Alle innlegg av Torgeir Oma

Alternative fakta – uke 7

Klippet nedenfor er hentet fra Dagsavisens forside 17.02.2017:

Men er det mulig å undersøke de bombene nå, da? Og er det ikke farlig å fikle med eventuelle ueksploderte bomber, selv flere år etterpå?

oooOOOooo

NRKs Kristin Solberg hadde reportasje fra Saudi-Arabia i Dagsrevyen nylig. Landet ble av Nina Owing presentert som ett av de verste for kvinner å bo i. Bl. a. er Saudi-Arabia visstnok det eneste landet i verden der kvinner ikke har lov til å kjøre bil. Hvis det er ille, bør man lese hva DinSide skrev om trafikkulykker i 2014: “… det er 37 prosent sjanse for at det er en kvinne bak rattet i en ulykke, …” Dette er ulykker de er spart for i Saudi-Arabia!

oooOOOooo

Mange ble nok skuffet over at det ikke var jeg som ble omtalt i Budstikka-klippet ovennfor. Jeg skal vurdere å komme sterkere tilbake neste år.

oooOOOooo

Ingeborg Heldal ble kjent da hun som lærer med klassen sin snakket med president Bill Clinton på Slottsplassen under hans statsbesøk i 1999. Nå er hun bloggsjef i Aller media. Hun var gjest i Dagsavisens Navn i nyhetene, der det blir stilt noen faste spørsmål, bl.a. Hva misliker du mest med deg selv? Svaret: “Er det lov å si ingenting? Jeg misliker ingenting ved meg selv. Det sluttet jeg med for lenge siden – det tar for mye energi og fokus bort fra alt som er bra.”
Dagsavisen 10.02.2017, intervjuer Sissel Hoffengh

oooOOOooo

Budstikka på nett forteller 11. februar om en mann som ikke klarte intelligenstesten nedenfor, og som fikk en dom på seks års forvaring. I liket med Budstikkas overskrift hopper jeg over den eventuelle sammenhengen mellom testen og dommen, og konsentrerer meg om selve testen: “Hvis hver hund får ett halsbånd hver, vil det da være halsbånd til overs” – og én av kommentarene, som står under bildet.

Kommentar fra Ole Jacob Remme: “Jeg skjønte ikke at det var halsbånd en gang jeg”.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 6,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 13. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

 

 

 

 

Der er ingenting i verden så ille som sne …

I Helge Rodes dikt fra 1869 sto det “så stille som sne”. Han kan ikke ha hatt mye erfaring med denne avskyelige, hvite substansen som legger seg som en klam hånd over alt levende liv. Men det er håp! Omtrent på denne tiden pleier det å drysse små, brune skall fra raklene på bjerketrærne. Det sies at det skal komme like mye sne etter dette drysset som før, så da skulle vi heldigvis være sikret en fortsatt snefattig vinter. For å minne om hva det gjelder, har jeg fra arkivet hentet en videosnutt der Arild Mentzoni omtaler foregående døgns nedbør illustrert med  bilder fra virkeligheten.

Noen synes nok – av uforståelige grunner – at jeg er overdrevent negativ til frossent vann fra himmelen. Plageånder med slike meninger kan nedenfor studere hva slik nedbør medfører av bortkastet tid. Nedbøren smelter jo likevel, før eller senere. Det er godt man disponerer utstyr som kan ta unna f…skapen effektivt!

Effektiv snørydding vinteren 2007/2008. 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.

En kommentar til å bli klok av

Innlegget her Hvordan blir den norske valgdebatten (TTT 19.11.2016) ble avsluttet med et hjertesukk:

I kommentaren Norsk skole trenger flere tester av de yngste barna (Aftenposten 04.02.2016) gir Helene Skjeggestad et eksempel på hvordan kulepunkt nr. 2 ovenfor kan skrives slik at ulike meninger  blir presentert oversiktlig og balansert. I kommentaren nevner hun tester og lærertetthet som områder det er politisk uenighet om. Videre redegjør hun kort for hva ulike partier ønsker å gjøre på disse områdene, uten at det ene tiltaket blir presentert som bedre enn det andre.

Fire politiske partier nevnes i kommentaren. Når ingen av disse partiene har kommet med motinnlegg i løpet av en uke, tyder det på at kommentaren er så balansert som jeg påstår. De to replikkene som har kommet på trykk (Utanningsforbundets leder Steffen Handal og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Greve), bærer etter min mening preg av at kommentaren er lest med sterke “egeninteressebriller”.

