Alle innlegg av Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 10, årgang 4

Hovedinnleggene sist:
Pengegaloppen – den gang vi brukte mynter
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant
Ukens biting: Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser

Mest lest siste måned:
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
Lakseberget slik det en gang var
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 121. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

I anledning 8. mars

I dag er det 8. mars.  og det er tillyst flere demonstrasjonstog. Jeg kommer ikke til å gå i noen av dem. Men en tale for dagen kan det alltids bli plass til. Jeg fant den i Morgenbladet, og “festtaleren” er Espen Thoresen. I likhet med de fleste andre klippene i dette innlegget har talen en litt annen innfallsvinkel til 8. mars enn det man trolig kan vente av parolene i dagens demonstrasjonstog.

Det kan også være grunn til å se 8. mars i et litt bredere perspektiv. For over ett år siden vedtok Stortinget ny likestillingslov, fremlagt av før-forrige statsråd Solveig Horne. Øivind Østberg i Document redegjorde for loven i januar i fjor under overskriften Drømmen om det fullkomne samfunn.

Årets 8. mars-tog begynte allerede 18. januar. Da besto det riktignok av bare én person, men fikk likevel bred dekning i NRK Dagsrevyen. Andre medier fulgte opp, bl. a. Resett (Maria Zähler) og Aftenposten (innlegg av Kaja Tømmerås på Si;D).

Selv bor jeg alene, men hadde jeg holdt meg med damer i huset, ville jeg nok prøvd å ha en viss kontroll over dem. Til det formålet får man nå kjøpt appen Absher, utviklet i Saudi Arabia. Etter beskrivelsen kan den anbefales på det sterkeste. Se bare hva Abdulbadi Hussein skriver på Google Play (salgskanal for Absher) 17. februar i år:
___What a wonderful app that helps you to do your governmental requirements so ___easily. You can issue, renew, delegate and view your properties & your ___independents status and the validity of their documents & yours as well. Not to ___mention the great favors for old, young, women, labors and business people. ___You never know how much time & how many waiting queues were reduced so ___significantly by only one app under one umbrella.
Google-oversettelse til norsk (det kan være lettere å skjønne engelsken!):
___Hva en flott app som hjelper deg med å gjøre dine offentlige krav så enkelt. Du ___kan utstede, forny, delegere og se dine eiendommer og din uavhengige status og ___gyldigheten av deres dokumenter og din også. For ikke å nevne de store ___favoriseringene for gamle, unge, kvinner, arbeid og forretningsfolk. Du vet aldri ___hvor mye tid og hvor mange ventekøer ble redusert så signifikant av bare én app ___under en paraply.

Og siden vi nå er på den kanten, altså Saudi Arabia: Her er en god veiledning for de av bloggens lesere som vurderer å begynne med hijab:

(Kommentarer til dette innlegget eller til enkeltklipp i det ønskes hjertelig velkommen, forutsatt at de inneholder opplysninger om datoen for den internasjonale mannsdagen.)

(Innlegget ble påbegynt 03.03.2019 og fullført 07.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.


Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no.

Holmen “Danmark” i Sandviksbukta

Sandviksbukta mellom buktene ved Malmskrivergården og Sjøholmen er truet av utfylling med én million kubikkmeter stein fra tunnelen for Ringeriksbanen. Om det skjer, blir det en fortsettelse av den ødeleggelsen som ble påbegynt da ny E18 ble bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Med dette og flere innlegg her i bloggen prøver jeg å dokumentere området slik det så ut før veiutbyggingen. Les de andre innleggene.

 

Danmark på Google Earth (bilde fra 2007): Holmen er ubebodd og ubrukt, men langt fra ensom.

I siste hefte i serien Husmannsplasser i Bærum skriver Arne Mohus: “I 1783 kjøpte Jon Sørensen den vestre del av Okshovedåsen (Sandviksåsen), og “en lille ø Danmark kaldet” av Jacob Larsen, den nye eier av Blommenholm.” Det er nok den eldste opplysningen vi har der navnet Danmark brukes om den lille holmen (Statens kartverk klassifiserer den som “skjær”) i Sandviksbukta.

