Alle innlegg av Torgeir Oma

Lyd «på boks»

Stereoanlegg med platespiller, forsterkerr og høyttalere.

For en stund siden hørte jeg om en gymnaslærer som hadde invitert en av sine klasser hjem til seg. Da de var kommet, skulle hun ordne noe på kjøkkenet, og sa, med et blikk på platespilleren og LP’ene i bokreolen: «Dere kan jo sette på en plate i mellomtiden.» Da hun kom tilbake fra kjøkkenet, viste det seg at elevene ikke visste hvordan de skulle løse oppdraget. Deres kompetanse på området musikk-avspillere begrenset seg til avspilling av lydfiler.

I dag er det 143 år siden Thomas Alva Edison tok patent på fonografen (144 år siden ifølge Store norske leksikon, men jeg holder meg til nettstedet This day in history), grammofonens forgjenger  og det første utstyret som kunne «lagre» lyd for senere avspilling. Fonografen brukte en rull til inn- og avspilling. Nedenfor er en demonstrasjon av fonografen, der den også settes inn i en lydhistorisk sammenheng.

Rullen ble senere erstattet av en plate, som var det rådende mediet gjennom hele 1900-tallet. Da jeg vokste opp på 1950-tallet, besto mine foreldres platesamling av 78-plater, for det meste populærmusikk fra 1940-tallet, og «musikkanlegget» var en sveivegrammofon. Men alle klassekameratene mine hadde platespiller og  plater med musikk de hadde hørt på Radio Luxembourg (Wikipedias valg av kart til artikkelen om Radio Luxembourg kan tyde på at den er skrevet av en som aldri selv opplevde radiostasjonen).

Da familien anskaffet en platespiller («allerede» da jeg gikk på realskolen), kjøpte også jeg 45-plater og 33-plater. Det var en stereospiller, men vi hadde ikke stereoanlegg, så jeg prøvde meg frem med to radioer som forsterkere for å få stereo-effekt.

Grammofonplatene ble avløst av kompaktplater (CD – fra engelsk compact disc), et medium jeg aldri ble helt fortrolig med, fordi det tok mange år før jeg anskaffet en CD-spiller. Derfor har jeg ingen CD-samling å snakke om, men en velspilt samling LP-er og – ikke minst – utstyr å spille dem på. Jeg kan til og med digitalisere avspillingen slik at den kan brukes her i bloggen. Tro om Edison så den muligheten da han tok patent på fonografen?

Sveivegrammofonen fra 1950-tallet og forskjellig annet avspillingsutstyr fra forrige århundre blir nok tema i en senere blogg. Det tar litt tid, for jeg vil gjerne vise bruken i levende bilder med lyd.

(Innlegget ble påbegynt 16.02.2021 og fullført 16.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Flaggdag for kong Harald søndag

Søndag er det offentlig flaggdag i anledning av HM kong Haralds fødselsdag (han blir 84). Siden flagget skal opp kl. 09.00, må jeg stå opp tidligere enn jeg pleier på en søndag, men det har kong Harald fortjent.

 
Bilder av HM kong Harald. T.v.: Offisielt bilde. T.h.: Kongen på jobb (januar 1992, etter nyttårsorkanen).

I 30 år har kong Harald har vært et samlende statsoverhode, det tror jeg også de som er motstandere av monarkiet, er enig i. I den samme perioden har andre land, f. eks. USA og Frankrike, skiftet statsoverhode flere ganger, og langt fra alle disse har vært like samlende som vår konge, noe som trolig kommer av dels svært personorienterte valgkamper med få års mellomrom. Fortsatt innestår jeg for overskriften Et fleksibelt og livskraftig monarki fra august 2018.

Når kong Harald – og senere i år (4. juli) dronning Sonja – fyller år, nevner man sjelden at kongeskipet NORGE ble sjøsatt samme år som de er født. Nå har jeg nevnt det, og jeg har skrevet om det i et tidligere blogginnlegg.

Kongeskipet NORGE, ex PHILANTE, sjøsatt 22 februar 1937.

(Innlegget ble påbegynt 16.02.2021 og fullført 16.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Munchx er her, gå og se!

