Ytringsfrihet og straffelovens § 185

“Fjern ‘Rasismeparagrafen'” (§ 185 i Straffeloven) var budskapet i et opprop i juni i fjor. Det var skrevet av Carl Müller Frøland, (idéhistoriker og forfatter) og Nina Hjerpset-Østlie (redaktør for Gjenstridig.no), og hadde 16 underskrifter fra mer eller mindre kjente samfunnsdebattanter. Senere har 2830 personer signert på nettet, den siste 2. februar i år, med kommentaren “Når myndighetene kaster 70 års gamle mennesker I fengsel for ytringer, må man reagere.”

70-åringen det refereres til, hadde kalt den somaliske forfatteren og debattanten Sumaya Jirde Ali for “en korrupt kakerlakk”, og ble i  lagmannsretten dømt etter rasismeparagrafen til 14 dagers ubetinget fengsel for dette (i Høyesterett omgjort til betinget fengsel). Dommen falt like før oppropet mot § 185 , men oppropet knytter seg ikke til dommen.

Tilsynelatende like saker innenfor rasismefeltet har blitt behandlet forskjellig av rettsvesenet:

  • En nokså parallell sak til “kakerlakk”-saken ovenfor, var da rapperen Kaveh ropte “Fuck jøder!” fra scenen under Haugenfestivalen i juni 2018. I et leserinnlegg i Dagbladet kommenterte Arnfinn Nordbø dette, og skrev bl. a.: “Det har vært vanskelig å få en uforbeholden unnskyldning fra artisten. Det er visstnok tatt ut av konteksten, har han uttalt. Det ville man fort kunne tro på, var det ikke for hans Twitter-melding fra 10. juni i år der han skrev «Fuckings jøder er så korrupte.” Kaveh ble anmeldt, men saken ble henlagt av statsadvokaten.
  • På Bryne fikk Merete Hodne bot for å ha nektet en hijab-kledd kvinne adgang til frisørsalongen hun driver. Det fikk revygruppen Løgnaslaget til å kalle henne nazi-frisør i en sketsj som hun ikke fikk retten med på å forby.
  • Advokat Jon Wessel-Aas har kalt leserne av nettavisen Resett (jeg er én av dem) for “kloakkrotter”. Han er ikke blitt anmeldt.

Forskjellsbehandlingen beskrevet ovenfor – i tillegg til det som er nevnt i oppropet – har fått meg til å undertegne. En annen grunn til at jeg støtter oppropet, er den tonen flere motstandere har i sine innlegg – jeg kommer i tanker om “tilsynet for høg moral”. Geir Rakvaags Dagsavisen-innlegg Rasistsommer synes jeg karakteriseres ved hans valg av overskrift. Det gjelder også i mer moderat form Mohammed Abdis Det er ikke meninger, det er hatprat i samme avis.  Kjell Madsen har gitt et grundig svar til Abdi i innlegget Paragrafen må bort. Stig S. Frøland peker i Ønsker vi dette? på at oppropet er del av en internasjonal debatt som har pågått i flere tiår. Elin Ørjasæter er intervjuet i Dagsavisen om det at hun har undertegnet oppropet, som hun sier ikke vil beskytte rasistiske uttalelser, men hindre fengselsstraff for ytringer som ikke er en trussel.

Som vanlig har Karine Haaland i Document en kommentar fra en litt uvant synsvinkel, denne gang i form av en slags fabel.

(Innlegget ble påbegynt 05.02.2020 og fullført 05.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Flagging på samefolkets dag

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Flagging ved Bærum rådhus 6. februar 2020.

Man kan ikke akkurat si at sameflagget vaiet fra flaggstangen ved Bærum rådhus i går, flagget hang nokså slapt ned. Men det hang der, og grunnen var samefolkets dag,, som markeres på denne datoen fordi det første samiske landsmøtet i 1917 åpnet 6. februar.

Samefolkets dag er offisiell flaggdag. Lov om flagging på kommunens offentlige bygninger tillater bruk av samenes flagg på kommunale flaggstenger, men etter min mening burde kommunen flagget med norsk flagg. Det er vanlig flaggskikk, og da markerer det norske flagget på hovedstangen en merkedag, mens årsaken til merkedagen (samefolkets dag, FN-dagen, statsbesøk m.m.) vises med flagging på én eller flere gjestestenger, som det står seks av like ved hovedflaggstangen utenfor Bærum rådhus.