Da jeg vokste opp, kalte vi holmen for “Lille Danmark”. Det kom muligens av at fruen i huset over veien var dansk, og at de tilføyde “Lille” for å skille fra mors hjemland. Navnet er i hvert fall, ifølge Statens kartverk, brukt på i alt 14 små øyer, holmer, skjær og nes både langs kysten og i kystnære vann i fylkene Østfold, Akershus, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. I resten av landet oppgir Kartverket bare to forekomster av navnet, henholdsvis i Hordaland og i Nordland. Dette bestyrker min tro på at navnet har blitt tatt i bruk av folk som har seilt over Skagerrak og har sett Danmark dukke opp av havet, med en fasong som har minnet om en en hjemlig holme eller øy.

 
Fire bilder fra slutten av 1800-tallet (klikk på bildene for å se dem i stor utgave).
Øverst t.v.: Slutten av 1870-tallet.
Øverst t.h.: 1890-tallet(?) – bildet er tatt fra oversiden av Drammensveien omtrent der Telenors bygninger nå ligger.
Nederst t.v.: Før 1890 – bildet er tatt fra Fredheim (senere Munchs pensjonatskole), Langset ble senere bygd innenfor knausen midt i bildet.
Nederst t.h.:1890-tallet (?) – bildet er tatt i veiskråningen nedenfor Drammensveien, omtrent der Lakseberget bussholdeplass ligger i dag.

På de eldste bildene jeg har sett av Danmark i Sandviksbukta, står et lite hus på holmen. Bærum kommune skriver på Deskgram: “Et fotografi fra 1880-årene viser at det sto et lite bolighus på øya, og den siste som bodde på øya før det ble sjøbad var en fisker.” Dette er opplysninger som går igjen flere steder, og jeg mener det er feil fordi jeg har vanskelig for å tro at det kan ha bodd folk på en øy uten vann. Da tror jeg mer på det som sto i Asker og Bærums Budstikke i januar 1959, der Finn Walle (sønn av Anthon Walle, som bl. a. eide Walles Hotel) forteller at “høybygget” på Danmark var bebodd av laksefiskere, noe jeg forstår som at de bodde der under fisket. Ved siden av “høyhuset” lå vadhytta, som var båt- og redskapsnaust.

“Sandvikens laksefiske med den dertil hørende ø Danmark” ble avertert til salgs for Anthon Walles dødsbo i november 1912. Det er mulig at Bærum kommune da kjøpte Danmark, i hvert fall var holmen i kommunens eie i 1922. Da hadde en komite arbeidet i et par år med å utrede spørsmålet om et folkebad i Bærum. Dette var på en tid da bading skulle skje i sømmelige former både når det gjaldt om- og påkledning, så et badeanlegg var nødvendig. Komiteen foreslo å legge sjøbadet til Danmark. Den foreslo også å legge et “vinterbad” til stranden rett innenfor. Sjøbadet ble bygd, mens vinterbadet fikk en lang kommunal reise og endte i kjelleren i bygningen som fra 1937 huset yrkesskolen, og som nå har adresse Kinoveien 4.


T.v.: Sandvikens Sjøbad fotografert av Wilse på 1920-tallet. Huset i bakgrunnen, på Kadettangen, er Bærum Roklubbs hus.
I midten: Fra badets herreavdeling med det ene stupetårnet.
Til høyre: Dameavdelingen – legg merke til skillet til herreavdelingen, et seil på balkongen og en vegg i vannet. På innsiden av nettinggjerdet er en trapp, noe som gjorde at damene usjenert kunne gå ned i vannet og svømme innelukket og i sømmelighet.
Klikk på bildene for stor utgave.

Sandvikens sjøbad var i drift i drøyt ti år. I løpet av 1930-tallet ble det mer løssluppent (med datidens øyne) når det gjaldt bading og badeantrekk, og behovet for – antakelig også ønsket om – adskilte badeavdelinger for damer og herrer forsvant. Men behovet for bygninger med sjøtilknytning dukket meget sterkt opp for Bærum Roklubb. Klubbens hus på Kalvøya var blitt flyttet inn på Kadettangen. Huset begynte å bli nokså dårlig, og da Sandvikens Sjøbad ble nedlagt, fikk Bærum roklubb overta lokalene. Bærum Kajakklubb flyttet også dit. Da jeg vokste opp, var dugnaden for å legge ut pontongbroen til Danmark et sikkert tegn på at sommeren nærmet seg .


Over t.v.: Idyll på Danmark på 1960-tallet. Over t.h.: Ikke fullt så idyllisk fotografert fra sjøen med motorveien bak.
Under: Interiører fra klubblokalene i det gamle sjøbadet.

