I dag hørte jeg som vanlig NRKs nyhetssending kl. 7.30, som redaksjonen i Morgennytt kaller Dagsnytts hovedsending. Med en slik betegnelse venter jeg å få en oversikt over dagens nyhetsbilde slik det ser ut like før sendestart. Det viser seg stadig ikke å skje, og dagens sending var et godt eksempel.
En sammenlikning mellom NRK Dagsnytts “hovedsending” kl. 7.30 og BBC Worlds nyhetsbulletin kl. 7.00 (norsk tid) viser at sendingene ikke har en eneste sak felles. Det er selvsagt forskjell på en nasjonal nyhetssending og en som er beregnet på et verdenspublikum. Men til en oversikt over nyhetsbildet hører også utenriksnyheter, og NRK har ingen.
BBC har åtte saker i løpet av sin fem minutter lange sending (se og hør nedenfor). NRK har fem saker i løpet av sin ti minutter lange sending (se og hør nedenfor) . Jeg opplever BBCs saker som referat av hendelser. Alle NRKs saker – unntatt uværsvarselet – høres for meg ut til å være resultat av innspill fra noen som er interessert i å få saken i nyhetene.
Som nevnt i et tidligere blogginnlegg er det ikke lenger slik at jeg hører NRKs nyhetssendinger hver time for å følge med. Det er heller ikke så enkelt som før, ettersom min mobiltelefon har FM-mottaker, mens nyhetene sendes på DAB. Når jeg er innenfor rekkevidde av et trådløst nett, hører jeg gjerne nyheter på BBC World Service. Og ellers foreligger det et bredt tilbud av podcaster, der også NRK har noen gode.
NRK Dagsnytts hovedsending i dag kl. 7.30:
Intro: ___Krf bør inn i regjeringen. Uvær varslet i Sør-Norge. Ukebladet Se ______og hør er 40 år i dag.
Saker: ___KrF bør inn i regjeringen. ___Uvær varsletpå Sørlandet (ikke i Sør-Norge, slik introen sa). ___Fraværsregel i videregående skole kan føre til dårligere sjåfører, ______ifølge kjøreskoler. ___Arbeiderpartiet: Staten bør betale for flere fagbrev pr. person. ______Høyre: Dette er allerede under utredning. ___Se og hør er 40 år i dag.
Her er hele sendingen:
. BBC News på BBC World Service i dag kl. 7.00 (norsk tid): ___Britisk plan om sak mot Myanmar-ledere. ___Nye tiltak fra Det hvite hus mot data-angrep. ___Britisk minister advarer om at det ikke blir noen Brexit-avtale ______uten at EU modererer seg. ___Den nominerte høyesterettsdommeren i USA og kvinnen som ______anklager ham for seksuell trakassering, er begge villige til å ______vitne på visse betingelser. ___Lederen for Kinas energimyndigheter anklaget for korrupsjon. ___Demonstrasjoner i Manila mot president Dutertes forslag til ______grunnlovsendringer. ___Hemmelig agent for Metropolitan-politiet hadde forhold til ______miljøaktivist – med godkjenning fra overordnede. ___Vietnams president er død.
Her er hele sendingen:
(Innlegget ble påbegynt 21.09.2018 og fullført 21.09.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det er ingen nyhet for denne bloggens trofaste lesere at jeg har lite til overs for DAB. Den famøse slukkingen av FM-nettet har vært omtalt på forskjellig vis i tre blogg-innlegg:
> Gjerne DAB, men hvorfor fjerne FM? (07.01.2017)
> Bruk dine FM-radioer også etter slukking (14.07.2017)
> Farvel til FM og direktesendt radio (16.09.2017)
Den DAB-radioen jeg kjøpte for 3-4 år siden, er fortsatt min eneste. Den ligger i bilen, og kan brukes om jeg der skulle trenge å høre NRK. Ellers hører jeg på Radio Rox på FM. Hjemme bruker jeg telefonen som radio, og får alle programmer jeg trenger over internett.
Klikk på bildet for å lese Vetle Lid Larssens tekst.