På en av naboeiendommene (den eneste med eldre bebyggelse enn her på Langset) åpnet i går den tredelte utstillingen Emotions / Trerelieffer / Furuhelvete. Utstillingsstedet (dette er noe mer enn et galleri!) kaller seg Munchx, og er ikke corona-stengt, men les på  nettsiden deres om besøksregulering (norsk tekst nedenfor den engelske). Det er minst tre gode grunner til at de som bor i rimelig reiseavstand bør besøke Munchx:

Besøk Munchx for å se utstillingen
Smakebiter fra utstillingen er å finne på Munchx nettsider, men tredimensjonal kunst er vanskelig å oppleve på en todimensjonal skjerm. Henriette Roka-Aardals bilder oppleves også best i naturlig format. I tilknytning til utstillingslokalene ligger Hilde Bomans «blomsterstudio», der hun er til stede på dagtid særlig på torsdager – et sted for den som ser etter blomsterpryd som gave til seg selv eller til andre.

Besøk Munchx for å se utstillingsstedet
Villa Fredheim, der Munchx holder til, er en severdighet i seg selv. Som navnet sier, var det opprinnelig en villa (bolig for én familie, formodentlig med tjenestefolk), bygd av en prest som hadde giftet seg til penger… Utstillingen som åpnet i går er den første under Munchx-«paraplyen», men den tredje i løpet av de siste få årene på Fredheim, der hagen ble brukt som utstillingslokale for et par år siden. Når «gallerist» Christine Munch er til stede, kan hun fortelle mye om stedet.

Besøk Munchx for å  bli kjent i området Blommenholm – Sandvika

Fra Blommenholm stasjon til Sandvika langs Gamle Drammensvei.

Med utgangspunkt i Blommenholm stasjon kan en fottur til Sandvika  med pause på Fredheim/Munchx anbefales . Kartet til høyre kan åpnes i Google Maps  og derfra lastes ned til en «smart»-telefon. Tallene på kartet viser til punktene nedenfor, som er min guide for turen (med noen lenker til utfyllende stoff om lokalhistorie her i bloggen):
1.
Gamle Drammensvei i Bærum (en del av Den drammenske Kongevei) tar av fra Professor Kohts vei like ved Lysaker skole, og går sammenhengende derfra helt til Sandvika, unntatt akkurat her, hvor veien brytes av togsporet. Da jernbanelinjen var ny i 1872, krysset nok veien i plan (det var smalsporet bane og toget gikk ikke så fort), senere kom underkjørselen i Blommenholmveien like nedenfor.
2.
Her krysser Gamle Drammensvei Homans vei, som har navn etter Christian Horrebow Homan (1867–1933), eier av Blommenholm gård fra 1903. Han var sønn av Henrik Homan, som sammen med sin bror ga navn til Homansbyen i Kristiania/Oslo (området mellom Pilestredet/Uranienborgveien/Underhagsveien/Grønnegata). Da Blommenholm fikk jernbanestasjon i 1910, ble området et attraktivt sted å bosette seg, og Christian Homan utparsellerte tomter fra Blommenholm gårds grunn.
Homans vei går i en stor bue, og treffer igjen Gamle Drammensvei ved nr. 6 på kartet. Før Stasjonsveien ble utvidet til nåværende bredde, møttes Stasjonsveien, Blommenholmveien og Homans vei i et kryss der det sto to store bjerketrær, og som ble kalt Blommenholmtorvet.
3.
Her krysser Gamle Drammensvei Sjøveien, som opprinnelig (før Blommenholmkrysset på E-18 ble bygd) fortsatte helt ned til sjøen og Blommenholm båtforening, som ble kalt Homan.
4.
Den lange bakken ble kalt Bentzebakken etter Louis Bentzen, som kjøpte eiendommen på venstre side av bakken (oppover) i 1904. Han ble senere formann i Blommenholm Vel.
5.
Den gule villaen ved toppen av Bentzebakken (med morsomme steinfigurer innenfor porten) sies å være et av de eldste husene på Blommenholm. På motsatt side av Gamle Drammensvei, helt ned skrenten og omtrent ved rundkjøringen, lå villaen som komponisten Ole Olsen bodde i på slutten av 1800-tallet. Huset ble revet da motorveien ved Sandviksbukta ble bygd.
6.
Her møter vi igjen Homans vei. Veistykket fra dette krysset opp til krysset der Anthon Walles vei tar av, het tidligere Presteveien etter presten som bodde på Fredheim, og som brukte denne veien når han skulle til Haslum kirke (port fra prestens vognskjul er markert på Fredheims uthus mot Gamle Drammensvei).
Munchx holder til i Villa Fredheim ved krysset. Stikk innom!
7.
Kjente arkitekter har tegnet flere av husene her. Se Arkitektur i mitt nærmeste nabolag.
8.
Se De gamle villaene ved Sandviksbukta har navn og “Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900. Krigshistorie i SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger. Mange bilder fra før 1964 i Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år.

