6. april 2018 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 14, årgang 3

- - Ein moderne 200-åring
    Aasmund Olavsson Vinje fødd for 200 år sidan i dag. Vinje-dikt utan og med musikk. Vinje eit førebilete for denne bloggen.
  - Norsk er et vanskelig språk …
    Mangfold kan oppleves som inkonsekvens satt i system. Tre reportere med fire fortidsformer av å skyte.
  - Bare hurtigruta går
    Hurtigruten eneste forbindelse for mange steder i Finnmark i påsken. Hurtigrute er nå langsomste reisemåte mellom Bergen og Kirkenes. Skipsfløyter. Dramatiske hendelser med SANCT SVITHUN og POLARLYS. Hurtigruten og musikk. Min tur med HARALD JARL i 2000.
  - Alternative fakta – uke 14
    Aprilspøk ¤ Bransjespørsmål ¤ Livvakt ¤ Påske
  - Tilbakeblikk
    28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (31.03.2018) ¤ Listhaug, Facebook og politisk debatt (23.03.2018) ¤ Inferiority complexes? (02.03.2018) ¤ OL-fri sone (09.02.2018)

Hovedinnleggene sist:
Møbler før og nå
28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn
Endelig en fredag uten Johan Golden

________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 73. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Ein moderne 200-åring

6. april 2018 Torgeir Oma

“Folk maa eingong um Aaret
vera galne og slaa seg lause
og snu up ned paa alle Ting.
Dette Aalvor og denne
Klokskap er ikke til at halda ut
heile Aaret i ikring”

Om du treng eit påskot til å vera galen og slå deg laus i kveld, kan du bruke tohundreårsdagen til han som i 1867 sa dei kloke orda ovanfor, Aasmund Olavsson Vinje. Han vart fødd 6. april 1818 i Vinje i Vest-Telemark.

Eit Vinje-dikt er noko av den første litteraturen eg kan hugse. Eg trur far min song Blåmann, blåmann, bukkjen min for meg før eg hadde tatt til på skulen. På folkeskulen sto den gamle songskatten sentralt (På sangens vinger her i bloggen) og vi lærte Fedraminne og Du gamle mor – i den siste var vi nok meir opptekne av sveitten som var som blod enn av innhaldet i diktet. I ungdommen lærte eg meg Den dag kjem aldri (med den tradisjonelle melodien – absolutt ikkje i “svorsk” innspeling med Tobben & Ero), som eg alltid har sett på som ein song om tapt kjærleik, men som Christine Gulbrandsen framfører som salme.

Vinje var glad i naturen, kan hende særleg fjellnaturen. Den som vil vite noko om tytebær, kan slå opp i Caplex og finne dei tørre opplysningane, eller lese Vinjes dikt Tytebæret uppå tuva og kjenne smaken av bæra.

Edvard Grieg hadde naturinteressa til felles med Vinje og sette musikk til fleire av dikta hans, m.a. Våren. Det norske koret Grex Vocalis framfører suverent (og i Griegs originaltonart, trur eg), men eit belgisk kor er nesten like bra, og dei syng på norsk – ein kunne nesten tru at solisten er oppvaksen i Vest-Telemark.

Ein som er oppvaksen i Vest-Telemark, er Aasmund Nordstoga. Så vidt eg veit trådte han og broren Odd sine barnesko rett ved Vinjestova, og eg trur han er i slekt med 200-årsjubilanten. På albumet Guten – songar av Aasmund Olavsson Vinje syng han ein fin versjon av Blåmann. I 1870 fekk dette diktet melodi av Anne Haavie. Melodien er så roleg og enkel at diktet vert brukt som voggesang, sjølv om innhaldet kan hende høver dårleg til det. Melodien innbyr òg til spanande harmonisering, , og er blitt nytta av jazzmusikarar. Den verdskjende Chet Baker har ei innspeling der Jan Erik Vold framfører sin eigen tekst (som ikkje har noko med Blåmann å gjere) som første “improvisasjon”, og den mindre kjende norske trioen Blåmann’da (Terje Johansen, Roger Amundsen, Roar Hartung) har ein rein instrumental framføring. Ketil Bjørnstad har òg sin Blåmann. I stemning liknar den på innhaldet i Vinjes dikt, og eg tar med Bjørnstads innspeling på solo-piano her av di det er eit av dei finaste musikkstykka eg kjenner.

