Alle innlegg av Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 5,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 12. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

___________________________________________________________________________

 

 

 

Dystert om fortid og fremtid

I dag er det 102 år siden Tyskland under 1. verdenskrig erklærte farvannet rundt De britiske øyer som krigssone, der også skip fra nøytrale land risikerte angrep. To år senere erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig, dvs. at skip kunne bli senket uten forvarsel og uten hensyn til de såkalte prisereglene. Norge var nøytralt, likevel omkom rundt 2000 norske sjøfolk i krigsforlis. Uten (heldigvis) å ha opplevd slik krigsfart, tror jeg Nordahl Griegs skuespill Vår ære og vår makt gir en god beskrivelse av hvordan sjøfolkene hadde det ombord.

I dag er det 76 år siden det norske lasteskipet D/S RINGHORN ble torpedert og senket av en tysk ubåt i Atlanterhavet (14 omkommet, 5 reddet). Dette var ett av nesten fem hundre norske skip som krigsforliste under 2. verdenskrig. På nettet finnes beskrivelse av forliset, sjøforklaringen og mannskapslisten. Jon Michelets halv-dokumentariske romanserie En sjøens helt forteller svært godt om mange sider av tilværelsen som norsk krigsseiler under og – i følge forhåndsomtale – etter 2. verdenskrig, Sjøfolkenes innsats var Norges viktigste bidrag til den allierte krigføringen. Noen mener den var avgjørende for at de allierte gikk seirende ut av krigen.

Om 3. verdenskrig er det heldigvis bare skrevet fremtidsromaner. Én av dem involverer også en ubåt, Den siste bredd av Nevil Shute. Ubåten har søkt til Australia etter at en atomkrig har gjort den nordlige halvkule ubeboelig. Romanen kan leses som e-bok på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Den dystre oversikten ovenfor kom jeg i tanker om etter å ha hørt tre programmer om hva slags kontroll vi har over bruken av atomvåpen. Programmene kan lastes ned fra BBC, og de anbefales, gjerne gjerne i denne rekkefølgen:
1. How do You Launch a Nuclear Missile?
      De forskjellige atommaktenes systemer for kontroll
2. Nuclear Weapons: How Safe are We?
      Fire studiogjester med kunnskap om emnet diskuterer
3. Atom Man
      William J. Perry, forsvarsminister under Bill Clinton, om atomvåpensikkerhet

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Utviklingen av en politisk nyhet

Politisk kvarter i NRK 30. januar handlet om hvordan Norge eventuelt bør reagere på Trumps innreiseforbud. Én uttalelse i programmet ble fulgt opp i senere nyheter og etter mitt syn gjort til noe annet enn utgangspunktet.

Programleder Bjørn Myklebust brukte nærmere to minutter på å prøve å få Øyvind Halleraker (H) til å si at Norge bør motta flere kvoteflyktninger “etter det Trump har gjort”. Halleraker (nestleder i utenrikskomiteen) svarte – slik jeg oppfattet ham – at den nye situasjonen må diskuteres, og at det også innebærer muligheten for å motta flere kvoteflyktninger.

En time senere hadde Silje Sande, programleder i Nyhetsmorgen, forsterket Hallerakers uttalelse litt: “Høyre mener at Norge må vurdere …”. Slik jeg hørte opprinnelsen, uttalte Halleraker seg som nestleder i utenrikskomiteen og høyremann, men ikke på vegne av partiet Høyre. Og han sa ikke at Norge  vurdere.

I dagsnyttsendingen 20 minutter senere ble Hallerakers uttalelse ytterligere forsterket av Anne Jetlund Hansen (eller den som lager ingressene): “Høyre åpner for å ta imot …”.

Dagen etter refererte Aftenposten (Stine Barstad / Alf Ole Ask) Hallerakers uttalelse. Der virker det som den kom på hans initiativ. Det nevnes ikke i det hele tatt at den er resultat av nærmere to minutters forsøk på å få ham til å si noe bastant om mottak av kvoteflyktninger:

Noen synes sikkert dette er flisespikkeri. Jeg  assosierer måten denne “nyheten” er blitt utviklet på, med det som for tiden kalles “falske nyheter”.

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Städegårdens stadier

Det er kommet ny butikkleietaker i murhuset mellom Malmskrivergården og “Geita” (Sandvika Gjestgiveri) i Sandvika, det jeg kaller Städegården. Denne lille murbygningen har jeg undret meg over siden jeg var liten. Den ser ut som begynnelsen på noe som også skulle omfatte Malmskrivertomten, og kanskje var det den opprinnelige planen. Bygningen har i hvert fall inneholdt mange forskjellige virksomheter siden den ble reist på begynnelsen av 1900-tallet (jeg har ikke kunnet finne noe eksakt byggeår).

