Alle innlegg av Torgeir Oma

100 tanker på nesten to år

De som leser det som står med liten skrift nederst, har allerede fått det med seg: Dette er hundrede utgave av denne bloggen! Slik kan det gå når man får en ide og forelsker seg i den.

Her blir Torgeirs Tanker om Tilværelsen teknisk tilrettelagt for internett. Ikke utpreget ryddig, men kreativt!

Siden mars i fjor har jeg ført en slags timeliste over arbeidet med bloggen. Den viser at det går med i underkant av 20 timer ukentlig til registrering av forskjellig stoff (avisklipp, TV- og radioklipp), til skriving av blogginnlegg (inkludert illustrasjoner) og til korrekturlesing og publisering. Dette arbeidet fordeler seg over morgen-, ettermidags- og kveldstimer gjennom uken – ved siden av vaktmesterarbeid o.l. her på bruket.

Av og til får jeg spørsmål om hvordan jeg lager bloggen, med bilder, videosnutter, lydfiler m.m. Til det er å si at jeg gjør det enkelt. Jeg bruker programvare som følger med Windows eller som kan lastes gratis ned fra nettet. Dagens blogginnlegg om butikknavn i Sandvika er et godt eksempel (kan åpnes i eget vindu for å følges sammen med teksten nedenfor).
_Den innledende filmen er spilt inn med bilkamera og kopiert over
på stasjonær PC.
_Så har jeg brukt gratisversjonen av ActivePresenter til å lage en film
der bare utsikten gjennom frontglasset vises.
_Med Windows Movie Maker har jeg klippet ut den delen av filmen
som viser gjennomkjøring av gågaten, og lagt til musikk og tekster.
_Musikken er en forkortet utgave av Steppenwolfs Born to be wild,
laget ved hjelp av gratisprogrammet Audacity.
_For å sikre at filmen kan vises i alle nettlesere , må den lastes opp i
tre formater. Windows Movie Maker lagrer i mp4-format. Med
gratisprogrammet FormatFactory konverterer jeg den til webm
format. Med nett-tjenesten online-convert får jeg ogv-formatet.
_Selve teksten skrives i gratisprogrammet WordPress. Der er det
også enkelt å laste opp bilder, lydfiler og videofiler.
_Nederst i blogginnlegget er en bildeserie,  der man kan bla seg
gjennom 19 tekstete bilder av butikker i Rådmann Halmrasts vei.
Bildene er tatt med min mobiltelefon og lastet over på PC. Der har
jeg gjort de utsnittene jeg trenger ved hjelp av bilderedigerings-
programmet PaintShop Pro, det eneste programmet jeg har betalt
for (noen hundre kroner).
_Bildeserien består av 19 enkle html-filer laget i Notisblokk, det
enkleste tekstprogrammet i Windows, med det lille jeg kan om
koding av html-filer.
_Bildeserien må lastes opp til serveren der alle bloggsidene lagres.
Det gjør jeg med gratisprogrammet FileZilla. som jeg også bruker
til å laste ned hele bloggen med en gang i mellom, for å ha en
sikkerhetskopi. Sikkerhetskopi av min egen PC (med bloggen) tar
jeg med gratisversjonen av FBackup.

De mange som er langt mer kyndige enn jeg i dataverdenens mysterier, morer seg sikkert over min enkle og amatørmessige tilnærming til å lage blogg. Men det blir litt som da jeg for mange år siden skulle skaffe dansemusikk til en fest. Jeg hadde lydbånd (spolebånd, ikke kassetter) og en oppkobling av båndspiller, forsterker og høyttalere som jeg hadde brukt flere ganger. Utpå kvelden, da dansen hadde vært i gang en stund, tittet en av gjestene, en lydingeniør, på anlegget, og sa: “Det er godt du ikke vet at dette egentlig ikke skulle virke.” Jeg forholder meg ellers til to grunnsetninger som har fulgt meg siden jeg begynte å bruke datautstyr tidlig på 1980-tallet:
1. Mennesket er maskinen overlegent.
2. All tekstbehandling foregår i hodet.