Som overskriften antyder, og slik jeg har skrevet ovenfor: det er samefolkets dag, ikke deres nasjonaldag. Begrepene nasjonstat, og land glir over i  hverandre, men jeg tror de fleste mener de beskriver et avgrenset område med selvstyre. Da oppfattes samefolkets nasjonaldag lett som et politisk utsagn, et ønske om å gi selvstyre til et område som i dag er en del av Norge.

Samene er en egen etnisk gruppe, og deres kultur skal respekteres på linje med andres. Men å dyrke de forskjellige gruppenes egenart kan gå for langt og ende med en oppsplitting. Identitetspolitikk av det slaget ender lett med økt polarisering.

Her på bruket er 6. februar den ene av to offisielle flaggdager det ikke flagges (den andre er 1. mai). Kommunen er pålagt å flagge, og gjør det forhåpentligvis med norsk flagg neste år. Hvis ikke, synes jeg man burde utvide velviljen overfor nasjoner nær oss, og flagge med dansk flagg på 5. juni (Danmarks Grundlovsdag), svensk flagg på 6. juni (Sveriges nasjonaldag) og norsk flagg på 7. juni (unionsoppløsning 1905) – uansett hva loven sier.

(Innlegget ble påbegynt 06.02.2020 og fullført 06.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 6/20

___________________________________________________________________________

AF1 – T-banesniking: At AP-leder Jonas Gahr Støre ble tatt i billettkontroll på T-banen, har fått bred omtale i mediene, og ble også nevnt her i Alternative fakta for en uke siden. Dessverre kom jeg til å gi en feilinformasjon da jeg påsto at hele AP-ledelsen var tatt i T-banesniking. Det gjelder ikke nestleder Bjørnar Skjæran, som er valgt etter at Trond Giske trakk seg. Skjæran holder til i Nordland, og der er det ikke T-bane.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å få teksten i leselig størrelse.

AF2 – Dato-quiz: Quizen til høyre er fra Aftenposten, I spørsmål 7 utfordres leserne til å finne forrige gang sifrene i datoen var slik at det ikke spilte noen rolle om man leste den forlengs eller baklengs. Siste gang var sist søndag, på datoen 02.02.2020. Jeg kommer til et helt annet resultat enn det som står i quizens fasit. Her er mitt forslag (kommentarfeltet er åpent for andre forslag), hele quizen og fasiten står ovenfor.

oooOOOooo

Handlevogn som lengter til Kristiansand eller Bergen?

AF3 – Handlevogn på tur: På isen utenfor E18 ved Sandvika står en handlevogn. Hvordan kom den dit? Det påstås at isen er usikker, men den bærer vel kanskje en voksen mann så lenge han er alene. Og blir den reddet før isen går i oppløsning? Jeg tror det er Prix som har røde handlevogner.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Resetts artikkel.

AF4 – Detektiver: Oxford er en by jeg bl. a. knytter til den fiktive politi-etterforskeren Morse.  Han avslørte mange forbrytere i TV-serien om ham. Nå kan jeg knytte byen også til en virkelig person, Andrew Parker ved St. Johns College, University of Oxford. Han avslørte hvor dypt klimaengasjementet hos noen studenter stakk. Kanskje de vil bli medlem i Miljøpartiet de grunne?

oooOOOooo

.

AF5 – Pizza: Tirsdag fyller Pizza Grandiosa 40 år. Hvis man ikke lager pizzaen selv, slik jeg gjorde for lenge siden, kan Grandiosa være et greit underlag for diverse pizzafyll. Min første pizza spiste jeg i USA i 1967, og jeg mener å huske at det da var noe forholdsvis nytt der, ifølge familien jeg bodde hos. Peppes Pizza var lenge enerådende her i området, og deres beste pizza for lenge siden var den som hadde ansjos – men uten ansjos.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å se annonsen uten språk-sladd.

AF6 – Annonse 1: Det er vel ingen nyhet for bloggens lesere at jeg er lite begeistret for den overdrevne bruken av engelsk språk når man snakker norsk. Noen ganger gir det seg pussige utslag, som når en helsides annonse for et konsertsted nesten ikke har norsk tekst. Det skyldes selvsagt at mange av de som opptrer, har valgt navn etter modell av “The Beatles”. Jeg ser bort fra denne unnskyldningen, og har i min gjengivelse til høyre av annonsen fjernet alt som er engelsk, med  unntak av personnavn. Da ble det ikke mye igjen, nei.

oooOOOooo

Klikk ovenfor for å se hele annonsen.