Helene Skjeggestad har sist i kommentaren også et håp for debatten:
“Det finnes ingen «quick fix» for å løse utfordringen med tidlig innsats. Debatten fortjener bedre enn at den med det letteste og mest salgbare budskapet vinner eierskapet til begrepet.”
Akkurat det utsagnet kan brukes på de fleste områder som årets valgdebatt kommer til å handle om, også utenom skolepolitikken.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Limerick

Mye godt kan sies om Nytt på nytt, men ikke om Bård Tufte Johansens og Johan Goldens utsagn om  limerick, en dikttype det virker som de ikke liker ( Nytt på nytt 3. februar):

Hvis Bård Tufte Johansen og Johan Golden blir riktig gamle og fortsatt er åndsfriske, kan de kanskje bli gode til å lage limerick. Det er nemlig en krevende (nytale for vanskelig) form.

En limerick har fem verselinjer. Det skal være felles enderim i linjene 1, 2 og 5 og i linjene 3 og 4. Første linje skal helst inneholde en person og et sted. En limerick kan gjerne være morsom, gjerne med et overraskende poeng i siste linje. Et eksempel:

En telegrafist fra Monique
ble påkjørt en dag av en trikk,
og sent vil man glemme
hans nødstedte stemme:
Prikk prikk prikk – strek strek strek – prikk prikk prikk.

Rytmen er viktig. For lenge siden var det av og til limerick-konkurranse i NRK-programmet Søndagsposten, gjerne med dikteren André Bjerke som dommer og rådgiver. Det var enten han eller programleder Otto Nielsen som lagde en melodi for å illustrere rytmen. En ekte limerick skal kunne synges til denne melodien (prøv det gjerne på alle eksemplene her!):

Rimene i linjene 1-2-5 og 3-4 er vanligvis ulike. Men gjennomgående enderim går også an, som i følgende limerick (NB! rimene her er også ulike: tostavelses i linjene 1-2-5, énstavelses i linjene 3-4):

En rockegal snack-kokk fra Jokkmokk
hadde aldri til rådighet lokk nok
da han hadde en skokk
av unger med nok
av lokk til Jokkmokklokkrock

Nesten alt er tillatt i en limerick så lenge man holder seg innenfor de strenge formreglene. F. eks. bør denne leses på sørlandsdialekt:

E kommer fra Kandahar-staden
hvor e røska litt opp i saladen.
E é nok en dritt
som har gått litt for vidt –
Mitt navn é Osama bin Laden.

Det kan til og med gi mening å bryte limerickens strenge formregler. Men da må det være gjort åpenbart bevisst, som her (fra en konkurranse om reise-limerick, kalt reiserick):

En reiserick-skriver fra Time
fikk store problemer med rimet.
Da sommer’n tok slutt
så satt han der mutt
og hadde fremdeles altfor mange stavelser i siste linje, så han måtte
derfor dessverre gi opp tanken på å bli me’.

Til slutt to meningsytrende limericker. Den britiske politikeren Boris Johnson ville vise støtte til den tyske satirikeren Jan Böhmermann, som, etter å ha fremført et ganske drøyt dikt om Tyrkias president Erdogan, ble stilt for retten. Johnson gjorde det med en tilsvarende drøy limerick. Han angrer kanskje litt når han nå er blitt utenriksminister, men i denne sammenhengen er det verre at han forholder seg avslappet til limerickreglene om både rim og rytme:

There was a young fellow from Ankara
Who was a terrific wankerer
Till he sowed his wild oats
With the help of a goat
But he didn’t even stop to thankera.

I all beskjedenhet avslutter jeg med en egenprodusert limerick. Den ble sendt mine kolleger da jeg gikk av med AFP. Hvilken arbeidsplass det er snakk om, kan være det samme. Men jeg kan opplyse om at den ikke lenger er å finne i telefonkatalogen, så min antydning i siste linje var ikke hentet helt ut av det blå.

Nok museum i ledelsesknipe.
AFP er et halmstrå å gripe.
Så Torgeir slår til
og som rottene vil
han forlate det synkende skipet.

Helt til slutt: Den som sender meg en limerick som begynner med Nytt på nytts førstelinje “En bonde på Stormyr i Ådal” (bruk kommentarfeltet til innsending), får sin limerick publisert her, forutsatt at den følger limerick-reglene. Gjør den ikke det, så – vel, kanskje blir den publisert, men da med mine kommentarer.

Eksemplene ovenfor (bortsett fra de to siste) er hentet fra lageret på min gamle PC, der jeg ikke har registrert opphavspersonene. Det beklages!