(Innlegget ble påbegynt 18.10.2018 og fullført 18.10.2018)

Kontrolltelling i april 2019 viser at dette er blogg nr. 101. Feilen oppsto i bloggen som ble lagt ut fra Island i august.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

70 år på Langset

I går var det 70 år siden mine foreldre og jeg flyttet inn på Langset. Siden da har jeg ikke skiftet folkeregistrert adresse (folkeregister-loven ble vedtatt fire uker senere). 70 år på samme adresse er ikke så vanlig, men så er jeg som kjent usedvanlig treg av meg.

Langsets hoved- og sidebygning høsten 1948. I muren midt på bildet er en hageport som førte rett ut i Drammensveien, forløperen til dagens E-18.

Eiendommen heter Langset, og har trolig hett det siden den ble skilt ut fra gårdsnummer 7 i 1889 med sorenskriver Ole Thomesen som første eier. Langset skulle være hans pensjonistbolig, men i yngre dager eide og drev han gården Nordre/Øvre Langset i Fåberg ved Lillehammer, og kan ha hatt gode minner derfra.

Det er mange bilder av Langset fra de bortimot seksti årene som gikk fra hovedbygningen ble reist til mine foreldre kjøpte eiendommen. Bygningen på toppen av knausen ved veien var bl.a. et yndet postkortmotiv “fra Sandviken”. For meg som har vokst opp her og fortsatt bor her, er bilder av utsikten mer interessant. “Utsikten” i dag er Sandviksbukta og Kalvøya mot syd. I 1948 sto en stor ask på sydsiden av huset,  og den utsikten far fotograferte, var mot Skaugumsåsen. Han visste neppe at det samme motivet var foreviget på et stort maleri 59 år tidligere, “Fra Sandviken” malt av Hulda Grønneberg. Hun kjente ekteparet Erik og Sophie

Utsikt fra Langset mot Skaugumsåsen like etter at eiendommen var skilt ut.                                            Hulda Grønneberg 1889.

Werenskiold, som bodde på Solberg da Sophies onkel, som hun hadde et nært forhold til, kjøpte Langset. Jeg tror de tre kunstnervennene har gått tur for å se på onkel Oles tomt, og at Hulda har sett et godt motiv. Hennes ståsted mens hun malte var i hvert fall omtrent rett opp for sidebygningen der jeg bor.

Utsikt fra Langset mot Skaugumsåsen like etter at foreldrene mine og jeg flyttet inn.                            Trygve Oma 1948.

Jeg har også fotografert den samme utsikten, og det skjedde uten at jeg visste om mine to “forgjengere”. Anledningen var den nye veien over Sandviksbukta, som jeg tok bilde av i mørket høsten 1964,

Utsikt fra Langset mot Skaugumsåsen like etter at firefeltsveien over Sandviksbukta var ferdig. Torgeir Oma 1964.

Jeg fikk bildet på trykk i Budstikka (i sort-hvitt-versjon), og fikk honorar. Senere ble det gjengitt i Holmestrands avis uten min tillatelse, og da jeg påpekte det overfor avisen, fikk jeg honoroar der også – større enn i Budstikka …

Da jeg vokste opp på 1950-tallet, bodde 15-20 barn på min alder og litt yngre over en strekning på 200-300 meter oppover og nedover Gamle Drammensvei. Den var grusvei, og jeg forstår nå at det var svært lite trafikk, for vi ropte “bil” hvis det kom en slik. Lite trafikk må det ha vært på Drammensveien (i dag Sandviksveien) også, for jeg fikk lov til – og hadde aldri noe problem med – å krysse den for å gå ned til strandtomten på den andre siden av veien. Der badet vi om sommeren, uanfektet av at overløpsvannet fra alle septiktankene i området ovenfor kom ut i et rør like bortenfor vår strandtomt. Og der hadde vi robåt, som jeg brukte alene og sammen med jevnaldrende fra jeg gikk i 5. klasse. Det var ingen som organiserte leken vår eller passet på oss, men alle mødrene var hjemmeværende, så de fulgte vel litt med. Mødrene hadde forresten samme fornavn, alle het “fru” – fru Oma, fru Løchen, fru Lund osv. De fleste familiene hadde bil, men bare én av mødrene hadde sertifikat.

