Kategoriarkiv: Medier

Alternative medier bidrar til mediemangfoldet

Denne bloggens faste lesere vet at nettsstedene Resett.no (etablert i august 2017) og Document.no (etablert 2003) er noe av det jeg leser og av og til siterer fra. Her er NRKs omtale av Resett:

Jeg skal ha meg frabedt at nettaviser jeg leser daglig, skal bli karakterisert som “lurvete” av en tilfeldig standup-komiker som Pernille Sørensen i et program som Nytt på  nyttResett er en nettavis som i innhold og meninger avviker fra den etablerte pressen, men den er ikke lurvete. Avviket fra etablert presse ligger i politisk ståsted (innvandringskritisk, kritisk til det “politisk korrekte”) og i utvalg av nyheter. Det er derfor jeg leser Resett. Så vidt jeg kan bedømme, følges vanlige presseetiske retningslinjer i like stor grad som ellers i mediene. Kommentarfeltet under artiklene er nok sterkt preget av stor enighet og er av og til nokså ytterliggående. Men etter mitt syn kan man ikke laste en nettavis for det dens lesere gir uttrykk for, så lenge avisen sørger for at kommentarene holder seg innenfor sømmelighetens grenser.

Dagsavisen og Resett er i tottene på hverandre.

Resett var tema for Dagsavisens lederartikkel 25. januar. Der ble Resett fradømt enhver journalistisk ære med overskriften “Det er ikke journalistikk”. Resetts redaktør, Helge Lurås, svarte i sin avis dagen etter med overskriften “Dagsavisen avkler seg selv”. Ut fra egne observasjoner finner jeg ikke særlig dekning for Dagsavisens konkrete argumenter mot Resett. Striden mellom de to avisene er forøvrig også presentert over to sider i Dagsavisen 26. januar. Der er Helge Lurås intervjuet under sitt utsagn “Vi har håndtert dette korrekt”. Dagsavisen har plassert dette bak betalingsmur, noe jeg synes de burde latt være når de ellers går inn for fri debatt.

Fra de siste ukene har jeg noen eksempler på hvordan Resett og  den etablerte pressen behandler saker ulikt:

Trine Skei Grande: “TSG-saken” ble først omtalt i Resett 5. januar. Jeg synes selve saken er mindre interessant enn den etablerte pressens behandling av den og av Resett etter omtalen 5. januar (Dagsavisen ovenfor, Gard Michalsen i Medier24 på VGTV)

Midtøsten: Resett har en mer pro-israelsk holdning enn den etablerte pressen. Det gir seg utslag i hva man omtaler. 12. januar gjenga Aftenposten en NTB-melding med overskriften “Israelske styrker drepte palestinske 16-åringer”. Dagen etter gjenga Resett en NTB-melding med overskriften “Egyptiske styrker drepte palestinsk fisker”.

(Litt) falske nyheter: I romjulen sto overskriften “Vi blir dummere” i Dagsavisen over en NTB-melding som begynte slik: “Intelligensen synker i alle de skandinaviske landene, og trenden er tydelig i Norge, viser en ny studie gjort av IQ-målingens ledende forsker, James Flynn”. Resetts oppslag om samme sak (også en NTB-melding) er fra 4. januar, hadde overskriften “Nyhet om at nordmenn og dansker blir dummere var feil” og begynte slik: “I romjulen siterte NTB en artikkel som angivelig konkluderte med at intelligensen synker i Norge, Danmark og Finland. Men undersøkelsen er flere år gammel.” Jeg har ikke sett noen rettelse i Dagsavisen.

Selvironi(?): Gratisavisen Natt og dag har nominert Resett til “årets verste stemme” (for året 2017). Dette er omtalt tre ganger (11.12 / 20.12 / 12.01) av Resetts redaksjon, som nærmest driver valgkampanje for seg selv.

Resett.no og Document.no er etter mitt syn like lite lurvete som Dagavisen. Jeg leser alle tre, men er politisk ikke på linje med noen av dem.

(Innlegget ble påbegynt 31.01.2018 og fullført 31.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Får ikke være med i regjeringen?

