“Gammal man gör så gott han kan”
Har fått sertifikatet i posten – igjen. Premie på Vinmonopolet. Smertefri tilværelse ikke noe å trakte etter. Rapport “från åldersomshemmet”.
NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold
Dyrevernaktivisten Norun Haugen blir presentert som noe annet. “Tilfeldig” møte med pelsdyraktivisten Frank Ervik er ikke troverdig. Private nettsider mot kjøttindustrien åpnet samtidig som filmen vises. NRKs presentasjon er farget. Er åtte gårder representative for landets 2.400 grisebønder?
Forrige uke fikk jeg sertifikatet – i posten. Tidligere var det et uttrykk for at man hadde fått førerkortet uten å beherske kjøringen i nevneverdig grad. Nå er det en årlig foreteelse fordi jeg er blitt så gammel at mitt førerkort for minibuss må fornyes årlig. Fastlegen min var riktignok så raus i år at han skrev ut legeattest for to år, men Satans vegvesen, som utsteder førerkortet, ville bare godta ett. Men som kopien til høyre av førerkortets bakside viser, har jeg hele 11 kjøretøytyper å velge mellom, så se opp!
Aldersgrenser er det også på Vinmonopolet, som jeg besøkte sist fredag. Han som sto foran meg i kassekøen, ble avkrevet aldersbevis. Så for ikke å forsinke køen bak meg, fomlet jeg frem mitt nylig mottatte førerkort med alle personopplysninger. Det var visst ikke nødvendig, men jeg fikk en kjærlighet på pinne med emballasje påtrykt “Takk for at du viste leg!”.
Alt dette pratet om aldersgrenser har selvsagt sin bakgrunn i at jeg er i ferd med å passere åremålsdagen nok en gang. Fastlegen min bekreftet da jeg var der for å få legetattest til førerkortet, at hvis man i min alder våkner uten å ha litt vondt et eller annet sted, er man antakelig død. Så jeg bærer over med litt vondt om morgenen og trøster meg med det som sto nederst på et av treffene da jeg nylig søkte etter et tidligere blogginnlegg på nettet:
Og fortsatt er det et stykke igjen til jeg er på linje med “Gammal man”-figuren fra revyen Gula Hund. Han spilles av Hasse Alfredson, som ville fylt 88 år i dag.
(Innlegget ble påbegynt 25.06.2019 og fullført 25.06.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Etter en uke med reklame for sendingen, kunne NRK Brennpunkt endelig vise Griseindustriens hemmeligheter onsdag 19. juni. Der ble det avdekket uakseptable handlinger og holdninger hos noen grisebønder som var blitt filmet i hemmelighet mens de trodde de hjalp en som selv ønsket å bli grisebonde. Men er det som ble vist, et bilde på norsk grisehold? Tidligere erfaring med NRKs “dokumentarer” gjorde meg skeptisk allerede før filmen var sendt, Skepsisen har ikke avtatt etter at jeg har undersøkt saken. Her er resultatet av undersøkelsene.
Norun Pernell Haugen og Frank Nervik har filmet i hemmelighet og under falsk navn hos åtte grisebønder.
Filmen Griseindustriens hemmeligheter bygger på opptak som er gjort i skjul hos grisebønder. De to “hemmelige agentene” Norun Haugen og Frank Nervik har besøkt 13 av de ca. 2.400 svinebøndene i Norge, og har filmet hos åtte av dem. Råfilmen er overlatt til Stavangerfirmaet Piraya film, som sammen med NRK har plukket ut ca. 25 minutter som vises i den 55 minutter lange filmen.
Metoden som er brukt, er å “gå undercover” (i filmen brukes ikke noe norsk uttrykk for å opptre med skjult identitet, filme i skjul e.l.). Haugen utgir seg for en som vil lære om grisehold fordi hun selv skal begynne med det i en annen del av landet. Under gårdsbesøkene har hun et minikamera skjult i en knapp. Hva Frank Nervik gjør for å filme skjult, er ikke opplyst. NRK går god for at opptakene er ekte og ikke fremprovosert. Beviset skal være at alle opptak som klippene i filmen er hentet fra, er gjort sammenhengende fra Haugen går inn i grisefjøset til hun går ut igjen (det fremgår ikke klart om dette også gjelder Nerviks opptak).