Aasmund Olavsson Vinje er eitt av førebileta for denne bloggen. Han ga ut tidsskriftet Dølen, og i Allkunne.no skriv Hilde Kathrine Thomassen m.a. dette om bladet:
___“Mellom dikt, bokmeldingar og mykje anna slags stoff tok ___drøftingar av aktuelle politiske saker stor plass i avisa. Artiklane ___byrjar ofte med eit fersk nyhende, som så blir sett inn i eit større ___perspektiv. — Karakteristisk for sakprosaen til Vinje er òg det ___han sjølv kalla «tvisynet». Skriftene hans er fulle av overraskande ___samanstillingar av element frå ulike stilnivå, og «sorga og songen» ___kunne vere to sider av same sak. Han skifte òg ofte meining i ___saker, og ein får inntrykk av at det var viktigare for han å lære folk ___å tenkje enn å overtyde dei om kva dei skulle tenkje.”
Dette er eit førebilete som er vanskeleg å leve opp til, men eg prøver.

(Innlegget ble påbegynt 04.04.2018 og fullført 04.04.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Språk

Norsk er et vanskelig språk …

6. april 2018 Torgeir Oma

Stakkars utlendinger som skal lære seg norsk! Nå er forhåpentligvis ikke verbet å skyte det de har mest bruk for. Men dette var et sentralt ord i nyhetsmeldingene onsdag om skyting mot en leilighet på Fjellhamar, og det slo meg hvor inkonsekvent – kanskje unødvendig inkonsekvent – norsk språk er. I løpet av halvannen time presenterte tre programledere fire forskjellige fortidsformer av skyte. Her kommer de i kronologisk rekkefølge, Katrine Nybø, Tom
Ingebretsen, Rushda Syed, Tom Ingebrigtsen:

Inspirert av dette mangfoldet slo jeg opp i mine ordbøker på nett. NAOB (Det Norske Akademis Ordbok) viste seg som vanlig overlegen, med rask tilgang til bøyningsformer og fyldig utredning om ordets mange betydninger. Bokmålsordboka er noe mer tungvint når man skal finne bøyningen. Når det gjelder nynorsk er nynorskordboka enerådende.

Verbet skyte er ikke enestående når det gjelder valgfrie former. Det må være et mareritt for de som skal lære norsk, og som klarer seg lenge med én bøyningsform, bare den er riktig. Det er kanskje typisk at i lydklippet ovenfor er det reporteren med utenlandskklingende navn som begår den eneste “feilen” sammenholdt med ordbøkene. Språket er og har alltid vært i utvikling, og når mange nok begår en språklig “feil” blir den riktig (det heter usus, mener jeg å huske). Men å ha usikkerhet som system undergraver språkfølelsen, og ender med språklig forfall i den forstand at norsk språk blir overkjørt av f. eks. engelsk.

Men faste språkregler har en tendens til å fungere slik som den følgende, som jeg lærte da jeg gikk engelsklinjen på gymnaset: “Never a preposition to end a sentence with” (språknerder forstår den). Og for å avslutte overskriften, som er noe mor sa: “…vi skriver H-U-N-D, men uttaler det bikkje.”

(Innlegget ble påbegynt 05.04.2018 og fullført 05.04.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur

Bare hurtigruta går

6. april 2018 Torgeir Oma

LYDFILENE ER EN DEL AV HELHETEN, OG BØR HØRES ETTER HVERT SOM TEKSTEN LESES,

Halvdan Sivertsens refreng ovenfor kunne godt ha vært brukt som akkompagnement til innslaget i NRK Dagsrevyen tirsdag etter påske. Finnmark og deler av Troms var rammet av uvær, veiene var stengt – men Hurtigruten holdt kontakt med omverdenen.