NRK Dagsrevyen har hatt et par innslag om “den blendahvite nye regjeringen”, som består av statsråder og statssekretærer som nesten alle er etnisk norske, dvs. at de ikke har mørk hud. Det siste innslaget ble sendt i Dagsrevyen21 tirsdag denne uken. Yama Wolasmal introduserte, selve innslaget var ved Iram Ansari, og hun fikk hjelp av Kamshajiny Gunaratnam (Arbeiderpartiets varaordfører i Oslo) til å belyse problemet. Da ble det slik:

Faktainnholdet i innslaget nevnes for det meste i Wolasmals introduksjon, som jeg gjentar nedenfor med mine kommentarer:

DAGSREVYEN21: “Nesten 900.000 personer i Norge har innvandrerbakgrunn. Det utgjør én av seks nordmenn.”
KOMMENTAR: Dagsrevyen21 underslår det faktum at ca. 515.300 av de 900.000 personene med innvandrerbakgrunn ikke har norsk statsborgerskap. Disse har derfor ikke stemmerett ved stortingsvalget, der regjeringens sammensetning avgjøres. Antallet har jeg funnet ved å bruke Statistisk Sentralbyrås faktasider på nettet om innvandring.
__Ca. 392.000 har bodd i landet mindre enn ti år, som er
___minstetiden for å få statsborgerskap.
__Ca. 108.000 som har kommet til landet i perioden 1977-2006 har
___ikke norsk statsborgerskap, enten fordi de ikke har søkt, eller
___fordi de ikke har fått det innvilget ved søknad.
__Om innvandrere i perioden 1956-1977 foreligger det ikke
___opplysninger om statsborgerskap, men hvis vi regner samme
___andel som for 1977-2006, er antallet uten norsk statsborgerskap ___ca. 15.000.

DAGSREVYEN21: “Likevel fant statsminister Erna Solberg ingen plass til én av disse i den nye regjeringen sin.”
KOMMENTAR: Hun “fant ikke plass til” noen over 60 år, heller – ca. én million nordmenn tilhører denne gruppen. Regjeringens eldste er, som seg hør og bør, eldre- og  folkehelseminister Åse Michaelsen (FrP), som er 59. Regjeringens gjennomsnittsalder er omtrent 47 år, med 33-åringen Jon Georg Dale (FrP) , landbruks- og matminister, som yngstemann. En annen gruppe som ikke er representert i regjeringen (min kilde er Dagsavisens oversikt 18.01.2018 over regjeringsmedlemmene), er selvstendig næringsdrivende, som det finnes ca. 150.000 av. En språklig kommentar i tillegg: Det burde vært sagt “ikke plass til noen av disse” (som i første linje i dette avsnittet), for slik det sies, høres det ut som at én bestemt person ikke har fått plass i regjeringen.

DAGSREVYEN21: “Kanskje ikke så rart, da, at stortingspolitikere vi snakket med, slet litt med å navngi regjeringsmedlemmer med flerkulturell bakgrunn.”
KOMMENTAR: Er flerkulturell bakgrunn det samme som  innvandrerbakgrunn? Hva da med innvandrere som lever i sine egne kulturelle “bobler”, der norsk kultur ikke har innpass? Og hva med regjeringsmedlemmer som  f. eks. Trine Skei Grande, som har flyttet fra en bygdekultur i Nord-Trøndelag til en bykultur i Oslo – hun må da være flerkulturell?

Iram Ansari er programleder for innslaget i Dagsrevyen21 om at regjeringen ikke har representanter for innvandrerbefolkningen.
Kamshajiny Gunaratham (A), varaordfører i Oslo, hadde fått rollen som “moderator” i innslaget om innvandrerrepresentasjon i regjeringen.

