Klaverkonsert og Stillehavs-seilas

I dag er det 151 år siden Edvard Griegs klaverkonsert i a-moll, opus 16, hadde norgespremiere i Kristiania (urpremieren fant sted i København 3. april 1869). Dette var den ene av to norsk-nasjonale begivenheter knyttet til dagens dato. Mer om den andre nedenfor, først litt om Klaverkonserten. “Alle” kjenner åpningen med en paukevirvel som opptakt til solo klaver før orkesteret overtar:

Men konsertens høydepunkt kommer – i hvert fall for meg – i den langsomme annensatsen. Her handler det om fjelltur. Det er bratt og tungt å gå oppover, så det går langsomt (nesten ett sekund pr. åttendedelsnote); slik er det gjennom de første omtrent 24 taktene, til nederst på  2. side i det forenklede partituret i innspillingen nedenfor (lenke til fullstendig partitur står lenger ned i dette innlegget). Etter denne stigningen er det en slags avsats der horn, cello, obo og (igjen) horn har korte soli, før klaveret kommer inn (ved bokstav A i partituret) og markerer en fjellbekk som vi følger videre oppover. Så blir det bratt igjen, men med noen krafttak forseres den siste kneika før toppen er nådd, det som for meg er konsertens høydepunkt (bokstav B og de etterfølgende taktene).

Eksempelet ovenfor viser hvorfor det ikke holder å spille bare én sats av populære, klassiske musikkverk, slik bl.a. NRK Alltid klassisk har gjort de siste par årene. Da holder det selvsagt heller ikke å spille en avkortet annensats av Griegs klaverkonsert som ovenfor, så nedenfor er hele konserten, med de samme utøverne som i noteeksempelet ovenfor. Solist er Leif Ove Andsnes, dirigenten heter Leonard Slatkin, orkesteret oppgis ikke af YouTube, men det kan være London Philharmonic Orchestra – konsertlokalet kan tyde på det. Uansett: musikknerdene får her lenker til fullstendig partitur for a-mollkonsertens 1. sats, 2. sats og 3. sats (2. sats går direkte over i 3. sats). Men hør (og se!) konserten uten partitur først, så kan notene sammen med musikken gi anledning til noen aha-opplevelser ved et gjenhør.

Den andre norsk-nasjonale begivenheten som har funnet sted på dagens dato,  var neppe inspirert av årsdagen for a-mollkonsertens norgespremiere, men fikk nok større oppmerksomhet, både i samtiden og senere, til og med ellers i verden. Og ja, det er greit å lese videre mens Grieg spilles i bakgrunnen …

Innledningsbildet fra filmen om Kon-tiki-ekspedisjonen. Klikk på bildet for å se filmen (59 min.).

78 år etter a-mollkonsertens norgespremiere kom et fartøy med for det meste norsk mannskap frem til Raroia-atollen i Stillehavet. Til tross for et nokså ublidt møte med atollen, der fartøyet grunnstøtte i brenningene, var ankomsten en suksess for sjefen om bord, Thor Heyerdahl, som forteller om “landfallet” (det er slik det omtales på et kart) i boken Kon-tiki-ekspedisjonen (s. 174 og videre). Heyerdahl hadde fått bygd balsaflåten Kon-tiki for å bevise at det var mulig å seile en slik flåte fra Sør-Amerika til Polynesia. Han hadde en teori om at Polynesia kunne ha blitt befolket østfra, en teori som først ble motbevist av genetisk forskning, men som nylig, etter hva jeg husker, er blitt delvis bekreftet av helt nye teknikker innen samme fagområde. Kon-tiki-ekspedisjonen gjorde i hvert fall Thor Heyerdahl verdensberømt, noe dokumentarfilmen om ekspedisjonen sikkert bidro til. Filmen fikk en Oscar for beste dokumentarfilm i 1950 –  det er den hittil eneste Oscar gitt til en norsk film, og statuetten sto (står?) ved billettluken i Kon-tiki-museet.