AF7 – Annonse 2: Annonsen til høyre er et eksempel på at ting forandrer seg over tid. Spørsmål i De-form tror jeg gikk ut av bruk like etter at annonsen sto på trykk i 1970. Og rammen rundt spørsmålet treffer neppe dagens kaffekokere av hunkjønn. Annonsen tar heller ikke sikte på å selge en merkevare, og må være rykket inn av Kaffeprodusentenes forening, hvis noe slikt fantes i 1970.

oooOOOooo

AF8 – Begge deler: “Ja takk, begge deler,” er et sitat som er blitt tillagt Ole Brumm. Men Ole Brumm har aldri sagt dette. Det riktige sitatet har et helt annet poeng enn det den forvrengte versjonen gir inntrykk av: ‘ “Og da Sprett spurte: Vil du ha honning eller boksemelk til brødet?” ble Brumm så glad at han svarte: “Begge deler.” Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: “Men det er ikke så farlig med brødet.” ‘

oooOOOooo

AF9 – Skøyte-VM: For hundre år siden var det skøyte-VM i Oslo. Oscar Mathisen var den store stjernen. Det sportslige interesserer meg ikke særlig, men avisdekningen i en tid uten etermedier er interessant. Aftenpostens morgennummer lover oppslag med resultatene i to utstillingsvinduer i Oslo sentrum. Og i 3.  utgave (!) av aftennummeret er Oscar Mathisens nye verdensrekord førstesideoppslaget, få timer etter at den ble satt.

   
Aftenpostens morgen- og aftennummer 7. februar for 100 år siden. Klikk på forsidene for å lese avisens VM-omtale.

(Innlegget ble påbegynt 06.02.2020 og fullført 06.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 07.02.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Ukens biting: Egen skatt på NRK-“kvalitet” (31.01.2020)
Slik jeg pleier, sendte jeg melding til de som var omtalt i innlegget ovenfor. Det resulterte i svar fra Carina Berge, leder for NRK Publikumsservice. Svaret inneholdt en grundig forklaring på det jeg har spurt om. Men jeg synes det er unødvendig tungvint at jeg får svar først når jeg spør femte gang i form av et blogginnlegg.
Ellers konstaterer jeg at NRK bevisst har valgt ikke å la programinformasjon følge lydfilene, og at NRK mener jeg bør velge andre podcastløsninger enn den jeg er fornøyd med (minner om innføringen av DAB). For meg blir konklusjonen å velge bort det meste av NRKs podcaster.
Den løsningen NRK karakteriserer som “nesten utdatert”, er den som BBC bruker. BBC klarer også å bruke et filnavn som f.eks. FromOurOwnCorrespondentPodcast-20200125-SalviniAndTheSardines, der jeg får de opplysningene jeg trenger om innholdet. NRK har bevisst innført filnavn som f5c523b2-1771-403c-bd7e-e5e2fee54f61_0_ID192MP3, helt ubegripelig for publikum, men fint for NRKs statistikksystem ifølge e-post fra podcastsjefen.

Hurra for EU! (25.03.2017)
I dag er det 28 år siden Maastricht-traktaten (Traktat om den europeiske union) ble undertegnet av de daværende EU-medlemmene. Om det er foranledningen til Bernt Hagtvets kronikk Storbritannia ut, Norge må inn i Aftenposten mandag denne uken, vet jeg ikke. Men han gir i hvert fall en rekke gode grunner til at jeg kommer til å stemme ja til norsk EU-medlemskap også ved neste folkeavstemning – hvis jeg lever så lenge.

(Innlegget ble påbegynt 06.02.2020 og fullført 06.02.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 5, årgang 5

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
To bursdagsbarn: Sunde og Krogh
Lang, lang, rekke. Frp ut av rekka går.
Ukens biting: Tullinger på tur: Trump og Thunberg i Davos

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Hurra! Y-blokken skal rives!
Den skandinaviske stormakten det ikke ble noe av

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 168. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Slaveri – før og nå, her og der

Fra forsiden av Onkel Toms hytte av Harriet Beecher Stowe. Boken ser slaveriet i USA fra slavenes perspektiv, og kan ha medvirket til at slaveriet ble forbudt i 1865.