Filmens hovedperson er Norun Haugen. “Norun Haugen er ikke medlem av noen dyrevernsorganisasjon, og har heller aldri vært det,” står det i omtalen av saken på NRK.no – med uthevet skrift, så dette må være viktig. Påstanden står litt i motstrid til det jeg fant om Norun Pernell Haugen ved et enkelt søk på internett:
•__I 2018 leverte hun masteroppgave i filosofi med tittelen Lidelsen•__vi ikke ser – hvordan vi kategoriserer dyrs lidelse for å skjule den for•__oss. Da jeg ville lese den, viste det seg at den ikke er elektronisk •__tilgjengelig etter ønske fra Haugen. Det er heller ikke noe •__sammendrag av oppgaven.
•__I 2017 fikk hun Minding Animals-legatet, som er på kr 5000 og gis •__til en student i samfunnsvitenskap eller humanistiske fag for •__arbeid med en bachelor- eller masteroppgave innen Human-•__Animal Studies (relasjoner mellom mennesker og dyr).
•__Leder for Minding Animals Norge er førsteamanuensis Morten •__Tønnesen, som ifølge hans egen blogg var ekstern eksaminator da •__Norun Haugen forsvarte sin mastergradsoppgave i 2018.
•__En annen med tilknytning til Minding Animals er Ola Waagen, •__regissør av Griseindustriens hemmeligheter, som deltok i •__organisasjonens dyrevelferdsdag 2015 for å “inspirere andre •__aktivister og folk som er glad i dyr” (Nettavisen 19.03.2015),
•__I filmen deltar også Frank Nervik, som var hovedperson i 2015-•__filmen Pels i 2015 (sterkt kritisert i Kringkastingsrådet), der Ola •__Waagen var regissør. Ifølge filmen er det helt tilfeldig at Norun •__Haugen og Frank Nervik finner ut at de er i gang med samme type •__prosjekt.
•__I januar 2013 holdt Norun Pernell Haugen appell på Eidsvolls •__plass, hun med megafon og noen få andre med plakater. Tema for •__appellen var kjøttindustrien og dyrevern.
•__I oktober 2011 står Norun Pernell Haugen på underskriftslisten •__“Nei til buejakt i Norge” på nettsiden GoPetition,
Summen av punktene ovenfor viser at Norun Haugen har vært solid plassert blant dyrevernaktivistene siden 2013. Når NRK påstår noe annet, må det enten være fordi hun har holdt dette skjult (i tråd med hvordan hun opptrådte for å få adgang til grisefjøsene), eller fordi de som står bak filmprosjektet, ønsker å fremstille henne som en dyrevenn som “tilfeldigvis” har funnet ut at hun vil bli aktivist. Jeg tror mest på det siste, for i filmen uttaler hun seg stadig som en aktivist, noe de som har vært med på å lage filmen, ikke kan ha unngått å legge merke til.
Jeg tviler også på opplysningen om at det var tilfeldig at Norun Haugen og Frank Nervik fant ut at de begge arbeidet i skjul overfor grisebønder. Tvilen bygger på hvilke personer som har vært involvert i prosjektet og på det Haugen selv sier om hvilke ekstreme tiltak hun gjorde for å holde prosjektet skjult.
Samtidig som filmen blir vist på NRK, åpner Norun Haugen både nettsiden Norun Haugen – på innsiden av kjøttindustrien og kontoer på Facebook og Instagram med tilsvarende innhold. Det gir meg følelsen av at hun arbeider som frontfigur for en gruppering som av ukjente grunner ikke vil stå klart frem med sitt budskap.
NRKs presentasjon av saken er en del av dette budskapet, og etterlater liten tvil om hva vi skal mene om norsk grisehold. De to første oppslagene på NRK.no om filmen. Klikk på bildene for å lese artiklene.
Filmens tittel Griseindustriens hemmeligheter slår an tonen: her er det noe som holdes skjult av suspekte industrifolk. Overskriften på NRK.no-artikkelen, Filmet grisefjøs med skjult kamera i BH-en. stemmer ikke med det som står i teksten og som vises i filmen, men gir selvsagt et mer pirrende inntrykk enn om det hadde stått “skjult kamera i en knapp”. Overskriften i oppfølgerartikken er mer avslørende når det gjelder hvilken retning NRK vil styre lesernes tanker: Næringens svar på grisedokumentar: Anmeldelse mot filmskaperne og kritikk. Teksten forteller at anmeldelsen er gjort av én enkelt bonde og uavhengig av næringens organisasjoner. Kritikk er vel noe filmskaperne må regne med når den “journalistiske” metoden er bruk av hemmelige opptak, selv om NRK har et eget nettsideoppslag som forsvarer dette.
