AF-1: Håndball-vold: Etter en lang seiersrekke møtte de norske håndballjentene til slutt et lag som var bedre enn dem, og fikk “bare” VM-sølv. Underlig nok ble det i løpet av mesterskapet snakket lite om det voldelige preget kampene hadde. Her er et utsnitt fra åttendedelsfinalen mellom Norge og Spania, der en av de norske spillerne brutalt meier ned en stakkars spansk jente.
oooOOOooo
AF-2: Villmann på rullebåndet: “Stå til høyre. Gå til venstre”. I rullebåndene mellom etasjene på Sandvika storsenter står dette på kantene langs båndet, i andre kjøpesenter er det tydelig skiltet. Jeg må nok innrømme at jeg har latt meg friste til å gå på høyre side, uten at det har gitt tilsnakk hittil. Men så har jeg passet godt på at jeg var alene på båndet da jeg drev med dette.
oooOOOooo
AF-3: Understrekende armbevegelser: Da Thorbjørn Jagland ble leder i Arbeiderpartiet i 1992, hadde han nettopp gjennomført partiets grunnkurs i bruk av armbevegelser på talerstolen.
oooOOOooo
AF-4: Savnet-melding: Hovedoppslaget i Østlandssendingens TV-nyheter i begynnelsen av desember var en savnet-melding fra Østmarka:
oooOOOooo
AF-5: En småskolelærers hverdag:
(Innlegget ble påbegynt 22.12.2017 og fullført 22.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Venstreleder Trine Skei Grande var gjest i NRKs Lørdagsrevyen 16. desember. Helgen før hadde landsstyret i Venstre vedatt med 2/3 fleertall å forhandle med Høyre og Fremskrittspartiet om å gå inn i regjeringen. Dagsrevyens Venstre-hater valgte å presentere stemmetallene annerledes:
Broadcast og kringkasting
BBC opprettet for 95 år siden. NRK-monopolet opphevet 1981. Radiominner fra 1950- og 1960-tallet. BBC som nettradio og podcast.
Vridd Venstre-informasjon
Dagsrevyens presentasjon av Venstre-vedtaket om regjeringsforhandlinger preget av motvilje mot partiet.
I dag eller mandag (kildene oppgir begge datoer) er det 95 år siden private kringkastingsselskaper i Storbritannia dannet det felles selskapet British Broadcasting Corporation, bedre kjent som BBC. Fem år senere ble selskapet statlig. Det tilsvarende norske statlige kringkastingsselskapet, NRK, var også en fortsettelse av et privat selskap. Kringkasting var neppe et ord som dukket opp da Ivar Aasen gjorde forarbeidet til sin ordbok ca. femti år før BBC ble dannet, men jeg tror han ville likt oversettelsen av det engelske broadcast som betegnelse på dette nye mediefenomenet.
BBC kommer jeg tilbake til nedenfor, for jeg har selvsagt hørt mest på NRK. Selskapet var ikke bare enerådende, men hadde enerett på kringkasting i Norge – radio fra 1933, fjernsyn fra 1960. Først i 1981 ble monopolet opphevet, bare to måneder etter at Kåre Willochs Høyre-regjering med Lars Roar Langslet som landets første kulturminister hadde tiltrådt.
Fra oppveksten i NRKs monopoltid husker jeg at famlien satt rundt salongbordet lørdag kveld og hørte Tango for to bli spilt første gang i 1957. Det skjedde i underholdningsprogrammet Marienlyst fra Store studio, der flere potensielle slagere (nå heter det hits – med engelsk flertallsendelse) ble lansert under etiketten “Morgendagens melodi”. Samme år vant familien et TV-apparat på Revmatikerforbundets basar, slik at vi tre år senere kunne samle oss foran skjermen til den ukentlige Slagerparaden, Men fjernsynet kom så sent inn i mitt liv at jeg aldri har tilhørt målgruppen for Barne-TV. Fra radioens Barnetimen for de minste husker jeg derimot både Torbjørn Egner, Anne-Cath. Vestly og Alf Prøysen. Sistnevnte lanserte Å, du gode sparegrisen min, der tekstens annen linje var “nå skal du få ettøringen din”. Inflasjonen gjorde at mynten ble endret til toøring mens jeg var aktiv barnetimelytter. I lørdagsbarnetimen hørte jeg serien om Stanley på leting etter Livingstone i det ville Afrika, med gjenganger-replikken: “Neste morgen dro vi videre.”