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Alternative fakta uke 6

Diskusjonen om hvor mange som var til stede ved innsettelsen av Donald Trump som president, har bl.a. gitt tittel til denne faste spalten i bloggen. Men hvor mange var det egentlig? BBC-programmet More or less har latt spesialister på folkemengder prøve å beregne antallet i Counting Crowds 27. januar.

oooOOOooo

Funky President er en rap (ikke et rap) tilegnet USAs nye president. Vel, ikke den nå nye, men den en gang nye president Gerald Ford. Men kanskje kan den gjenbrukes. Den ble skrevet av James Brown  (1933-2006), en afro-amerikansk artist som, i følge Wikipedia, er anerkjent som en av de mest innflytelsesrike innen amerikansk musikk på 1900-tallet.

oooOOOooo

Det er mye president for tiden. Da er det viktig å ha kontroll på oversettelsene. Det er jeg ikke sikker på at Ingerid Stenvold hadde i Dagsrevyen 29. januar:

Også under valgkampen slo Dagsrevyen til med kreativ oversettelse av Trump, som nevnt under overskriften Trump-trusler 26. november.

oooOOOooo

“Hvor gammel ble Elvis Presley?” er siste spørsmål i Aftenpostens quiz 29, januar. Hva er nå det for vås? Alle vet da at Elvis lever incognito på Cayman Islands? Han ga til og med ut plate i 2014!

oooOOOooo

Telefonen ble automatisert for så mange år siden at vi gamle må forklare hva en ikke-automatisert telefon var. Nå skal hele Telenor automatiseres, i følge Dagsrevyen 2. februar. Eller har det allerede skjedd?

oooOOOooo

George Orwell:
“Journalism is printing what someone else does not want printed. Everything else is public relations.”
Sitatet sto i Dagsavisen 31.01.2001

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 5,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 12. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

___________________________________________________________________________

 

 

 

Dystert om fortid og fremtid

I dag er det 102 år siden Tyskland under 1. verdenskrig erklærte farvannet rundt De britiske øyer som krigssone, der også skip fra nøytrale land risikerte angrep. To år senere erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig, dvs. at skip kunne bli senket uten forvarsel og uten hensyn til de såkalte prisereglene. Norge var nøytralt, likevel omkom rundt 2000 norske sjøfolk i krigsforlis. Uten (heldigvis) å ha opplevd slik krigsfart, tror jeg Nordahl Griegs skuespill Vår ære og vår makt gir en god beskrivelse av hvordan sjøfolkene hadde det ombord.

I dag er det 76 år siden det norske lasteskipet D/S RINGHORN ble torpedert og senket av en tysk ubåt i Atlanterhavet (14 omkommet, 5 reddet). Dette var ett av nesten fem hundre norske skip som krigsforliste under 2. verdenskrig. På nettet finnes beskrivelse av forliset, sjøforklaringen og mannskapslisten. Jon Michelets halv-dokumentariske romanserie En sjøens helt forteller svært godt om mange sider av tilværelsen som norsk krigsseiler under og – i følge forhåndsomtale – etter 2. verdenskrig, Sjøfolkenes innsats var Norges viktigste bidrag til den allierte krigføringen. Noen mener den var avgjørende for at de allierte gikk seirende ut av krigen.

Om 3. verdenskrig er det heldigvis bare skrevet fremtidsromaner. Én av dem involverer også en ubåt, Den siste bredd av Nevil Shute. Ubåten har søkt til Australia etter at en atomkrig har gjort den nordlige halvkule ubeboelig. Romanen kan leses som e-bok på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Den dystre oversikten ovenfor kom jeg i tanker om etter å ha hørt tre programmer om hva slags kontroll vi har over bruken av atomvåpen. Programmene kan lastes ned fra BBC, og de anbefales, gjerne gjerne i denne rekkefølgen:
1. How do You Launch a Nuclear Missile?
      De forskjellige atommaktenes systemer for kontroll
2. Nuclear Weapons: How Safe are We?
      Fire studiogjester med kunnskap om emnet diskuterer
3. Atom Man
      William J. Perry, forsvarsminister under Bill Clinton, om atomvåpensikkerhet

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Utviklingen av en politisk nyhet

Politisk kvarter i NRK 30. januar handlet om hvordan Norge eventuelt bør reagere på Trumps innreiseforbud. Én uttalelse i programmet ble fulgt opp i senere nyheter og etter mitt syn gjort til noe annet enn utgangspunktet.

Programleder Bjørn Myklebust brukte nærmere to minutter på å prøve å få Øyvind Halleraker (H) til å si at Norge bør motta flere kvoteflyktninger “etter det Trump har gjort”. Halleraker (nestleder i utenrikskomiteen) svarte – slik jeg oppfattet ham – at den nye situasjonen må diskuteres, og at det også innebærer muligheten for å motta flere kvoteflyktninger.