   

Klubblokalene i det tidligere sjøbadet må ha vært suverene, i hvert fall når det gjaldt sosialt samvær, men kanskje mer tungvint med tanke på vedlikehold av båter. Interiøret er fotografert på 1960-tallet, da støy og støv fra den nye veien langs Lakseberget begynte å gjøre forholdene mer utrivelige på Danmark. Roklubben og kajakklubben flyttet til nybygd klubbhus på Kalvøya i 1972. Da det brant i 1996, ble svært mye ødelagt, men jeg håper det fortsatt finnes bildedokumentasjon fra Danmark i de nye klubblokalene, og at de bildene har flere opplysninger enn det som finnes i Bærum biblioteks bildesamling på nett.

Danmarks grunnlovsdag 5. juni ble i mange år feiret på Danmark i Sandviksbukta.

Etter at ro- og kajakklubben flyttet ut, kom det ingen nye brukere inn i lokalene på Danmark. Bygningene var kanskje forfalne etter femti år ved sjøen, og motorveien rett ved siden av gjorde ikke akkurat stedet til noen idyll. Bygningene ble revet, og det eneste som sto igjen etter roklubben var flaggstangen. Hvem skulle trodd at den skulle bli sentral for øyas videre historie? Dette var mens NATO hadde sitt hovedkvarter for Nord-Europa på Kolsås. Der var det et internasjonalt miljø, bl. a. med en egen forening for dansker som tjenestegjorde i NATO. De fant ut at denne “øen” med det hjemlig klingende navnet Danmark passet utmerket til feiring av den danske grunnlovsdagen 5. juni. I mange år foregikk feiringen, med dansk flagg på flaggstangen, grilling av dansk mat og sikkert med inntak av dansk øl. Men NATO-hovedkvarteret flyttet, og siste feiring var visst i 2011. Men da var “øen” uformelt stilt til evig (?) disposisjon for danskene av Bærums ordfører frem til 2011, Odd Reinsfelt, og i flaggstangen vaiet en dansk vimpel.

Denne vimpelen ble utgangpunkt for det foreløpig siste sprellet rundt Danmark. Plutselig en dag var den erstattet av et svensk flagg, senere kom både britisk, skotsk og norsk. Da kommunen grep inn ved å fjerne flaggstangen, ble saken til slutt løst på fornuftig vis, ved at Visit Denmark tok ansvar for flaggingen. Siden har det vært dansk vimpel der.

Danmark har også hatt sin plass i NRKs TV-underholdning.  I første episode av Trotto libre med Trond Kirkvaag og Otto Jespersen var holmen for anledningen plassert på Sørlandet og befolket av to sære typer, som blir tvangsflyttet til fastlandet. Av en eller annen grunn får jeg assosiasjoner med måten kommunale myndigheter har behandlet Danmarks naboer på under forsøket på å lage et utfyllingsområde som i praksis ville fjerne Danmark.

Bakgrunnen for at jeg har skrevet (foreløpig) fire blogginnlegg om Sandviksbukta, er at området trues av utfylling i en skala som langt overgår det vi så på Kadettangen. Det har vært gjort “mulighets-studier”, der eneste mulighet var å bygge en ny bydel i Sandviks-bukta, og der tre arkitektfirmaer var invitert. LPO-Grindaker-Rambøll ser ut til å ha skjønt at Danmark bør bevares, og viser med bildet nedenfor sin ide for en ny bydel. Danmark er markert med dansk flagg. “En lille ø, Danmark kaldet …”

(Innlegget ble påbegynt 06.03.2019 og fullført 07.03.2019. Avsnittet om sketsjen fra Trotto libre er lagt til 19.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Naturvitenskap og språk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Programposten Ekko i NRK P2 sender hver fredag Abels tårn, et program der lytterne kan sende inn spørsmål og få dem besvart av fagpersoner. Det dukker opp mye interessant, men for en språknerd som meg kan programmet være en prøvelse. For dette er et naturvitenskapelig program,  med suveren forakt for tullete humaniora-ting som f. eks. språk.

