Ukens biting: Naturvitenskap og språk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Programposten Ekko i NRK P2 sender hver fredag Abels tårn, et program der lytterne kan sende inn spørsmål og få dem besvart av fagpersoner. Det dukker opp mye interessant, men for en språknerd som meg kan programmet være en prøvelse. For dette er et naturvitenskapelig program,  med suveren forakt for tullete humaniora-ting som f. eks. språk.

Programlederen koketterer av og til med sin manglende evne til å lese nynorsk. Men at han er så sleivete at han ikke kan navnet på sine gjestende fagpersoner, er pinlig. Bloggens lesere oppfordres til å lese dette navnet høyt for seg selv: Marianne Etzelmüller Bathen. Hør så hvordan programleder Torkild Jemterud uttaler navnet i begynnelsen og slutten av Abels tårn 15. februar:

Nå var dette et langt og litt fremmedartet navn, kanskje, med tilsammen ti stavelser. Men det viste seg uken etter at det er nok med fire stavelser i navnet (Wasim Zahid) for at det skal stokke seg:

Hun med det lange og vanskelige navnet utmerker seg ellers ved å foretrekke engelske uttrykk i stedet for norske. Hvis engelsken erstattes med pipetone, høres det slik ut:

Det var meningsfylt, ikke sant. Med engelske uttrykk blir det slik:

Marianne Etzelmüller Bathen bruker sikkert mye engelsk faglitteratur i sitt daglige arbeid. Det gjør ikke alle P2-lyttere, og jeg tror hun ville blitt bedre forstått med norske uttrykk, f. eks. “oversikt over solenergiprodukter rangert etter bærekraft”. Å fylle setningen med engelsk som hun gjør (tre uttrykk på tretten sekunder) synes jeg virker jålete.

Min påstand om at Abels tårn er et naturvitenskapelig program, bygger på at jeg ikke kan huske annet enn naturvitenskapelige spørsmål fra programmet. Skulle man finne på å bevege seg over til noe språkfaglig, ville det være interessant med en utredning om språket hos fagfolk innen naturvitenskapene, særlig de yngre av dem (fra 40 og nedeover). De later til å mene at det hjelper på populariseringen av stoffet å bruke sleivete språk. Mot en passende godtgjørelse kan jeg høre gjennom noen utgaver av Abels tårn for å finne eksempler.

(Innlegget ble påbegynt 04.03.2019 og fullført 04.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

twenty + 16 =