De som velger fotturen og vil være uavhengig av bil, kan ta tog til Blommenholm og tog fra Sandvika. Nærmeste bussholdeplass til Munchx/Fredheim er Lakseberget (ca. 250 m unna). Ruter har både tog- og busstider. Ellers skal det være mulig å parkere på gårdsplassen på Fredheim, men spør gjerne før bilen forlates.

(Innlegget ble påbegynt 18.02.2021 og fullført 18.02.2021)
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 18.06.2021

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Virtuell virkelighet 5/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv1: Champagne. Hvis disse nordmennene (av begge kjønn) skal fortsette å vinne skikonurranser, må noen gi dem et kurs i hvordan man håndterer en champagneflaske! Se ellers på klippet ovenfor (fra NRK Sportsrevyen) som et hjertesukk etter blogginnlegget Champagne fra desember 2016.

֎֎֎

Vv2: Dame? BBC Sounds er den britiske kringkastingskanalens nettspiller for radioprogrammer. Med det navnet kan man jo ta det litt piano når det gjelder bilder. Men at mannen på bildet ovenfor  heter Elizabeth, tviler jeg på.

֎֎֎

             

Vv3: Utslipp. De to Resett-lenkene ovenfor observerte jeg med få sekunders mellomrom. Så vidt jeg vet (mine geografikunnskaper er begrensede), ligger vulkanen Etna i EU, så det er ikke rart regjeringen reagerer mot utslippene derfra og synes slik oppførsel er uakseptabel.

֎֎֎

Vv4: Valgår. MDG (Miljøpartiet De Gale) gjør det ikke så bra på meningsmålingene til tross for sjarmoffensiv fra Lan Marie Nguyen Berg overfor bileierne i Oslo. Document refererer og kommenterer en meningsmåling som har stått i Nettavisen, og oppgir til slutt at feilmarginen er 1,2-3,3 prosentpoeng. Slike opplysninger burde stå først. Da har man bedre grunnlag for å vurdere Venstres og Demokratenes «like store» oppslutning på 2, 7 prosent.

֎֎֎

Vv5: Ny-ord. Overskriften ovenfor forteller hva Språkrådet vil fjerne, men ikke hva det vil sette inn i stedet for det som fjernes. Hva med kryptoamerikaner?

֎֎֎

Lenke i Resett 17. februar2021.

Vv6: Vinterferie. Med en viss bekymring har jeg sett naboen dra av gårde på vinterferie – med ski på taket! Enda en som ikke følger anbefalingene (Garborgs) om fysisk aktivitet.

 

֎֎֎

Det heter ansiktsmaske!

Vv7: Maske. Når en språknerd som jeg får en melding som den på plakaten til høyre, faller det helt naturlig å spørre om det er i orden at masken også dekker nesen. Det heter ansiktsmaske!

(Innlegget ble påbegynt 19.02.2021 og fullført 19.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 19.02.2021

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

NRK og Satiriks-trioen «Norske Grønnsaker» spiller jødescrabble (02.08.2019)
Christian Mikkel Dobloug er ikke særlig nådig i sin meningsytring i Resett, Shaun Matheson kom fra en flokk.

(Innlegget ble påbegynt 19.02.2021 og fullført 19.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 7, årgang 6

    • Hovedinnleggene sist:
      Solist i Universitetets Aula
      Kyndelsmesse og global oppvarming
      __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
      Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
      Dette er 221. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share

Navnedag for Randi

Randi var mors navn, og er derfor et navn jeg har nær tilknytning til.