Programlederen koketterer av og til med sin manglende evne til å lese nynorsk. Men at han er så sleivete at han ikke kan navnet på sine gjestende fagpersoner, er pinlig. Bloggens lesere oppfordres til å lese dette navnet høyt for seg selv: Marianne Etzelmüller Bathen. Hør så hvordan programleder Torkild Jemterud uttaler navnet i begynnelsen og slutten av Abels tårn 15. februar:

Nå var dette et langt og litt fremmedartet navn, kanskje, med tilsammen ti stavelser. Men det viste seg uken etter at det er nok med fire stavelser i navnet (Wasim Zahid) for at det skal stokke seg:

Hun med det lange og vanskelige navnet utmerker seg ellers ved å foretrekke engelske uttrykk i stedet for norske. Hvis engelsken erstattes med pipetone, høres det slik ut:

Det var meningsfylt, ikke sant. Med engelske uttrykk blir det slik:

Marianne Etzelmüller Bathen bruker sikkert mye engelsk faglitteratur i sitt daglige arbeid. Det gjør ikke alle P2-lyttere, og jeg tror hun ville blitt bedre forstått med norske uttrykk, f. eks. “oversikt over solenergiprodukter rangert etter bærekraft”. Å fylle setningen med engelsk som hun gjør (tre uttrykk på tretten sekunder) synes jeg virker jålete.

Min påstand om at Abels tårn er et naturvitenskapelig program, bygger på at jeg ikke kan huske annet enn naturvitenskapelige spørsmål fra programmet. Skulle man finne på å bevege seg over til noe språkfaglig, ville det være interessant med en utredning om språket hos fagfolk innen naturvitenskapene, særlig de yngre av dem (fra 40 og nedeover). De later til å mene at det hjelper på populariseringen av stoffet å bruke sleivete språk. Mot en passende godtgjørelse kan jeg høre gjennom noen utgaver av Abels tårn for å finne eksempler.

(Innlegget ble påbegynt 04.03.2019 og fullført 04.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 10/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Ansiktshår: Dagsavisen har begynt å interessere seg for ansiktshår hos menn, og spurte i en overskrift tirsdag: “Hva betyr egentlig delbart”.  Pussig nok valgte de å illustrere saken med et bilde av Trond Giske, som ikke har delbart, men helskjegg.

.

.

 

.

oooOOOooo

AF2 – Sykkeltilbud: Et dansk reisebyrå tilbyr opphold med to overnattinger på Rauland Høgfjellshotell for kr 1329,-. Tilbudet, som sto avertert 2. mars, omfatter også gratis lån av sykler. Det er et godt tilbud, for det er bare fire mil til Rjukan med bl.a. museet på Vemork, og veien blir både brøytet og strødd nå i vinter. Eller man kan slenge slalåmskiene på bagasjebrettet og sykle de to kilometerne ned til Rauland skisenter, som har et rikt løypetilbud.

oooOOOooo

Klikk på bildet for være med på kjøreturen fra Bærum rådhus til Sandvika Storsenter torsdag 7. mars 2019 i halvett-tiden.

AF3 – Bussparkering: Torsdag var det et arrangement for skoleelever enten i Bærum kulturhus eller i Sandvika kino. De var mange, enten en hel skole eller et klassetrinn fra flere skoler, og de kom i buss. Elleve busser sto fra inngangen til Sandvika Storsenter nesten til Rådhuset, og for annen trafikk var det lite fremkommelig. Heldigvis var det ingen utrykningskjøretøyer som trengte å komme raskt frem, men bussparkering på den måten er vel ikke helt forsvarlig?

oooOOOooo

AF4 – Uteservering: De yngste beboerne her på bruket fant ut at de ville starte uteserveringen ekstra tidlig i år. Jeg er spent på åpningstidene, hva som står på menyen og – ikke minst – prisene.

oooOOOooo

Klikk på utklippet for å få det i leselig størrelse.

AF5 – Ridende rytter: Sist fredag lanserte jeg den opplagte vinneren av norsk finale i Melodi Grand Prix. Dagsavisen behandlet samme sak dagen etter, med tre overraskende momenter. Det ene er hvem de tror vil vinne. Det andre er at de anser Melodi Grand Prix som kultur, og til og med markerer det med en stor, rød pil. Det tredje er overskriften. På siden Språket vårt  i Aftenposten samme dag skriver Helene Uri bl. a. dette:
___“Og i disse ski-VM-tider: Forhåndsfavoritt trenger vi ikke skrive. ___Ordboken definerer favoritt som en som har vinnersjanser. Da er ___forhånds– overflødig.”
Ordet har sitt opphav i sportsjournalistikken, tror jeg, og når jeg hører det (det var bare muntlig inntil for få år siden), lurer jeg alltid på hvem som var favoritt etterpå.

oooOOOooo

AF6 – Hurtigreparasjon: Det har vært gravearbeid ved garasjen igjen. Heller ikke denne gangen ble jeg varslet, og ingen spurte om det var greit at garasjen ble sperret. Men det var i hvert fall folk der hele tiden, i motsetning til forrige gang dette skjedde. Arbeidet denne gangen gjaldt omkopling av noen avløpsrør som har vært feilkoplet siden 1979. Det er godt at vann- og avløpsetaten passer på at kloakken havner der den skal, og sørger for at feil blir rettet umiddelbart.

