For 85 år siden i dag vedtok den tyske riksdagen å oppløse nasjonalforsamlingen og gi all makt til Adolf Hitler. Dagen etter var dette hovedoppslaget i Aftenposten, men jeg tror ikke noen visste hvilke enorme konsekvenser maktovertakelsen skulle få i årenes løp.
Hitler prøvde å ta makten allerede i 1923 med det såkalte “ølkjellerkuppet” i München. Kuppforsøket mislyktes, og Hitler måtte sone en fengselsstraff, men han og partiet hans (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei – NSDAP) ble kjent, fikk økende oppslutning og ble ved valget i 1930 nest største parti. Ved presidentvalget i 1932 fikk Hitler 36,8 prosent av stemmene, men den sittende presidenten, Paul von Hindenburg, ble gjenvalgt med 53 prosent. Ved de to riksdagsvalgene samme år fikk NSDAP omtrent 1/3 av stemmene. Hitler fikk flertall i Riksdagen gjennom samarbeid med det nasjonalkonservative partiet DNVP, og det var denne alliansen som for 85 år siden ga Hitler all makt. Rent formelt var det altså ikke et statskupp, men vanlig demokratisk prosedyre som innførte nazi-styret i Tyskland. Det går vel også an å se resultatet som en kombinasjon av noen få personers sterke vilje til makt og mange velgere som ikke så konsekvensen av at de sluttet opp om disse personene.
I våre dager er det er ikke vanskelig å få øye på politikere som på tilsvarende måte øker sin makt, f.eks. Russlands president Putin, Tyrkias president Erdoğan og Kinas president Xi Jinping. Alle tre er “demokratisk” valgt, dvs. etter etablerte regler der folk flest får avgi stemme. Alle tre ser ut til å like å utøve makt. To av de tre landene har brukt militærmakt overfor naboland de siste
årene. USAs president Donald Trump kan virke skremmende. Men for meg ser det ut som USAs konstitusjonelle system for å kontrollere makt er mer robust enn i de tre landene nevnt ovenfor, kanskje fordi USA – i motsetning til de tre – har en lang demokratisk tradisjon.
Kan noe tilsvarende som Hitlers maktovertakelse i 1933 skje i Norge i våre dager? Beredskapsloven gir regjeringen økt myndighet når landet er i krig eller tilsvarende alvorlig krise. Loven ble vedtatt i 1950 som én av opprinnelig fem midlertidige lover, som ble gjort permanente i 1954. To av lovene er opphevet, bl. a. den som tillot dødsstraff nærmest ved standrett. To av de gjeldende lovene handler om økonomisk og annen kontakt med land Norge er i krig med. Loven som kalles Beredskapsloven har såpass strenge bestemmelser om når den kan tas i bruk, at jeg tror det må skje voldsomme politiske endringer i Norge for at noe i nærheten av Hitlers maktovertakelse skal kunne skje her. Men det tenkte kanskje de som stemte på NSDAP i 1933 også, så det er all grunn til å være bevisst på sine handlinger.
(Innlegget ble påbegynt 22.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no