Alle innlegg av Torgeir Oma

Dårlig intervju om dårlig forsvar

I NRK-Dagsrevyens hovedsak mandag 10. juli intervjuet Lisbeth Skei forsvarminister Ine Marie Eriksen Søreide:

Intervjuet varer i 2 minutter og 55 sekunder. Forsvarsministeren blir avbrutt syv ganger, første gang etter at hun har snakket i fem sekunder. Heldigvis tar hun to ganger til motmæle mot avbrytelsene (“Hvis jeg får svare …”, “Jeg må også få lov til å begrunne de svarene jeg gir …”).

Intervjuet gikk direkte, og det er selvsagt litt urettferdig å sitte etterpå med det ferdige resultatet og måle tid og telle avbrytelser. Men  avbrytelsene må vel ha hatt et formål, og jeg spør meg om vi fikk vite noe mer enn vi hadde gjort hvis forsvarsministeren hadde fått snakke ferdig? Og var nå egentlig disse spørsmålene særlig gode? To av de seks spørsmålene kan besvares med ja eller nei. To av dem er av typen “hvor alvorlig er”, en spørmålstype som jeg ville besvart med f.eks. “fem” (underforstått: på en skala fra én til ti).

I Dagsnytt kl. 23 kommenterte Anniken Huitfeldt (A) intervjuet: “Det forsvarsministeren sier til Dagsrevyen i dag, må jo være toppen av politisk ansvarsfraskrivelse. Etter fire år så klarer hun ikke å levere en plan for hær og heimevern, og likevel så skylder hun på sine forgjengere. Nå er det jamen på tide at hun tar ansvar.” Jeg har gjennomgått intervjuet ganske grundig og har skrevet et sammendrag, og jeg er ikke sikker på at Anniken Huitfeldt og jeg har hørt samme intervju. Men det er gøy når jentene krangler om forsvaret, som tidligere var en mannsbastion. Ellers har både Aftenposten og NTB (gjengitt i flere aviser) skrevet om saken.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Virkemidler i reklame

Klikk på bildet for å lese hele artikkelen fra forskning.no.

NRKs Nyhetsmorgen mandag 10. juli kunne fortelle at sex i reklame ikke selger. Det viser seg at folk bare husker det pikante, ikke hva det ble reklamert for. Bakgrunn for nyhetsoppslaget var en ukegammel artikkel på forskning.no av Marte Dæhlen, som igjen baserte seg på en pressemelding fra Universitetet i Illinois (det er fellesferie og agurktid i både NRK og forskningsmediene). I artikkelen står det: “Folk husker reklamer med seksuelt innhold bedre enn de uten. Men de husker ikke produktet eller merkevaren det reklameres for, sier professoren bak studien.”

Da jeg tok markedsføring ved BI for snart 40 år siden, spurte foreleseren om vi kunne huske en kinoreklame for Caltex (senere Texaco, Hydro-Texaco, YX …) der en gammel bil hanglet seg inn på en Caltex-stasjon, fylte opp tanken – og hanglet videre. Så kom poenget i reklamen: “Hvis bilen din går dårlig, hvorfor ikke la den gå dårlig på Caltex?” Morsom reklame, men undersøkelser hadde vist at folk bare husket vitsen, ikke hvilket bensinmerke det handlet om. Kanskje nyheten om sex som ikke selger, egentlig var over 40 år gammel?

Tross leting har jeg ikke klart å finne noen annonse fra seriøse norske bilforhandlere som bruker “dame på panseret” som blikkfang annonser.

I NRK-saken refererte reporteren til plakater med bilde av en bil med en lettkledd dame på panseret, og tilfeldig spurte i reportasjen sa at det var typisk med sånne annonser for biler. Selv kan jeg ikke huske å ha sett en bilannonse av den typen i norske medier. Men noen av de voksne lesere av denne bloggen husker kanskje Kodak-annonsen “Nå kan selv mor fotografere …”? Det er i så fall godt gjort, for den annonsen har aldri stått noe sted. Men da Kodak lanserte sitt Instamatic-kamera i 1965, sto en serie annonser med overskriftene “Per er blitt fotograf”, “Mor er blitt fotograf”, “Far er blitt fotograf” osv. Se selv – fra Aftenpostens arkiv. Man skal være usedvanlig følsom for å mene at disse annonsene er kjønnsdiskriminerende!

