For 85 år siden i dag vedtok den tyske riksdagen å oppløse nasjonalforsamlingen og gi all makt til Adolf Hitler. Dagen etter var dette hovedoppslaget i Aftenposten, men jeg tror ikke noen visste hvilke enorme konsekvenser maktovertakelsen skulle få i årenes løp.

Hitler prøvde å ta makten allerede i 1923 med det såkalte “ølkjellerkuppet” i München. Kuppforsøket mislyktes, og Hitler måtte sone en fengselsstraff, men han og partiet hans (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei – NSDAP) ble kjent, fikk økende oppslutning og ble ved valget i 1930 nest største parti. Ved presidentvalget i 1932 fikk Hitler 36,8 prosent av stemmene, men den sittende presidenten, Paul von Hindenburg, ble gjenvalgt med 53 prosent. Ved de to riksdagsvalgene samme år fikk NSDAP omtrent 1/3 av stemmene. Hitler fikk flertall i Riksdagen gjennom samarbeid med det nasjonalkonservative partiet DNVP, og det var denne alliansen som for 85 år siden ga Hitler all makt. Rent formelt var det altså ikke et statskupp, men vanlig demokratisk prosedyre som innførte nazi-styret i Tyskland. Det går vel også an å se resultatet som en kombinasjon av noen få personers sterke vilje til makt og mange velgere som ikke så konsekvensen av at de sluttet opp om disse personene.

I våre dager er det er ikke vanskelig å få øye på politikere som på tilsvarende måte øker sin makt, f.eks.  Russlands president Putin,  Tyrkias president Erdoğan  og Kinas president Xi Jinping. Alle tre er “demokratisk” valgt, dvs. etter etablerte regler der folk flest får avgi stemme. Alle tre ser ut til å like å utøve makt. To av de tre landene har brukt militærmakt overfor naboland de siste
årene.  USAs president Donald Trump kan virke skremmende. Men for meg ser det ut som USAs konstitusjonelle system for å kontrollere makt er mer robust enn i de tre landene nevnt ovenfor, kanskje fordi USA – i motsetning til de tre – har en lang demokratisk tradisjon.

Kan noe tilsvarende som Hitlers maktovertakelse i 1933 skje i Norge i våre dager? Beredskapsloven gir regjeringen økt myndighet når landet er i krig eller tilsvarende alvorlig krise. Loven ble vedtatt i  1950 som én av opprinnelig fem midlertidige lover, som ble gjort permanente i 1954. To av lovene er opphevet, bl. a. den som tillot dødsstraff nærmest ved standrett. To av de gjeldende lovene handler om økonomisk og annen kontakt med land Norge er i krig med. Loven som kalles Beredskapsloven har såpass strenge bestemmelser om når den kan tas i bruk, at jeg tror det må skje voldsomme politiske endringer i Norge for at noe i nærheten av Hitlers maktovertakelse skal kunne skje her. Men det tenkte kanskje de som stemte på NSDAP i 1933 også, så det er all grunn til å være bevisst på sine handlinger.

(Innlegget ble påbegynt 22.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag er det 51 år sidan diktaren Jakob Sande døydde. 10-15 av dikta hans har eg innabords, dei fleste med melodi. Det var lett å lage melodiar til Sandes dikt av di han skreiv i fast, rytmisk form. Men dikta vart nok tonesatt mest på grunn av den litterære kvaliteten.

Eg trur Jakob Sande vart kjent for “folk flest” på 1950-talet, då “radiofantomene” Kurt Foss og Reidar Bøe sette musikk til fleire av dei muntre dikta og ga dei ut på grammofonplate . Fabel (“Gåsa og katten og hanen”) og Kallen og katten er typiske for stilen. Ein stad i barndomsminnet hugsar eg òg at far snakka om Køya mi, ei skildring av arbeidstilhøve som sjøfolk ikkje hadde godteke i dag, og som eg trur far kjende seg att i frå si første tid i Oslo. Frå tidleg 1960-tal hugser eg ei fin framføring med Vestlandsduoen (Kari og Ivar Medaas) som song Kleppe-Maret.

“Dikta han skreiv, vekslar mellom burlesk og til tider grotesk humor  og sterkt kjensleladde dikt”, står det i Wikipedia-teksten om Jakob Sande. Det groteske er i full mon til stades i diktet Likfunn. Eg framførte det ein gong då eg var lærar, i siste time før storefri, då det tok til å krasle med matpapir under nokre pultar. Det vart slutt på matpapirkraslinga… Her kjem framføringa i reprise (det er bloggaren sjølv som les):

Jakob Sande er framleis er ein folkekjær diktar, og Dikt i samling vert årleg selt i om lag tusen eksemplar, ifølgje allkunne.no. Om ein vil lese seg gjennom alle dei sju diktsamlingane, er dei tilgjengelege på Nasjonalbibliotekets nettsider. Og når jula kjem, blir Det lyser i stille grender, Jakob Sandes svar på Alf Prøysens Julekveldsvise, heilt sikkert sunge, jamvel på Oslos vestkant.  

Det er noko i Jakob Sandes dikt som treff kjenslene. Ikkje mange tenåringar  drar til sjøs meir, likevel trur eg mange foreldre kjenner att stemninga i Då Daniel drog. NRKs nettarkiv har i eit opptak der Jakob Sande syng og spelar lutt (men han er betre til å dikte…). NRK har òg opptak av Birgitte Grimstad som framfører Marian.

(Innlegget ble påbegynt 15.03.2018 og fullført 16.03.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no