Siste ord i A-magasinet er en uhøytidelig kommentar der Vetle Lid Larssen er en av bidragsyterne. Jeg ligger et knapt år på etterskudd, så først i forrige uke leste jeg Sommeren med DAB fra juli i fjor. Mye kan tyde på at kommentaren fortsatt er aktuell. Noen måneder etter at den sto i A-magasinet, i september 2017, var TV2 hjelper deg ute på veien for å teste DAB-radio i bil i et område der FM-senderne var slukket. DAB-dekningen var dårlig, og Digitalradio Norge skyldte på at mottakerutstyret i bilen var feilmontert.
Klikk på bildet for å komme til ett av nettstedene der hele serien kan høres.
Podcastserien Hvem slukket lyset på FM? blir omtalt slik av Kringkastingslaget, en gruppe privatpersoner som står bak serien: “En podcastserie i mange mange deler… En relativt ensidig og opplysende kommentar, basert på fakta og dokumentarisk materiale, formulert med et skråblikk.” Radionytt.no har intervjuet Leif Morten Synnevåg, en av stemmene i podkastserien, som sier: “Podkasten handler om prosessen knyttet til skiftet fra FM til DAB, om informasjonsflommen, og om den internasjonale utvikling, som tyder på at Norge kan bli stående alene om å skru av sine nasjonale FM-sendere. Vi ønsker å nøste i denne prosessen. Det er viktig å understreke at vi ikke har noe imot digital kringkasting – men at vi ikke kan forstå hensikten med å stenge FM i en tid hvor nødvendigheten av hybrid-distribusjon er viktigere enn noen gang.” Hittil er det kommet 14 episoder, hver på 15-20 minutter. De er tilgjengelige mange steder (gjør et google-søk på “Hvem slukket lyset på FM”). Episode 13 er en slags oppsummering (en litt lang introduksjon og en hale om NRK-streik er utelatt):
I det første blogginnlegget om DAB gjenga jeg en NRK-reklame for DAB, sendt på TV i forbindelse med slukkingen av de første FM-senderne. Der sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen dette om beredskap:
Nå har det gått nesten et halvt år siden de siste FM-senderne ble slukket. Mandag kunne NRK Kveldsnytt fortelle at 80 prosent av yrkessjåførene mener at DAB-dekningen er dårligere enn FM-dekningen var, og at halvparten av dem har vært ute i situasjoner der den dårlige DAB-dekningen har vært en sikkerhetsrisiko. NRK skylder på at mottakerutstyret i bilene er feilmontert.
(Innlegget ble påbegynt 30.05.2018 og fullført 30.05.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
NRKs streikende journalister har formidling som fag, men har ikke klart å formidle til meg hva som er urettferdig med deres lønn. De hadde visst to andre krav også, men dem ser jeg ikke i demonstrasjonen foran NRK-huset.
For to uker siden skrev jeg om den da pågående journaliststreiken i NRK (NRK-streik og medievaner). Jeg mener fortsatt at streik i dagens samfunn er et utdatert virkemiddel som bare går ut over andre enn de streiken er ment å ramme. NRK-journalistenes streik avfødte en del reaksjoner i andre medier. Nedenfor har jeg samlet de jeg har lest, sortert etter beste evne etter en slags temaliste.
Fakta
Streikeleder Jarle Roheim Håkonsen er formodentlig uaktuell som nøytral reporter eller programleder når Dagsrevyen skal omtale streiker fremover.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Den israelsk-palestinske konflikten er så innviklet at det knapt går an å omtale den uten ta stilling, for nesten alle ord og uttrykk er ladet. Selv prøver jeg å være nøytral, men i det følgende kommer jeg nok til å avsløre meg som mer pro-israelsk enn pro-palestinsk.
Kommentarer knyttet til konflikten kan virke nøytrale, men viser seg ved nærmere ettersyn å være farget av at kommentatoren har valgt side, bevisst eller ubevisst. I nyhetssendinger på NRK har jeg f. eks. hørt disse tre utsagnene som forklaring på de pågående demonstrasjonene mot Israel i Gaza, 70 år etter at staten Israel ble opprettet: palestinerne ble fordrevet, palestinerne flyktet, palestinerne måtte flykte. Utsagnene er tilsynelatende nøytrale, men gir uttrykk for helt ulike vurderinger av bakgrunnen for konflikten.