Etter Dagsrevyens innslag om filmen før den ble sendt, dukket det opp ett spørsmål som jeg fortsatt ikke har funnet noe klart svar på: Hvordan skjedde utvalget av gårder som ble besøkt? Når film fra bare åtte gårder skal representere landets 2.400 grisebønder, må det være sikkert at utvalget er representativt, ikke gjort ut fra mistanke om at dyreholdet der det filmes, ikke er som det burde være. Jeg har sendt spørsmål til Norun Haugen om dette via hennes nyopprettede nettside, men har ikke fått svar.
Et annet spørsmål er hvordan Mattilsynet ville reagert hvis Haugen hadde overlatt råfilmen til dem i stedet for til Piraya-film. I forlengelse av det spørsmålet undrer jeg meg over at Norun Haugen ventet i tre år før Mattilsynet fikk kjennskap til opptakene, og da i redigert form som et program på NRK. Opptakene som er brukt, stammer fra perioden 2013-2016. Når filmen først blir gjort kjent i 2019, betyr det at filmens påståtte “systematiske brudd på gjeldende lov og regelverk” har kunnet fortsette upåtalt i tre år. Norun Haugen var vitne til dette, men unnlot å varsle tilsynsmyndigheten. Hun omtaler seg selv som “en person som er glad i dyr og opptatt av at de ikke skal ha lidelse”. Men slik jeg oppfatter henne i filmen, er det greit at disse dyrene fortsatt må lide, for da kan hun bruke sine skjulte opptak til det formålet hun mener er viktigere: Å få i gang en debatt om norsk kjøttindustri.
En tekstplakat mot slutten av filmen Griseindustriens hemmeligheter sier: “Samlet viser dokumentasjonen tydelig mønster av alvorlige problemer på alle besøkte steder, gjennom hele perioden.” Dette er en påstand som jeg ikke kan se er dokumentert i filmen. 25 minutter av filmen viser eksempler på uakseptable handlinger og holdninger overfor dyr på åtte gårder, men at dette skulle gjelder flere bønder og/eller er representativt for alle norske grisebønder, har vi bare dyrevernaktivistene Haugen og Nerviks ord for. At de to er i stand til å snakke usant, er derimot dokumentert ved måten filmen er blitt til på.
(Innlegget ble påbegynt 25.06.2019 og fullført 28.06.2019) 2 kommentarer
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Programmet Språkteigen på NRK P2 har sin egen, i dette tilfellet trolig ufrivillige, humor …
… og så fikk vi nok en reprise, denne gang fra april 2017. Jeg har hørt på Språkteigen siden programmet het noe annet og før P2 eksisterte, jeg hørte også innslaget om språkets “byggeklosser” i april 2017 og jeg er ikke interessert i å høre det igjen! Hvis jeg nå virker overdrevent irritert, kan det ha sammenheng med at Språkteigen i reprise ikke er noe uvanlig fenomen. I april og mai gikk programmet i reprise tre av de åtte søndagene i perioden, den ene reprisen var et “gjenhør” fra februar i år. Da begynner jeg å lure på om programmet er i ferd med å slippe opp for stoff. Men det kan vel ikke være tilfelle når innsendte spørsmål ikke blir besvart. Og programlederen høres ut til å ha fått for lite tid i denne sendingen, som avsluttes slik:
… underforstått, det var mye mer som skulle vært med.
Språkteigen har en Facebook-gruppe, og det kan virke som om man må være registrert der for å bli oppfattet som en fullverdig lytter. Jeg meldte meg inn for å kunne skrive en kommentar til noe som var blitt sagt i radioprogrammet, men oppdaget at dette medførte en strøm av varsler om nye innlegg på siden, så da jeg ikke fant ut hvordan jeg kunne unngå dette, meldte meg ut igjen. Når min Facebook-kommentar til det som var sagt på radio, ikke kom med, kan det komme av at Språkteigens redaksjon tror at alle lytterne også er med i Facebook-gruppen. Da kan man jo like gjerne legge ned programmet og gå over til å kommunisere på Facebook?