I dag er det 155 år siden Representantenes hus i USA vedtok the 13th Amendment, grunnlovstillegget som avskaffet slaveriet. Dette var et viktig skritt i arbeidet for å avskaffe alt slaveri i verden. Andre land var tidligere ute, bl.a. Danmark, som avskaffet slaveriet i sine kolonier i 1792, I flere arabiske land ble slaveri ikke formelt avskaffet før på 1960-tallet.

Det er lett å tenke at vi aldri har hatt slaveri I Norge, men det er dessverre ikke sant. Vikingene hadde slaver, og trellene kan ha utgjort så mye som ti prosent av befolkningen. Trelleholdet forsvant på 1200-tallet, men det er ikke vanskelig å kjenne igjen sider av slaveriets ufrihet i arbeidsplikten som senere tiders leilendinger og husmenn hadde.

Modell av fregatten FREDENSBORG fra utstillingen “Slavegjort” i Kuben i Arendal. Elefanttennene var en del av lasten, og ble funnet ved marinarkeologiske utgravninger på 1970-tallet. Plansjen bak modellen demonstrerer hvor mange slaver det var plass til, ikke hvordan de ble transportert.

Norge, som del av Danmark-Norge, deltok i internasjonal slavehandel frem til slutten av 1700-tallet. Da seilte en del dansk-norske skip i trekanten Danmark – Afrika – Vestindia – Danmark, og slaver var “lasten” på seilasen over Atlanterhavet. To slaver kom også til Norge, etter at fregatten FREDENSBORG kom ut av kurs og forliste på nordenden av Tromøya. Alle om bord ble berget, deriblant to slaver som trolig var tatt med videre fra Vestindia som rariteter. De fleste ble tatt hånd om i Narestø på fastlandet, og der går det sagn om at slavene ble lenket fast i kjelleren i stedets eldste hus.

Sovjetiske krigsfanger (bevoktet av tyske soldater) i arbeid med å anlegge Nordlandsbanen.

Også i vårt århundre har det vært slaveri i Norge. Vi har lett for å glemme at store deler av Nordlandsbanen og Europavei 6 gjennom Nord-Norge er bygd under krigen, med sovjetiske krigsfanger og jugoslaviske fanger (tyskerne mente de ikke var krigsfanger) som arbeidskraft. Forholdene de levde under må absolutt kunne karakteriseres som slaveri.

Til og med i dagens samfunn er det slaver i Norge, kanskje så mange som 9000 personer ifølge en rapport fra Global Slavery Index i 2018.

The 13th Amendment har et unntak: forbudet mot slaveri gjelder ikke når slaveriet er idømt som straff for en forbrytelse. Det unntaket står ikke i punktet om slaveri i FNs menneskerettighetserklæring: “Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.”

(Innlegget ble påbegynt 30.01.2020 og fullført 30.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

En revyvise om verden og Akershus

“Verden er vel sånn omtrent som Akershus” er tittelen på en revyvise som Arild Feldborg skrev på 1950-tallet. Den er til dels skremmende aktuell, som bloggens lesere kan høre nedenfor etter noen innledende merknader.

Visen  er formet som et brev fra Trygve Lie til Dag Hammarkjöld. Lie var FNs første generalsekretær. Han ble avløst av Hammarskjöld i 1953, og ble utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus i 1955.

               
FNs to første generalsekretærer, Trygve Lie (t.v.) og Dag Hammarskjöld (t.h.).

I “brevet” sammenlikner han verdenssituasjonen midt på 1950-tallet med forholdene i Akershus fylke. Beskrivelsen er forbausende lik dagens nyhetsbilde, særlig i første vers (vi må “oversette” den daværende Drammensveien til E18). Noen av kommunenavnene er fra før forrige kommunereform i 1964, og Feldborg omtaler også kirkesognet Såner som om det var en kommune på linje med Son litt lenger vest. Han tar seg også den kunstneriske frihet å innlemme Vestfold-øya Hvasser (som aldri har vært kommune) i Akershus, trolig for å finne et ord som rimer på Nasser, datidens egyptiske president.

For statslederne tilhører selvsagt femtitallet. De fremste av dem er Ike og Krust, oppnavn på henholdsvis den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower og Sovjetunionens partisekretær Nikita Krustsjov. Navnet på den sovjetiske utenriksministeren Molotov, kjent for i internasjonale forhandlinger stadig å si “njet” (nei),  er også brukt for å karakterisere en viss protestholdning.