Klikk på bildet for å lese kommentaren.Klikk på bildet for å lese kommentaren.
Et annet eksempel er en setning i kommentaren Bønn til å gråte over (Dagsavisen 18.05.2018) av Helge Simonnes. Kommentaren gjelder flyttingen av USAs Israel-ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, men Gaza-demonstrasjonene trekkes inn på denne måten (uthevingen er gjort av meg): “Samtidig med at Jeffress fremførte sin inderlige bønn med lukkede øyne, knatret israelske mitraljøser på Gaza.” Mitraljøse er et tungt maskingevær montert på stativ, og hvis utsagnet hadde vært riktig, ville vel de fleste
demonstrantene vært drept. “På den israelske siden sitter unge menn – skarpskyttere – og plukker ut mennesker hvis kropp skal treffes,” skriver Roger Hercz mer presist i samme avis dagen etter, i kommentaren Gaza – der håpet har dødd. Virkeligheten er ille nok, det er ikke nødvendig å dramatisere den med upresis språkbruk. Et tredje eksempel på lemfeldig omgang med ord: Enkelte NRK-reportere omtaler det Hercz kaller skarpskyttere, som snikskyttere, en betegnelse som har en helt annen valør.
Klikk på bildet for å lese kommentaren.
Det er selvsagt greit at en kommentator velger side i konflikten, men da bør man ikke gi seg ut for å være nøytral. Den som leser Maren Sæbøs kommentar Sammen, men ikke likeverdige (Dagsavisen 22.05.2018), skal ha satt seg godt inn i det som hendte da staten Israel ble opprettet for å se hvordan teksten underforstått plasserer Israel som en aggressiv erobrer både i 1948 og 1967. I utdraget nedenfor har jeg skrevet inn med blått opplysninger jeg synes er vesentlige for å gi et riktigere bilde enn den opprinnelige teksten (kontroller meg ved å lese teksten først uten mine blå tilføyelser, deretter med disse). _____“Mai 1948 var også da staten Israel ble opprettet, etter en ___resolusjon i FN året før. Den opprinnelige delingen av det ___tidligere britiske mandatet Palestina var omstridt. Det som Israel ___markerer som sin «fødselsdag» er blant palestinerne kjent som ___katastrofen: «al-nakba». De arabiske landene Egypt, Saudi-Arabia, ___Irak, Jordan, Syria og Libanon gikk til krig mot Israel med det ___formål å fjerne den nye staten. Palestinerne ga ikke fra seg ___landsbyer og olivenlunder og landområder frivillig. Men de kom i ___en vanskelig situasjon da Israel vant krigen. _____Da den påfølgende krigen var over, satt Israel igjen med en langt ___større del av området enn det de opprinnelig var lovet gjennom ___FNs vedtak. De bitene som var igjen til den opprinnelige ___befolkningen sto under egyptisk og jordansk styre fram til 1967. ___Under seksdagerskrigen, som ble utløst av at araberstatene igjen ___truet Israel med utryddelse, ble også disse områdene okkupert av ___Israel.”
En kommentator som – så vidt jeg kan vurdere – skriver balansert om Midtøsten, er før nevnte Roger Hercz. I blogginnlegget Det nye Jerusalem i desember anbefalte jeg fem av hans kommentarer. Føy gjerne til to nye som gjelder Gaza: De fikk aldri vende hjem igjen – om palestinske flyktninger og om én som kunne blitt det, men som valgte å vende tilbake til Israel. Palestinerne i en blindvei? – om årsaker til at palestinerne ikke har nådd målet om en egen stat.
Et godt radioinnslag om de pågående demonstrasjonene i Gaza hadde Cecilia Uddén i Sveriges radio i pinsen: Gazaprotesterna – Varför är unga män beredda att offra sina liv?
I arbeidet med dette innlegget har jeg prøvd å finne ut om palestinerne er et eget folkeslag, eller om de er arabere bosatt i det geografiske “Palestina-området”. Svaret på spørsmålet ser som ellers ut til å avhenge av den som svarer. Men jeg har inntrykk av at artikkelen om Palestina i Store norske leksikon gir en balansert fremstilling, supplert med den tilsvarende artikkelen om Israel. Jeg overlater til leseren å trekke en konklusjon. I leting på svar kom jeg også over et utdrag fra boken Det Hellige Land fra 1879, med interessante opplysninger om befolkningen i “Palestina-området” på den tiden.