Da Kon-Tiki-flåten etter hvert kom til Norge, fikk – etter hva jeg har hørt – Sjøfartsmuseet i Oslo tilbud om å overta den og stille den ut. Museet var i en utbyggingsfase, og takket nei til tilbudet. Senere kunne Sjøfartsmuseets direktør fra sitt kontor se køen av turister utenfor Kon-Tiki-museet når han hevet blikket fra traurige budsjetter med dårlige besøkstall.

Filmen om Kon-Tiki-ekspedisjonen er et eksempel på Thor Heyerdahls talent for PR og markedsføring. Dette fikk en sideeffekt for norsk datamaskin-utvikling, som Gisle Hannemyr forteller i en tekst jeg fant på nettet: “Ganske raskt etter at maskinen (blogge-merknad: maskinen var Kontiki 100) kom på markedet dukket også advokaten til Thor Heyerdahl opp. Han mente at “Kontiki” var et navn som Heyerdahl satt på rettighetene til, og forlangte at maskinen byttet navn. Etter litt fram og tilbake kom Lars Monrad-Krohn (som styrte butikken) til at det var dårlig PR å være uvenner med Thor Heyerdahl, og dermed endret maskinen “Kontiki-100” navn til “Tiki-100″. I samme operasjon byttet operativsystemet “KP/M” navn til “Tiko”.

Navnet Grieg skal ha skotsk opphav (Gragg / Gregg / Greig), mens Heyerdahl-navnet visstnok er en dansk(?) oversettelse av det latinske Chortogæus, som skal bety Høland. Uavhengig av navnenes opphav er både Edvard Grieg og Thor Heyerdahl verdenskjent som nordmenn, med ulike bragder i hvert sitt århundre.

(Innlegget ble påbegynt 05.08.2020 og fullført 06.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Anbefalt fra bloggens arkiv

Fra min tid i forlagsbransjen husker jeg begrepet backlist, som betegnet tidligere utgitte bøker som fortsatt var salgbare og som fantes på lager. Jeg har ikke funnet noe norsk begrep for backlist, så forslag mottas med takk.

i løpet av sommeren har denne bloggen passert innlegg nr. 1000,  så også denne bloggen har sin “backlist”. Det er den man blar i ved å klikke på den gule firkanten øverst til høyre (med teksten”Les et tilfeldig valgt innlegg fra bloggen”). Selv bruker jeg den lenken hver uke når jeg skriver forhåndsmelding om førstkommende blogg (den legges ut mandag eller tirsdag). Da har jeg vanligvis en ide om hva innholdet i bloggen blir, og finner kanskje et tidligere blogginnlegg som har med ett av temaene å gjøre. Det skjedde denne uken, og anbefalingen (knyttet til dagens innlegg Diplomatspråk er viktig, er derfor

Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar (25.05.2018)

(Innlegget ble påbegynt 05.05.2020 og fullført 05.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Diplomat-språk er viktig

Med tanke på høstens presidentvalg i Sambandsstatene har jeg begynt å høre om igjen kåseriserien Letter from America med den britisk-amerikanske journalisten Alistair Cooke (se blogginnlegget Godnatthistorier for voksne fra april 2017) fordi jeg husker fra første gjennomhøring at han fortalte mye om tidligere presidentvalg. Kunne han ha sagt noe som ville passe å gjengi i forbindelse med årets?