DAGSREVYEN21: I begynnelsen av selve innslaget blir Knut Arild Hareide, Trygve Slagsvold Vedum, Abid Raja og Bjørnar Moxnes sannhetsvitner fra Stortinget på at regjeringen ikke har statsråder med flerkulturell bakgrunn (det spørres om det, ikke om innvandrerbakgrunn). Men det opplyses om to “flerkulturelle” statssekretærer som har henholdsvis samisk og tysk bakgrunn. Iram Ansari tar så ordet: “Regjeringen sier at de er mer opptatt av innvandring og integrering enn noensinne”. Jan Tore Sanner klippes inn med følgende utsagn: “Kunnskap og integrering er to av regjeringens viktigste områder”. Ansari fortsetter: “Men den nye integreringsministeren Jan Tore Sanner synes ikke at det er problematisk at det er så få flerkulturelle med i regjeringen.” Sanner sier i et nytt klipp: “Det aller viktigste, det er jo at man har en politikk som speiler befolkningen.” Ansari spør: “Hvordan kan man gjenspeile mangfoldet uten å ha et mangfold blant de som skal gjenspeile mangfoldet?”. Hun blir avbrutt av Kamshajiny Gunaratham, som sier det ikke går an å si det slik, og som deretter gjentar spørsmålet litt mer utbrodert og innpakket.
KOMMENTAR: I introduksjonen heter det at Erna Solberg ikke har fått plass til noen innvandrere/flerkulturelle. I innslaget sier Ansari at det er “så flerkulturelle” (= innvandrere?) med i regjeringen. Ellers er det nokså åpenbart at Dagsrevyen mener statsministeren har begått en feil ved at det blant regjeringsmedlemmene ikke er noen med innvandrerbakgrunn/flerkulturell bakgrunn.

Uttrykket “blendahvit” krever en egen kommentar. Noe over halvparten av innvandrerne til Norge kommer fra europeiske land, og er like “blendahvite” som regjeringens medlemmer. Ligger det i undertonen i Dagsrevyens reportasje at disse ikke har noe legitimt krav på representasjon i regjeringen? Og hva ville reaksjonen vært om statsministeren hadde uttrykt glede over å ha fått et “sotrør” (betegnelse  av samme type som “blendahvit” på hudfarge ) som statsråd?

Regjeringen representerer ikke folket direkte, men dannes av det politiske flertallet på Stortinget. For å komme i betraktning som regjeringsmedlem må både etniske nordmenn og innvandrere delta på den politiske arenaen, påta seg politiske verv og på den måten gjøre seg kompetent til å kunne bli spurt om å være statsråd. Flere med innvandrerbakgrunn har gjort det, f. eks. Kamshajiny Gunaratnam og Abid Raja, to som er med i Dagsrevyens reportasje. Kvotering har jeg aldri hatt noen tro på, uansett hvilken sammenheng det skjer i. Det er kvalifikasjonene som teller, ikke alder, kjønn, etnisk tilhørighet eller andre forhold som man ikke kan gjøre noe med.

(Innlegget ble påbegynt 24.01.2018 og fullført 26.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Deltidsarbeid i mediene

“Det er for mye tåkeprat i den offentlige debatten”. Dette sitatet ble Anne-Kari Bratten introdusert med da NRK Ekko intervjuet henne i november 2016. Selv er hun deilig direkte når hun som leder for arbeidsgiverforeningen Spekter svarer på spørsmål. Forrige uke lot noen seg provosere igjen etter at hun var blitt intervjuet av Dagens Næringsliv.

Selv blir jeg provosert over at mediene ikke går i dybden på Anne-Kari Brattens hovedpoeng: at flest mulig må arbeide heltid når de kan – det er en moralsk forpliktelse i et samfunn der det er knapt med arbeidskraft. I stedet for å belyse dette, lager mediene dill-dall-reportasjer ut fra utsagn som det Ingerid Stenvold med en liten latter introduserte saken med i NRK Dagsrevyen: “Kvinner vil heller shoppe enn å jobbe, det hevder Spekter-leder Anne-Kari Bratten.” Etter en slik tabloid overskrift følger gjerne intervjuer med kunder i et kjøpesenter, fordi Bratten har antydet at de mange som arbeider frivillig deltid, foretrekker shopping fremfor arbeid.

Det er et faktum at det er knapt med kvalifisert arbeidskraft her i landet. Det er også et faktum at det store flertallet av deltidsarbeidende kvinner (jeg tror det er så mye som nitti prosent) har valgt dette selv. Statistikken viser også at kvinner uten ansvar for små barn arbeider mer deltid enn småbarnsmødre. Hvorfor handler ikke medienes reportasjer om dette?

Det er ikke første gang NRK har reportasje om Anne-Kari Bratten om deltid, og jeg observerer med interesse hvordan reportasjen i Dagsrevyen har degenerert siden forrige gang. Det var i 2011 under en diskusjon om helgearbeid for sykepleiere, og hun sa omtrent det samme da som folk blir provosert over nå, Reportasjen i 2011 var på

        

litt over fem minutter, gikk inn på flere sider av saken og hadde intervjuer med lederen i Sykepleierforbundet, en sykepleier på Rikshospitalet med ansvar for vaktlister, en LO-sekretær – og Anne-Kari Bratten. Årets reportasje var på litt over to minutter og hadde intervjuer med to ansatte og tre kunder på CC-Vest – og Anne-Kari Bratten.