(Innlegget ble påbegynt 07.03.2019 og fullført 07.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 08.03.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Stein i Sandviksbukta: Ingen vedtak, men administrasjonen later som om steinfylling er bestemt (26.10.2018)
Bærum kommunes “informasjonsavis” Bæringen fortsetter ufortrødent å feilinformere om utfylling i Sandviksbukta. I årets første nummer er det igjen bilde av Lakseberget, og ifølge Bæringen har det vært gjennomført “et mulighetsstudie” (det var tre) for Sandvika sjøfront, som Lakseberget bare er en del av. Avisen nevner at det er oppnevnt et ekspertpanel som “har evaluert mulighetsstudiet”, men ikke at utvalget fraråder utbygging langs Lakseberget (evalueringen forelå drøyt to uker før redaksjonen av Bæringen ble avsluttet).

(Innlegget ble påbegynt 08.03.2019 og fullført 08.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 9, årgang 4

Hovedinnleggene sist:
En gang speider, alltid speider!
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden tidlig 1900-tall
Ukens biting: Nødrop fra badet

Mest lest siste måned:
Lakseberget slik det en gang var (15.02.2019)
En gang speider, alltid speider! (22.02.2019)
Den skandinaviske stormakten det ikke ble noe av (10.08.2018)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 120. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Pengegaloppen – den gang vi brukte mynter

Siste vers i Pengegaloppen av Vidar Sandbeck begynner slik: “Men gubben han fikk hjertesting da´n itte fant en tiøring …”. Sangen er skrevet i 1958, mens tiøringen ennå var gangbar mynt. Den gikk ut av bruk på dagens dato i 1993.

Aurlandssko uten tiøring.

Jeg lurer på om Aurland skofabrikk, som fortsatt eksisterer og produserer aurlandssko, hamstret tiøringer frem mot 1. mars 1993. For bortsett fra at tiøring var et betalingsmiddel, forbinder jeg den med aurlandsskoen, som skulle ha en tiøring i den lille, spaltede lærremmen over vristen. Mynten fulgte ikke med når man kjøpte skoen, den måtte settes inn av skoens eier. På engelsk kalles visst slike sko penny loafers, og om tiøring-skikken kom hit fra utlandet eller om vi eksporterte den, vet jeg ikke.

Da tiøringen gikk ut av bruk, overtok 25-øringen dens plass i aurlandsskoen. Men denne mynten hadde egentlig en helt annen oppgave: det var telefonmynten. For leeeenge siden, før mobiltelefonen, til og med før man betalte for telefonsamtaler etter hvor lenge de varte, var prisen for en telefonsamtale 25 øre.

   
Lenge før mobiltelefonene: Kø utenfor telefonkiosken. Den enkle telefonautomaten tok 25-øringer, og én mynt holdt til én samtale, uansett hvor lenge den varte. Derfor køen …

Automatene i telefonkioskene tok bare 25-øringer, og sto man der uten, fikk man ikke ringt – ikke en gang nødsamtaler, tror jeg. Mynten var ikke så stor, så det var lett å miste den, og da falt den gjennom risten som var gulv i telefonkiosken og var umulig  å få tak i, bortsett fra for hendige ungdommer som dermed fikk litt ekstra lommepenger.

For en femtiøring fikk man kjøpt en pinneis, for et kronestykke fikk man en krone-is. Det var luksusutgaven av den slags is, og den hadde til å begynne med en kongekrone avbildet på papiret, derav navnet. Men siden prisen var én krone, ble den av mange omtalt som “krones-is”, og det ble mye oppstuss da prisen økte. Men krone-isen selges fortsatt, og den koster nå rundt ti  kroner, tror jeg.

Da tier’n var gul og femmer’n var blå – klikk på bildet for å høre DeLillos synge sin låt med den tittelen. Klikk HER for å se større bilde av sedlene.