Wenche Myhre på “vakt” i Gaza. Fra filmen om hennes besøk der for å åpne et barnesykehus. Klikk på bildet for å se filmen og finne de to klippene som forteller om den israelsk-palestinske konflikten.
Gaza-stripen er også et stykke norsk historie. Etter Suez-krigen i 1956 ble en fredsbevarende FN-styrke utplassert på grensen mellom Israel og Egypt, i Gaza, som da var egyptisk. Danor-bataljonen med norske og danske soldater utgjorde en del av denne styrken fra 1956 til 1967. Det var nok den norske deltakelsen som gjorde Gaza til et kjent område for nordmenn, noe som igjen var bakgrunnen for at Falkeklubben i NRKs barne-TV og Wenche Myhres fan-klubb samlet inn penger til et barnesykehus i Gaza. Filmen om 17-årige Wenche Myhres Gaza-besøk i 1964 for å åpne sykehuset er et kostelig tidsdokument, med bare to korte glimt som antyder en konflikt mellom Israel og Egypt (palestinerne var ikke en del av nyhetsbildet i 1964): et kort innslag fra en skole og et besøk i den norske B-leiren nord i Gaza.
Dagens filmreportasjer fra Gaza inneholder lite av idyllen fra 1964, slik vi har sett i flere TV-reportasjer. Men det har ikke vært TV-reportasje fra FNs menneskerettighetsråd, som hadde hastemøte om Gaza 18. mai. Et sammendrag av møtet er laget av UN Watch. Denne ikke-statlige organisasjonen holder til i Geneve og er israelskvennlig, og har gitt mest plass til det organisasjonens eget vitne sier i møtet.
Mange spørsmål, få svar – og kanskje er det blogglesere som er dypt uenig med meg. Det kunne være utgangspunkt for en meningsutveksling i kommentarfeltet, hvis noe slikt er mulig i saklige former. Hør til slutt på hva Terje Rød-Larsen fortalte BBC om forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalen i 1993 (fra BBC-programmet The Inquiry – Trump and Kim: Can They Close the Deal?). Det går an for bitre motstandere å bli venner!
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
NRK-journalistene som er organisert i Norsk Journalistlag, har streiket siden tirsdag kl. 13.01:
Etter min mening er streik i dagens samfunn helt hinsides all fornuft. Uansett hva som blir sagt om at liv og helse ikke er truet, er det et faktum at streiken går ut over alle andre enn de den skal ramme, som derimot sparer lønnsutgifter i streikeperioden. Det er altså tredjepart som blir brukt som gisler for å fremme de steikendes sak. NRK-journalistenes streik er ikke noe unntak, her er gislene folk som av ulike grunner ikke har andre muligheter enn TV til å se et barnetog på 17. mai.
Hva streikes det så for eller mot? Den gjennomsnittlige grunnlønnen pr. år for en NRK-journalist er ifølge Dagsavisen kr 585.000. Journalistlaget i NRK vil ha en økning på kr 19.500, NRK tilbyr kr 11.000. Streiken dreier seg altså om et årlig, gjennomsnittlig beløp på kr 8.000 for hver av de streikende. NRK-journalistene tjener forøvrig kr 53.280 mer enn gjennomsnittet for alle ansatte i Norge. Selvsagt må de streike!
Etter først å ha vært uten internett og dermed uten nett-TV i en uke, rakk jeg å få med meg NRK Dagsrevyen på mandag, og så var det slutt igjen. Uten internett ble en billig DAB-radio og lineær-TV løsningen for å få tilgang til nyhetssendinger. Uten NRK har jeg som morgenradio “bare” Danmarks Radio, Sveriges Radio og BBC World å velge mellom. Det er typisk for min nåværende bruk av direkte nyheter at jeg oppdaget streiken først da jeg skulle se Dagsrevyen tirsdag kveld. Da tok det meg få minutter å opprette et månedsabonnement (kr 99,-) på TV2 Sumo, slik at jeg nå har tilgang til TV2 Nyhetskanalen hele døgnet. Slik får jeg dekket mitt behov for radio- og TV-nyheter, og så får NRK-journalistene bare streike i vei.