Dette innlegget kunnet fått overskriften Sex i reklame, og bloggens besøksstatistikk ville fått en topp. Slike virkemidler holder jeg meg unna.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Alternative fakta – uke 28

 



___________________________________________________________________________

AF-1: Kulturprisnavn: I forrige utgave av bloggen gratulerte jeg de fem mottakerne av Anders Jahres kulturpris. De var også omtalt på NRKs nettsider i en artikkel av Stine Traaholt, men der var dessverre to av navnene feilstavet (både i billedtekst og brødtekst), det ene slik at prismottakeren hadde skiftet kjønn. Etter en uke var dette ikke endret. Hvilke navn som var feilstavet, og om de senere er blitt rettet, kommer i neste ukes blogg.

oooOOOooo

AF-2: Villkjøring med buss: Mange har sikkert lest om og sett videoen

av bussjåføren som kjørte på feil side av en rundkjøring i Sandvika og holdt på å  kollidere med en møtende bil. Budstikka har intervjuet bussjåføren, og det er interessant lesing. I kommentarfeltet under intervjuet (les kommentarfeltet fra bunnen og oppover)står to lesverdige kommentarer fra bussjåførene Torill Judith Elise Westerby og Finn Arne Cokken Solberg.

oooOOOooo

AF-3: Grove i munnen: Det tok litt tid før reportere i ymse medier følte seg helt fri til å uttale navnet på Trollpikken, fjellformasjonen i nærheten av Egersund som ble utsatt for hærverk og deretter reparert. Friidrettsutøver Isabelle Pedersen og NRKs reporter Hans Andreas Solbakken har ingen slike blygsler.

oooOOOooo

AF-4: Almedalsveckan og Arendalsuka: Det hersker en viss uenighet mellom et par av Aftenpostens kommentatorer om den svenske Almedalsveckan eller den norske Arendalsuka kom først. Her er uenigheten og Wikipedias svar (klikk på illustrasjonen for å få større tekst):

oooOOOooo

AF-5: Klatrerdrama: Denne bloggen benytter seg nå av samme teknikk som Budstikka på nett for å få leserne til å klikke på overskriften og lese den dramatiske historien.

oooOOOooo

AF-6: Fortsatt krav om bilvask: NRK holder fast på at forurensede biler, med andre ord skitne biler,  er en miljøfare. Her er nyhetsmeldinger hentet fra Østlandssendingen (radio og TV) og Dagsnytt i perioden 29. november i fjor til 6. juli i år, ved nyhetsoppleserne Anette Holt Hanssen, Maria Nakken, Henriette Mordt og Øzgur Tufan.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 27, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 34. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Denne bloggen hadde i februar innlegget Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående. Nå er saken avgjort (får vi tro), og avgjørelsen har fått mange kommentarer, bl.a. fra Håkon Bleken  i Aftenposten og Mikael Holmberg i Dagsavisen. Og jeg henger på en kommentar fra 2014 av NRKs Agnes Moxnes.

 

Jeg vil synge om en helt …

I dag er det 351 år siden Peter Wessel Tordenskiold seiret over svenskene i Dynekilen. Han er den eneste ikke-kongelige personen som er navngitt i Ja, vi elsker (3. vers: “Tordenskiold langs kysten lynte så den lystes hjem). Slaget i Dynekilen var enten årsaken til eller påskuddet for at Karl 12. avsluttet sitt første felttog i Norge.

Tordenskioldstatuen på Rådhusplassen i Oslo. Kunstneren er Axel Ender (1853-1920).

I Dynekilen lå fra mai 1716 svenske transportskip med beleiringskanoner som skulle brukes mot Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden), og  noen dager før Tordenskiolds angrep ankret også flere svenske krigsskip opp. Svenskene trodde at den dansk-norske flåten ikke hadde skip som kunne gå inn i den grunne kilen. Men Tordenskiold hadde fått satt i stand flere slike fartøyer som hadde vært i bruk ved Rügen på den tyske østersjøkysten. Han angrep, og kunne etter åtte timer trekke seg tilbake med ni erobrede svenske krigsskip og fem transportskip på slep.