En time senere hadde Silje Sande, programleder i Nyhetsmorgen, forsterket Hallerakers uttalelse litt: “Høyre mener at Norge må vurdere …”. Slik jeg hørte opprinnelsen, uttalte Halleraker seg som nestleder i utenrikskomiteen og høyremann, men ikke på vegne av partiet Høyre. Og han sa ikke at Norge  vurdere.

I dagsnyttsendingen 20 minutter senere ble Hallerakers uttalelse ytterligere forsterket av Anne Jetlund Hansen (eller den som lager ingressene): “Høyre åpner for å ta imot …”.

Dagen etter refererte Aftenposten (Stine Barstad / Alf Ole Ask) Hallerakers uttalelse. Der virker det som den kom på hans initiativ. Det nevnes ikke i det hele tatt at den er resultat av nærmere to minutters forsøk på å få ham til å si noe bastant om mottak av kvoteflyktninger:

Noen synes sikkert dette er flisespikkeri. Jeg  assosierer måten denne “nyheten” er blitt utviklet på, med det som for tiden kalles “falske nyheter”.

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Städegårdens stadier

Det er kommet ny butikkleietaker i murhuset mellom Malmskrivergården og “Geita” (Sandvika Gjestgiveri) i Sandvika, det jeg kaller Städegården. Denne lille murbygningen har jeg undret meg over siden jeg var liten. Den ser ut som begynnelsen på noe som også skulle omfatte Malmskrivertomten, og kanskje var det den opprinnelige planen. Bygningen har i hvert fall inneholdt mange forskjellige virksomheter siden den ble reist på begynnelsen av 1900-tallet (jeg har ikke kunnet finne noe eksakt byggeår).

Byggherre var Thomas Andersen, som tidligere hadde drevet landhandel i Sandvika Gjestgiveris bygning rett ved siden av. I nybygget etablerte han bakeri, som lå i en bygning i bakgården, Bakeriutsalget lå  i butikklokalet mot veien, og gården ble selvsagt kalt «Baker Andersen-gården».

Andersens bakeri ble i 1917 leid ut til J. E. Stangebye. Han drev det frem til 1926, da han kjøpte Østbys bakeri på Løkketangen (Østby hadde bygd nytt, elektrisk bakeri ved siden av Sandvika Middelskole). Bakerbygningen ble overdratt til naboen, der Brødr. Berntsen hadde startet sin fabrikk, og den er fortsatt en del av bygningsmassen. Kanskje er en av de to høye skorsteinene der fra bakeriets tid.

I butikklokalet overtok nå Bærums øl- og vinsamlag. 1926 var året da det syv år gamle brennevinsforbudet ble opphevet etter folkeavstemning (2/3 av Norges folkeavstemninger har vært om alkohol!)

Städegården med lokaler for Bærums øl- og vinsamlag fra 1926.

I 1936 ble bygningen kjøpt av Franz Städe. Han etablerte rørleggervirksomhet med kontor og verksted i bakre del av bygningen, og han var eier så lenge at gården fikk hans navn.

Vinutsalget forsvant kanskje da øl- og vinsamlagene ble overtatt av Vinmonopolet i 1938, I hvert fall etablerte fotograf Aksel Larsen seg i butikklokalene i 1941. Han er rikt representert i Bærum biblioteks lokalsamling, bl.a. med bildet av Städegården fra 1945 nedenfor. Aksel Larsen hadde åpenbart talent for spesielle bilder spesielle bilder når sjansen bød seg, som ett av hans Sandvika-bilder viser. Bildet ser ut til å være tatt fra helikopter, noe Aksel Larsen neppe hadde tilgang til i 1945. Min teori er at han har tatt bildet fra akterskipet på SCHWABENLAND, et tysk katapultskip som lå oppankret rett utenfor Städegården fra februar 1945 til (visstnok) utpå høsten samme år.

Städegården ved Drammensveien østfra inn mot Sandvika.

Etter fotografvirksomheten ble butikklokalene overtatt av rør-leggeren, som nå var blitt til Sandvika rør. Så ble det interiørbutikk, og nå er en skobutikk (tror jeg ut fra vindusutstillingen – den kaller seg Stayclassy) i ferd med å flytte inn.

Städegården etter årtusenskiftet.

Et sidesprang til slutt, til det som var gågaten i Sandvika. Moegården, der Ark bokhandel ligger, har i dag en fasade som er gråslemmet. Men på et kolorert postkort fra 1920 ser bygningen ut til å ha samme fasadebekledning som Städegården. Er det samme byggmester? Kunne kanskje hele Sandvika sett slik ut, hvis utviklingen hadde vært annerledes?

Bildene i dette innlegget er hentet fra utklippsmappen på min PC, der jeg ikke har fått med fotografens navn. Det beklages!

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no