En av radioens kjendisstemmer på 1950-tallet tilhørte Arthur Klæboe. Stemmen hans har alltid virket kjent for meg, så mor og far må ha hørt på kåseriene hans, f. eks. da han fortalte han om sitt besøk i Simadalen etter flomulykken der i 1937. NRKs første kriminalserie, Paul Temple og Gregory-saken, fikk jeg nok ikke lov til å høre, og den er slettet fra NRKs “arkiver” (anførselstegnene er ironisk ment, ja). Men jeg har nok vært i nærheten av radioen mens mor og far hørte på, for jeg vet ikke noe annet sted jeg kan ha lært kjenningsmelodien The Devils Gallop. I 1955 kom Godaften, mitt navn er Cox, som “alle” hørte på, også jeg, som da gikk i 3. klasse – jeg husker vi diskuterte serien på vei hjem fra skolen. Ti år senere, da jeg gikk i siste klasse på gymnaset, diskuterte viI trifidenes dager, en slags science-fiction-serie de som tør (jeg tør ikke ), nå kan høre på nettradio.
NRK og BBC begynte begge som private radioselskaper og ble senere statlige. Og bare syv år etter at NRK ble statskanal, flyttet de to selskapene sammen i London under krigen. Sendingene fra London ble en viktig kilde til informasjon i det okkuperte Norge, også etter at radioapparatene ble beslaglagt, og er kanskje årsaken til at navnet “BBC” her till lands alltid har blitt uttalt på engelsk (“bi-bi-si”), også på den tiden da man f..eks. uttalte JFK (John Fitzgerald Kennedy) “jådd-eff-kå”.
BBC World Service har vært min store radiotrøst etter hvert som NRK har tapt seg. Programmene kan høres direkte på nettradio, og en rekke interessante programmer er tilgjengelige som podcast. To favoritter er Newshour Extra, femti minutter der aktuelle internasjonale spørsmål blir diskutert, og Witness, ti minutter med “history as told by the people who were there”. Her er en Witness-episode med en av de overlevende fra WILHELM GUSTLOFF, som med flere tusen flyktninger ombord ble senket i Østersjøen av en sovjetisk ubåt på slutten av 2. verdenskrig.
Og i dag eller på mandag har altså BBC fødselsdag . Paukeslagene fra Beethovens 5. symfoni er ikke lenger kjenningssignal, og dessverre har de også sluttet med den kjenningsmelodien de brukte da jeg først ble kjent med sendingene. Men jeg velger å slutte med den, og gratulerer med de 95.
(Innlegget ble påbegynt 13.12.2017 og fullført 15.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Venstres landssstyre vedtok sist helg å gå i regjeringsforhandlinger med Høyre og Fremskrittspartiet. Eventuell Venstre-deltakelse i regjeringen gjør den ikke til en flertallsregjering, men det blir ett opposisjonsparti mindre å forholde seg til. I NRK Dagsrevyens redaksjon sitter det tydeligvis noen som ikke likte landsstyrevedtaket. Det preget presentasjonen av saken.
Venstre-vedtaket ble presentert som hovedsak allerede i innledningen til Dagsrevyen mandag:
“Trine Skei Grandes beslutning…”?! Tror Dagsrevyen at hun har bestemt dette alene siden det var hun som presenterte møteresultatet? Eller er dette bare en spissformulering i den innledende “overskriftsdelen” av Dagsrevyen? Her kommer selve saken, med mine tanker underveis lagt inn som stillbilder.