“Den som leter, finner noe annet,” heter det i et gammelt jungelord, I min kronologiske gjennomhøring er jeg kommet til 1978, da Jimmy Carter var president og holdt Midtøsten-toppmøte på Camp David. Dette var ett av temaene i Cookes kåseri 15. september 1978, der han mot slutten forklarer hvorfor en manglende bestemt artikkel (the på engelsk) kan ha betydning for tolkningen av FN-resolusjon 242 om Midtøsten. Kåseriet begynner med litt New York-geografi, og vi får vite hva Sovjetunionen påsto om navnet Camp David og hvordan det egentlig kom i stand. Et godt kåseri går ikke ut på dato! Hør bare her:

(Innlegget ble påbegynt 06.08.2020 og fullført 06.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 31/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Bærumssangen 2020. Både her i Alternative fakta og ellers i bloggen har konkurransen om ny Bærumssang, der sanggruppen bloggeren er med i, deltar, vært omtalt. Frem til 15. august foregår nettavstemningen, der alle kan delta (også de som ikke bor i Bærum). Bloggens lesere er hermed sterkt oppfordret til å avgi stemme. Til hjelp har bloggeren laget en helt nøytral veiledning om hvordan man stemmer. Det er også lenke til veiledningen i forrige ukes blogginnlegg Bærumssangen 2020 – avstemning, der man kan høre den gamle bærumssangen, og finner alle konkurransebidragene.

֍֎֎

Skilt utenfor uteområdet ved den midlertidige kommunegården i Sandvika.

AF 2: Røykeforbud. Skiltet til høyre står ved inngangen til uteområdet utenfor Bærum kommunes midlertidige administrasjonsbygg, som erstatter kommunegården mens den er under ombygning/re-habilitering. Dette er vel ett av tiltakene under oversskriften “klimaklok kommune”, snart kommer nok forbud mot røyking utendørs på egen eiendom. Da hjelper det neppe om røykeren har en stor eplehage …

.

֍֎֎

Resett 1. august 2020. Klikk på bildet for å lese teksten.

AF 3: MDG/Raymond. I et tidligere gjengitt klipp fra Resett i Alternative fakta var Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sitert slik: “Samarbeid med MDG er fornuftig”. Klippet til høyre kan tyde på at han har ombestemt seg. Resett er som kjent en jublende tilhenger av både Raymond Johansen og MDG (Miljøpartiet de gale/grunne/grusomme), så der i gården vet man nok hva man snakker om.

֍֎֎

Resett 1. august 2020. Klikk for å lese.

AF 4: El-“sparke”sykkel. Resett er ikke overveldende begeistret for el-“sparke”sykler, og har innført noen velplasserte anførselstegn i sin omtale av dem (eneste spark når sykkelen er i bruk, er i tilfelle når føreren bestiger doningen, og bruken av anførselstegn er adoptert her i bloggen). Resett-kommentaren har ellers interessante synspunkter på både el-“sparke”sykler og på det pågående byråds-samarbeidet i Oslo.

֍֎֎

AF 5: Tog på skinner. Overskriften ovenfor har Budstikkas nettavis gitt merkelappen “nyheter”. For meg er det ingen nyhet at tog går på skinner, men det lille ordet “igjen” får meg til å lure på hva togene har hatt som underlag i mellomtiden. Det sier Budstikkas artikkel imidlertid ingenting om.

֍֎֎

Asker og Bærums Budstikke 10. august 1920.

AF 6: Pengegjeld. Annonser i gamle aviser kan være pussige, sett med dagens øyne. Den til høyre sto i Budstikka for hundre år siden, og  tilhører de pussigste. Er det en skjult trussel? Og var Budstikka et så sterkt annonsemedium at Karl Holtan fikk pengene sine tilbake?

֍֎֎

Afteeposten 7. august 1970. Klikk for større bilde.

AF 7: Skipsfart. “Bruk båt til Amerika” anbefalte Den norske Amerikalinje i en annonse på Aftenpostens forside for femti år siden, og hadde mange gode argumenter for det (på det tidspunktet gikk nok mer enn halvparten av passasjertrafikken til USA med fly). Det var visst den eneste skipsfarts-annonsen i den avisen. Femti år tidligere, derimot, var hele sistesiden fylt opp av annonser om skipsruter til hele verden.

.

.

.

֍֎֎

Aftenposten 7. august 1920. Klikk for å lese.