Fra felttoget i 1716 er ikke bare Tordenskiold nevnt i Ja, vi elsker. I 4. vers står disse linjene: “ti vi heller landet brænte, / end det kom til fald; / husker bare, hvad som hændte / ned på Fredrikshald!”. Karl 12. angrep Fredrikshald (Halden) og Fredriksten festning bare noe dager før slaget i Dynekilen. Under slaget var tre medlemmer av familien Colbjørnsen i ilden – bokstavelig talt. Peder Colbjørnsen ledet borgervæpningen, som deltok i gatekamper mot svenskene før den trakk seg til bake til festningen. Karl 12. tok tilhold i Colbjørnsens nabohus, der han gjennom vinduet kom i snakk med Colbjørnsens søster Maria. Hun ba om å få sende en pakke med klær til sin bror, fikk lov til det (!) og la i pakken beskjed om hvor Karl 12. holdt til. Det gjorde at ildgivning fra festningen ble rettet dit, og kongen ble lettere såret. Og snart skjedde det som er omtalt i Ja, vi elsker: Byen ble satt i brann. Peder Colbjørnsens og broren Hans Colbjørnsens hus var forberedt for dette, med strie og annet brennbart på loftet. Tjenestepiken Olaug ble rodd bort til Hans Colbjørnsens hus for å sette fyr på det. Hun hadde tidligere fornaglet (gjort ubrukelig ved å tette luntehullet) kanoner som nordmennene hadde måttet etterlate, slik at svenskene ikke kunne bruke dem. Nok et par linjer fra Ja, vi elsker: “Kvinner selv stod op og strede / som de vare mænd”.

Klikk på kartet for å forstørre det.

Før angrepet på Halden hadde Karl 12. prøvd å erobre Akershus festning. Det klarte han ikke, men også her inntok han byen, Christiania. Visestattholderen flyktet til Bragernes (nå Drammen) og senere til Skien, og det ble opprettet en forsvarslinje mot de fremrykkende svenskene ved Gjellebekk (i dag er området bedre kjent som Lierskogen). I et forsøk på å angripe Gjellebekk skanse fra siden, sendte Karl 12. en større avdeling fra Christiania og nordover rundt Nordmarka til Ringerike. Svenskene slo leir ved Norderhov prestegård. Der skal de etter sigende ha fått både mat og sterk drikke i regi av prestefruen Anna Colbjørnsdatter Ramus, halvsøster av Colbjørnsen-brødrene i Halden. Så da en norsk styrke like etterpå angrep overraskende, var svenskene ikke i stand til å forsvare seg. Den norske styrken var blitt sendt fra Gjellebekk skanse, der de var blitt varslet om svenskenes omgående manøver av en skiløper som hadde gått sammenhengende fra Hadeland til Gjellebekk. Denne dåden minnes i dag med Grenaderløpet.

Rekonstruert minnetavle ved Nordkleiva, reist av presten D. Ramus, sønn av Anna Colbjørnsdatter Ramus. Klikk på bildet for å forstørre det til leselig størrelse.

Nå begynte det å haste for Karl 12., og han gjorde sitt siste forsøk på å omgå Gjellebekk, denne gang ved å følge veien over Krokskogen. Da måtte han imidlertid forsere Nordkleiva, der bønder fra Ringerike, Valdres og Hallingdal satte opp en kraftig forsvarsstilling og i siste øyeblikk ble forsterket av regulære soldater ledet av kaptein Anthony Jacob de Coucheron. Svenskene lå på Johnsrud gård i Lommedalen. Fortroppen som ble sendt for å rydde vei for hovedstyrken, måtte trekke seg tilbake med store tap. Men Coucheron visste at Karl 12. var bestemt på å kjempe seg gjennom hvis han så noen mulighet for det, og fant en måte å “skremme” ham bort på. Han søkte etter frivillige til et farlig oppdrag, og Kari Rasmusdatter Hiran meldte seg. Hun bodde på Benteplassen (navn etter Bent som hun var gift med) midtveis mellom Nordkleiva og Johnsrud, og hun gikk mot Johnsrud for å la seg ta til fange. I forhør fortalte hun at nordmennene ved Nordkleiva hadde fått store forsterkninger, og dette gjentok hun i nye forhør. Hun spilte sin rolle godt, bl.a. ved å be om ikke å bli sendt tilbake til sine egne, som sikkert ville drepe henne når de skjønte at hun hadde tystet om de norske styrkene. Det ble ikke noe nytt slag ved Nordkleiva. Svenskene trakk seg tilbake, og Karl 12. ga opp erobringen av Akershus festning og satte kurs mot Fredrikshald. Kari Rasmusdatter Hiran fikk sitt minnesmerke i 1956, reist av folk som hadde deltatt i Milorg under den tyske okkupasjonen. Bautaen har innskriften “Til minne om Krokskogens første partisan”.