(Innlegget ble påbegynt 17.05.2018 og fullført 17.05.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Våren er sen, flomfare truer og det er brudd i internettforbindelsen. Men én ting svikter ikke, ser det ut til: Pressens dyrking av Sylvi Listhaug. Som før skrevet: journalistene må ha spist noe som gjør at de er nødt til å skrive om henne. 2. mai var NRK Dagsrevyen til stede da hun besøkte ordføreren i Vardø. I hvilken grad hun kom heldig ut av møtet, avhenger vel av øynene som ser. I mine øyne var ikke årsaken til besøket verdt mer enn en notis. Men NRK Dagsrevyen var der! De har spist noe.
Både i Aftenposten og i Dagsavisen har innslaget blitt kommentert. Aftenpostens gjestekommentator Jan Arild Snoen, skrev under overskriften Den uimotståelige mediedronningen bl.a. dette: “Pressen bør absolutt ikke slutte å skrive om Listhaug. Hun representerer viktige politiske strømninger i det norske folk. Men det er kanskje ikke nødvendig å bite på alle agn hun legger ut, som Vardøstuntet.” I Dagsavisen er også Espen Løkeland Stai i kommentaren Listhaug og sensasjonsjournalistikken kritisk til hvordan mediene løper etter Listhaug. Og Karl Eldar Evang skriver i en twittermelding gjengitt av Dagsavisen: “Jeg vil advare norske journalister om at de lett kan snuble i mikrofonstativene sine og slå seg, når de løper i flokk etter Listhaug.”
Om en måneds tid tar Stortinget sommerferie, og den varer til begynnelsen av oktober. Vi får håpe at både politiere og politiske journalister og kommentatorer bruker ferien til å nullstille seg fra det som forhåpentligvis har vært et unntaksår (“me-too”-saker, Listeriose og annet som ikke har med politiske saker å gjøre) og komme tilbake til virkeligheten igjen.
(Innlegget ble påbegynt 10.05.2018 og fullført 11.05.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det som står i dagens avis, er et bilde av verden slik den tar seg ut. Men det er ikke hele bildet. Noen har valgt ut hvilke nyhetssaker som skal få plass og hvilke som ikke blir omtalt. Derfor må den som vil holde seg orientert, basere seg på flere kilder. Men vanligvis vil hovedsakene være de samme i alle avisene, både på papir og på nett.
NRKs faste nyhetssendinger på radio burde gi informasjon om hovedtrekkene i nyhetsbildet når sendingen går på lufta. Bortsett fra ved helt spesielle hendelser skulle nyhetsbulletinen derfor være omtrent den samme fra time til time. Men slik er det ikke. Her er nyhetssakene fra introduksjonen til Dagsnytts sendinger om morgenen 18. april:
07.30: Alternative soningsformer ________Møte mellom USA og Nord-Korea ____-___Reklame for serien West World på HBO
08.00: Ikke lenger en Castro som leder Cuba ____-___Therese Johaugs utestengelsesperiode er over
08.30: Ubåtsaken i Danmark ___-____Barbara Bush er død
09.00: AP om alternativ soning ___-____Kraftig økning av bompenger på E18 fra 2025
Slik hørtes det ut med Katrine Nybø ved mikrofonen:
Bortsett fra saken om alternativ soning presenteres fire helt ulike nyhetsintroduksjonene i løpet av halvannen time. Slik nyhetsdekning passer bare for pensjonister og andre som har tid til å høre alle de korte bulletinene. Andre, som bare får med seg én sending, får bare det utsnittet som der er valgt – Cuba og Johaug i åtte-nyhetene, alternativ soning og bompenger i ni-nyhetene. Selv hører jeg på Alltid nyheter om morgenen og får fylt ut nyhetsbildet der. Men nyhetene hver hele time sendes på alle NRKs kanaler, og burde være noe annet enn et tilfeldig utplukk av dagens saker.