Far reddet Langset, som var nokså forfallent da famiien Oma flyttet inn i 1948. De siste årene har søsteren min og jeg fornyet VVS- og elektriske installasjoner og taket. Hele eiendommens historie er fortalt i heftet Villaen ved veiene, som jeg lagde for to år siden. Heftet ble lansert på en sammenkomst for naboer og andre, der jeg fremførte min egen tekst til Flotows arie M’appari. Teksten tar utgangspunkt i at jeg kom hit for 70 år siden, og kan forhåpentlig høres over lyden fra E-18.

 

(Innlegget ble påbegynt 15.10.2018 og fullført 17.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sandvika sett med språknerdens øyne

I blogginnleggene Welcome to Sandy Bay (Sandvika) og Sandy Bay City Festival (Sandvika byfest) har jeg tidligere kommentert den utstrakte bruken av engelsk språk i en by hovedsaklig befolket av norsktalende. Det første handlet om engelsk tekst på butikkenes reklameskilt, og da det var publisert, besøkte jeg hver av de omtalte butikkene for å fortelle at de var “uthengt” i bloggen min. Alle tok det pent, men en interessant observasjon var at flertallet av de jeg snakket med, ikke hadde norsk som morsmål (en av dem hadde problemer med å forstå hva jeg sa).

Denne gangen har jeg som språknerd med norske rettskrivnings-briller betraktet butikkene på gatenivå i det som en gang var gågaten i Sandvika. Det er grunn til å understreke at måten en butikk velger å presentere navnet sitt på, er mer enn rettskriving. Den visuelle utformingen har også noe å si, og valg på dette området kan av og til kollidere med språklige krav. På min tur i “gågaten” har jeg valgt å se bort fra slikt. Men jeg har undersøkt hvordan navnet er oppført på Gule sider. Forbausende mange er ikke oppført der, noe som kan skyldes at jeg har sett bort fra kjedebutikker o.l. som ikke står med Sandvika-adresse. Jeg har heller ikke har gått inn på firmaenes nettsider.

Firmanavn er – forhåpentlig – langvarige. Man skulle derfor tro at navnet og utformingen av det er valgt med omhu, og at det er språklig gjennomtenkt. Hvis det er tilfelle i Rådmann Halmrasts vei, har den et stort antall opprørske butikkeiere som ikke synes norsk rettskriving er noe å bry seg om. Det som særlig går igjen, er en svært avslappet holdning til bruk av liten eller stor forbokstav i navn som består av flere ord. Etter norsk rettskriving skal slike navn ha stor forbokstav i første ord. Det eneste firmaet jeg har funnet som følger regelen, er Helgerudgården atelierfellesskap (navnet står på et fellesskilt) . Ellers er det en del tilfeller av særskriving der det skulle vært sammenskriving (det er forskjell på ananasbiter og ananas biter). Noen av disse skyldes nok utformingen av skiltet, men flere har feilaktig særskriving også i oppføringen på Gule sider. Av feil som ikke kan godtas, finner jeg bare to. 11 av de 19 navnene er helt eller delvis fremmedspråklige, mest engelsk, men også fransk, italiensk og (tror jeg ) spansk.