AF : Polarekspedisjon. Man kan trygt si at Roald Amundsen brukte båt til Amerika for litt over 100 år siden, men han valgte en annen rute enn den vanlige over Atlanterhavet. Med sin nybygde MAUD seilte han nordover langs norskekysten og østover langs kysten av Russland (“Nordøstpassasjen”) med Nome i Alaska som mål. Aftenposten hadde et stort oppslag om dette for hundre år siden.  Men ekspedisjonen ble forfulgt av uhell, og ble aldri fullført (les Frammuseet fortelling, der det er en fordel å ha et kart tilgjengelig under lesingen).

(Innlegget ble påbegynt 07.08.2020 og fullført 07.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 07.08.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Matauk (26.06.2020)
På forsiden av en utgave av Budstikka fra 1942 sto bilde av Rådhusparken i Sandvika – som potetåker. Nedenfor er samme bilde til venstre,  og til høyre dagens park, som er klar for bruk som potetåker neste år …

 

(Innlegget ble påbegynt 07.08.2020 og fullført 07.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 30, årgang 5

  • Rom, roklubb og sax
    Den britiske marinen ga sine mannskaper daglig romrasjon til 1970. Rom og robåt kan gå dårlig sammen. Bjarne Nerem var saxofonist (med X).
  • Bærumssangen 2020 – avstemning
    Alle kan delta i avstemningen (også ikke-bæringer). “Nøytral” avstemningsveileder fra bloggeren, som er med i et av konkurransebidragene.
  • Resett-språk og KIF
    Språklig kommentar til et leseverdig Resett-innlegg om Forsvaret.
  • Alternative fakta 30/20
    Bærumssangen 2020 ֎֎ Lønnsomt lune ֎֎ Utslippsstatistikk ֎֎ Dyrevern ֎֎ Twitter ֎֎ Byksing ֎֎ Brobygging ֎֎ Butikker

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Hundedagene
Aldersdiskriminering

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 193. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Rom, roklubb og sax

På dagens dato fant to minneverdige begivenheter sted. Det er 50 år siden den britiske marinen for siste gang delte ut romrasjon til sine gaster. Og det er 103 år siden Bærum roklubb ble stiftet.

 
Det er ukjent fo meg om Royal Navy hadde noe favorittmerke mens rom tilhørte det daglige “kostholdet” om bord. Uansett er dette en drikk man neppe bør innta for mye av før man går om bord i en sculler (klikk på roklubbens logo for å se en slik).

Tenke seg til: mens jeg avtjente verneplikten og det vanket refs i form av “kakebu” hvis en skarve pilsflaske ble oppdaget hos noen, fikk våre britiske jevnaldrende i marinen utdelt en fast rasjon (7 cl) brennevin (rom) pr. dag! Denne tradisjonen gikk tilbake til 1655, da romrasjonen avløste de 4,5 liter øl som britiske marinegaster til da hadde fått utdelt daglig. Detaljer om dette står i Wikipedia i en artikkel som nok er auto-oversatt (sailor oversettes med “seiler”, ikke “sjømann”, glasses i betydningen “drikkeglass” oversettes med “briller” ); bloggens språkinteresserte lesere finner nok mange godbiter.

Bærum roklubb holder nå til i Båtsportens hus på Kalvøya, og er dermed nesten tilbake der det første klubbhuset sto, i motsatt ende av øyas side mot Sandviksbukta. Det huset ble flyttet til Kadettangen, der klubben var til den på 1920-tallet overtok Sandvika sjøbad på holmen Danmark i Sandviksbukta (området rundt Sandviksbukta er tema for flere tidligere blogginnlegg).