Hva gjør andre radiostasjoner? BBC sender sin nyhetsbulletin hver halvtime, og den endrer seg bare langsomt gjennom dagen (slik var det også på NRK for lenge siden). Man kan få sagt mye om mange saker på tre minutter hvis meldingene er journalistisk bearbeidet, med det viktigste først. Nå brukes i stedet store deler av den korte sendingen på intervjuer og utdypende stoff om én sak.
Etter hvert har jeg blitt et natt-menneske, og hører derfor NRKs nyhetsbulletin både klokken ett, to og av og til tre om natten. Disse sendingene kan være nokså selsomme og har av og til hørtes ut som et treningsopplegg for aspiranter til nyhetsredaksjonen. Det fikk jeg en forklaring på tidligere i år, fra en pålitelig kilde som beskrev det som skjer: “… på nettene i NRK, i sommerferiene, er det to personer på jobb på hovedkontoret, som har ansvaret for absolutt alt innhold – skrive manus, klippe intervjuer, etc etc.” Et slikt system sikrer ikke akkurat kvalitet, men resultatet kan av og til bli ganske underholdende.
Da jeg vokste opp, var NRK radio den eneste kanalen. Nyhetssendingene var langt færre enn i dag, og med hovedsendingen om kvelden, der værmeldingen kom først. Når man skrudde på radioen like før halv syv (i lydklippet nedenfor er klokken tolv), fikk man omtrent dette de første minuttene:
Med fulle værmeldinger tok det ca. fem minutter før værvarslinga for Nord-Norge sa: “Over til Oslo”. Da lød, endelig, for den som var interessert i nyheter: “Her er Dagsnytt og Aktuelt.” For da skilte NRK mellom Dagsnytt, en kort oversikt over nyhetsbildet, og Aktuelt, utdypende stoff.
Jeg vet at folk flest i dag får nyhetene på sin mobiltelefon. Men med den styringen “sosiale” medier tar over informasjonsflyten, kan det lett bli slik at mobiltelefonnyhetene blir nokså ensidige. Det hadde vært fint med en riksdekkende radiokanal som holder oversikt over nyhetsbildet og formidler det hver time i form av en melding som bare forandrer seg langsomt – i takt med nyhetsbildet.
(Innlegget ble påbegynt 25.04.2017 og fullført 26.04.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sesongens aller siste Nytt på nytt ble sendt for en uke siden. Tidligere ville jeg nok sagt at 23. mars er i tidligste laget for sesongslutt. Nå synes jeg kanskje det kan være like greit. Det kan selvsagt skyldes at avstanden mellom min langt fremskredne alder og programlederens og de øvrige deltakernes alder er blitt for stor. En annen mulighet er at programmet begynner å bli slitt – jeg synes ofte jeg kan høre litt for tydelig at en morsomhet er laget av en av programmets vitsemakere, og at disse morsomhetene er litt preget av “… vi må jo finne på noe”. En tredje mulighet er at programmet er blitt dårlig.
Bård Tufte Johansen i kyllingkostyme er “morsom”.
Det har vært stor forandring i den faste staben i løpet av 2-3 år. Den “nye” programlederen (siden januar i fjor) Bård Tufte Johansen virker for meg mer krampaktig enn den forrige. Men Johansen hadde plassert seg langt utenfor min toleransesfære allerede i januar 2002 med det såkalte “kyllingstuntet“. Det utførte han da statsminister Thorbjørn Jagland var akuttinnlagt på Rikshospitalet, og mens TV2 intervjuet sykehusets informasjonssjef, gikk Bård Tufte Johansen utkledt som kylling i bakgrunnen, lagde “kyllinglyd” og prøvde å ødelegge intervjuet. Han var drøyt 32 år da dette skjedde, og oppførte seg enda mer barnslig enn jeg selv gjorde i den alderen. Han har siden bedt om unnskyldning, men gjorde det i noe han selv formodentlig ville kalle “Listhaug-stil: “Det er altså synd hvis Jagland ikke har forstått intensjonen” (som var å gjøre narr av pressens plutselige omsorg for Jagland, som stadig var blitt kritisert).
Elisabet xx og Johan Golden gjør narr av vok med “von” i etternavnet.