Det var altså ikke bare Tordenskiold som gjorde at Karl 12. ga opp felttoget sitt mot Norge i 1716. Og han ga ikke helt opp, han prøvde igjen i 1718 med et nytt angrep mot Fredriksten festning. Der endte han sine dager, etter alt å dømme truffet av en norsk kule da han stakk hodet opp over skyttergraven.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Gratulerer med Anders Jahres kulturpris

Anders Jahres kulturpris for 2017 er tildelt fem kunstnere innen folkemusikk og -dans: Musikerne Hallvard T. Bjørgum, Knut Buen, Kirsten Bråten Berg og Annbjørg Lien, danseren og koreografen Hallgrim Hansegård. Disse kunstnerne har det til felles at de med utgangspunkt i solide, egne ferdigheter har utvidet sitt område til mer enn “bare” folkemusikk og -dans. Stor gratulasjon til alle med velfortjent pris! Her er noen personlige betraktninger om tre av prisvinnerne.

Fra NRK-arkivet (14 min.),.

På mobiltelefonen min har jeg et lager av korte musikkstykker som tåler mange gjenhør. Ett av dem er Skjoldmøyslaget med Hallvard T. Bjørgum på hardingfele.  At innspillingen er gjort med publikum i salen (jeg tror opptaket er fra landskappleiken i 1988), er kanskje det som gir den det lille ekstra piffet. Den som vil vite mer om denne slåtten, kan klikke på bildet og se (og høre!) fra NRK-arkivet programmet Skjoldmøyslaget, der Hallvard T. Bjørgum og faren hans, Torleiv H. Bjørgum, spiller slåtten i ulike varianter.

Hallvard T. Bjørgum har også interessert seg for andre lands folkemusikk. Etter å ha lest Thor Heyerdahls bok Jakten på Odin, der Heyerdahl fremsetter teorien om at opphavet til den norske gudelæren egentlig var en utvandring til Norden fra Aserbajdsjan, dro Bjørgum selv til Aserbajdsjan. I samspill med musikere der fant han likhetspunkter i toneganger o.l. som kan tyde på et slektskap i musikken. Så vidt jeg har klart å finne ut, får Hallvard T. Bjørgum mer støtte for sin teori enn Thor Heyerdahl fikk for sin, bl.a. på en vitenskapelig Thor Heyerdahl-konferanse i Baku i 2011.

Hardingfelemusiker Knut Buen presenteres  her i bloggen med lydarslåtten Asmund Buens minne. Knut Buen er også en allsidig kulturformidler, bl.a. med egen utescene i Tuddal og eget plateselskap. Og så har han glimt i øyet og en kjapp replikk. For noen år siden hørte jeg et intervju med ham fra Dyrsku’n i Seljord. Der solgte han kassetter med folkemusikk, men han hadde få kunder sammenliknet med konkurrenten som solgte kassetter med Sputnik. Intervjueren spurte hva det kunne komme av. “Nei, du veit, folk flest er ikke musikalske,” var det kontante svaret.

Kirsten Bråten Berg hørte jeg første gang på Forumfestivalen i Arendal i 1979. Hun har en fantastisk stemme som man straks kjenner igjen, og også når hun ikke synger stev eller annen folkemusikk, har hennes fremføring et “folkemusikalsk” preg. Det høres både i Spurv på en snor fra CDen Cohen på norsk, og når hun er sangsolist i Vitae Lux, som jeg brukte som julehilsen her på bloggen.