I Båtsportens hus holder også Bærum kajakklubb til. Den er 18 år yngre enn roklubben, men det er et av kajakklubbens medlemmer som har fått en statue utenfor Båtsportens hus. Knut Holmann tok i alt tre gullmedaljer under OL i 1996 og i 2000 , og Bærums daværende ordfører, Odd Reinsfelt, ble så begeistret over dette at han tok initiativ til statuen. Ordet kajakk kommer fra grønlandsk, og hører nok ikke til standard-vokabularet i Bærumsfamilier. I hvert fall fortelles det om noen som var med på båttur, bl.a. langs Kalvøya, der det blant de voksne ble snakket en del om Knut Holmanns første “gull-kajakk”, som forsvant i flammene da det forrige Båtsportens hus på Kalvøya brant i oktober 1996. På båtturen spør et av barna plutselig: “Hva var det med den konjakken til Holmann?”

Historien ovenfor illustrerer mitt perifere forhold til idrettsstevner og til idrettsutøvere. En annen utøver jeg kan navnet på, er Vebjørn Rodal, som tok gull på 800-m løp i OL i 1996, og jeg kan navnet hans fordi jeg i min tid som lærer 20 år tidligere hadde lest høyt for klassen min en “fremtidsroman” om under 1996-OLs 800-meter, som i romanen ble vunnet av en helt ukjent løper – var han dansk? Jeg tror forfatteren het Barbro Schack, men finner ikke noe på Nasjonalbibliotekets nettsider som passer.

Det ligger nærmere mine interesser at jazzmusikeren Bjarne Nerem ville fylt 97 år i dag. Hans hovedinstrument var tenorsaxofon (med x, saxofonen ble oppfunnet av belgieren Adolphe Sax – de som spiller saksofon er ikke musikere, men saksbehandlere). Det ligger mange hørverdige innspillinger med Bjarne Nerem på YouTube, men jeg er så begeistret over å ha gjenfunnet en gammel favoritt der Coleman Hawkins har (tror jeg) den første sax-soloen (etter 16 takter), at jeg velger den:

(Innlegget ble påbegynt 30.07.2020 og fullført 30.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bærumssangen 2020 – avstemning

Fra Bærum kommunes nettsider. Klikk på bildet for å lese om og delta i avstemningen.

Konkurransen om ny Bærumssang ble omtalt her i bloggen i juni. Nå er avstemningen i gang på Bærum kommunes nettsider, og alle kan delta – det stilles ikke krav til bosted i Bærum, heller ikke til musikalitet e.l.

Bærum har allerede en sang, skrevet for lenge siden, med tekst av byggmester L. K. Jacobsen, Blommenholm, til melodien Den rhinske vin. Jeg har lett etter melodien, og tror sangen (1. vers) høres slik ut:

Sangstemmene i lydfilene  ovenfor og nedenfor er generert av mitt noteprogram, som ikke har norsk som språkvalg. Jeg har derfor valgt finsk, som gir et noenlunde brukbart resultat, men som høres litt “gebrokkent” ut når teksten er norsk. Men diksjonen er upåklagelig!

På kommunens nettsider kan man høre alle de tolv konkurransebidragene. Av plasshensyn nøyer jeg meg her med det bidraget jeg selv er involvert i sammen med sanggruppen Hummer & Canari (se merknad ovenfor om sangstemmene i lydfilene):

For ordens skyld gjentar jeg at alle kan delta i avstemningen, følg bare bloggerens veiledning.

Under denne teksten står en blå firkant med et hvitt plusstegn (+). Det er en hjelp til på en enkel måte å gjøre andre kjent med dette blogginnlegget via e-post, Facebook e.l. Prøv det – det er ønskelig at mange deltar i avstemningen, særlig hvis de stemmer på bidraget ovenfor!

(Innlegget ble påbegynt 27.07.2020 og fullført 30.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Resett-språk og KIF

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Bloggeren i felt et sted på Østlandet i september1968, i ferd med å tilberede sin stridsproviant (“død mann på boks”).