Programlederens bakgrunn som “humorist” kan forklare, men kan ikke unnskylde Johan Goldens opptreden. Han overtok høsten 2015 for Knut Nærum, som politisk tilhører partiet Rødt, men som jeg ikke kan huske for noe politisk utsagn som har tråkket noen på tærne. Johan Goldens partitilhørighet kjenner jeg ikke, men han begynte sin “politiske” karriere i Nytt på nytt med å karakterisere Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde som “nazi-fisk” (Hets og sitatfusk i stedet for argumenter her i bloggen). Senere har han holdt stilen med nye “morsomheter”. I begynnelsen av mars var stortingspolitikernes lønn tema. Johan Golden gjorde – med god støtte av lagkollega Elisabeth Holmboe Eggen – narr av navnet på to av de som går inn for høyere stortingslønn. Sist fredag gjorde han seg morsom på bekostning av prinsesse Ragnhild, som døde i 2012 og som avgjort ikke har noen tilknytning til Hydro Alunorte i Brasil.
Jonas Gahr Støre var innkalt som vikar til Nytt på nytt for bl. a. å kommentere Sylvi Listhaugs avgang.
I sesongens siste program handlet de to første sakene om Sylvi Listhaugs avgang og om ACER-avtalen. APs leder Jonas Gahr Støre var – helt i tråd med måten programmet har utviklet seg på – innkalt som vikar for den faste paneldeltakeren Pernille Sørensen (han burde takket nei til vikariatet). Og det går vel upåtalt hen – bortsett fra i denne bloggen – at ikke navngitte stortingspolitikere (men alle vet hvem de er) ble karakterisert av Bård Tufte Johansen som “sex-overgripere“. Meg bekjent har ingen av de sakene han formodentlig siktet til, resultert i tiltale, selv etter politietterfoskning.
(Innlegget ble påbegynt 27.03.2018 og fullført 27.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sylvi Listhaug vet åpenbart hvilke knapper hun skal trykke på for å få mediene til å omtale henne (se også Listhaug i vinden her i bloggen i fjor). De siste par ukene har hennes innlegg på Facebook om Arbeiderpartiet og fremmedkrigere sysselsatt politikere og pressefolk i timesvis daglig. Innlegget er ett av flere eksempler på en måte å debattere på som ikke kaster nytt lys over en sak, men heller setter motstanderen i dårlig lys. Jeg kommenterte det her i bloggen for en uke siden (Hva med en mer nøktern debatt).
Sylvi Listhaugs innlegg på Facebook for to uker siden.
Men Listhaug har selv vært utsatt for det samme på Facebook. Noen husker kanskje Kristoffer Joners “spontane” utspill i november 2016 (innlegget viste seg å være skrevet av et reklamebyrå) etter et Facebook-innlegg fra Listhaug om norsk asylpolitikk. Her i bloggen var jeg kritisk til Joners utspill og til Listhaugs svar (Listhaug, Joner og Ulstein – tre av samme ulla?). De som ikke husker saken, kan lese et referat med en viss slagside i Rogalands Avis.
Fra Senterpartiets video om ulv. Klikk for å se hele videoen.
Senterpartiet la ut en video på Facebook om ulv. Det er ett av de (få) områdene hvor partiet har fornuftige synspunkter. Men argumentasjonen er vel neppe innenfor saklighetens kriterier.
Men utgangspunktet var altså et innlegg knyttet til regjeringens forslag om at fremmedkrigere med dobbelt statsborgerskap skulle kunne miste sitt norske statsborgerskap ved administrativt vedtak, altså uten domstolsbehandling. Dette ble nedstemt av et flertall i Stortinget, noe som for meg først virket som en riktig beslutning. Men så leste jeg et debattinnlegg i Aftenposten av pensjonert høyesterettsadvokat Sverre Thune. Han skriver at et administrativt vedtak ville kunne innklages for domstolen, og at regjeringens forslag ville gitt en rimelig og rasjonell saksbehandling. Hvorvidt dette var oppe i debatten, har jeg ikke funnet ut. Mediene var opptatt av Listhaugs Facebook-innlegg.