Byggherre var Thomas Andersen, som tidligere hadde drevet landhandel i Sandvika Gjestgiveris bygning rett ved siden av. I nybygget etablerte han bakeri, som lå i en bygning i bakgården, Bakeriutsalget lå  i butikklokalet mot veien, og gården ble selvsagt kalt «Baker Andersen-gården».

Andersens bakeri ble i 1917 leid ut til J. E. Stangebye. Han drev det frem til 1926, da han kjøpte Østbys bakeri på Løkketangen (Østby hadde bygd nytt, elektrisk bakeri ved siden av Sandvika Middelskole). Bakerbygningen ble overdratt til naboen, der Brødr. Berntsen hadde startet sin fabrikk, og den er fortsatt en del av bygningsmassen. Kanskje er en av de to høye skorsteinene der fra bakeriets tid.

I butikklokalet overtok nå Bærums øl- og vinsamlag. 1926 var året da det syv år gamle brennevinsforbudet ble opphevet etter folkeavstemning (2/3 av Norges folkeavstemninger har vært om alkohol!)

Städegården med lokaler for Bærums øl- og vinsamlag fra 1926.

I 1936 ble bygningen kjøpt av Franz Städe. Han etablerte rørleggervirksomhet med kontor og verksted i bakre del av bygningen, og han var eier så lenge at gården fikk hans navn.

Vinutsalget forsvant kanskje da øl- og vinsamlagene ble overtatt av Vinmonopolet i 1938, I hvert fall etablerte fotograf Aksel Larsen seg i butikklokalene i 1941. Han er rikt representert i Bærum biblioteks lokalsamling, bl.a. med bildet av Städegården fra 1945 nedenfor. Aksel Larsen hadde åpenbart talent for spesielle bilder spesielle bilder når sjansen bød seg, som ett av hans Sandvika-bilder viser. Bildet ser ut til å være tatt fra helikopter, noe Aksel Larsen neppe hadde tilgang til i 1945. Min teori er at han har tatt bildet fra akterskipet på SCHWABENLAND, et tysk katapultskip som lå oppankret rett utenfor Städegården fra februar 1945 til sommeren 1946.

Städegården ved Drammensveien østfra inn mot Sandvika.

Etter fotografvirksomheten ble butikklokalene overtatt av rør-leggeren, som nå var blitt til Sandvika rør. Så ble det interiørbutikk, og nå er en skobutikk (tror jeg ut fra vindusutstillingen – den kaller seg Stayclassy) i ferd med å flytte inn.

Städegården etter årtusenskiftet.

Et sidesprang til slutt, til det som var gågaten i Sandvika. Moegården, der Ark bokhandel ligger, har i dag en fasade som er gråslemmet. Men på et kolorert postkort fra 1920 ser bygningen ut til å ha samme fasadebekledning som Städegården. Er det samme byggmester? Kunne kanskje hele Sandvika sett slik ut, hvis utviklingen hadde vært annerledes?

Bildene i dette innlegget er hentet fra utklippsmappen på min PC, der jeg ikke har fått med fotografens navn. Det beklages!

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta uke 5

I lørdagsintervjuet Da tørrpinn møtte gråbein (Aftenposten 20.01.2017) forteller Halvor Hegtun om en spontanspørretime på Stortinget mens Vidar Helgesen var Europaminister. Temaet var distriktsinteresser og EØS-regelverket, og SVs sjarmtroll Karin Andersen (representerer Hedmark fylke) ønsket åpenbart å bringe ministeren i forlegenhet da hun sa:
«Det kunne jo være interessant å høre om statsråden har vært i Nord-Norge, om han har vært oppe i Østerdalen eller i fjellregionen, for å spørre småbedriftene der om noe av det som er problemet».
Helgesens svar lød slik:
«Æ har ikke bærre vært i Nord-Norge, æ e født i Nord-Norge; æ e bodøværing. Vi kjæmpe nu med nebb å klør førr å finn løsningen som vil vær bra førr Nord-Norge som landsdel. Det brenn æ førr, det ska du vite.»