Da jeg for noe over femti år siden avtjente verneplikten, fantes noe som het KIF (Kvinner i forsvaret). Kim Nord i Resett skrev nylig om språk i mediene generelt og i Resett spesielt under tittelen En diskusjon med Resetts språkbevisste lesere. De to nevnte temaene ligger tilsynelatende langt fra hverndre , men innlegget Forsvarssjefen håner menn av Daniel Sundkvist knytter dem på et vis sammen.

Det er egentlig usaklig av meg å kommentere språket i en kommentar som har mange interessante synspunkter på “kjønnsproblematikken” (eller heter det “kjønnsutfordringene”?) i Forsvaret. Men jeg kan ikke dy meg for å nevne enkelte formuleringer i Sundkvists innlegg – og å påpeke at det er dårlig gjort av Resett å slippe gjennom slikt, for redaksjonen har vel sett det samme som jeg?

“I kraft av sin avtroppende status ga NRK ham litt sendetid.” Her står det faktisk at NRK har avtroppende sendetid. Det kunne man jo ønske, det ville vel bl.a. gjøre at “NRK-skatten” (som alle må betale f.o.m. inntektsåret 2020) bortfaller.  Men det er nok den intervjuede forsvarssjefen som er avtroppende; admiral Haakon Bruun-Hanssen går av som forsvarssjef i august i år.

“De av oss som så intervjuet hørte …” Intervjuet, som riktignok ble sendt på TV, ville nok ha vært svært intetsigende hvis NRK hadde valgt å sende det uten lyd, slik at man bare kunne se intervjuet. Et komma før “hørte” hadde gjort seg (innskutt relativsetning).

“… kvinner kan multitaske …” Siden jeg kan engelsk, skjønner jeg at multitaske betyr “gjøre flere ting samtidig” (de som ikke er engelskkyndige, får i hvert fall med seg at dette dreier seg om kvinner, og kan derfor lett tro at multitaske er en håndveske med mange rom …), Hvis det forståelige “gjøre flere ting samtidig” er for langt, så lag et kortere norsk ord, da!

“Når man i tiår etter tiår får høre at ens eget kjønn aldri verdsettes for deres innsats …” Entallsuttrykket ens eget kjønn samsvarer ikke med flertallsuttrykket deres innsats”.

Det har ikke noe med språk å gjøre, men når Sundkvist bruker uttrykket “… den usle daglønnen på en hundrelapp …” trenger ikke jeg å søke på nettet for å finne ut at han er noen år yngre enn meg; mine dagpenger som korporal var kr 6,50, etter hva jeg husker.

Men for all del: les Daniel Sundkvists innlegg, først og fremst for innholdets skyld, men gjerne med et sideblikk på språket. Og så anbefaler jeg sterkt blogginnlegget Kvinner selv stod opp og strede …fra november 2018 som en passende avslutning.

(Innlegget ble påbegynt 29.07.2020 og fullført 29.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 30/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Bærumssangen 2020. Blogglesere som hoppet over å lese innlegget Bærumssangen 2020 – avstemning, får her anledning til å rette opp feilen. For enkelthets skyld: gå gjerne direkte til bloggerens veiledning om avstemningen. Den er helt upartisk!

֍֎֎

Resett .22 juli 2020. Klikk for å lese det som er tiltgjengelig.

AF 2: Lønnsomt lune. Som opplyst  under Om denne bloggen (menylinjen øverst, lengst til venstre) er denne bloggeren en negativ sutregubbe (det fremgår vel også av resten av bloggen), og gledet seg derfor over overskriften ovenfor i Resett. Men den er merket “Plussaker”, som ikke betyr at den har med landbruk å gjøre (pluss-aker), men at den er en “pluss-sak” som er forbeholdt abonnenter – eller “skjult bak betalingsmur” som det ellers heter i Resett. I det lille som er tilgjengelig for alle, får man ikke vite stort mer enn i overskriften. Men ved å google overskriften, fant jeg artikkelen Surpomper lever lengre og tjener mer i iTromsø, og der var lenke til originalen, Why it pays to be grumpy and bad-tempered, på BBCs nettsider. I dette tilfellet: En ikke bare negativ, men også triumferende sutregubbe!