NRK Ekko hadde et 20 minutter langt intervju med Anne-Kari Bratten i november 2016, og jeg gjenga det her i bloggen. Les først Aftenpostens referat om saken, Dagsavisens lederartikkel og kommentaren i Nationen. Hør så Ekko-intervuet (igjen), og legg merke til hvordan Anne-Kari Bratten argumenterer mot mye av det som nå skrives – ett år før det sto på trykk!

(Innlegget ble påbegynt 17.01.2018 og fullført 19.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Mot norrmalt” – meninger om klima og sånt

I november hadde NRK Dagsrevyen en reportasje fra Fiji, om folk som må flytte fordi – slik det ble fremstilt i  Dagsrevyen – havet stiger.

Reportasje 12.11.2017 i NRK Dagsrevyen om Fiji og havnivå.

To uker senere var denne reportasjen tema for kritisk artikkel i Resett.no, som mente at det er landet som synker, ikke havet som stiger. Resultatet for de som bor på Fiji, blir det samme, men for de som diskuterer klima-endringer, er årsaken(e) viktig.

“Klima” betyr i meteorologien værmønsteret over en 30-års periode. Den perioden man sammenlikner med nå, er 1961-1990. Selv opplever jeg at det har blitt varmere på årsbasis siden jeg var ung. Jeg har inntrykk av at vinteren begynner senere og slipper taket tidligere her i Oslo-området. Det finnes sikkert målinger av dette både her og i andre områder, og de godtas vel av både klima-“tilhengere” og “-skeptikere/-fornektere”. Når det gjelder det globale miljøet, er derimot uenigheten stor. Uenighet blant forskere er vanligvis det som bringer forskningen fremover. Men når det gjelder klima, ser uenigheten ut til å ha gått over til uvennskap, og det styrker ikke tilliten til forskningsresultatene. De som ikke tror at eventuelle klimaendringer er menneskeskapte, påstår dessuten at de blir hindret i å fremme sine synspunkter.

Redusert utslipp av CO2 skal visstnok bidra til å bevare klimaet. Da skulle jo el-biler være et godt tiltak. Men også her diskuteres det friskt, kanskje fremprovosert av Miljøpartiet de grunnes blinde tro på at all transport kan foregå med sykkel og el-bil.

Min realfagsutdannelse begrenser seg til det vi lærte på gymnasets engelsklinje på 1960-tallet, så jeg skal holde meg langt unna å felle noen faglig dom over klimadebattantene. Men jeg så med interesse intervjuet i NRKs Torp med Californias guvernør Jerry Brown, som var på Oslo-besøk for å delta på et møte i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi om klima. Ett av hans utsagn kan det neppe herske uenighet om : “Naturlovene … er lover. Vi forstår dem kanskje ikke fullt ut, men vi forstår deler av dem. Man kan ikke diskutere med dem. Det er ikke som politikk. Politikk er basert på prinsippet “La oss inngå en avtale”. Man kan ikke inngå en avtale med naturen. Naturen er suveren. Vi må gå over til naturens side, i stedet for å prøve å ødelegge den, for da ødelegger vi oss selv.”

(Innlegget ble påbegynt 27.12.2017 og fullført 27.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Vridd Venstre-informasjon

Venstres landssstyre vedtok sist helg å gå i regjeringsforhandlinger med Høyre og Fremskrittspartiet. Eventuell Venstre-deltakelse i regjeringen gjør den ikke til en flertallsregjering, men det blir ett opposisjonsparti mindre å forholde seg til. I NRK Dagsrevyens redaksjon sitter det tydeligvis noen som ikke likte landsstyrevedtaket. Det preget presentasjonen av saken.

Venstre-vedtaket ble presentert som hovedsak allerede i innledningen til Dagsrevyen mandag:

“Trine Skei Grandes beslutning…”?! Tror Dagsrevyen at hun har bestemt dette alene siden det var hun som presenterte møteresultatet? Eller er dette bare en spissformulering i den innledende “overskriftsdelen” av Dagsrevyen? Her kommer selve saken, med mine tanker underveis lagt inn som stillbilder.