Holder vi oss til 1950-tallet, var én-kronen høyeste myntverdi. Derfor var det både fem- og tikronesedler, mens verdien 20 kroner hverken fantes som mynt eller seddel. Da femkroneseddelen ble erstattet av mynt i 1963, ble dette den største mynten, så stor at den fikk oppnavnet “kumlokk”. Men verdien var for stor til at ungdom kunne bruke den til å kaste på stikka med.

I 1964 ble det fortsatt kastet på stikka på Kalbakken.

En tiøring var ikke verdt mye da den gikk ut av bruk. Men tidligere det hadde også vært lavere myntverdier med sine spesielle bruksområder. Den gamle, store femøringen var størst, og ble brukt til å kaste på stikka med. Dette pengespillet (som det vel egentlig var) er antakelig ukjent for dagens barn og unge. Men det ble spilt i skolegården på Høvik på 1950-tallet. Spillet gikk ut på å kaste en mynt slik at den landet nærmest mulig et mål, som kunne være en pinne (“stikke”) stukket ned i bakken, en strek eller kanskje en vegg. Den som kom nærmest, vant potten, som var alle myntene som var kastet. Femøringen var stor og tung, og egnet seg godt til å kaste med, og verdien var ikke større enn at barn og ungdom kunne bære tapet når andre tok potten. Den nye og mindre femøringen som kom i 1973, var ikke så god å kaste med, og det bidro vel til at spillet forsvant.

Femøringen var den minste (i verdi) mynten man kunne få kjøpt noe for i min barndom: Femøres karameller.  Vel – fra 1. eller 2. klasse husker jeg at vi for ett eller to øre kunne kjøpe kandissukker (biter av krystallisert, brunt sukker) hos kjøpmann Syvertsen ved Blommenholm stasjon. Ellers har disse to myntene blitt et symbol for meg på den synkende pengeverdien. Det er svært godt illustrert av Alf Prøysens sang “Å, du gode sparegrisen min”. Da jeg hørte den første gang, var de en ettøring som skulle på grisen. Mens jeg ennå hørte på barnetimen, skiftet det til toøring. Og flere år senere ble den innspilt med orkesterakkompagnement – med tiøring. Og da er vi – i pengeverdi – tilbake der vi startet.

(Innlegget ble påbegynt 28.02.2019 og fullført 28.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant

Sandviksbukta mellom buktene ved Malmskrivergården og Sjøholmen er truet av utfylling med én million kubikkmeter stein fra tunnelen for Ringeriksbanen. Om det skjer, blir det en fortsettelse av den ødeleggelsen som ble påbegynt da ny E18 ble bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Med dette og flere innlegg her i bloggen prøver jeg å dokumentere området slik det så ut før veiutbyggingen. Les de andre innleggene.

Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________


T.v.: Walles hotell, som lå der Rådhusparken er i dag, omtrent rett overfor Finstadgården. T.h.: Hulda Tegnér Grønnebergs maleri av hagen mellom Walles Hotell og sjøen.

Walles Hotel kan se litt stusslig ut på det gamle sort/hvitt-fotografiet. Men ned til venstre lå den praktfulle hagen, slik Hulda Tegnér Grønneberg har vist på et maleri. Sandvikas første kino holdt til i hotellets kjeller. Da hotellet brant 1. april 1919, var det først planer om å bygge det opp igjen, men uenighet mellom gamle og nye eiere (brannen skjedde like før et planlagt eierskifte) forsinket gjenreisningen. Da branntomten var ryddet, kunne man for første gang se rett ut over Sandviksbukta fra enden av den nåværende “gågaten” (den gang Drammensveien, som gikk gjennom Sandvika sentrum til Løkke bro). Asker og Bærums Budstikke skrev (22.07.1919):
___” Walles hotel er nu jevnet med jorden og den herlige utsigt over ___Sandviksbugten og de vakre skogklædte øer er fri. Sandviken er ___ikke til at kjende igjen.”
Avisen hadde fått se et utkast til reguleringsplan for området med gjenreist hotell, og kommenterte planen slik:
___“Hvis denne regulering blir vedtat, hvilket vi haaper baade for ___Sandvikens og bygdens skyld aldrig maa ske, vil utsigten over ___Sandviksbugten for lange tider fremover være avstængt.”
Resultatet ble som vi kan se det nå, bortsett fra E18-broen som siden 1964 har gjort det Asker og Bærums Budstikke advarte mot i 1919. Da lå Herredshuset i Løkkeåsveien (det ble senere politistasjon), og hvis Walles hotell ikke hadde brent, er det ikke sikkert at ideen om å bygge nytt Herredshus der det nå ligger, hadde dukket opp. Men det er kontrafaktisk historieskrivning, og slikt bør jeg holde meg unna.

