Bare hurtigruta går

LYDFILENE ER EN DEL AV HELHETEN, OG BØR HØRES  ETTER HVERT SOM TEKSTEN LESES,

Halvdan Sivertsens refreng ovenfor kunne godt ha vært brukt som akkompagnement til innslaget i NRK Dagsrevyen tirsdag etter påske. Finnmark og deler av Troms var rammet av uvær, veiene var stengt – men Hurtigruten holdt kontakt med omverdenen.

Det første skipet i Hurtigruten la ut fra Trondheim 2. juli  1893 med kurs nordover og med Hammerfest som nordligste havn. Senere ble ruten utvidet til Bergen i sør og Kirkenes i nord. Mange var skeptiske til det å ha faste anløpstider, særlig i vinterhalvåret. Dette var tross alt i slutten av seilskutetiden, da skipene hadde et anløpssted, men ikke noe sikkert anløpstidspunkt. Men Hurtigruten viste seg å være pålitelig, også i uvær, og er fortsatt til å stole på. Men det som i 1893 ble kalt “hurtigrute”, er i dag den langsomste måten å reise på mellom Bergen og Kirkenes.

Når du befinner deg i nærheten av et av Hurtigrutens anløpssteder, forteller dette signalet deg at sørgående hurtigrute nærmer seg. Tilsvarende signal for nordgående er slik:

Av og til møtes skipene, og da høres det godt:

Slik oppvisning (med standard hilsningssignaler, ikke signaler for nord- og sørgående) er kanskje litt utenfor den nøkterne tradisjonen, men god reklame når det er mange turister om bord. I løpet av året preges nok hurtigruten mest av de rutinemessige anløpene der gods og passasjerer går i land og om bord. Og som ellers i sjøfarten er det de dramatiske hendelsene det blir fortalt om.

Jeg velger meg to dramatiske hendelser, begge med tilknytning til Rørvik på kysten av Nord-Trøndelag. Den siste var i 1962, da SANCT SVITHUN forliste i dårlig vær på vei til Rørvik. 48 mennesker omkom, deriblant alle som hadde vakt på broen. Det var uforståelig at noe slikt kunne skje med et skip utstyrt med alle slags moderne navigasjonssystemer. Man tror årsaken til at skipet kom langt ut av kurs, kan ha vært misforståelser mellom los og rormann angående kompasskursen.

Da POLARLYS gikk ut fra Rørvik på sørgående 14. februar 1930, var det også dårlig vær, og det ble verre. Skipet skulle ankomme Trondheim neste morgen kl. 06.00, men var ikke å se, og dukket heller ikke opp i løpet av dagen. Det var stor frykt for at POLARLYS hadde forlist på det åpne, værharde havstykket Folda. Men kapteinen hadde valgt å gå mot været til åpent farvann, og ankom Trondheim 19 timer forsinket. Da var det stor lettelse, men ingen feiring, for nå var det om å gjøre å ta inn forsinkelsen …

Ikke bare Halvdan Sivertsen synger om Hurtigruten. Kari Bremnes synger Hurtigrute med tempo, rytme og arrangement som gjør at man får den samme duvende følelsen som om bord i et skip underveis. Molde Canticle av Jan Garbarek er skrevet til en av byene som har hurtigruteanløp, og var det perfekte valget av musikk, nydelig fremført av Tore Ljøkjel på sopransaxofon, da Hurtigruten minutt for minutt seilte inn til Molde i 2011 .

Selv har jeg reist med Hurtigruten én gang, i januar 2000. Jeg ville oppleve et av de “gamle” skipene som da fortsatt var i fart, og jeg hadde lyst til å oppleve dårlig vær. Så jeg dro på “anti-sydentur”, først med fly til Berlevåg og deretter med hurtigruteskipet HARALD JARL  (bygd 1960) til Trondheim. En som hadde vært guide på Hurtigruten anbefalte sørgående som beste alternativ hvis jeg bare skulle reise én vei, fordi den hadde flest interessante anløp på dagtid. Det ble en fin sjøreise, dessverre uten særlig dårlig vær. Bloggen min fra den gang er preget av at Widerøe ikke klarte å få bagasjen min fra Tromsø til Berlevåg (den har fortsatt ikke dukket opp). Jeg gjengir bloggen slik den ble laget rett etter hjemkomst.

(Innlegget ble påbegynt 05.04.2018 og fullført 05.04.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

nine − one =