oooOOOooo

Hvis man slår en bok mot et hode og det kommer en hul lyd, er det ikke nødvendigvis boken som er årsak til lyden.
Gammelt jungelord

oooOOOooo

I Dagsavisen 28.01.2017 skriver Geir Rakvaag under overskriften Alternativt nytt bl.a.: “Vel er det ille med Trump, men her i Norge kan vi risikere å bli styrt av Arbeiderpartiet etter neste valg.” Løsrevet fra sin sammenheng og tatt i betraktning at Dagsavisen er det tidligere partiorganet for Arbeiderpartiet, er dette en oppsiktsvekkende uttalelse.

oooOOOooo

I følge Aftenposten skal Arne Hole slutte i avisen. Hvis det betyr at han går av med pensjon, håper jeg han gjør som sin navnebror Arne Strand i Dagsavisen, og fortsetter. Ikke fordi jeg leser Arne Holes sportsreferater, men fordi hans ukentlige spalte Hole in one er helt uunnværlig for oss sportsvegrere. Jeg tar sjansen på å sakse fra spalten 7. januar for å vise hva vi i tilfelle mister.

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 4,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 11. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

___________________________________________________________________________

 

.

Internasjonalen, 3. vers

Hvis du er eldre enn 40, husker du kanskje hva du t.o.m. 1997 gjerne brukte siste helg i januar til? Det er faktisk 20 år siden siste u-utfylte selvangivelse kom i posten og måtte være klar med alle opplysninger innskrevet innen 31. januar. Fra 1998 har selvangivelsen kommet ferdig utfylt, med innleveringsfrist 30. april. I dag kan de mange som har en enkel privatøkonomi, la være å gjøre noe som helst med selvangivelsen (stille aksept). Dermed godtar de at Skatteetaten har rett i det den hevder om inntekt og formue.

Gjennom årene har jeg hatt noen kontroverser med Skatteetaten. Jeg husker et møte på ligningskontoret i Sandvika. Det foregikk midt i arbeidstiden, så jeg hadde dårlig tid. Første spørsmål gjaldt  firmabil. Jeg gjorde raskt rede for hvorfor det jeg hadde oppgitt, var riktig. Jeg kan lese håndskrift opp-ned, og registrerte at ligningsfunksjonæren skrev  – langsomt, med sin peneste skrift på gule, linjerte kladdeark: “Skattyter hevder at ….”, Så kom vi til vedlikeholdsutgifter for eiendommen jeg er medeier i, og som lignes etter regnskap – to trehus fra 1800-tallet og en garasje bygd i 1919. Ligningsfunksjonæren myste over brillene og sa: “To tusen kroner til maling – det er jo ganske mye …” . Da eksploderte jeg, og med den stemmestyrken jeg hadde glede av under befalsutdanningen, spurte jeg: “Har du sett husene?!”. Jeg skulle gjerne vite om den decibelmåleren som formodentlig ble installert etterpå, fulgte med til ligningskontorets nye lokaler.

At noen tør å godta Skatteetatens forslag til selvangivelse uten en gang å se på det, er for meg ubegripelig. Ellers er det behagelig og arbeidsbesparende å få tallene servert, for så å godta eller rette på dem. Men på mange måter var det en nyttig øvelse den gang man selv måtte skrive inn og summere. Og med tanke på alt den dævelskapen (unnskyld uttrykket) jeg har erfart at ligningsfunkjsonærer kan få til hvis de har tid til det, påstår jeg at det er usolidarisk å levere selvangivelsen elektronisk.

Overskriften refererer til arbeiderbevegelsens sang Internasjonalen. Begynnelsen av første vers er godt kjent: “Opp, alle jordens bundne trelle!” Mindre kjent er tredje vers, der de to første linjene går slik:
“Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.”

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Over til sporten …

Onsdag og torsdag denne uken var hovedoppslaget i radio- og TV-sporten “Johaug-saken”, dvs. de muntlige forhandlingene mellom Antidoping Norge og Therese Johaug. Hun har som kjent vært uforsiktig og har fått i seg det anabole steroidet clostebol. Andre idrettsutøvere er blitt straffet for tilsvarende uforsiktighet. Johaug mener hun ikke bør bli straffet.

Jeg benytter Johaug-saken som en unnskyldning for å se tilbake på mer minneverdige sportsbegivenheter. Minnene for min del knytter seg til sport i radio, selv om sportsreportasjer aldri har interessert meg.

