I august i fjor skrev jeg om håndverkere som brukte engelsk i brosjyrer henvendt til norske meg (Språklig jåleri). Håndverkerne hadde navn som antydet utenlandsk opphav, og ingen av dem var registrert i Brønnøysund-registeret. Verden går fremover. Årets tilsvarende brosjyrer er på norsk – jeg burde kanskje skrevet “norsk” –  men fortsatt finner jeg  ikke utgiverne  i Brønnøysund-registeret.

For alt jeg vet, kan dette være svært dyktige håndverkere innen sine fag. Når jeg likevel ikke ville vurdert å ta kontakt, er én av grunnene at jeg må kunne kommunisere med håndverkeren. Jeg må kunne forklare med min vanlige norske dagligtale hva jeg vil ha gjort, og håndverkeren må kunne spørre på samme måte hvis noe er uklart. Språket i de brosjyrene jeg har fått, antyder – sammen med erfaring – at slik kommunikasjon kan by på problemer. Jeg spør meg også om disse håndverkerne har lest og forstått norske bestemmelser innefor sine forskjellige felt.

Tre av brosjyrene i min postkasse kommer fra henholdsvis en snekker, en maler og en som driver med graving. Den fjerde brosjyren er fra et byggefirma med en polsk (ser det ut som)  sivilarkitekt som leder. Ved søk i Brønnøysundregisteret får jeg samme svar for alle fire: “Antall treff: Ingen”. Dette er en annen grunn til at jeg ikke ville vurdere å ta kontakt med disse potensielt dyktige personene. Hvilke rettigheter har jeg overfor et uregistrert firma om det skulle oppstå problemer etter at arbeidet er utført?

Her på bruket har det vært en del håndverkere de siste ti-tolv årene i forbindelse med oppgradering av de to leilighetene i hovedbygningen (det har vært utleie der siden 1890-tallet). Firmaene har vært norske, men blant håndverkerne har det vært utlendinger, dog bare svensker, hvor det største problemet for meg har vært at de er så høflige. I 2015 ble taket på hovedbygningen renovert av et velrennomert firma. Arbeidet tok et par måneder, og i løpet av den tiden registrerte jeg bare én nordmann, en lærling som var med på å rigge ned de siste dagene. Men firmaet var norsk og kontaktpersonen der var norsk. De to som gjorde mesteparten av jobben, var fra henholdsvis Polen og Estland, og de kommuniserte seg imellom på russisk. Slik kom den store verden til lille Langset.

(Innlegget ble påbegynt 22.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no