Listen nedenfor viser de forretningsnavnene som er kommentert i  billedserien under listen. De står i “gå”-rekkefølge fra Rådhusenden av Rådmann Halmrasts vei til jernbanen og tilbake. Skrivemåten i listen er som på forretningenes skilt, og mine språkinteresserte lesere oppfordres til å gjøre seg sine egne tanker om språket før de ser mine kommentarer i billedserien.
__Øst Kjøkken & Bar
__petite frisørene
__PROSKIN
__Via Del Corso
__Hi-Fi klubben
__Min Boutique
__IRAN CARPET
__Cafe Caramelo
__Bull Ski & Kajakk A/S
__ESPRESSO HOUSE
__Mobil fikser’n
__STUDIO BLI Z (z’en bak BLI på skiltet)
__-nille
__Specsavers Optikk
__Sir Price Outlet
__SPA travel
__GUY’S FRISØR
__sunkost
__Thermomix Mixto MAKING REAL FOOD

Klikk på bildet for å lese omtalen av språket i de 19 navnene på listen ovenfor.

(Innlegget ble påbegynt 18.10.2018 og fullført 18.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 42


___________________________________________________________________________

Juletorsk fra Lerøy med siste forbruksdag 21. oktober.

AF1 – Mulig julerekord: I fiskedisken hos Meny på Sandvika storsenter lå det idag pakker med juletorsk fra Lerøy, med siste forbruksdag 21. oktober ( i år). Jeg holder en knapp på Lerøys torsk som foreløpig julerekordholder foran Odd Nordstoga, som hadde annonse 29. juli om julekonsert. Men hans konsert finner tross alt sted i desember.

oooOOOooo

Hvem av disse er kinesisk. Klikk på bildet for å se svaret.

AF2 – Hodeløse førstedamer: Det er jeg som har gjort damene hodeløse, for å skjule deres identitet. Men begge er altså førstedamer, den ene av dem kinesisk. Den som er i tvil om hvem av dem det er, må klikke på bildet for å se førstedamene sammen med sine ektemenn.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF3 – Ektefeller og andre feller: På leting etter noe helt annet kom  jeg over dette klippet, der barn skal forklare vanskelige uttrykk (klikk på klippet for å se en mer leselig utgave i eget vindu).

oooOOOooo

AF4 – Kriminalitetsforbyggende:
For en tid siden gikk kriminaliteten i Kristiansand-området merkbart ned etter at politiet hadde tatt kontakt med lokale imamer. På bakgrunn av dette ser Karine Haaland i Document nye muligheter.

(Innlegget ble påbegynt 19.10.2018 og fullført 19.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 19.10.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner (24.08.2018)
NRK-programmet Ekko har snakket med “bompengeringens far”, Arild Eggen. Han forteller hvordan bompengeringen rundt Bergen, en av verdens føste, ble innført. Og han er litt kritisk til dagens bompenger.

En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk (18.02.2017)
Arendal kommune fikk mye negativ publisitet da de for halvannet år siden nektet et ektepar i nittiårene å bo sammen på aldeshjemmet. Nå skal et av kommunens sykehjem granskes etter at kommunen ikke fulgte opp varsler, og en 94 år gammel kvinne døde. Heller ikke i Vestfold er det noen spøk å bli gammel.

 

Share

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 41, årgang 3

Hovedinnleggene sist:
Norges tredje folkeavstemning handlet om brennevin
Kåre Willoch (90) moderniserte Norge og er fortsatt moderne
Eplepressing på Langset: Saftfabrikken 2.0

Mest lest siste måned:
Sykehjemsplass bare for døende? (03.06.2017)
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet  (07,10.2017)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 100. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

En komponist “alle” hørte ukentlig

I dag er det 146 år siden Ralph Vaughan Williams ble født. Han er en av de store britiske komponistene, med verker innen alle klassiske genrer. Jeg synes verkene hans har en egen klang, med moderne harmonier som ikke er for moderne for mitt øre.

Vaughan Williams interesserte seg for engelsk folkemusikk, og har flere komposisjoner basert på dette. En av verdens vakreste melodier er den engelske folkesangen Greensleeves. Den har han brukt som grunnlag for et orkesterarrangement.