Men radioen sto på, derfor fikk jeg med meg 10.000-meteren på skøyter under 1960-OL i Squaw Valley. Knut Johannesen (fra Kampen i Oslo, som min mor) satte verdensrekord, og jeg bestemte meg for å huske tiden. 15.46.6 er fortsatt omtrent det eneste sportsresultatet jeg husker. Jeg husker også at jeg sto på kjøkkenet hjemme, der det var en ekstra høyttaler koblet til radioen i stuen. Så spør meg gjerne om hvor jeg var da Kupper’n satte verdensrekord.

Fotball referert av Bjørge Lillelien var verdt å høre på, også for meg. Men typisk nok knytter mitt minne seg til noe som ikke har med fotball å gjøre. Som avslutning av sendingen fra en cupfinale sa Lillelien: “Og så er det hjem til fårikål og øl.” Utsagnet vakte et ramaskrik hos avholdsfolk, og jeg lurer på om det til og med ble tatt opp i Stortingets spørretime. Året etter var det cupfinale igjen, også den referert av Bjørge Lillelien. Denne gangen avsluttet han slik: “Og så er det hjem til fårikål – og bare fårikål.”

Halfdan Hegtuns reportasje fra spydkastfinalen under Melbourne-OL i 1956 hørte jeg kanskje, selv om jeg ikke husker det, men jeg har “alltid” visst at Egil Danielsen satte verdensrekord. I dag er det mest interessant å høre den radiotekniske siden av reportasjen, som visstnok ble overført på kortbølge fra Australia.

Sport på TV tror jeg aldri jeg har sett på frivillig. Men da fjernsyn var nytt og i sort/hvitt (familien vant et TV-apparat i 1957), fattet jeg interesse for ishockey fordi det ofte ble sendt tegnefilm i pausen …

oooOOOooo

Etter at ovenstående ble skrevet, har jeg registrert at det norske herrelandslaget har kvalifisert seg for finalen i håndball-VM. De som spiller på laget, er sikkert like store egoister som jeg. Men de presterer som et lag, og det tror jeg er deres styrke. Lykke til i finalen!

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share

Trumpet om Trump-reaksjoner

Bl. a. Dagsavisen og et par tusen norske kvinner har gitt uttrykk for sin mening om USAs ny president siden innsettelsesseremonien fredag 20. januar. Selv om jeg stort sett er enig i sak, er jeg ikke nødvendigvis enig i uttrykksmåten.

Overskriften og ingressen nedenfor sto i Dagsavisen lørdag 21. januar, dagen etter at Donald Trump ble president i USA.

Den direkte koblingen mellom Trump og nazistenes jødeutryddelser synes jeg er smakløs. Og når man på denne måten knytter en meningsmotstander til alt ondt i verden, medfører det lett at  kritikk mot denne motstanderen senere blir sett på som “det vanlige maset” fra en som er uenig uansett. Riktignok skriver Lars West Johnsen i slutten av kommentaren: “Å sammenligne Trump med Hitler skal man være forsiktig med”. Men hvorfor da bruke sammenlikningen i det hele tatt, når 90 % av kommentaren handler om nazistenes jødeforfølgelser?

Womens March Oslo og tilsvarende demonstrasjoner i andre byer foregikk lørdag 21. januar som en protest mot – ja, mot hva? At kvinner i USA protesterer mot en president de ikke liker, er greit nok. Men han er valgt etter de reglene som gjelder, og på hvilket grunnlag protesterer da norske kvinner mot en lovlig valgt president som bare så vidt har tiltrådt? Hvis protestmarsjen gjaldt hans kvinnesyn, burde den vel kommet for flere måneder siden?

Mange har nok også fått med seg at Trump valgte Frank Sinatras sang My way som første dans under innsettelsesballet, og Nancy Sinatras kommentar til dette valget: “Bare husk første linje i sangen” (for de Sinatra-ukyndige: “And now, the end is near; And so I face the final curtain”). På Dagsrevyen lørdag kunne vi se presidentparet danse til en såkalt coverversjon av sangen, uten noen henvisning til Nancy Sinatras  kommentar. Men så ble flere nyhetssendinger om Trump i løpet av helgen innledet med Frank Sinatras egen versjon av My way, uten at sendingens innhold hadde noe som helst med innsettelsesballet å gjøre. For meg virker det som en litt barnslig underforstått melding i retning av  “du er sikkert enig i at Trump blir en dårlig president “.

Men sangen i seg selv er fin, og om du vil, kan du høre Frank Sinatras 1969-versjon av My way mens du leser Bjørn Hansens kommentar Anti-demokraten i Det hvite hus (Dagsavisen 24. januar).

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share