I dag har Nina Karin Monsen fødselsdag. Hun fyller ikke “runde år”, det var i fjor, da hun ble 75. De av bloggens lesere som eventuelt er usikre på hvem damen er – så vidt jeg vet, er hun ikke i familie med TV-kjendisen Lars Monsen og har heller ingen tilknytning til Mor Monsen (hun med luksusformkaken) – må klikke på alle lenkene i dette innlegget. Nederst i Wikipedia-omtalen av henne står en litteraturliste og lenker til nettoppslag.
MItt “forhold” til Nina Karin Monsen går tilbake til 1980-tallet, da hun var en fast bidragsyter i Aftenposten. Mitt “julekort” på den tiden var et utvalg av årets avisklipp, og der var Monsen gjerne representert. For hun ga utrykk for klare meninger, som hun fortsatt gjør. For det fikk hun i 2009 Fritt Ords Pris. I begrunnelsen står det: “Fritt Ords Pris tildeles Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.” Den debatten hun den gang deltok i, og som senere ser ut til å ha blitt en slags “merkelapp” på henne, handlet om den da “nye ” ekteskapsloven (vedtatt 1991, trådte i kraft 1993), som hun var sterkt imot. En annen mottaker av Fritt Ords Pris, Kim Friele, ble så forarget over Monsen at hun returnerte sin pris.
I et klipp fra NRK Dagsrevyen i juni 2017 var to mødre og deres sønner hovedsak.
NRK Nyhetsmorgen dagen etter Dagsrevy-innslaget hadde et intervju med gynekolog Øystein Magnus med utgangspunkt i en nyhetsmelding om at det er umulig å teste alle sæddonorer for arvelige sykdommer:
Begge nyhetsinnslagene handler i utgangspunktet om kunstig befruktning, og de har ligget lenge i mitt arkiv. De bekrefter vel noe Nina Karin Monsen lenge har gitt uttrykk for? Mer leting i arkivet førte meg til en kronikk av henne i Aftenposten i 1985 med tittelen Barn ingen rett.
Nina Karin Monsen er ikke nevnt i noen av nyhetsinnslagene ovenfor, men jeg tror hun gjerne ville kommet med en kommentar. På en måte gjorde hun det i sin takketale for Fritt Ords Pris åtte år tidligere. Hun er innom mange andre temaer også, og er beundringsverdig saklig i sin omtale av den nokså krasse personhetsen hun var utsatt for på den tiden – dette er en tale jeg syntes det var vel verdt å bruke en halvtime på å lytte til.
Nina Karin Monsen er statsstipendiat, noe som innebærer at hun mottar en årslønn på ca. 354.000 kroner fra staten. Også Kim Friele er statsstipendiat, men har – så vidt jeg vet – ikke frasagt seg stipendet. Begge kommer fra Bergen, og Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen, med bakgrunn fra samme by, oppfordres herved til å få i stand et møte (i avisens spalter eller som podcast) mellom de tre bergenserinnene, med formål “saklig meningsutveksling”. Det kan bli en stor leser- eller lytteropplevelse!
(Innlegget ble påbegynt 26.06.2017 og fullført 29.05.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l. |
Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no