Klikk for å starte videoen.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Advarsler og råd før stortingsvalgkampen begynner

11. september er det stortingsvalg, og fra sist mandag kunne man forhåndsstemme. Jeg tar det for gitt at ingen av denne bloggens kloke lesere har så lav selvinnsikt at de må bruke en “valgomat”,

enten den er fra NRK eller andre medier, for å finne ut hvilket parti som får deres stemme. Og jeg håper at man heller ikke for moro skyld prøver dette imbesile påfunnet, som er konstruert av folk som tror enkeltsaker avgjør partivalg.

Klikk for å høre programmet.

Ifølge “forståsegpåere” skal visst også det jeg kaller asosiale medier (Facebook, Twitter, Snapchat, Instagram m.m.m.) få en viktig rolle i valgkampen. Det forutsetter selvsagt at man bruker disse mediene, og mange gjør det. BBC-programmet The Inquiry satte for en tid siden søkelyset på Facebooks bruk av algoritmer og hvordan det kan påvirke den enkeltes beslutninger, også ved valg. I den sammenhengen er det verdt å merke seg hva Anki Gerhardsen nylig svarte i et Aftenposten-intervju der hun ble spurt hvem hun mener har for stor makt i Norge: “Algoritmene. Denne digitale målestokken snikstyrer overalt, også i redaktørstolen.”

2017 er valgår også i Storbritannia, der resultatet ble et helt annet enn de fleste regnet med da valget ble utskrevet. BBC-programmet Newshour Extra drøftet nylig det britiske valget, og i programmets siste halvpart var temaet “ekkokamre” og hva slike kan ha å si for hvordan folk stemmer:

Når valgdagen kommer her i “furet værbitt”, er det eneste man vet om de kommende fire årene, at man ikke vet noe som helst. Da får vi håpe at de som blir valgt, kan fatte kloke beslutninger når (ikke hvis) uforutsette vanskeligheter dukker opp. Hans Olav Lahlum er kanskje en person med slike egenskaper. Han stiller som SV-kandidat i Oppland, to grunner til at jeg ikke kan stemme på ham. Men basert på NRKs Politisk portrett mandag denne uken og det jeg ellers vet, tror jeg han kan ta selvstendige avgjørelser – hvis han får lov av partiet.

 

Tidligere blogginnlegg om stortingsvalget og valgkampen:
Hvordan blir den norske valgdebatten (19.11.2016)
Stortingets medlemmer – hvem bestemmer egentlig? (04.03.2017)
Knapt fire måneder til stortingsvalget (27.05.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Alternative fakta – uke 27

 



___________________________________________________________________________

Dette samt opplisting i dagens fødselsdager var alt Dagsavisen skrev om dronning Sonja på hennes 80-årsdag.

AF-1: Dårlig folkeskikk: Minilederen til høyre sto i Dagsavisen på dronning Sonjas 80-årsdag 4. juli. Det var selvsagt hyggelig at de tenkte på meg. Men det hadde vel vært mer i tråd med norsk folkeskikk – uten at man dermed opptrådte underdanig – å gratulere dronningen med dagen?

oooOOOooo

Fra Budstikkas nettavis.

AF-2: Underlig reaksjon: Det er mye som kan gjøre en rektor stum og målløs, vil jeg tro. Men at det å fjerne et hakekorsflagg fra skolens flaggstang har slik virkning, overrasker meg.

.

.

.

oooOOOooo

Fra NRKs nettsider.

AF-3: Optikk i språket: Oppslaget til høyre fant jeg da jeg lette etter noe annet på NRKs nettsider. Kanskje en av kringkastings-selskapets fotografer kan forklare nettredaksjonen hva fokus er, og at det iallfall ikke kan være høyt. På en eller annen måte minner det meg om den lite sportskyndige reporteren som spør lengdehopperen: “Hvor fort har du hoppet?”

.

oooOOOooo

Antirasistisk senter har sitt eget syn på samer.

AF-4: Hetsing av samer: I en eller annen anledning har Antirasistisk senter laget plakaten til høyre om samer. Det virker litt rart, og jeg lurer på hva Norske Samers Riksforbund eller andre sameorganisasjoner mener om det?