Jeg er nokså sikker på at de fleste av denne bloggens eldre lesere (fra ca. 60 og oppover) en gang nesten ukentlig hørte Vaughan Williams:

Familien Ashton, som TV-serien het på norsk, gikk på NRK i 1971-72, og “alle” så den. MIn gjengivelse ovenfor er med hensikt i sort-hvitt, slik den ble vist den gangen. Da serien gikk i reprise i 1988, ble den vist i farger. Men da var vi bortskjemt med flere kabel-TV, såpeserier m.m.m., og portrettet av Liverpool-familien under krigen var ikke lenger samtaleemne i lunsjen,

Introduksjonsmusikken til Familien Ashton er fra slutten av 1. sats i symfoni nr. 6 av Ralph Vaughan Williams. Litt senere på 1970-tallet brukte jeg hele satsen for å lyd-illustrere tegneserien Den siste blomsten av James Thurber. Denne lysbildeserien viste jeg i forskjellige sammenhenger, og selv om det da var gått noen år siden Familien Ashton gikk på TV, slo det aldri feil at publikum hvisket “Ashton” til hverandre når kjenningstemaet kom – “sh”-lyden var lett å høre. Jeg tar sjansen på å gjengi den rekonstruerte versjonen av tegneserien med Vaughan Williams musikk:

(Innlegget ble påbegynt 11.10.2018 og fullført 11.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Talentløs telefonterror fra Santander Consumer Bank

De siste tre ukene er jeg blitt oppringt 20 – tyve! – ganger av Santander Consumer Bank, som jeg ikke har noe kundeforhold til. Men jeg har ikke snakket med banken. Det skyldes at samtalen blir brutt etter fire ring på min telefon, og da har jeg ikke rukket å svare. Det er dette jeg kaller telefonterror.

Det talentløse ligger i at det å ringe mitt mobilnummer er den eneste måten Santander prøver å komme i kontakt med meg på. Jeg har også fasttelefon, og når jeg googler navnet mitt, er både postadresse og denne bloggen blant de øverste svarene. Om Santander hadde kjent til disse alternative måtene for kontakt, burde jeg hørt noe i løpet av tre uker. I stedet har jeg fått to tekstmeldinger fra banken om at de har forsøkt å kontakte meg, og hvor de ber meg ringe tilbake. 

Jeg har ikke ringt tilbake. Jeg går ut fra at dette er en eller annen form for salgstelefon (selv om mitt mobilnummer er reservert mot telefonsalg), og jeg er spent på hvor lenge de har tenkt å holde på. Fortsetter det for lenge, burde jeg kanskje ringe bankens daglige leder eller styreformann (Brønnøysundregisteret har navnene) og spørre hva som er så viktig. Jeg ringer da helst sent fredag eller lørdag kveld. Eller kanskje jeg burde snakke med en av de 31 personene som – ifølge opplysningstjenesten 180.no – “bor” i postboks 177 på Lysaker, Santanders postboks. Vi får se. Videre utvikling av interesse blir rapportert her i bloggen.

Dagsavisen 8. september 2018. Klikk for å lese.

Akkurat i denne saken ser det ellers ut som Lars West Johnsen i Dagsavisen og jeg har samme interesser, men ulik motstander.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 11.10.2018 og fullført 11.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Høstlige betraktninger om lokale naturfenomener

Bildet ovenfor illustrerer hvor annerledes dette året har vært rent værmessig. Det brunsvidde gresset foran viser hvordan det kan gå hvis man følger myndighetenes oppfordring om å begrense vanningen (men gresset i bakgrunnen har klart seg). I mai var det så mye fioler på denne plenflekken at man kjente lukten når man gikk forbi. Bildet ovenfor er tatt denne uken, i oktober, og nå er fiolene i gang igjen. Blomsterduften er den samme hvis man bøyer seg helt ned, men fremtidsutsiktene for blomsten er nok dårlige.