(Innlegget ble påbegynt 25.06.2019 og fullført 25.06.2019)
___________________________________________________________________________
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Stakkar liten: Sist søndag morgen kunne Anders Borgen Werring bringe denne nyhetsmeldingen på den riksdekkende kanalen NRK:
Og jeg tenkte, i barnespråk: “Takal, har mannen falt og slått seg? Skal politiet blåse på?”. Meldingen ble gjengitt ordrett i to nyhetssendinger, så det var ingen forsnakkelse. Senere meldinger i andre medier brakte på det rene at mannen hadde skadet seg. Heldigvis kom han under kyndig behandling og klarer seg visst bra.
oooOOOooo
AF2 – Mat og drikke 1: Der jeg handler mesteparten av maten min, fører de to størrelser av Bremykt, 390 g og 500 g. Jeg kjøper den største, men sist ble jeg lurt. Jeg godtar noen luftlommer. Men i den esken jeg åpnet, var det så mye luft at margarinen trolig ville fått plass i en 390-grams eske. Skal jeg begynne å kontrollveie smøreskene? Burde jeg klage? Er det i tilfelle Mattilsynet eller Forbrukertilsynet som er riktig instans?
.
oooOOOooo
AF3 – Mat og drikke 2: Grillsesongen er over oss, og igjen tilbyr Rema de mest makabre ting å spise. Produsenten er Nordfjord Kjøtt. Kan noen forklare meg hvordan de får tak i råvarene sine?
oooOOOooo
AF4 – Mat og drikke 3: Av OMA-rødvinen har jeg alltid noen flasker på lager. Rosévinen har jeg smakt, og der hører jeg nok ikke til målgruppen. Nå har OMA (Ole Martin Alfsen) også kommet med en hvitvin. Egentlig kan jeg klare meg godt uten hvitvin, men denne må jeg vel prøve for sikkerhets skyld.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF5 – Kirkeliv og -død: “Om ikke noe skjer, går kirken en sakte død i møte”, skrev Lars Akerhaug i Resett 19. juni. Dagen før sto den helsides annonsen til høyre fra Den norske kirke i Aftenposten. Jeg tror annonsen skal tiltrekke nye medlemmer, men er litt usikker på om kirken bare ønsker seg mørkhudede. Selv fortsetter jeg nok mitt ikke-medlemskap.
.
.
.
oooOOOooo
AF6 – Fotballkrig: For tredje uke på rad finner jeg det nødvendig å berøre temaet fotball. Det var nemlig i går 50 år siden El Salvador brøt de diplomatiske forbindelsene med nabostaten Honduras og beskyldte landet for folkemord på El Salvador-borgere i Honduras etter at El Salvador hadde slått Honduras 3-0 i en VM-kvalifiseringskamp. 14. juli brøt det ut krig mellom landene. Den varte i fire dager, og Organisasjonen av Amerikanske Stater fremforhandlet en våpenhvile. Jeg ser på disse hendelsene som én av grunnene til at fotball må anses som farlig.
.
oooOOOooo
AF7 – N…-ghetto: For akkurat femti år siden gjenga Aftenposten en melding fra NTB-Reuter med overskriften “Uro i neger-ghetto”. Som kjent brukes “n-ordet” i dag bare når man vil sørge for et skikkelig utslag på krenkometeret. Men Martin Luther King snakket i sin I have a dream-tale om rettighetene for “the negroes”. Ellers kan jeg anbefale Neger før og nå her i bloggen, fra 13. mai 2017.
.
.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 27.06.2019 og fullført 27.06.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Alternative fakta 25/19 – AF-5 (21.06.2018)
Per Byhring, ansvarlig for design og utvikling i Aftenpostens tresiders oppslag om Oslo vannproblem, skriver i en e-post: “Takk for tilbakemelding. Papirversjonen er basert på noe vi egentlig først og fremst lagde som en nettartikkel“. (Lenken er muligens skjult bak betalingsmur).
Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side (14.06.2018)
Forrige uke lenket jeg til en NTB-notis som fortalte at det i 2018 ble kjørt minst 1546 syketransporter med eldre over 74 år mellom kl. 22 og 07. “Det man ser her, må man slutte med umiddelbart,” sa helseminister Bent Høie til VG. Enten har han glemt å si det samme til de som står for transportene, eller så hører de ikke på statsråden. For transportene har fortsatt, forteller Resett i en ny NTB-melding. Min overskrift burde åpenbart ha vært”Uakseptabel ufølsomhet …”.
(Innlegget ble påbegynt 28.06.2019 og fullført 28.06.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Alle feirer årets lengste dag
Sommersolverv i dag. Solens gang grunnlag for mange religioner. Verdens humanistdag i dag.
Skal barna lede verden?
“Fenomenet” Greta Thunberg og hennes følgere. Motstridende opprop fra “kulturpersonligheter og akademikere” og fra “prominente, norske akademikere”. Barn som ledere i ulike tider.
Bli organdonor! Aftenposten 18.06.2019: Vi ga bort ditt hjerte og “litt til” (Nina Angelina Næss)
Ukens biting: Å “komme innom” Bien sparebank Etter 30 års kundeforhold i Bien sparebank blir jeg bedt om å “komme innom” med gyldig pass for å “oppdatere gyldig informasjon”. Tidigere i år: Sovende konto blir tømt for penger
Alternative fakta 25/19
Barn som demonstrerer <¤> Fotballreprise <¤> Hensynsfullt språk <¤> Flagging <¤> Utvannet formgiving
Tilbakeblikk 21.06.2019
Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side (14.06.2018)
<¤> Er 25 % av denne bloggens lesere rasister? (31.05.2018) <¤> Langsets fuglekasse sender nesten direkte (12.04.2018)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
I dag er det sommersolverv og årets lengste dag. Astronomisk sett varer den i Oslo fra soloppgang kl. 03.54 til solnedgang kl. 22.44, i alt 18 timer og 50 minutter. Dagene før og etter både sommer- og vintersolverv er endringen i daglengden så liten at det ser ut som om solens maks-høyde på himmelen ikke forandrer seg. Det har selvsagt blitt lagt merke til av folk, særlig i tidligere tider da dagliglivet var styrt av naturen på en helt annen måte enn i dag. Det er derfor ikke så rart at svært mange religioner knytter seg til en slik årlig astronomisk hendelse.
Etter hvert som kristendommen ble innført i Europa, knyttet kirken sine helgenfeiringer til solens gang. Jesu fødsel ble vedtatt (!) lagt til 25. desember, ikke langt fra vintersolverv 21. desember. Kelternes vårfest ostara er bakgrunn for den engelske betegnelsen easter om påske. De feiret også høstfesten mabon, som foregikk ved høstjevndøgn 21. september, i dag bedre kjent som Mattismesse om høsten. Og Døperen Johannes ble vedtatt født et halvt år før Jesus, slik at vi feirer sankthans 23. juni. Da har det sikkert også vært markering i det gamle norrøne samfunnet av at solen “snur”. Men feiringen, midtsommerblot, skjedde først fire uker senere, opprinnelig på 20. juli, senere henlagt til 14. juli.
Til og med en ikke-religiøs livssynsorganisasjon feirer seg selv knyttet til solens gang. 21. juni markerer human-etikere i mange land verdens humanistdag. I Norge foregår visst eventuell feiring etter lokale initiativ, for på Human-etisk forbunds nettsider er dagen i skrivende stund ikke nevnt, og bare to fylkeslag har arrangementer 21. juni, da under navnet “Solsnu”.
I et gjesteinnlegg her i bloggen ved vårjevndøgn i fjor gjorde Hans Lindemann rede for astronomien knyttet til jevndøgn o.l. Hans var en ivrig amatørastronom, og fortalte en gang med begeistring at på hans 100-årsdag ville det være fullmåne. Dessverre døde Hans nylig, og får ikke oppleve fullmånen i desember 2022, i hvert fall ikke fra Bratås. Han vil bli savnet.
(Innlegget ble påbegynt 19.06.2019 og fullført 19.06.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
For meg er det noe skremmende med et “fenomen” som Greta Thunberg (for de som ikke kjenner navnet: hun er den svenske 16-åringen som er opphavsperson til skole-“streiking” for klimaet). Den voldsomme oppmerksomheten hun og hennes støttespillere får – uten relevante motforestillinger – stiller jeg meg uforstående til. Ser vi bort fra budskapet hennes, har fenomenet to sider: Greta selv og “de skole-”streikende””.