    
F.v.: Dwight D. Eisenhower, Nikita Krustsjov, Andrej Gromyko (sovjetisk utenriksminister under Krustsjov, og trolig mer kjent for å si “njet” enn Molotov, som er nevnt i Arild Feldborgs tekst).

Da Trygve Lie ble fylkesmann, lå hovedkvarteret for NATOs nordkommando på Kolsås i Bærum. I Bærum lå også Oslos hovedflyplass Fornebu, som ennå ikke hadde rullebaner som kunne motta jetpassasjerfly. Og da som nå var det på moten å bruke engelske uttrykk som news og shake hands (uttalt “sjeik hens”) i norske setninger. For bloggens yngre lesere (de eldre må ha meg unnskyldt for selvfølgeligheter) kan det opplyses at å “drikke dus” betydde at man deretter skulle tiltale hverandre med du, ikke De, og når det ble tatt gjennomslag, brukte man blåpapir og ett ekstra ark i skrivemaskinen, slik at en kopi ble skrevet samtidig med originalen.

Trygve Lie var utenriksminister i den norske eksilregjeringen i London under krigen. Som generalsekretær i FN skal han a vært en ordentlig boss (i engelsk, ikke bergensk betydning). Så når han skriver brev til Hammarskjöld, forestiller jeg meg at han har innkalt sin sekretær for å diktere brevet, som hun (sekretæren var helt sikkert en dame) formodentlig stenograferte og deretter maskinskrev. Avslutningen av visen kan tyde på dette.

Her kommer,. som annonsert innledningsvis, Verden er vel sånn omtrent som Akershus. Det er bloggeren selv som står for fremføringen, som er slik jeg lærte visen fra et radio-opptak med Carsten Byhring på 1960-tallet. Som i opptaket ligger melodien i pianoet, mens “Trygve Lie” dikterer til sin sekretær:

For å få riktig lydbalanse mellom piano og tale,  er pianoet spilt inn først, før teksten er lagt oppå. Min vanlige fremføring er å spille og snakke samtidig.

At jeg har kunnet gjenopplive denne teksten i mitt hode, er enda et eksempel på vårt fortreffelige biliotekvesen. Jeg prøvde utallige varianter av google-søk, men måtte gi opp. Så sendte jeg e-post til Nasjonalbiblioteket lørdag for tre uker siden, og regnet med svar i løpet av januar. Men allerede mandag morgen, første arbeidsdag etter at jeg hadde spurt, kom svaret. Tirsdag var jeg på Sandvika bibliotek for å bestille kopi av teksten (p.g.a. opphavsrettslige forhold måtte det gjøres slik) og uken etter kunne jeg hente kopien. Tusen takk til Astrid Nora Ressem på Nasjonalbiblioteket og til mine hjelpere på Sandvika bibliotek (navn dessverre ukjent)! En rekke firmaers og institusjoners kunde-“service” har mye å lære av dere.

(Innlegget ble påbegynt 28.01.2020 og fullført 30.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Egen skatt på NRK-“kvalitet”

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Fra årsskiftet har NRK-lisensen forsvunnet og er erstattet av personskatt som alle må betale. Selv har jeg ikke betalt lisens de siste årene (jeg har sett nett-TV, som ikke har vært lisensbelagt), så for meg betyr endringen en reell utgiftsøkning på ca. 1500 kroner. Mens lisensen gjaldt TV, går NRK-skatten til å dekke hele NRKs virksomhet: radio, fjernsyn og nettbaserte tjenester. Og siden dette er en skatt alle er pålagt å betale, enten man benytter seg av NRKs tjenester eller ikke, er alle også meningsberettiget når det gjelder hvordan NRK bruker pengene. Jeg har sett på min opplevelse av NRK-tilbudet.