֍֎֎

Resett 23. juli 2020. Klikk for å lese.

AF 3: Utslippsstatistikk. Debattinnlegget Byrådets hemmelige bløff av lederen for Oslo Unge Venstre, Hanna Lein-Mathisen, er bakgrunnen for Resett-oppslaget til høyre, der teksten er skrevet av”kontrollinstansen” faktisk.no. Som kjent har “Miljø”-partiet de gale/grunne/grusomme (stryk det som ikke passer, hvis det er noe) sittet i byråd i Oslo siden 2015. De utslippene som har gått opp i Oslo, har gått ned på landsbasis. Dette faktum kan tyde på at det kan være best for miljøet at man  sikrer seg mot at enkelte politiske partier får for stor innflytelse på rikspolitikken.

֍֎֎

Dette er ikke en terrorist. Klikk på bildet for å høre Odd Børretzens mening om måker.

AF 4: Dyrevern. Hva skal vi med Dyrebeskyttelsen eller Mattilsynet (har også ansvar for dyrevelferd) når vi har Resett? I skarp kontrast til Odd Børretzen (se billedteksten) taler Resett måkenes sak under overskriften Dyrevernsorganisa-sjon: Mediene må slutte å fremstille måker som «terrorister».

֍֎֎

Document 22. juli 2020. Klikk for å lese.

AF 5: Twitter. Alarmerende nyheter i Document (til høyre). Ikke om davidsstjernen, men om Twitter. Innholdsfortegnelsen for denne bloggen legges ukentlig ut på Twitter. Kan det fortsette?

֍֎֎

Resett-lenker 19.juli 2020.

AF 6: Byksing. At Resett har et forbedringspotensial når det gjelder språk (jeg kunne ertet språknerdene ved å skrive i forhold til språk), anses som dokumentert i denne utgavens innlegg Resett-språk og KIFOgså når det gjelder språklig konsekvens, har Resett forbedringsmuligheter. Jimmie Åkesson bykser frem, mens Donald Trump bykser fram. Men de bykser, de fosser ikke, slik det pleier å stå i MSM (mye brukt Resett-forkortelse,  som står for det rotnorske uttrykket Mainstream Media).

֍֎֎

Budstikka 28. juli 2020. Klikk for å lese (kanskje bare tilgjengelig for Budstikka-abonnenter).

AF 7: Brobygging. Sjåføren som kjørte vogntoget på bildet til høyre, har åpenbart gjort en feil. Det har også Karianne Steinsland og/eller Bror Remen i innledningen til nyhetsmeldingen om saken i Budstikka (med min utheving): “Mandag kveld kl. 2220 fikk politiet melding om at et vogntog hadde kjørt i brua som går under E18 til Kadettangen i Sandvika. Heldigvis har de to ikke ansvar for brobygging på veinettet. Det ville blitt dyrt, særlig ved kryssing av elver (bro under Glomma?).

֍֎֎

AF 8: Butikker. De siste årene har jeg hatt min faste handlerunde hver fredag for etterfylling av dagligvarer, mest mat. Etter at jeg fikk kjøreforbud p.g.a. slag, har jeg hatt god hjelp  til å komme meg til min faste butikk og ikke minst hjem igjen med varene, av en som handler samme sted og vanligvis til samme tid som meg. Da jeg i forrige uke hadde bestilt mine dagligvarer på nett for levering hjemme, sendte jeg deformelding til min “hjelpesjåfør”om at jeg ikke trengte transport, og fikk straks et treffende svar som samtidig var en kommentar til den underlige meldingen som avsluttet netthandelen (klikk for leselig størrelse nedenfor):

 

(Innlegget ble påbegynt 30.07.2020 og fullført 31.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no