siden august 1961. I hodet mitt fløy en tanke: “Nå er etterkrigstiden slutt”, og bildene fra reportasjen kan jeg fortsatt se for meg (her fra NRK Supernytt)

I forrige avsnitt brukte jeg orde “etterkrigstid”, og den krigen jeg da har i hodet, er 2. verdenskrig. Men kriger har det vært nok av i hele “etterkrigstiden”, og én (eller egentlig flere) av dem foregikk i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. Der ble den praktfulle broen over Mostar i Bosnia-Hercegovina, Stari Most, ødelagt i krigshandlinger 9. november 1993. Den gamle broen kommer aldri tilbake, men en ny er blitt bygd med samme teknikk som den gamle og ser ut som den. Den ble åpnet i 2004, etter at UNESCO hadde støttet gjenoppbyggingen med 12 millioner euro. Gjenreisningen kan være et tegn på at gamle misgjerninger kan bøtes på, men jeg er ikke helt sikker på det.

(Innlegget ble påbegynt 07.11.2018 og fullført 07.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Det er makt i de foldede hender

Det kan neppe ha gått noen hus forbi at Kristelig folkeparti hadde ekstraordinært landsmøte for en uke siden. Årsaken var at partiformannen ønsket å forhandle med Arbeiderpartiet om ny regjering sammen med Senterpartiet (men uten Sosialistisk venstreparti). Dette kunne jo medføre regjeringsskifte, som er en stor sak, men måtte nyhetsdekningen før avgjørelsen var tatt, være så stor?

Jeg kom i tanker om noe min godnatthistorieforteller, Alistair Cooke (1908-2004) har fortalt om i flere av sine Letter from America, og som kan leses og/eller høres:

Lydfilen nedenfor er utdrag fra Alistair Cookes Letter from America 9. januar 2004 (gjengitt ovenfor).

Kristelig folkepartis behandling av saken var svært åpen, jeg ville nesten si forunderlig åpen. Skulle man fulgt samme prosedyre under et valg, ville stemmeresultatene blitt offentliggjort etter hvert som stemmer ble avgitt. Slik gjør man det ikke fordi det sannsynligvis ville påvirke valgresultatet. Hemmelig valg betyr også at man ikke vet hva de andre stemmer. Ved et vanlig landsmøte skal svært mange saker behandles, men ved Kristelig folkepartis ekstraordinære landsmøte sto bare én sak på dagsordenen. Da tror jeg en så åpen prosess som den partiledelsen valgte, kan påvirke resultatet. Men spør meg ikke hvordan de ellers skulle gjort det!

To som har kommentert Krf-landsmøtet, er Hege Ulstein i Dagsavisen og Kent Andersen i Document. De står vel så lang fra hverandre politisk som det går an. Jeg er ikke enig med noen av dem, og leser derfor begge. Om det gjør meg klokere, er jeg usikker på.

(Innlegget ble påbegynt 07.11.2018 og fullført 07.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Keiserens nye visuelle utforming

Det visuelle er åpenbart det som teller for tiden. Denne uken hørte jeg en av Sandvikas store eiendomsbesittere si på et møte som svar til en kritiker: Jeg ser hva du sier (vedkommende var forøvrig ikke i stand til å bruke en mikrofon slik at publikum kunne “se” hva han selv sa). Dette som en innledning til noen tanker om den visuelle utformingen av A-magasinet, Aftenpostens fredagsbilag. Med min sterke ansvarsfølelse for medienes økonomi abonnerer jeg “full pakke” på Aftenposten – hverdagsaviser, søndagsavis og A-magasinet – enda magasinets kryssord er omtrent det eneste jeg interesserer meg for der. Derfor ligger jeg et års tid på etterskudd, blar meg av og til gjennom noen uker og skjærer ut kryssordoppgaven (formgiverne har ikke skjønt at den burde stå over midtsidene slik at den kan rives ut).

Det som slår meg når jeg skumleser A-magasinet for å se om det er noe annet interessant enn kryssord der, er hvordan det sløses med plass på en måte jeg synes er  unødvendig. Dette er selvsagt urettferdig overfor de som legger flid i å gi magasinet en smakfull visuell utforming, men jeg hører åpenbart ikke til målgruppen for det arbeidet. Illustrasjonen nedenfor viser alle de 41 sideoppslagene i A-magasinet 13/2017 (de er ikke lesbare, men plassbruken, ikke teksten, er poenget):

A-magasinet 13/2017: Alle sidene (unntatt for- og bakside) slik leseren får dem.

Neste illustrasjon (nedenfor) viser de samme sidene, men med “sladder” i to farger. Annonsesidene er sladdet med rødt, og utgjør ca. 25 prosent av hele magasinet. Det er greit nok, ettersom det er med på å redusere den prisen jeg betaler for magasinet, og noen av annonsene inneholder også interessant informasjon. Men bortimot 40 prosent av trykkflaten er brukt til fotografier (sladdet med blått nedenfor) gjerne over én eller to sider eller ganske store. Jeg synes ikke informasjonsverdien gjør dem fortjent til så stor plass. Tre eksempler er side 12-13side 20-21,  og side 50-51.

