Fire nye år … ?

I dag går denne bloggen inn i sin femte reelle årgang , fire år og én dag etter at  nr. 1, årgang 1 ble publisert (de offisielle årgangene følger årsskiftet, derfor er dette nr. 46 i årgang 5). I likhet med en USAnsk jevnaldrende av meg (med samme forbokstav i sitt etternavn som i mitt fornavn)tar jeg ikke hensyn til noen folkemening (jeg spør ikke engang), og det er min oppriktige hensikt å fortsette i fire år til, men for sikkerhets skyld har jeg satt et spørsmålstegn i overskriften.

Når jeg forbereder den ukentlige fredagsbloggen, leter jeg i tidligere utgaver for å finne en passende “ventebit”, som legges ut i begynnelsen av uken, og som gjerne har tilknytning til noe som kommer i ukens utgave. Da hender det at jeg kommer over noe jeg selv synes er godt skrevet, og selvros skal man lytte til, den er som regel ærlig ment … Et eksempel på noe jeg er fornøyd med, og der jeg fortsatt innestår for meningsytringen, er innlegget Dagsavisen kaller meg rasist fra oktober i fjor (funnet ved bruk av den gule “knappen” øverst til høyre,

Bloggen skrives av meg, men er åpen for innlegg fra andre (se Gjesteinnlegg i bloggen på menylinjen øverst). Når jeg skriver, har jeg ikke noen spesiell målgruppe i tankene, men jeg tror innholdet kanskje passer best for folk omtrent på min egen alder, dvs. med ansiennitet tilbake til midten av forrige århundre.

I motsetning til de fleste nettaviser, har denne bloggen et kommentarfelt under hvert innlegg til bruk for de som vil gi uttrykk for spontane reaksjoner. Der står også en e-postadresse – som nødløsning hvis kommentarfelt-teknikken svikter. Kommentarfeltet / e-postadressen kan også brukes til meldinger som ikke skal publiseres, meldinger med åpenbart privat innhold blir forsøksvis besvart pr. e-post, men blir ikke publisert.

I høst har menypunktet Private sider blitt tilføyd. Det er ikke mer privat enn at noe av innholdet kan gjøres tilgjengelig for de som skaffer seg passord. Eventuelle gjesteinnlegg i bloggen kan også plasseres her (med passordbeskyttet og begrenset tilgang) om bidragsyteren ønsker det.

En tid prøvde jeg å finne ut hvor mange som leser bloggen, men så ble Google Statistics for vanskelig å håndtere, så jeg ga opp, og har ingen besøksstatistikk. Men av og til gjør jeg overraskende oppdagelser av hvem som har lest bloggen. De kan ha oppdaget den tilfeldig, f.eks. ved nettsøk på temaer jeg har skrevet om, eller fordi en av bloggens abonnenter har delt et innlegg eller hele bloggen (blått pluss-merke i venstre marg).

En flyve-ide til slutt: Kan  abonnement på bloggen være en ide til julegave? Klikk i så fall på den blå firkanten i venstre marg.

(Innlegget ble påbegynt 17.11.2020 og fullført 19.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Skrift og tale

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Dagsavisen 31. oktober 2020.

Dagsavisen skriver om vin hver lørdag. Siden avisen har en navne-fortid som Arbeiderbladet, er det sikkert snakk om “arbeidervin”, som Rudolf Nilsen skriver om i diktet Nr. 13 (strofe 17, men da handler det om fredagskvelden, ikke lørdag). Uansett tror jeg vinjournalisten vet mer om vin enn om hvordan vestnorske dialektord staves. Gysla var nøtten i en konkurranse i Vestlandsrevyens språkspalte 16. oktober 2003, og der kom også en forklaring av ordet (jeg er litt i tvil om hvorvidt NRK er en pålitelig kilde for korrekt språk).