.

.

.

oooOOOooo

AF-5: Biler som brenner natt etter natt: Ifølge gjentatte meldinger i NRK nylig sto åtte biler i Oslo i brann to netter på rad. Skyldtes dette dårlig slukking fra brannvesenets side etter brannene den første natten?

oooOOOooo

AF-6: Gullfunn: Der regnbuen slutter, skal det visstnok være en tønne med gull. Da var det minst halvannen tønne med gull på Kalvøya tidligere denne uken. Håper noen fikk glede av det!


___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 26, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 33. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Bloggens lesere lurer kanskje på om jeg har fått noe endelig svar fra Expert-kjeden (Expert på dårlig kundeservice 1. april og 8. april). Det har jeg ikke fått, og det kommer neppe noe endelig svar heller. Kjeden har nemlig skiftet navn til Power, kanskje i et forsøk på å kvitte seg med dårlig rykte? Jeg skal ikke ta hele æren for at de måtte skifte navn, men …

Husleiereguleringsloven

I dag er det 35 år siden Husleiereguleringsloven ble opphevet for alle landets kommuner unntatt Oslo, Bergen og Trondheim. Husleien hadde vært regulert siden etter krigen. Det var forbud mot å ta høyere leie enn den som gjaldt 8 . april 1940 med senere tillegg styrt ved forskrift fra departementet. Loven gjaldt bare førkrigsboliger, ikke boliger bygd etter krigen. For de tre nevnte bykommunene ble loven opphevet i 1999.

Med den bolignøden som hersket etter okkupasjonen, er det lett å se at det da var nødvendig med midlertidig husleieregulering . Det er vanskeligere å forstå at den midlertidige loven (egentlig flere lover som avløste hverandre) varte til 1967. Og det er umulig å forstå at den da ble gjort permanent. Det var denne loven regjeringen Willoch fikk opphevet (unntatt for de tre største byene) like før Stortinget tok sommerferie i 1982.

Etter den nødvendige husleiereguleringen i de første etterkrigsårene, medførte reguleringen senere bare ulemper, for ikke å si ulykke. Ifølge Aftenposten var det i perioden 1945-1980 gitt tillatelse til å øke leien i husleieregulerte boliger med i alt 88 prosent. I samme periode hadde timeprisen for en håndverker steget med 4000 prosent. Ingen fornuftig eier av en utleiegård lar eiendommen forfalle, men med et slikt forhold mellom inntekter og utgifter hadde mange gårdeierne ikke råd til nødvendig vedlikehold. Resultatet var at leiegårdene forfalt. Da selskapet Oslo byfornyelse ble opprettet for å oppgradere den eldre boligmassen, endte det med at ca. 1/3 av leietakerne måtte finne seg et nytt sted å bo fordi de ikke hadde råd til den nye husleien. I gårder som hadde gjennomgått “byfornyelse”,  gjaldt nemlig ikke husleiereguleringsloven …

Ca. 800 kroner pr. måned var leien for nesten hele 1. etasje i denne bygningen da husleiereguleringen ble opphevet i 1982.

Her på bruket har det vært boligutleie helt siden det første huset sto ferdig i 1891. Så da far kjøpte eiendommen i 1948, fikk han tre uteleieboliger og deres leietakere med på kjøpet. Kjøpesummen tilsvarte et beløp etter dagens kroneverdi på ca. 1,5 millioner kroner, og husleieinntektene var nok et viktig bidrag til finansieringen. Heldigvis var mye av boliglånet betalt da en av leieboerne etter en uenighet med far krevde at leien skulle reguleres etter husleiereguleringsloven, og fikk myndighetenes medhold. I 1982 var månedsleien for denne leiligheten på ca. 800 kroner for 100 kvadratmeter. Da husleiereguleringen ble opphevet, ble månedsleien hevet til 3000 kroner. Vi syntes det var et veldig stort sprang, og økte leien trinnvis. Da så vi bort fra at leieboeren i de foregående 20 årene hadde spart minst en halv million kroner på billig husleie.

Husleieinntekter er nødvendig for å finansiere vedlikehold. Men like viktig er det at de som bor på eiendommen trives, både med sine boforhold og med hverandre.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!