Fra gårdsrommet til huset der mor vokste opp. Blant de oppstilte damene er mor nr. 4 fra venstre, hun står halvt foran mormor. Jeg tror bildet er tatt ca. 1918-1920. Klikk for større bilde.

Mor ble født i 1912, og vokste opp på Kampen i Oslo (som da het Kristiania). Morfar var kurvmaker som faren og broren, mormor var hjemmeværende med Randi og hennes lillesøster. De bodde i et av trehusene i Normannsgate, med utsikt fra stuevinduet i 2. etasje over hele byen (det lå en eplehage rett over gaten, der et leilighetsbygg nå stenger for utsikten). Mors mormor bodde også der. Jeg mener å huske at det var gasskomfyr på kjøkkenet, trolig med gass fra Christiania Gasværk, som hadde ledningsnett over hele byen fra sitt anlegg på hjørnet av Storgata og Hausmanns gate, og som holdt det gående til 1978 (gass ble etter hvert utkonkurrert av elektrisitet).

Mellom Kampen kirke og huset der mors familie holdt til, bodde familien Egner, der sønnen Thorbjørn var født samme år som mor. De må ha kjent hverandre og gått samtidig på Kampen skole (jeg tror det var rene gutte- og jenteklasser), men jeg kan ikke huske at mor fortalte noe om det, heller ikke da jeg hørte på barnetimen for de minste der Thorbjørn Egner var en populær programleder.

Mors foreldre ble skilt; jeg tror det var mens mor var tenåring. Ved hjelp av Digitalarkivet (folketellingene i 1910 og 1920) og Oslo adressebok har jeg funnet ut at mormor «flyttet hjem til mor» rundt 1930, men hun tok tilbake sitt pikenavn først mange år senere.

Mor fulgte en spesiell skoleordning som Kristiania hadde en periode, der elevene etter 5. klasse i folkeskolen kunne gå rett over i «fortsettelsesskole» som jeg tror førte videre til middelskole. Jeg husker mor fortalte at hun hadde gått på Nissens fortsettelsesskole for unge piker. I løpet av skoletiden lærte hun litt fransk, og kunne seksti år senere gjøre seg forstått på fransk overfor en kambodsjansk flyktning som var på besøk hos oss, så det må ha vært en god skole (eller mor hadde lett for språk). Etter middelskolen hadde mor lyst til å fortsette på gymnaset, men det hadde familien ikke råd til. Hun gråt, fortalte hun, da hun måtte slutte på skolen.

Så ble det handelsskole og kontorjobb som bokholder. Mor og far giftet seg i 1944, og det var et annerledes bryllup. Selvsagt var det preget av krigstid og okkupasjon, bl. a. ved at vielsen foregikk borgerlig (for å unngå nazi-prest) og ved at serveringen i bryllupsfesten kom i stand ved hjelp av vennekretsens rasjoneringskort. Men særlig ble bryllupsfesten preget av at bruden ikke kunne være til stede; hun var innlagt på Ullevål sykehus med difteri.

Mor ved den kjøkkenbenken far bygde etter at de hadde kjøpt Langset og flyttet dit i 1948. Bildet er trolig tatt i 1963. Kjøkkenbenken (ombygd til dagens høyde) og glass-skuffene over den er nå i mitt kjøkken.

Senere ble det mange sykehusopphold for mor, ikke på grunn av difteri, men fordi hun fikk leddgikt, noe som skjedde omtrent da jeg begynte på skolen. Til å begynne med var det mest merkbart i fingrene, men etter hvert ble også andre ledd angrepet. Mor var en av de første her til lands som fikk kunstig hofte; det var den gang en operasjon som medførte et par måneders opphold på Oslo Revmatismesykehus. Senere ble begge knærne operert og var etter det lite bøyelige, så mor kunne ikke gå trapper (trappeheisen hun fikk innvilget av trygdevesenet, eksisterer fortsatt i hovedbygningen på Langset). Etter at mor hadde fylt åtti, måtte hun amputere først høyre, senere også venstre ben, og ble helt avhengig av rullestol. Det må ha vært særlig vanskelig for henne å miste førligheten slik; da hun var ung, hadde hun drevet med bl.a. orientering, og hadde vunnet over Laila Schou Nilsen.