Uten hensyn til opphavsretten har jeg gjengitt Listhaugs opprinnelige innlegg ovenfor. Innlegget og reaksjonene på det var tema for Politisk kvarter på NRK onsdag denne uken. Der presiserte
Jon Helgheim (FrP) at innlegget var knyttet til en konkret politisk sak, og at det ikke var ment som et generelt utsagn om Arbeiderpartiet. Leser man hele innlegget hennes (slik mine kloke lesere selvsagt har gjort), ikke bare billeddelen, er dette helt tydelig. Programleder Lilla Sølhusvik i Politisk kvarter høres mot slutten av samtalen ut til bare å ha lest billeddelen, mens Snorre Valen ikke er interessert i å høre oppklaringer.
I første utgave av denne bloggen var jeg bekymret for debattklimaet frem mot stortingsvalget 2017 (Hvordan blir den norske valgdebatten?). Jeg skrev bl.a. “Det lover ikke godt om man skal dømme ut fra nylige debattinnlegg fra Høyre og Arbeiderpartiet i Dagsavisen. Overskriftene er Aps lærerbløff og Nye skoleløgner fra Høyre. De som velger å karakterisere motpartens synspunkter slik, sitter i ledende politiske posisjoner.” Dessverre har nok dette innlegget blitt lest av få (om noen) politikere, og resultatet ser vi…
(Innlegget ble påbegynt 20.03.2018 og fullført 22.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
De som ser på bildet nedenfor og ikke for sitt indre øre hører lyden av den nordkoreanske nyhetsoppleseren, kan spille av videoklippet.
Det høres ut som om NRKs sportsredaksjon har gått på kurs samme sted som den nordkorenanske damen. Her er en av NRK-journalistene, Siri Husby Fiskum, med innledningen og avslutningen på den utvidete sportssendingen på NRK Alltid nyheter 15. februar:
Det er åpenbart at NRK-sporten har inngått et samarbeid med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) – eller kanskje har man så liten tillit til de radiotekniske installasjonene i Pyeongchang at man prøver å rope hjem? Siden denne bloggen er OL-fri sone, er alle deltakernavn utelatt i reportasje-collagen nedenfor. For ordens skyld forsikrer jeg om at det er en reportasje fra OL i Pyeongchang (det påstår i hvert fall NRK), selv om det lett kan høres ut som reportasje om noe annet:
I den andre enden av decibel-skalaen finner vi nyhetsredaksjonens Inger Marit Kolstadbråten. Hun var i Colombia under folkeavstemningen der i oktober 2016, og da hørte jeg for første gang hennes naturlige talestemme i direkte samtale med Dagsrevyens studio:
Det var hyggelig å høre henne snakke uten manus, for vanligvis leser hun kommentarer til utenriksstoff, og da er det virkelig snakk om å lese. Det er nesten utrolig at lydklippet er av samme person som snakker i klippet ovenfor. Den leste kommentaren er en fullstendig livløs fremføring, der stemmeleiet stadig kommer tilbake til nøyaktig samme punkt (markert med tall). Dette er dessverre den versjonen av Kolstadbråten som vanligvis er å høre.
Selvsagt må nyhetskommentatorene ha et manuskript å holde seg til. Men i et ledende etermedium som NRK må teksten fremføres så nær naturlig dagligtale som mulig, og uten lesetone. I denne sammenhengen er det to forhold som forundrer meg. Det ene er at en talefør dame som Inger Marit Kostadbråten velger å fremføre teksten så livløst. Det andre er at ingen i NRK reagerer på det (det har vært slik i lange tider) og gjør noe med det. Og hun er ikke alene om dette problemet. Her er et par andre eksempler:
Milana Knezevic:
Harald Stolt-Nielsen:
For dem som – i likhet med meg – er over gjennomsnittet interessert i sære uttrykksformer i etermediene, kan jeg anbefale innlegget Radiolyd på innpust, som sto her i bloggen i mars i fjor.
(Innlegget ble påbegynt 15.02.2015 og fullført 15.02.2015)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Den israelsk-palestinske konflikten er så innviklet at det knapt går an å omtale den uten ta stilling, for nesten alle ord og uttrykk er ladet. Selv prøver jeg å være nøytral, men i det følgende kommer jeg nok til å avsløre meg som mer pro-israelsk enn pro-palestinsk.
Både i Aftenposten og i Dagsavisen har innslaget blitt kommentert. Aftenpostens gjestekommentator Jan Arild Snoen, skrev under overskriften 