Etter at NRKs tilbud på FM-radio forsvant for et par år siden, har jeg – i lilkhet med mange andre, ifølge statistikken – hørt lite på direkte radio. Unntaket var en tid nyhetssendingene, men som jeg har fortalt tidligere her i bloggen, er de lite å skryte av. Det eneste radioprogrammet jeg etter hvert hørte direkte, var P2-programmet Språkteigen på søndager, men den programposten har i praksis vært nedlagt siden november, Av de andre tolv radiokanalene med programoversikt på radio.nrk.no  hørte jeg for lenge siden på NRK Klassisk, inntil man begynte å sende enkeltsatser og andre utdrag i stedet for hele verk i sammenheng. NRK Jazz sender stort sett hele jazzlåter, unntatt før nyhetene, når musikken tones ned enten stykket er fullført eller ikke. Jeg sluttet å høre på kanalen da den hadde sendt It was a very good year med Frank Sinatra omtrent annen hver dag i et par uker.

Direkte radio er for meg erstattet med podcast, lydfiler som lastes ned fra forskjellige leverandører. Men jeg leser programomtalen i podcastoversikten, og nøyer meg med å laste ned det som ser interessant ut. Det fungerte greit til årsskiftet. Da ble det plutselig umulig å vite hva NRK-podcastene inneholdt etter at jeg hadde fått dem inn på min PC (videoen nedenfor bør ses i fullskjerm).

Min tilbakemelding til NRK etter at jeg på 4. forsøk fikk svar på spørsmål om merking av podcaster.

Jeg sendte et spørsmål om dette til NRKs “Publikumsservice” (andre firmaer kaller det “Kundeservice”, og mine anførselstegn er satt med hensikt), men Ola (som selvsagt ikke har noe etternavn)  forsto ikke spørsmålet, heller ikke på annet forsøk. Jeg prøvde en direkte henvendelse til podcastsjef Vilde Hjort Batzer, men fikk ikke svar (min e-post hadde havnet i søppelposten, var hennes forklaring). På fjerde forsøk fikk jeg forklaring og “hjelp”, både fra podcastsjefen og Ola. Jeg kunne ikke dy meg for et svar, som er gjengitt til høyre.

På TV har jeg stor glede av NRKs arkiverte sendinger på nett-TV. Men selve arkivet er det umulig å finne frem i. Søking etter programtitler eller personer gir stort sett helt nye sendinger som svar, mens det jeg leter etter, kan være sendt for noen år siden. Men av og til finner jeg noe, vanligvis når jeg googler et spørsmål. Hvorfor kaller da NRK det de har på sine nettsider for et programarkiv?

Så spørs det hvor lenge det går an å se nett-TV med min tre år gamle Chromebook. Etter årsskiftet skjer det stadig at avspillingen stopper opp noen sekunder mens skjermen viser at det lastes ned noe. Kanskje er NRKs nett-TV “oppgradert”, slik at man må kjøpe nytt utstyr – det var jo prinsippet ved innføringen av DAB. Jeg kunne selvsagt spørre NRKs “Publikumsservice” om dette, men orker ikke en ny runde tilsvarende den jeg hadde om podcast. Uansett: NRK er årsak til en utgiftsøkning for meg på kr. 1500 i år.

(Innlegget ble påbegynt 29.01.2020 og fullført 29.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 5/20

___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for å se hva Document skriver om Jonas Gahr Støres sniking på T-banen.

AF1 – Sniking: Ap-leder Jonas Gahr Støre har blitt tatt i billettkontroll på T-banen, og følger dermed i sin nestleders spor (!). Hadja Tajik “glemte å betale” da hun skulle ta T-banen for et par år siden. Ettersom den andre nestlederen, Trond Giske, er ute av ledelsen på grunn av andre uregelmessigheter, er det dermed et faktum at hele Arbeiderpartiets ledelse er T-banesnikere.

oooOOOooo

Fiskeridirektoratets kart over området i Indre Oslofjord der torskfiske er forbudt.

AF2 – Fiske: Det er restriksjoner på torskefisket i Indre Oslofjord. I området merket med rødt på kartet til høyre er det forbudt å fiske torsk. Jeg ser til min glede at Sandviksbukta ligger utenfor den røde sonen, og når dagens blogg er sendt ut, skal jeg ta med meg pilk og snøre ned på en av flytebryggene og hale inn den ene torsken etter den andre …

.

.

.

oooOOOooo

Oppslag i Budstikkas nettavis.