For riktig å spikre fast Dagsrevyens versjon av Venstres vedtak, ble dette også nevnt i nyhetsoppsummeringen midtveis i programmet:

I Dagsreyen 21 ble noe av reportasjen gjengitt. Dessuten hadde man sikret seg solide støttespillere til å snakke stygt om Venstre: Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet), Kari Elisabeth Kaski (Sosialistisk venstreparti) og Trygve Slagsvold Vedum (Sosialistisk senterparti). Hverken Rødt eller Miljøpartiet de grunne var spurt, og fra Kristelig folkeparti ville vel svaret blitt altfor mildt.

Og mitt eget syn på om Venstre bør gå inn i regjeringen? Jeg har ikke noe standpunkt for eller imot. Men hvis hensikten med politikk er å få gjort noe, tror jeg muligheten for det er større i regjering enn utenfor.

(Innlegget ble påbegynt13.12.2017 og fullført 15.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hets og sitatfusk i stedet for argumenter

Hvordan blir den norske valgdebatten?” spurte jeg i første utgave av denne bloggen for ett år siden, og var bekymret for om politikerne kunne klare å debattere uten å skjelle hverandre ut. Om de klarte det, overlater jeg til mine kloke lesere selv å avgjøre. Et tilbakeblikk i bloggen viser at jeg kanskje heller burde bekymret meg for journalisters og mediers evne til å holde seg til saken. Det temaet har jeg på ulike måter vært innom i hvert fall ni ganger i løpet av bloggens første år.

For en uke siden handlet det om Dagsrevyens presentasjon av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjeddes forslag om egne klasser for elever som ødelegger for de andre – av NRK kalt “verstinger”. I løpet av uken oppdaget jeg at saken også var blitt “debattert” i NRKs Dagsnytt 18. Dagsavisens Hege Ulstein nevnte det i sin kommentar Fakta og makta, der hun omtaler Christian Tybring-Gjedde slik:

“Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde målbar Frps totale forakt for forskning som ikke støtter opp om partiets politiske linje da han nylig møtte i Dagsnytt 18 for å forsvare sitt forslag om spesialklasser for såkalte «verstinger» på skolen. Et forslag som alle fagfolk og eksperter har stemplet som kunnskapsløst og direkte skadelig. «Sosionomgnål», kalte Tybring-Gjedde det. «Det er faktisk forskning», repliserte Nina Tollefsen (hun er psykolog og ikke sosionom, forresten). «Ja, nettopp. Det er akkurat det det er. Forskning», svarte Tybring Gjedde. Han uttalte «forskning» som om han spyttet ut et helt annet ord som begynner på F. Poenget hans var at dette var et tema man ikke trengte å forske på.”

Siden Hege Ulstein innleder kommentaren med et feilsitat fra Jan Erik Volds dikt Om kriveligheten, tenkte jeg det var tryggest å høre hva Tybring-Gjedde egentlig hadde sagt. Derfor led jeg meg gjennom de første 13-14 minuttene av programmet med snakking i munnen på hverandre og avbrytelser fra programleders side, og fikk høre dette:

Nå er det altså Tybring-Gjedde som skal tas, ser det ut for. Han klarer godt å svare for seg i debattprogrammer, så da får motstanderne ty til andre muligheter. NRK-programmet Nytt på nytt er en slik mulighet. Der ble han 3. november brukt som forklaring på ordet “nazi-fisk” av Johan Golden (utsnitt nedenfor – se hele innslaget).

I samme program ble ellers Solberg-regjeringen to ganger kalt “de blå-brune” av gjesten på Johan Goldens lag, Erlend Osnes (utsnitt nedenfor – se hele innslaget).

Å henge merkelappen “nazi” eller “brun” (=nazi) på folk man er uenig med, er ikke morsomt, det er bare fornærmende. Det forstår alle som vet noe om de ugjerningene nazistene begikk under Hitlers overoppsyn, og det burde også Golden og Osnes forstå. Etter det jeg har sett, har Tybring-Gjedde ikke selv protestert. Men journalist og forfatter Halvor Tjønn antyder på Facebook at Kringkastingsrådet bør se på saken. Det kan det være grunn til, for Nytt på nytt er ikke et direktesendt program der uheldige uttalelser til en viss grad må godtas, men et program der redaksjonen kan klippe vekk det som ikke bør komme på lufta.