Greta Thunberg ble en offentlig person i august i fjor, da hun satte seg ned foran Riksdagsbygningen i Stockholm med plakaten “Skolstrejk för klimatet”. Mellom denne ubetydelige hendelsen og den norske klima-“streiken” 22. mars i år der visstnok ca. 40.000 elever deltok, har det skjedd noe som selvsagt kan skyldes at norske skoleelever lenge har hatt et brennende engasjement for klimaet. Men jeg tror heller årsaken er hva den nærmeste kretsen rundt Greta gjorde for at hun skulle bli kjent, kombinert med et medie-knefall overfor sammenstillingen av “klima” og “ungdommelig engasjement”. Det har skjedd uten at jeg har sett andre motforestillinger enn det Maria Zähler skrev i Resett i februar. Først nå i midten av juni hadde Aftenposten en kritisk omtale i form av bokanmeldelsen Moren undergraver Greta Thunberg (Ingunn Økland) og artikkelen Kan man bli psykisk syk avklimakrisen? (Kristin Storrusten). Etter min mening er det betenkelig hvordan Greta Thunberg har blitt brukt til å fremme helt andre saker enn den hun åpenbart brenner for. Det uttrykkes bekymring for henne i innleggene Thunberg Style! Hva skjer med Greta når verden går lei? (Ivy Bayer 17.04.2019) og Få Greta ned fra pidestallen (Åse Thomassen 18.06.2019).
“Ungdommelig engasjement” er et tilsynelatende dekkende stikkord for de mange norske skoleelevene som to ganger har “streiket” for klimaet. Men den reelle kunnskapen om det man “streiker” for, stikker ikke nødvendigvis så dypt, slik et 4-minutters klipp fra NRK Verdibørsen 29. mai kan tyde på. Dette minner meg om andre – og langt farligere – massebevegelser jeg har sett, f. eks. da illsinte muslimer raserte den norske ambassaden i Damaskus under karikaturstriden i 2006, uten at de illsinte hadde sett hverken karikaturene eller den norske avisen som trykket dem, de hadde hørt om det fra noen som “visste”. Avstanden mellom typen hendelser er stor, men jeg synes Aftenpostens sitat “Hvorfor kan ikke regjeringen oppfylle kravene våre?” fra I dag streiker vi for klimaet igjen viser skremmende tendenser i udemokratisk retning. Si;D-innlegget i Aftenposten er skrevet av ungdom. Det er ikke oppropet som 25 “kulturpersonligheter og akademikere” fikk på trykk i Aftenposten en uke før klima-“streiken” i mars, der de innledningsvis slutter seg til opprørserklæringen fra Extinction Rebellion Norge. Denne gruppen sto bak demonstrasjonen inne i stortingssalen nylig, da møtet måtte avbrytes for å rydde publikumsgalleriet. En motærklæring til “kjendis”-oppropet, skrevet av 22 prominente, norske akademikere, har tittelen Planeten dør ikke, og vi skal ikke sette demokratiet til side. Dette har Aftenposten nektet å ta inn ifølge nettavisen Document, som ikke oppgir noen begrunnelse for avslaget.
Alt i alt handler dette mye om barn som tar eller får makt. Jeg tror det er riktigere at de får innflytelse, og det er nødvendig at noen med evne til å tenke langsiktig og med erfaring får tilsvarende innflytelse. Henrik Brinch van Meenen, som selv deltok i skole-“streiken” i mars, skriver klokt om dette under overskriften Barna jublet over at “Erna skulle hives i kverna” i Aftenposten. I Document blir fenomenet “barnevelde” i et litt større tidsperspektiv belyst i innleggene Hjernevask i strid med barns vern (Ragnar Larsen 22.03.2019) og Barna i fremste rekke (signaturen Mimisbrunnr 22.04.2019). Og Karine Haaland spør – også i Document – “Hvorfor lar vi oss styre av et barn?” i innlegget Thunbergismen – Pepperkakehusreligionen 03.06.2019.
Og helt til slutt noe som kunne vært en kommentar fra ungdommen i sakens anledning, hvis de hadde kjent til Mills Brothers og visst hvordan man spiller av en 78-plate: Rockin’ Chair.
(Innlegget ble påbegynt 18.06.2019 og fullført 18.06.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no