AF3 – Drivstoff: Det ser ut som Fremskrittspartiet har klart å lure Miljøpartiet de grunne når det gjelder drivstoffpriser. Medlemmene av MDG har som kjent ikke bil, bare sykkel, og vet derfor ikke at mange biler bruker dieselolje som drivstoff. Det gjelder også den varebilen jeg kjører, så for min del kan bensinen gjerne bli dyrere.

oooOOOooo

Resett 23. januar 2020. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

AF4 – Mister verv: I likhet med meg tror nok bloggens lesere at overskriften til høyre handler om et Sp-medlem som har hatt for nær kontakt med nazister. Men neida! Hun har feil mening om klimaspørsmålet. Det er ikke pent å vise til partiets historie på 1930-tallet, den gang det het Bondepartiet, men jeg får slike assosiasjoner.

oooOOOooo

Oppslag fra Dagsavisen 28. januar 2020. 

AF4 – Uten redaksjonelt innhold: Oppslaget til høyre sto i Dagsavisen tirsdag. De to sidene er helt uten innhold fra avisens redaksjon, muligens med unntak av overskriftene. Begge tekstene er fra NTB, og begge bildene – de fyller omtrent halvparten av sideflaten – er fra NTB/Scanpix. Dette er definitivt ikke verdt de 49 kronene som avisen koster i løssalg. Men det er enda dyrere å bruke nettbrett til slå i hjel fluer.

oooOOOooo

Aftenposten 25. januar 2020: Tilnærmet reportasje uten ord.

AF5 – Y-blokken: Aftenposten foretrekker også bilder som dekker en halv side. Ovenfor ser vi en demonstrasjon mot å rive Y-blokken i regjeringskvartalet. Den var betimelig lagt til tiden for statsråd på fredag – den fredagen man gjorde kjent hvem som skulle overta statsrådspostene etter Frp. Som man ser, fikk demonstrasjonen en oppslutning som er saken verdig: 3-4 personer.

oooOOOooo

Klikk på annonsen for å lese hele den “morsomme” annonseteksten.

AF6 – Pinlig: Et firma innen finansnæringen forsøkte å være morsomme i forbindelse med regjeringsskiftet. Firmaet og jeg har åpenbart ikke samme sans for humor, så jeg synes pengene burde vært brukt på noe annet enn slike pinlige helsides annonser i Aftenposten. For ikke å støtte opp under pinlighetene, har jeg fjernet firmaets navn fra min gjengivelse av annonsen.

.
.

oooOOOooo

Budstikka 2. februar 1970. Klikk på bildet for å lese.

AF7 – Alkohol 1: Det er rart å tenke på at Bæringer for bare 50 år siden måtte reise til Oslo for å gå på Vinmonopolet! Etter folkeavstemningen kom det vinmonopol på Bekkestua. Dit dro en ung mann jeg kjente, han var 17 år gammel og ba ekspeditøren (dette var før selvbetjening var tenkelig på polet) om en flaske Smirnoff. “Du får sette deg og vente,” sa ekspeditøren. Han satte seg, men etter et kvarters tid gikk han bort til disken og spurte hvor lenge han måtte vente. “Du får vente til du har fylt 20,” var svaret.

oooOOOooo

Aftenpostens nettavis 17. januar 2020.

AF8 – Alkohol 2: Hvis jeg var ølkjøper (men jeg brygger selv), ville jeg vært svært skeptisk til å avgi fingeravtrykk i forbindelse med handelen. Ellers har vel Aftenposten alltid vært ansett som litt gammeldags, men sjekk? Gikk ikke det betalingsmiddelet ut av bruk på 1970-tallet?

oooOOOooo

Resett 30. januar 2020.

AF9 – Heldekkende: I en tidligere utgave av bloggen har jeg under Alternative fakta omtalt burka som et fortreffelig plagg for rasjonelt tenkende damer, og jeg anbefaler det fortsatt. Derfor synes jeg det er skuffende at Arendal kommunestyre slutter seg til hylekoret og forbyr plagget.

(Innlegget ble påbegynt 30.01.2020 og fullført 31.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 31.01.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Skal barna lede verden? (21.06.2019)
I en Resett-kommentar til barns og ungdoms engasjement i klimadebatten trekker Dag Myhre paralleller til middelalderens barnekorstog.

Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side (14.06.2019)
Ap-leder Jonas Gahr Støre ble tatt i kontroll på T-banen fordi billett-appen hans ikke virket (også omtalt i dagens Alternative fakta). Christian Skaug i Document mener dette er eksempel på noe helt annet enn manglende moral hos Støre.

(Innlegget ble påbegynt 31.01.2020 og fullført 31.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no