Christian Tybring-Gjedde har vært ute i politisk storm tidligere. I 2010 skrev han sammen med sin partifelle Kent Andersen kronikken Drøm fra Disneyland i Aftenposten. Innholdet i kronikken er godt oppsummert i ingressen:
___“Hva var galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte ___den med flerkultur? Som er rotløshet satt i system og vil rive ___landet vårt i filler.”
Kronikken møtte sterk motstand, og Tybring-Gjedde ble tillagt meninger og holdninger han ikke hadde. Etter terrorhandlingene 22. juli 2011 forsøkte enkelte å bruke kronikken til å knytte Tybring-Gjedde og Fremskrittspartiet til terroristens ideologi, og han skrev i den sammenhengen et nytt innlegg i Aftenposten der han sto fast på standpunktene, men beklaget ordbruken. Men ifølge NRKs nettsider gikk det så langt at han måtte ha politibeskyttelse og ble kortvarig sykemeldt. Der nevnes også en Dagblad-kronikk som utløsende faktor for sykemeldingen. For denne kronikken ble Dagbladet dømt i Pressens faglige utvalg for brudd på god presseskikk.

(Innlegget ble påbegynt 16.11.2017 og fullført 18.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

#skeptisk

De siste to-tre ukene har kvinner over hele verden brukt emneknaggen #metoo for å fortelle hvordan de er blitt seksuelt trakassert. Det ligger i min natur å være skeptisk til slike massebevegelser, og som den særingen jeg er, har jeg selvsagt innvendinger også mot #metoo. Min skepsis er knyttet til to forhold. Det ene er hva som legges i begrepet seksuell trakassering. Det andre er at enkelte straffereaksjoner ser ut til å bygge bare på påstander.

Det er åpenbart at begrepet seksuell trakassering har varierende betydning, avhengig av hvor i verden man befinner seg eller hvilken tidsepoke det er snakk om. I en kommentar i Aftenposten beskriver kulturredaktør Sarah Sørheim  “sin” hendelse, som jeg oppfatter først og fremst som bøllete oppførsel fra en mann. Jeg er redd for at det blir for enkelt bare å “slenge seg på” en #metoo-kampanje – uttrykket ble faktisk brukt av Daniel Guanio i NRKs

Nyhetsmorgen forrige torsdag. I NRKs Kulturnytt dagen etter ble #metoo diskutert av fredagspanelet, og der sa Synne Øverland Knudsen at det å slutte seg til kampanjen hadde en “betraktelig lavere terskel”, og mente det var bra.

Aftenpostens journalist Ingeborg Senneset peker på en alternativ innfallsvinkel til #metoo. I et intervju noen dager senere sier Liv Ullmann: “Det dette handler om, er at noen misbruker sin maktposisjon”.

Når jeg er skeptisk til straffereaksjoner som ser ut til å bygge bare på påstander, betyr ikke det at jeg tviler på at #metoo-melderne har opplevd det de forteller om. Men enkelte påstander er så alvorlige at reaksjonene bør komme etter at saken er undersøkt og den “tiltalte” har fått anledning til å svare på anklagene. At flere personer forteller om det samme på twitter, gjør ikke en påstand “sann” på samme måte som når f. eks. en domstol prøver saken og går god for påstanden. I et nyhetsoppslag om #metoo og svenske medier forteller Aftenposten om reaksjoner som så vidt jeg kan se bare bygger på påstander.

Skarpe lesere har lagt merke til at jeg hittil har kommentert kampanjen som sådan, ikke hva kampanjen gjelder. For det er ikke tvil om at den setter fingeren på et reelt fenomen. Kristin Solberg kommenterte dette klokt i NRKs utenriksmagasin sist lørdag. Det var hennes korrespondentbrev som fikk meg til å skrive om #metoo:

Etter at ovenstående ble skrevet, leste jeg i går kveld  Anki Gerhardsens kommentar Ting som mister mening i Aftenposten fredag, der hun skriver om noe av det samme som jeg har vært inne på ovenfor.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Meninger om atomvåpenforbud

Nobels fredspris for 2017 går til ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons). To personer som har det til felles at de er eks-utenriksministre, har begge ment noe om avtalen om forbud mot atomvåpen. Det har avfødt kommentarer på mini-lederplass i Dagsavisen og i NRK-programmet Nytt på nytt:

Dagsavisen 12. september 2017

Regjeringen har sagt nei til at Norge skal slutte seg til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen.  Regjeringens motstandere har valgt å tolke fredspristildelingen som kritikk av dette standpunktet. NRK har i sakens anledning opprettet en egen undersøkelseskommisjon, der utenriksminister Børge Brende ble forhørt av NRKs Fredrik Solvang fredag 6. oktober. Svarene ble sammenholdt med tidligere uttalelser, og tirsdag 11. oktober kunne Eva Marie Bulai presentere

NRKs konklusjon: Børge Brende har skiftet mening, og det er kritikkverdig. Bulai kom med bl.a. disse uttalelsene, som jeg synes er representative for tonen i innslaget:
___–  Men allerede i 2010 var den samme Børge Brende en sterk _____pådriver for å få til nettopp et forbud mot atomvåpen.
___–  Og det generalsekretær Brende skrev i 2010 er ikke det _____utenriksminister Brende sier i 2017.
___–  I Dagsnytt 18 fredag klarte Brende ikke å svare på følgende _____spørsmål: Hva mente du som Røde Kors-leder om et forbud? _____(Her blir Brende avbrutt mens han svarer.)
___–  Men tidligere generalsekretær i Røde Kors sliter med å _____klargjøre for programleder i Dagsnytt 18 hva han da mente om _____et forbud.

I innslaget blir Børge Brende stilt til ansvar for at Røde Kors og den norske regjeringen ikke fører samme politikk. Men det er da ikke slik at Norges utenrikspolitikk fastsettes av den til en hver tid sittende utenriksminister, eller at Røde Kors styres av en generalsekretær med samme makt som den Stalin hadde som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistparti? Til slutt i innslaget må da også Bulai innrømme dette (for å holde seg til hennes stil fra nyhetsinnslaget). NRK har bedt om en kommentar til forskjellen på Brendes syn (Bulais formulering) på atomvåpenforbud den gang han var generalsekretær og nå når han er utenriksminister. Han svarer i en e-post (med mine uthevelser):
___Regjeringen deler visjonen om en verden fri for atomvåpen, men ___vi ønsker nedrustning først og et bindende avtaleverk i neste ___omgang.

Det har gått syv år siden Norges Røde Kors med Børge Brende som generalsekretær ba regjeringen Stoltenberg om å arbeide for atomvåpenforbud. Siden da har bl. a. disse internasjonale hendelsene funnet sted:
___– “Den arabiske våren”.
___– Borgerkrigen i Syria.
___– Russisk okkupasjon av Krim.
___– Borgerkrig i Ukraina.
___– En strøm av migranter til Europa,
___– Fremvekst av ekstremistgruppen “IS”.
___– Økende aggressivitet fra atommakten Nord-Korea.
Kan det tenkes at noe av dette kan ha betydning for vurderingen av hva som i dag er det beste å gjøre for å fjerne atomvåpen? For det ønsker alle, også regjeringen. Utenriksminister Brende redegjorde for regjeringens politikk på dette området i Aftenposten 13. oktober.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Utenriksreportasje med følelse og forstand

Klikk på bildet for å se et kort utsnitt av  Kristin Solbergs reportasje fra Mosul i november 2016..

Kristin Solberg er NRKs reporter i Midtøsten. Det er “lett” å lage dramatisk reportasje med lyd og bilder fra en by der krigshandlinger pågår  – vel å merke hvis man ser bort fra bl.a.  den risiko reporteren utsetter seg for. Det er langt vanskeligere å formidle opplevelsen av dette bare med ord. Kristin Solberg gjør det i korrespondentbrevet i NRKs utenriksmagasin lørdag 7. oktober:

For et års tid siden sendte Kristin Solberg dramatiske rapporter fra kampene om Mosul, som var i ferd med å bli inntatt av irakiske styrker. I Dagsrevyen forrige søndag var reportasjen om en spesiell side ved Syria-konflikten langt fredeligere, men likevel dramatisk på sin måte.

De som vil vite mer om Kristin Solberg og hennes bakgrunn som journalist, kan lese Hanne Maunos portrett av henne for tre år siden, mens Solberg var utenrikskorrespondent for Aftenposten.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Podcast: for produsent eller bruker?