Det første skipet i Hurtigruten la ut fra Trondheim 2. juli 1893 med kurs nordover og med Hammerfest som nordligste havn. Senere ble ruten utvidet til Bergen i sør og Kirkenes i nord. Mange var skeptiske til det å ha faste anløpstider, særlig i vinterhalvåret. Dette var tross alt i slutten av seilskutetiden, da skipene hadde et anløpssted, men ikke noe sikkert anløpstidspunkt. Men Hurtigruten viste seg å være pålitelig, også i uvær, og er fortsatt til å stole på. Men det som i 1893 ble kalt “hurtigrute”, er i dag den langsomste måten å reise på mellom Bergen og Kirkenes.

Når du befinner deg i nærheten av et av Hurtigrutens anløpssteder, forteller dette signalet deg at sørgående hurtigrute nærmer seg. Tilsvarende signal for nordgående er slik:

Av og til møtes skipene, og da høres det godt:

Slik oppvisning (med standard hilsningssignaler, ikke signaler for nord- og sørgående) er kanskje litt utenfor den nøkterne tradisjonen, men god reklame når det er mange turister om bord. I løpet av året preges nok hurtigruten mest av de rutinemessige anløpene der gods og passasjerer går i land og om bord. Og som ellers i sjøfarten er det de dramatiske hendelsene det blir fortalt om.

Jeg velger meg to dramatiske hendelser, begge med tilknytning til Rørvik på kysten av Nord-Trøndelag. Den siste var i 1962, da SANCT SVITHUN forliste i dårlig vær på vei til Rørvik. 48 mennesker omkom, deriblant alle som hadde vakt på broen. Det var uforståelig at noe slikt kunne skje med et skip utstyrt med alle slags moderne navigasjonssystemer. Man tror årsaken til at skipet kom langt ut av kurs, kan ha vært misforståelser mellom los og rormann angående kompasskursen.

Da POLARLYS gikk ut fra Rørvik på sørgående 14. februar 1930, var det også dårlig vær, og det ble verre. Skipet skulle ankomme Trondheim neste morgen kl. 06.00, men var ikke å se, og dukket heller ikke opp i løpet av dagen. Det var stor frykt for at POLARLYS hadde forlist på det åpne, værharde havstykket Folda. Men kapteinen hadde valgt å gå mot været til åpent farvann, og ankom Trondheim 19 timer forsinket. Da var det stor lettelse, men ingen feiring, for nå var det om å gjøre å ta inn forsinkelsen …

Ikke bare Halvdan Sivertsen synger om Hurtigruten. Kari Bremnes synger Hurtigrute med tempo, rytme og arrangement som gjør at man får den samme duvende følelsen som om bord i et skip underveis. Molde Canticle av Jan Garbarek er skrevet til en av byene som har hurtigruteanløp, og var det perfekte valget av musikk, nydelig fremført av Tore Ljøkjel på sopransaxofon, da Hurtigruten minutt for minutt seilte inn til Molde i 2011 .

Selv har jeg reist med Hurtigruten én gang, i januar 2000. Jeg ville oppleve et av de “gamle” skipene som da fortsatt var i fart, og jeg hadde lyst til å oppleve dårlig vær. Så jeg dro på “anti-sydentur”, først med fly til Berlevåg og deretter med hurtigruteskipet HARALD JARL (bygd 1960) til Trondheim. En som hadde vært guide på Hurtigruten anbefalte sørgående som beste alternativ hvis jeg bare skulle reise én vei, fordi den hadde flest interessante anløp på dagtid. Det ble en fin sjøreise, dessverre uten særlig dårlig vær. Bloggen min fra den gang er preget av at Widerøe ikke klarte å få bagasjen min fra Tromsø til Berlevåg (den har fortsatt ikke dukket opp). Jeg gjengir bloggen slik den ble laget rett etter hjemkomst.

(Innlegget ble påbegynt 05.04.2018 og fullført 05.04.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 14

6. april 2018 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for å lese Resetts aprilspøk og kommentarene under den.

