La oss slå an tonen med en gammel “schläger”:
For et par uker siden fylte jeg år. Ikke noe rundt tall, men i min langt fremskredne alder historisk sett (mellom 1850 og 1900 var forventet levealder for menn mellom 40 og 50 år) er hvert år en prestasjon . Nå har nok jeg vært gammelmodig i ganske mange år, for jeg tror ikke jeg hadde fylt femti da jeg fikk plakaten som henger i entreen her, og som forteller besøkende hva slags menneske de har kommet hjem til:
I avisenes personaliaspalter står det hver dag omtale av folk som fyller “runde år”. De fleste handler om personer som har et kjent navn, og jeg må innrømme at jeg trakk på smilebåndet da jeg leste denne, som jeg klippet ut for et år eller to siden (siden teksten, ikke personen, er poenget, er alt som kan identifisere jubilanten fjernet):
Men så slo det meg: Kunne ikke dette like gjerne vært en omtale av min egen mor? For hennes generasjon innebar den korte formuleringen “ho gifta seg og fekk to barn” en fulldags jobb som husmor i et par tiår. Det var ikke betalt arbeid, men familien var helt avhengig av det. Og fordi det var så dagligdags, var det ikke noe å fortelle om, det kunne sammenfattes i en kort formulering på syv ord. I enda større grad gjaldt det mine besteforeldres generasjon og de som kom før dem.
Av én eller annen grunn er møbelet gyngestol knyttet til gamle folk, eller “eldre”, som visstnok er en mindre stigmatiserende betegnelse. Slik har det vært lenge, for Mills Brothers sang Hoagy Charmichaels Rockin’ Chair allerede på begynnelsen av 1930-tallet. Eldre og bilkjøring, derimot, hører visstnok ikke sammen. Vegard Godtfredsen (18) skrev innlegget Når bør bestefar avskiltes? på Aftenpostens Si;D-sider tidligere i år. Det utløste kommentarer fra Jørgen Jensen og Helge Rustand, begge på min alder, og de la vekt på de eldres lange erfaring i trafikken. Selv har jeg kommet i tvil om hvor verdifull denne erfaringen er, etter at min kjøring påførte If forsikring utgifter på kr 47.763 for to skader, i tillegg til at jeg selv måtte betale kr 18.600 i egenandel. Men optimistisk lar forsikringsselskapet meg beholde bonusen! For sikkerhets skyld har jeg varslet fastlegen min om at hvis noen av mine nære slektninger eller venner informerer ham om at jeg ikke bør få fornyet legeattesten, skal han høre på dem.
Tittelen på dette innlegget er et av sporene på platen Nevergreens med revymannen Einar Schanke. Han hadde ikke fylt femti da platen kom ut (1976), men hadde allerede opparbeidet livsvisdom nok til de kloke ordene i slutten av det siste refrenget.
(Innlegget ble påbegynt 09.07.2018 og fullført 09.07.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no