“Gamlebyen” i Sandvika i 1944 med det daværende Finstadkvartalet nærmesst. Omtrent slik så området ut fra 1919 til 1953.
“Rullebua” på 1960-tallet.

Nå skjedde det riktignok lite av forandringer i området de første 40-50 årene etter hotellbrannen. Den største forandringen var kanskje at det kom et lite hus nede ved sjøen, der Sandvikens Vel bygde det som senere ble kjent som “Rullebua”, og som også i 1919 var ment som fiskemottak og -utsalg. Men det var visst ikke særlig vellykket, for i 1936 flyttet Bærum Mineralvannfabrikk inn i lokalene. Det kan heller ikke ha vært noen suksess, for allerede i 1939 kom nestemann, men han ble. Rudolf Andersen var sønn av en fiskerioppsynsmann i Oslofjorden. Fra 1930 solgte han fisk fra hest og vogn i Asker og Bærum, det var kanskje slik han fikk sitt klengenavn “Rulle”? Etter hvert etablerte han seg med en flyttbar bod på plassen nederst i Anthon Walles vei, før han overtok mineralvannfabrikkens lokale. Som fiskehandler ble han nok utkonkurrert av Bærum Fiskecentral på Løkketangen og Torvø midt i sentrum, men han solgte også kioskvarer, og gjorde det sikkert bra i badesesongen når det var mye folk på Kadettangen. Selv husker jeg at jeg som gutt var innom og kjøpte “Nickel”-drops med syrlig smak. Rullebua var kanskje medtatt


T.v.: Den opprinnelige Rullebua, på plassen der Anthon Walles vei munnet ut i Drammensveien (senere Ringeriksveien, nå Rådmann Halmrasts vei eller “gågata”). Bildet er datert 1930. T.h.: Rudolf Andersen og søsteren hans, Ingeborg. Hun betjente billettluken i Sandvika kino da den lå i kjelleretasjen i Rådhuset. Begge bodde på Løkketangen, i huset der Sandvika farvehandel holdt til.

rent bygningsmessig da den ble revet på slutten av 1980-tallet. Men den kunne vært bevart, og med både fiskeri-, industri- og handelshistorie innbakt i veggene ville den i dag vært en perle i sjøkanten av “gamlebyen” i Sandvika.

Dr. Nyquists hus er i dag blitt parkeringsplass for Kiwi-butikken.

Rett opp for Rullebua, ved siden av Malmskriver-gården, lå en stor villa i sveitserstil. Der bodde dr. Nyquist, og der hadde han også sin legepraksis. I samme hus holdt også tannlege Ødegaard til (jeg tror det var det hun het) – eller var det i den store, grå sveitservillaen et par hundre meter nærmere Blommenholm , nå Sandviksveien 143? Jeg har alltid trodd det siste, men har ikke egen erfaring med tannregulering. Og det er kanskje like bra, for reguleringstannlege Ødegaard var beryktet for å være nokså hardhendt. Da dr. Nyquists hus ble revet – på 1980-tallet, tror jeg – ble området mer luftig og åpent enn man hadde vært vant til. Men det tidligere lukkede preget skyldtes ikke Dr. Nyquists hus, men den nye Finstadgården, som ble bygd ved siden av i 1953. Den erstattet et helt kvartal med spredt trehusbebyggelse, slik vi kan se på et av bildene ovenfor.

STADEN CHRISTIANIA, et defensjonsskip (kombinert handels- og krigsskip) med 60 kanoner, skal ha blitt bygd i Sandvika. Men hvilket Sandvika?