Fiolene (på plenen til høyre) har vært der i mange år. Nytt av året er solrefleksen på nordveggen av hovedbygningen. Det er de nye husene tvers over veien som lyser opp på denne måten. Dette skrev jeg også om i desember i fjor, da gjaldt det det nye huset lenger ned i veien. I den sammenhengen påsto jeg at det aldri kommmer direkte sol på nordveggen. Det skjedde imidlertid i sommer, og da har det nok vært slik siden huset ble bygd i 1890.

Naboen lenger opp i veien har et valnøtt-tre, og det gir også avling, om ikke fullt så stor som Langsets epletrær. Jeg tror ikke valnøttene blir høstet heller, bortsett fra av skjærer eller kråker, som bruker asfalten her på bruket som nøtteknekker.

I mitt lille karnapp mot syd, der jeg ser TV og leser aviser, har jeg utsikt over Sandviksbukta. Jeg slutter aldri å la meg fascinere av fullmånen over Kalvøya, delvis skjult bak skyer. Den kan jeg se hver måned hele året, mens regnbue over Kalvøya er forbeholdt sommeren. Dobbel regnbue forekommer ikke en gang hvert år.

Resultater av den varme sommeren var utgangspunktet for disse betraktningene. Som et positivt resultat av varmen og tørken har jeg ikke sett en eneste brunsnegle, men de kommer vel igjen neste år. Som et engangsfenomen var den varme sommeren til å leve med (selv om jeg synes det var for varmt), men gjentar det seg et av de nærmeste årene, kan det være et tegn på at FNs klimapanel har rett i de dystre spådommene  de kom med denne uken. Da må drastiske tiltak iverksettes:

(Innlegget ble påbegynt 11.10.2018 og fullført 11.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 41


___________________________________________________________________________

AF1 – USB, KGB og sånn: “Hvor ringer du fra?” spurte jeg en bekjent for noen år siden, og fikk til svar: “Jeg er på UiO”. Da jeg fikk klarlagt at det betydde Universitetet i Oslo, sa jeg: “Jeg er på TpG”. Jeg ble forundret da jeg måtte opplyse om at det betydde Texaco-stasjonen på Gjettum. Men det er lenge siden, som denne tegneserien viser:

oooOOOooo

AF2 – Anbefaling: Denne twittermeldingen, gjengitt i Dagsavisen,  taler for seg:

oooOOOooo

AF3 – Det hule treet: Det vokser en del små og store lønnetrær her i området. De er nok etterkommere etter det store lønnetreet som sto rett nedenfor naboeiendommen “Bellevue” på den andre siden av Gamle Drammensvei. Det var et spennende tre da jeg vokste opp, med et hulrom som man kunne gå inn i. Da terrenget på “Bellevue” ble rasert på 1970-tallet (omtalt i Arkitektur i mitt nærmeste nabolag her i bloggen 28. september), hadde man så dårlig tid at støttemuren ble lagt rundt treet, som senere ble skåret ned. Nå står bare restene av stubben igjen, og kanskje burde jeg sette en liten lønnespire inn i rommet i muren? Den kan bli til et nytt spennende tre for småbarn om noen generasjoner.

   

oooOOOooo

AF4 – Pleonasme: Morsomheter som har sitt utgangspunkt i språk, er noe jeg liker. Om det var ment morsomt, vet jeg ikke, men den amerikanske baseballspilleren, -treneren og -manageren Yogi Berra (1925-2015) skal en gang ha sagt: “It’s déjà-vu all over again”,

oooOOOooo

AF5 – Værguder: Rakettutskytningsfeltet på Andøya er avhengig av at det ikke blåser for mye når de skal sende av gårde en rakett. Ifølge Lars-Bjørn Martinsen i NRK-Dagsrevyen styrer rakettbasen selv vindforholdene.

(Innlegget ble påbegynt 12.10.2018 og fullført 12.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no