For riktig å spikre fast Dagsrevyens versjon av Venstres vedtak, ble dette også nevnt i nyhetsoppsummeringen midtveis i programmet:
I Dagsreyen 21 ble noe av reportasjen gjengitt. Dessuten hadde man sikret seg solide støttespillere til å snakke stygt om Venstre: Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet), Kari Elisabeth Kaski (Sosialistisk venstreparti) og Trygve Slagsvold Vedum (Sosialistisk senterparti). Hverken Rødt eller Miljøpartiet de grunne var spurt, og fra Kristelig folkeparti ville vel svaret blitt altfor mildt.
Og mitt eget syn på om Venstre bør gå inn i regjeringen? Jeg har ikke noe standpunkt for eller imot. Men hvis hensikten med politikk er å få gjort noe, tror jeg muligheten for det er større i regjering enn utenfor.
(Innlegget ble påbegynt13.12.2017 og fullført 15.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
A-magasinet i Aftenposten kommer hver fredag med en kryssordoppgave som er morsom på to måter. Det viktigste er selvsagt at den er morsom som kryssord, med passe vanskelighetsgrad for meg, og med måter å gi stikkord på som er litt annerledes enn andre kryssordoppgaver jeg løser. Men så er den også morsom fordi stikkordene av og til har en orddeling som tar hensyn til alt annet enn norske orddelingsregler.
Man kunne jo håpe at eksemplene ovenfor viser unntak, men det er systematisk. Her er et lite utvalg fra et par andre kryssordoppgaver:
De som har som yrke å snakke inn i en mikrofon, stiller seg lagelig til for hugg når det gjelder språkfeil – eller kanskje mangel på allmennkunnskap. Ole Bull skrev i sin tid melodien Seterjentens søndag, og brukte trolig formen “seterjenten” fordi han var fra Bergen, der dialekten har intetkjønn og felleskjønn (huset, gutten/jenten). Slik ble det ikke da Martin Fjørtoft skulle fortelle om de nye tikronemyntene i februar 2010:
Og så er ordvalget viktig, særlig for folk i høye posisjoner. “Det hjertet er fylt av, renner munnen over med,” heter det i et gammelt ordtak med opphav i Bibelen (Matt. 12.34). Det slo kanskje til da kronprinsesse Mette Marit ble intevjuet på direkten da kronsprinsfamilien for noen år siden dro på langtidsreise til utlandet. Men noen i NRK hørte intervjuet i formiddagssendingen, og fikk forbedret det til ettermiddagssendingen. I mitt arkiv har jeg begge versjoner, så her er først originalen (svak lyd!) , så den forbedrede utgaven:
Klikk på bildet for å lese Halvor Hegtuns petit (Aftenposten 02.12.2017).
Nytale er et begrep hentet fra den norske oversettelsen av George Orwells fremtidsroman 1984 (det året var fremtid da romanen utkom i 1949). I en petit som sto i Aftenposten for et par uker siden, harsellerer Halvor Hegtun over dagens variant av begrepet.
Siden jeg er språknerd, avslutter jeg med en vits som forutsetter kunnskap om minst tre språk: dansk (eller norsk), fransk og tysk. Min kilde er den danske entertaineren Eddie Skoller, og jeg tror han også er opphavsmann:
Warum sagen die Franzosen immer “et toi”?. Es heisst ja Futteral!
(Innlegget ble påbegynt 13.12.2017 og fullført15.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
___________________________________________________________________________ AF-1: Resultat av #metoo-kampanjen: Næringslivet har begynt å ta konsekvensen av #metoo-kampanjen. Oslo liftutleie, f. eks. har merket sine maskiner tydelig med skilt om klemfare.
oooOOOooo
AF-2: Lys i mørketid: Panelet på nordveggen av hovedbygningen her på bruket har ikke sett sollys siden plankene ble levert for drøyt 125 år siden. Men nå er det nye tider! Det nye nabohuset på den andre siden av veien har vinduer som lyser opp veggen på en ny måte.