A-magasinet 13/2017. Annonser sladdet med rødt. Store bilder sladdet med blått.

Uten annonser og med omtrent halvparten så stor plass for bilder som opprinnelig, ville sidetallet bli halvert, slik den nederste illustrasjonen viser. Det som da blir igjen, er teksten, som vel er det viktigste innholdet i et magasin. Det burde jo være av interesse for en avis som så vidt jeg vet støtter arbeidet mot global oppvarming.  Bevaring av skog er et tiltak i det arbeidet, og det går nok med noen trær hver gang A-magasinet produseres.

En språk(nerd)lig fotnote til dette innlegget: I kladden sto det layout og designer. Det er erstattet med visuell utforming og formgiver, ord som er mer presise, kanskje litt tyngre – men norske!

(Innlegget ble påbegynt 07.11.2018 og fullført 07.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 45


___________________________________________________________________________

Klilkk på bildet for lese hvilken dato Aftenposten oppgir som slutten på 1. verdenskrig.

AF1 – Dato for krigsslutt: Kombinasjonen av overskriften “Frigjøringsjubileet” og en ingress som handler om markering av 100-årsdagen for slutten på 1. verdenskrig, kan forvirre noen hver. Når så Alf Ole Ask i Aftenposten skriver at 9. november er datoen for hundreårsminnet, forstår jeg at avisens slagord “solid bakgrunn for egne meninger” ikke lenger gjelder. Det er greit å være ukjent med hvilken dato våpenhvilen i 1918 trådte i kraft. Men å oppgi noe annet tidspunkt en “… den 11. timen på den 11. dagen i den 11. måneden” (blogginnlegg her på 99-årsdagen) er egentlig helt uforståelig.

oooOOOooo

AF2 – Hodeutstyr: Russland sluttet fred med Tyskland etter oktoberrevolusjonen i 1917. Bildet over fra den franske TV-serien Apokalypse – 1 verdenskrig viser russiske og tyske soldater som møtes uten våpen i ingenmannsland 15. desember 1917. Men er det øretelefoner den ene har på hodet? Dette er 70 år før Walkman, og enda lenger før mobiltelefonen. Jeg tror det er hørselsvern mot gevær- og granatsmell.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese utklippet.

AF3 – Damer: Av de som tok examen artium i 1918, lot 731 seg immatrikulere ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Kristiania, i dag kjent som UiO (de færreste har tid til å si Universitetet i Oslo). Ved semesterstart høsten 1918 kunne Aftenposten fortelle at hele 251 av dem var damer.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF3 – Dårig betalt: “Vi gir oss aldri på pris” er et av dagligvarekjeden Kiwis slagord. Det er mange måter å redusere kostnader på, slik at prisen kan settes ned. Et alternativ er reduserte lønnskostnader, og det kan se ut som Kiwis ansatte mottar sultelønn.

Fra Kiwibutikken på Kjørbo.

oooOOOooo

AF4 – Billig garasjeplass: 450 kroner i året for garasjeplass i Oslo, det er billig. Her i Sandvikaområdet ligger månedsprisen for parkeringsplass høyere, og den er ikke i garasje, men utendørs. Det er NRKs Rima Iraki som forteller om prisbonanzaen for de som trenger parkering:

(Innlegget ble påbegynt 08.11.2018 og fullført 08.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 44, årgang 3

  • Du skal ikke misbruke Guds navn
    Den kristne bannedagene 2.11. Hva er banning? Eksempler på banning.
  • Kjell Inge Røkkes byggeprosjekter
    Forslag om 200 m høyt tårn på Fornebu. Røkkes byggeplaner på Ihleholmen i 1996. Røkkes bygging ved Konglungen 2005-2010. Lanseringen av Fornbutårnet.
  • Marianne Heskes kunstprosjekter
    Språklig innfallsvinkel til Gjerdeløa. Konseptkunstprosjektet Gjerdeløa og diskusjonen etter at Nasjonalgalleriet ikke ville kjøpe løa. House of Commons foran Stortingsbygningen.
  • Alternative fakta – uke 44
    Julehysteri og språkjåleri <¤> Herre-hijab for vinterbruk <¤> Anakronisme <¤> USA-valg <¤> Nasjonale kvad
  • Tilbakeblikk 02.11.2018
    Stein i Sandviksbukta: Ingen vedtak, men administrasjonen later som om steinfylling er bestemt (26.11.2018)

Hovedinnleggene sist:
Jubileum for krigsveteranen KNM HITRA
Stein i Sandviksbukta: Ingen vedtak, men administrasjonen later som om steinfylling er bestemt
Avbrytelser ødelegger et intervju

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet  (07,10.2017)
Den skandinaviske stormakten det ikke ble noe av (10.08.2018)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 103. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share