Onsdag denne uken forsvant NRK fra mine FM-radioer, og heretter er det podcast som gjelder. Der er NRK en av mange leverandører, og en sammenlikning faller ikke ut til NRKs fordel.

Mine podcast-leverandører.

I all markedsføring er distribusjon et viktig element. Hadde distribusjonen vært avgjørende, ville jeg neppe hørt en eneste podcast fra NRK. De har nemlig valgt å blåse opp størrelsen på podcastfilen, slik at det tar ekstra lang tid å laste den ned. Det timelange NRK-programmet Urix på lørdag fyller nesten 80 megabyte, mens det like lange Newshour Extra fra BBC bare trenger drøyt 24 megabyte – og jeg klarer ikke å høre forskjell på lydkvaliteten. Dessuten er det slik at når NRK-filen lastes ned, “glipper” nedlastingen hvis jeg klikker på et annet program for å lese om det, og nedlastingen må startes på nytt. For alle andre leverandører går dette greit.

Albumlisten på min telefon. Legg merke til plasseringen av Verdibørsen (omtalt i teksten).

På min telefon, som jeg bruker som MP3-spiller for å høre podcastene, finner jeg programmene ved hjelp av albumlisten, som er sortert alfabetisk på albumtittel. NRK og BBC navngir albumene forskjellig, og BBC er forbilledlige i sin merking. Programserien Newshour Extra har dette navnet som albumtittel, og finnes dermed under bokstaven N. Men NRK- programmet Urix på lørdag finner man ikke på bokstaven U. Det står på N, fordi NRK har valgt å kalle albumet nrk2  – Urix på lørdag. Hadde programmet blitt sendt på P1, ville det havnet på P, for der er albumtittelen f. eks. p1 – Herreavdelingen. Mens Verdibørsen selvsagt finnes øverst i den alfabetiske listen, siden denne programserien har fått albumnavnet  – – Verdibørsen (de to tankestrekene hører med til albumnavnet),

Programmets tittel i albumet kan gjøres så enkelt som BBC gjør det: de bruker programmets tittel. NRK legger noen ganger til sendedato foran programtittelen. Det er en nyttig tilleggsopplysning, men når datoen er på formatet DD.MM.ÅÅÅÅ, blir titlene sortert etter dag i måneden, slik at 01.05.2017 kommer foran 02.01.2017. Dessuten er NRK ikke konsekvent med plasseringen av datoen foran eller etter programtittelen.

Fillisten i nedlastingsmappen på min PC. Prøv å finne Ekko-programmet om jakten på mørk materie!

Hver lydfil har også sitt unike navn, som vi podcast-nerder har bruk for under nedlasting og lagring av podcastene. Det er begrenset plass til dette filnavnet, og derfor viktig å samle mest mulig informasjon på minst mulig plass. Her er NRK ikke bare helt på jordet, men på feil jorde. NRK følger denne standarden:
ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram_2017-06-12_1406_950.MP33.
Samme fil ville etter BBCs standard hatt dette navnet:
ekko-20170612-Trues for sine meninger.
NRK lager et filnavn som ser ut til å tilfredsstille interne arkivbehov, og bruker 30 “unødvendige” tegn (-_et_aktuelt_samfunnsprogram pluss noen bindestreker). BBC lager filnavn som alle kan forstå, og som er så kort som mulig.

Når NRKs programmer tar så lang tid å laste ned, vil man helst nøye seg med de som er verdt å høre på, og da blir programinformasjonen viktig. Tittelen burde være tilstrekkelig, men det er nyttig med tilleggsopplysninger (det man i tidligere tider kunne lese i ingressen i en avisartikkel). Her er to eksempler på totalt intetsigende programinformasjoner.

Å laste ned programmer man allerede har hørt, er helt uinteressant. Men hvordan skal man unngå det når opplysningene om at det er en reprise, er fjernet, og det til og med ser ut som man ønsker å kamuflere programmet som “nytt”?

Dette innlegget er plassert i to kategorier: Medier og Syting og klaging, og avsluttes med bare syting og klaging: Informasjon om innlegget blir sendt til NRKs podcastredaksjon. Der blir det neppe lest, og det blir neppe noen forandring på de svakhetene som her er påpekt. Skulle jeg ta feil, skal jeg melde fra om det.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!