oooOOOooo
AF-3: Utstyr for vinsnobber: Som nevnt i en tidligere blogg (AF 1/47 – Billig vin), er jeg eier av Vinsnobbens offisielle håndbok. Da hører jeg nok til målgruppen for dette tilbudet fra Aftenposten. Jeg tror likevel jeg står over, og innrømmer av prisen (også den rabatterte) har litt med saken å gjøre.
oooOOOooo
AF-4: Bilteknikk: Jeg er ikke helt sikker på om jeg har forstått fordeleren i en vanlig bensinbil, jeg. Elbilens fordeler er jeg helt blank på. Jeg visste faktisk ikke at elbiler har noe slikt.
oooOOOooo
AF-5: Politikerhets: Også norske tegneserier kan ha gode poenger på engelsk.
(Innlegget ble påbegynt 15.12.2017 og fullført 15.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
#skeptisk (28. oktober 2017)
Innlegget #OnlyMe? av psevdonymet “Ydmyk(et) mann over 50” sto i Aftenposten sist mandag. ___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Komponist, kordirigent og organist
Knut Nystedt som lærer i kordireksjon for musikk grunnfag. Ingen korkarriere for meg. Motetten Peace I leave with you.
I denne hysteriske adventstid
Odd Børretzen i Sandvika kino 1973. Dagsrevyen om julemusikk hele året. Julefeiring som annonseres slutt før jul. Adventskalender før og nå.
Hva navn kan fortelle
Et navn med i alt 12 stavelser. Doble etternavn og alle på fornavn med hverandre. Jålete navn. Skipsnavn. Et navn med to stavelser, og navneteksten Rio Aga.
I dag er det tre år siden Knut Nystedt døde, noe over 99 år gammel. Han er en mann jeg minnes med takknemlighet fra det året jeg studerte musikk grunnfag ved Universitetet i Oslo. Knut Nystedt var vår lærer i kordireksjon.
Tenk at vi grunnfagsstudenter i en utkant av verden som Oslo hadde en slik verdensberømthet som lærer! Det var vel på 1960-tallet han for alvor “slo gjennom”, i hvert fall kom de første plateutgivelsene med musikken hans da (1967). Etter hva jeg husker, var undervisningen hans svært praktisk orientert (akkurat som med Anfinn Øyen i harmonilære, som jeg fortalte om i Det kongelige Frederiks). Studentene var kor, og så fikk vi prøve oss som dirigent én etter én, med kyndig og vennlig veiledning. Kordirigent ble jeg aldri, men det jeg lærte av Knut Nystedt har jeg hatt stor glede av også i den lille sanggruppen jeg er “kunstnerisk ansvarlig” for.
Knut Nystedt var kanskje mest kjent som dirigent for Det Norske Solistkor, et selvmotsigende navn som sier noe om kravet til stemmen hos koristene. Han startet også Schola Cantorum, som jeg husker som et slags studentkor for musikkstudentene. Der var jeg ikke med, men jeg ble “headhuntet” til Torshov kirkekor (Nystedt var organist i Torshov kirke), der jeg deltok en periode. Dette var nok et slags aspirantkor der Nystedt prøvde ut mulige talenter, men jeg fant fort ut at kirkekor ikke var noe for meg, så min eventuelle karriere som korsanger kom aldri i gang.
Sanggruppen jeg er med i, Hummer & Canari, hadde i mange år førjulskonsert i Tanum kirke siste mandag før jul. Ett år sto bl. a. Knut Nystedts motett Peace I leave with you på programmet. Det finnes ikke opptak av det (heldigvis). I stedet kan bloggens lesere velge mellom to versjoner med Det Norske Solistkor, den ene med tekst og den andre med noter. Det er et fantastisk stykke musikk, som følger teksten helt perfekt. Følgende prosedyre kan anbefales for de som for tiden lar seg stresse med førjulsmas (og ellers hvis det røyner på):
1. Les den engelske teksten (lettere å oppfatte den når den synges).
2. Finn en behagelig stilling å sitte eller ligge i.
3. Lukk øynene og lytt.
(Innlegget ble påbegynt 07.12.2017 og fullført 07.12.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no