AF1 – Aprilspøk: Det er ikke lett å lage en god aprilspøk, det er kanskje derfor mange medier har sluttet med det. Men Resett har aprilspøk på sin første 1. april, og jeg synes Helge Lurås har fått det til. Han bruker en aktuell sak som debatteres og knytter den til en person og et saksområde som alle vet at denne nettavisen har synspunkter på. Ta også en titt på kommentarene!

oooOOOooo

AF2 – Bransjespørsmål: For en tid siden omtalte jeg her i bloggen en som sitter i styret for Fri Oslo og Akershus. Det er en forening for kjønns- og seksualitetsmangfold (på foreningens nettsider står det “lesbisk, homofil, bi, trans, inter* og queer” og en henvisning til alle 25 gruppene ), I arbeidet med saken dukket det opp en lenke til Proff, som ifølge Brønnøysundregisteret er “en nyttetjeneste for det norske næringsliv”, og som derfor selvsagt presenterer seg på engelsk, “The Business Finder”. Fri sto oppført i Proffs foreningsregister, bl.a. med tilleggsopplysningen “Andre leverandører i samme bransje”. Skal tro hva de “leveandørene” mener om det?

oooOOOooo

Knut Arild Hareides livvakt avslørt (?) av Aftenposten – profil og en face, Innringingen er gjort av meg.

AF3 – Livvakt: Mye kan tyde på at Aftenposten har avslørt Knut Arild Hareides livvakt. Det skjedde i den fyldige billedreportasjen i forbindelse med at Sylvi Listhaug gikk av som justisminister. Men hvordan forholder dette med livvakt seg til Kapittel 5, vers 39 i Mattheus-evangeliet?

oooOOOooo

AF4 – Påske: I morgen er siste dagen i årets jødiske påske, Pesach. Da feirer man Exodus, utgangen fra Egypt. Bizzaros tegning i Dagsavisen (nedenfor) håper jeg er innenfor det en hedning som jeg kan spøke med. Jeg har også noen andre tegninger der en senere profet fra Midtøsten figurerer – de tegningene tør jeg ikke bruke.

(Innlegget ble påbegynt 06.04.2018 og fullført 06.04.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 13

6. april 2018 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF1 – Makaber mat: Påsken er økonomisk høytid for handelsstanden. Men er det tillatt å selge hva som helst? Det hjelper ikke om man bruker engelsk for å kamuflere. Jeg har tilføyd en illustrasjon på salgsplakaten, og Rema kan fritt få bruke den hvis de tror det øker salget.

oooOOOooo

AF2 – Listhaugomani: “Sylvi Listhaug vet åpenbart hvilke knapper hun skal trykke på for å få mediene til å omtale henne”, skrev jeg for en uke siden (Listhaug, Facebook og politisk debatt). Etter hvert har jeg begynt å lure på om hun har smuglet noe inn i den maten journalisterne spiser. For hun er jo med overalt, uansett hva saken handler om!

oooOOOooo

AF3 – Musemsspråk: Oslo Museum var målet for palmesøndagens museumsbesøk. Viktigste grunn var å få med seg utstillingen Oslo sier. Språk i byen, som står til og med 1. april (men det er 1. påskedag, så jeg tror det er mulig å se utstillingen t.o.m. 2. april). I en utstilling om språk blir jeg interessert i språket i utstillingen. Teksten til høyre måtte jeg lese to ganger før jeg skjønte den. Hjemme igjen slo jeg opp i NAOB (Det Norske Akademis Ordbok) på ordene kviss og quiz.

oooOOOooo

AF4 – Langset i sentrum: NRKs Påskenøtter med Øystein Bache og Rune Gokstad er en daglig gledesspreder i påsken. Særlig begeistret blir jeg når ett av innslagene handler om nærområdet og viser min ringe bolig sentralt (nesten) i siste bilde der jeg har innringet huset med rødt.

oooOOOooo

Skal stripene på sengetøyet følge sengens lengderetning eller ikke? Er dette et tema på videregående skoles husstellinje?