Med økende uførhet gjennom femti år kunne mor ha god grunn til å klage, men det kan jeg ikke huske at hun gjorde. Hun var glad i musikk, men visste nok ikke om Randi’s Rag, som Eubie Blake skrev til en annen Randi (Hultin) i 1977. Derimot snakket hun av og til om Indian Love Call med Jeanette MacDonald og Nelson Eddy. Musikken tror jeg hun kjente fra 1936-filmen Rose-Marie, og jeg synes den passer her til slutt– to dager før morsdag:

Se også De som bygde landet, som jeg skrev på fars navnedag i 2017.

(Innlegget ble påbegynt 10.02.2021 og fullført 10.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Upubliserte kommentarer til bloggen

Hver gang jeg åpner blogg-programmet på PC’en, lyser det mot meg at et antall kommentarer ikke er publisert. Det har samlet seg opp noen titall slike i løpet av bloggens historie, og de er min konstante dårlige samvittighet, for jeg har heller ikke svart kommentørene (er det et riktig uttrykk?) og forklart hvorfor deres kommentarer tilsynelatende har forsvunnet. For kommentarer til bloggen vil jeg jo gjerne ha!

Felles for mange av de upubliserte kommentarene er at de er rettet til min person, og /eller at de ikke inneholder utdyping av det jeg har skrevet. Jeg har ikke noe imot å bli tiljublet, men er for beskjeden til å offentliggjøre jubelen. Motsigelser, derimot, blir nokså sikkert publisert så snart som mulig. Mer om kommentarer står under«Om denne bloggen på menylinjen øverst. Eller hva med et gjesteinnlegg (se samme menylinje)?

For å lette min dårlige samvittighet, har jeg tenkt å sende teksten i dette innlegget som e-post til de som har sendt kommentarer som ikke har blitt publisert. Samtidig ber jeg om unnskyldning.

Kommentarer til bloggen sendes ved å klikke på lenken Kommenter dette innlegget, skrive inn kommentaren i feltet nederst under «Legg igjen en kommentar» og klikke på knappen «Publiser kommentar», For sikkerhets skyld står også en e-postadresse i forklaringen over innskrivingsfeltet. Heretter skal jeg prøve å kvittere for alle kommentarer så snart de er mottatt.

(Innlegget ble påbegynt 11.02.2021 og fullført 11.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Virtuell virkelighet 4/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv1: Blogg-rot. Faste blogglesere med skarpt blikk for detaljer har sikkert oppdaget den litt «vaklende» nummereringen av de første utgavene i denne årgangen. Det er ikke så lett når man lenge har vært vant til å summere ett tosifret og ett énsifret tall (f.eks. 48+1), og så plutselig skal summere to énsifrede tall (f.eks. 4+1). Nå har jeg kontrollert både innholdsfortegnelser og oversikten over innhold i tidligere utgaver, og tror alt er riktig. Og som grisen er jeg salig i min tro …

֎֎֎

Den som absolutt vil leve risikofylt, kan klikke ovenfor for å lese om forholdsregler man kan ta.

Vv2: Garborg-jungelord. Aftenposten-overskriften til høyre ble uttrykt mye bedre av Arne Garborg – allerede for 126 år siden («Til deg, du hei» i Haugtussa, 1895). Avisen har også hatt et oppslag om hvordan man kan ta vare på både ski og miljø. Det har jeg løst svært enkelt. Mine treski av merket Bonna og med Huitfelt-bindinger har sin plass på garasjeloftet, og er ikke i bruk – i tråd med Garborgs anbefaling.

.

֎֎֎

Vv3: Mrsmt. Ettersom NRK-progammet Nytt på nytt for tiden gjør som andre publikumsarrangementer og sløyfer publikum, må redaksjonen selv stå for den hjertelige latteren når noe er morsomt (ellers kan det hende at seerne ikke forstår at de skal le). Her er en litt forkortet (lyd-)utgave av innledningen sist fredag:

֎֎֎

To NRK-medarbeidere?

Vv4: Logo. Kan det være en sammenheng mellom latteren i Vv3 og bildet til høyre? Bildet er i min nettleser lenke til NRK TV. Jeg har ikke valgt det selv, så dette må være levert av NRK, trolig basert på nettadressen da jeg opprettet lenken. Jeg synes bildet passer godt, på samme måte som Telenors logo, som er en ødelagt propell.