STADEN CHRISTIANIA var et defensjonsskip (handelsskip som kunne omgjøres til krigsskip), og i henhold til skiltet ved modellen i Norsk Sjøfartsmuseum skulle fartøyet være bygd i Sandvika. Det må i tilfelle ha vært i området der Rullebua kom drøyt 200 år senere. Dette skrev jeg om i Asker og Bærum historielags tidsskrift rundt 1990, og fikk motbør i et privat brev fra lokalhistorikeren Jac. Jacobsen. Dessverre døde han i en bilulykke før han fikk skrevet noe motinnlegg i tidskriftet, og jeg har ikke lenger brevet. Men han hadde gode argumenter for at byggestedet ikke kunne være Sandvika. I arbeidet med dette innlegget har jeg undersøkt litt på nettet, der jeg fant artikkelen Skipsbygging i Christiania på 1600-tallet av Knut Sørlie og Bjørn Amundsen. De oppgir også Sandvika som byggested for STADEN CHRISTIANIA, men velger å overlate til andre å finne ut mer om det, mens de skriver om Hovedøya. Sandvika er et svært vanlig navn, og gir ca. 650 treff ved et søk på Kartverkets norgeskart på nettet. Men bare to av treffene er i Osloområdet, det ene er Bærums “hovedstad”, det andre er i innsjøen Store Sandungen. Så kanskje var Sandvika byggested for krigsskip?

Et krigsskip lå i hvert fall her på slutten av 2. verdenskrig. SCHWABENLAND var et tysk katapultskip, et “hangarskip” for to sjøfly som kunne bli skutt ut fra skipet og bli heist ombord igjen. De siste månedene av krigen lå fartøyet der som et mulig bombemål for allierte fly, og etter frigjøringen ble det liggende som et lite pent blikkfang før det forsvant i 1946. SCHWABENLAND har tilknytning til Sandvikas historie, men også til polarhistorie og til science fiction. Disse trådene forsøkte jeg å følge i blogginnlegget SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger fra mars 2017.

I dag foregår “krigen” med ord, men man kjemper om Sandviksbukta. Jeg gjentar at Lakseberget og “Malmskriverbukta” (et navn jeg så første gang i reguleringsplanen for “utfyllingsområde Lakseberget”) kan tilbakeføres for en stor del til hvordan det så ut i 1920. Det er vist i innlegget Ny ide for Sandviksbukta her i bloggen i desember, og presentert enda bedre helt til slutt i orienteringen gitt til Planutvalgets “formøte” 7. februar (17 minutter fra start).
___________________________________________________________________________
I bloggen står disse innleggene om Sandvikas lokalhistorie:
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
Kolonialbutikken i Sandvika
Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek
Løkke i Sandvika
Løkketangen, trebyen som kunne blitt Sandvikas “gamla stan”
Kadettangen var for lenge siden en tange
Arkitektur i mitt nærmeste nabolag
Sandvikas driftige damer
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger

.
(Innlegget ble påbegynt 20.02.2019 og fullført 28.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Faste lesere av denne bloggen kan ikke ha unngått å legge merke til at jeg leser Dagsavisen. Jeg har til og med omtalt avisen positivt i innlegget Gamle og nye medier i årets første utgave av bloggen. Men det handler om det redaksjonelle innholdet. Når det kommer til det kommersielle, har jeg alle pigger ut. Jeg ble forfulgt av avisens telefonselgere i et par år etter at jeg avsluttet et kortvarig abonnement (og jeg hadde da reservert meg mot telefonsalg). I høst kjøpte jeg et månedsabonnement på e-avis til kr 99,- for å følge en bestemt sak for denne bloggen. Før abonnementet var ute, ble jeg avvist som leser, og i virvaret for å få lest ferdig, viste det seg at jeg har betalt for abonnement frem til april, noe jeg aldri har ønsket.

To andre aviser jeg leser, er Resett og Document. De har aldri kostet meg noe, for de er gratis tilgjengelig på nett. Men begge er sitert ofte her i bloggen, og jeg har litt dårlig samvittighet for å benytte meg av andres arbeid på den måten. Derfor har jeg støttet begge med samme beløp som jeg ufrivillig har betalt for Dagsavisen-abonnement. Bloggens lesere får anledning til å gjøre det samme: Klikk på logoene nedenfor for å se hvordan.

For ordens skyld: Denne støtten gis uten at jeg sier meg enig med noen av de to nettavisene. Jeg leser dem av samme årsak som jeg leser Dagsavisen: Jeg er uenig med dem.

Samtidig benytter jeg anledningen til å takke bloggens faste abonnenter, som – slik jeg leser statistikken – åpenbart deler blogginnleggene med ikke-abonnenter. Denne bloggen trenger ikke andre bidrag enn slik deling og om mulig verving av noen nye gratisabonnenter. Bidrag i form av kommentarer og gjesteinnlegg mottas selvsagt med stor takk.

(Innlegget ble påbegynt 27.02.2019 og fullført 27.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no