AF5 – Sengetøy med mønster: I gamle dager (og på hoteller i dag, tror jeg) var alt sengetøy hvitt, mens det i dag er mønstret, Hvilket mønster putevar og dynetrekk har, er antakelig svært uvesentlig, ettersom man har øynene lukket mesteparten av den tiden man befinner seg på/under nevnte gjenstander. Men likevel: skal stripene gå på langs eller på tvers av sengen? Selv foretrekker jeg det langsgående mønsteret, og tror jeg sover litt bedre med det.

(Innlegget ble påbegynt 30.03.2018 og fullført 30.03.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 06.04.2018

6. april 2018 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (31.03.2018)

1. Presisering
Professor Marit Skivenes, som står bak tabellen over tvangsovertakelse av omsorg i Norge og andre land, presiserer at tabellen skal leses med varsomhet. Hun gjør også oppmerksom på at for Norge gjelder antallet tvangsovertakelser alle vedtak om omsorgsovertakelse gjort av fylkesnemnda, og omfatter derfor også de sakene der omsorgen er overlatt til barnevernet frivillig. Opplysningene er tatt inn i teksten til tabellen i innlegget.

2. Toppsak i Dagsrevyen ikke knyttet til undersøkelsen som viser manglende tillit til barnevernet
I den stille uken, da medieoppmerksomheten er lavest, valgte Barne- og ungdomsdirektoratet (Bufdir) å offentliggjøre en statistikk som viser at 28 prosent av 4000 spurte har lav eller ingen tillit til Barnevernet. Uten overhodet å nevne denne undersøkelsen (Bufdirs direktør var intervjuet i begge saker) kunne NRK Dagsrevyen og NRKs nettsider torsdag fortelle at antallet omsorgsovertakelser er svært forskjellig fra kommune til kommune, og at det i noen kommuner er opptil seks prosent av barna som er tvangsflyttet fra sine foreldre. Psykologspesialist Ester Solberg, styremedlem i Kvalitet i Barnevernet (KiB), sa i studiosamtalen at den enkelte barnevernsarbeider har svært stor innflytelse, og at det er nesten helt vilkårlig hvilke barn som blir tatt fra foreldrene. Bufdir-direktør Mari Trommald viste til at fylkesnemndene avgjør omsorgsovertakelse, og mente at terskelen der er høy. Solberg mente det ikke er riktig, og at barnevernet har stor innflytelse på utfallet av sakene i fylkesnemndene.

3. Barnevernsadvokat om barnevernet
Advokat Finn Ove Smith sier i et innslag om barnevernet i Nord-Norge på NRK Alltid Nyheter i dag : “Barnevernet blir litt som en pitbull som har bitt seg fast i leggen din. Det skal veldig mye til for å få den til å slippe. Det er litt sånn at hvis du først har kommet inn i dette systemet, så er det veldig vanskelig for folk å komme ut av det systemet.”

Listhaug, Facebook og politisk debatt (23.03.2018)
Hanne Tolg i Document.no begynner å nærme seg det saken egentlig handlet om: hvordan takler vi hjemvendte fremmedkrigere med dobbelt statsborgerskap. Hun mener at Arbeiderpartiet har snudd i denne saken, men får motbør fra Faktisk.no, som hun imidlertid mener vrir og vrenger på det hun sier.

Inferiority complexes? (02.03.2018)
Innlegget tok sitt utgangspunkt i en kommentar til det nye navnet på Høgskolen i Oslo, OsloMet. Under opprydning i påsken fant jeg et debattinnlegg i Aftenposten om dette fra januar, skrevet av professor Oscar Amundsen ved NTNU.

OL-fri sone (09.02.2018)
23. februar skrev Jan Arild Snoen kommentaren Vårt felles jubelbrøl i Aftenposten. Den fant jeg også under opprydningen i påsken. Siden det har tatt så lang tid, innvilges også OL-fanfaren fra 1952, skrevet av Johannes Hanssen (som også komponerte Valdresmarsjen) med utgangspunkt i folkevisen Han Mass og han Lasse :