֎֎֎

Resett-lenke 5. februar 2021. Klikk for å lese artikkelen.

Vv5: Hagioptasi. Overskriften ovenfor beskriver presist (om enn litt beskjedent) den følelsen jeg selv har. Men er det et personlighets-trekk eller en diagnose?

֎֎֎

Vv6: Sous. At Carl-Erik Grimstad ikke lenger er sous-sjef ved Det kongelige slott (han sluttet for mer enn 25 år siden), kan være en medvirkende årsak til at det sjelden serveres fiskeboller i hvit sous ved slottsmiddager. Klippet nedenfor er fra Resett, som røper hva VG har gjemt bak et «klikke-agn». Hvis dét pirrer nysgjerrigheten, så klikk nedenfor og les – det blir Resett glad for.

֎֎֎

Miljøpartiet de grunne, Sosialistisk senterparti og Bebreiderpartiet vil alle i regjering etter valget – sammen med hverandre?

Vv7: Regjeringskandidater 1. De tre partiene på illustrasjonen ovenfor ønsker å avløse den nå sittende regjeringen etter høstens stortingsvalg. Valgdagen er mandag 13. september. Valgdistriktene er de samme som før fylkessammenslåingen ved forrige årsskifte, og følger de gamle fylkesgrensene.

֎֎֎

Klikk for å lese hva Resett skrev om denne saken 9. februar 2021.

Vv8: Regjerings-kandidater  2. I forrige notis var det bilde av Une Bastholm, leder for MDG (miljøpartiet de grunne/gale/griske). For ikke å skape mer splid mellom dette blokkuavhengige partiet og de to andre som ønsker regjeringsmakt, er her et bilde av Slagsmål Vedum (leder av Sosialistisk Senterparti) og Gasj Tøre (leder av Bebreiderpartiet).

֎֎֎

Vv9: Riksrett. At Resett er så opptatt av riksrettssaken (den i skrivende stund pågående  i Sambandsstatene), tar jeg som enda et tegn på at Norge er på vei til å bli den 51. staten, kanskje med Donald J. Trump som guvernør? Den siste riksrettssaken her til lands foregikk ellers i 1926-27 mot medlemmer av regjeringen Abraham Berge, den endte med frifinnelse, og det er neppe den saken Resett lover at man kan følge «live».

֎֎֎

Document 9. februar 2021.

Vv10: Vantro. Sannsynligvis hører jeg til blant de vantro, uansett fra hvilken religion man betrakter meg. Det har jeg hittil sett på som et problem i det neste liv (som jeg ikke tror finnes), men oppslaget til høyre kan tyde på at det eventuelle problemet (utfordringen?) har rykket noe nærmere.

(Innlegget ble påbegynt 11.02.2021 og fullført 11.02.2021)

.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 12.02.2021

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Nina Karin Monsen fyller år (29.05.2020) 
En ny barnelov er under utredning. Jeg har ikke sett Nina Karin Monsen uttrykke noen mening om utkastet, men tror ikke hun er grunnleggende uenig i det som kommer frem i Resett-artikkelen Sp-politiker om ny barnelov: – Så lenge man har eggstokker er man ikke en mann eller meningsytringen samme sted, En mor er en mor, ikke en «fødeforelder» – og det er helt vanvittig at vi i det hele tatt må si det. Maria Zähler, som har skrevet den siste, har solid bakgrunn for å mene noe om dette.

Klimajus eller klimapolitikk? (01.01.2021)
Som nevnt mot slutten av innlegget det er lenket til ovenfor, undrer jeg meg over sammenhengen mellom menneskeskapt CO2 og CO2-innholdet i atmosfæren. Document undrer seg ikke, men tviler på om det er noen sammenheng, og formidler tvil og kritiske synspunkter i artiklene Kinesisk studie viser at solflekk­aktivitet kan ligge bak klimaendringer og Ingen land bruker mer på «grønn omstilling», likevel hevder ny rapport vi er verst i verden.

(Innlegget ble påbegynt 12.02.2021 og fullført 12.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no