Når det gjelder skrivemåten for et aktuelt virus, er visst denne bloggen en språklig avviker, for her skrives corona  med “c”. De fleste andre medier har “k” som første bokstav i virusbetegnelsen, og begrunnelsen jeg mener å ha hørt, er at det er i tråd med norsk skrivetradisjon. Da må noen forklare meg hvorfor sykdommen som viruset gir, heter covid – med “c”.

Ikke bare skrivemåte, men også uttale, kan gi grunn til undring. De som husker tilbake til slutten av forrige årtusen, har trolig hørt om videospiller og videokassett, og vet hvordan første ledd i disse ordene uttales. Det er neppe slik de uttaler siste ledd i navnet på hovedstaden i Uruguay, Montevideo. Eller?

Plakat i Sandvika Storsenter – se nederste punkt.

I Sandvika storsenter har det siden før sommeren stått plakater der man oppfordres til å betale kontaktløst, f.eks. ved å “tæppe” (skrevet slik, skrivemåten er også observert på Vinmonpolet). Jeg har ikke undersøkt, men er nokså sikker på at hvis samme storsenter har f.eks. en butikk-oversikt e.l. som kan lastes ned til mobiltelefon, omtales den i skrift som en app, et ord som alle(?) andre enn jeg uttaler på engelsk (“æpp”).

Språk er, som det fremgår av det foregående, ikke logisk. Eller, som tidligere sitert her i bloggen: “Norsk er et vanskelig språk. Vi skriver H-U-N-D, men uttaler det bikkje.”

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 17.11.2020)
Se også Tilbakeblikk 22.01.2021.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 46/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Epledyrkerjungelord. Det er like godt å hoppe som å krype i det sure eplet.

֎֎֎

Klikk på bildet for å lese etiketten.

AF 2: Spekemat. Hva betyr “ferskpakket” på pakningen som er avbildet til høyre? Er spekematen fersk? Det kan den jo ikke være! Og hvor gammelt selve brettet er, kan neppe ha noen interesse.

.

.

.

.

.

֎֎֎


Parkeringskontrollens hvite bil “parkert” i Sandvika.

AF 3: Parkering. Bildet ovenfor tok jeg mens det ennå var grønt løv på trærne. Parkeringskontrollen har “parkert” sin hvite bil. Også der finnes det sjåfører som ikke behersker lommeparkering …

֎֎֎

 

Veiledende” kart fra Budstikkas nettavis. Klikk for å se detaljer …

AF 4: Kart. Budstikkas (tidligere Asker og Bærums Budstikke) nettavis har ofte kart der avisen kan briljere med sin kunnskap om lokalgeografien.

֎֎֎

Fra NRK Dagsrevyen

AF 5: Solo. Tallet øverst på bildet til høyre viser – ifølge NRK Dagsrevyen – antall norske husholdninger som “befolkes” av bare én person. Hadde det ikke vært for meg, ville tallet vært 974.199 …

֎֎֎

Resett 24. september 2020.

AF 6: Vold. At det er gode grunner til å holde seg langt unna toppidretten, har jeg for lengst tatt konsekvensen av. Men at toppidretten er så voldelig som oppslaget til høyre  forteller om, visste jeg ikke.

.

.

.

֎֎֎

Oppslag i Resett 17. november 2020. Klikk på bildet for å lese hva Nettavisen skriver om saken.

AF 7: MDGrisk. MDG (Miljøpartiet De Griske/Grunne/Gale) vil ifølge oppslaget til høyre øke skatter og avgifter. Det har gitt utslag på oppslutningen, i hvert fall slik Document har lest meningsmålingene.

.

֎֎֎

AF 7: MDGal. Det må være en påkjenning å sitte i Oslo-byrådet for MDG (Miljøpartiet De Gale/Griske/Grunne). Se bare hvordan Resett presenter en vel gjennomtenkt plan for mer park i Oslo:

Oppslag i Resett 5. november 2020. Klikk for å lese.

 

֎֎֎

Oppslag i Resett 12. november 2020.

AF 8: Skatt. Rødt går også inn for solide skatteøkninger, som oppslaget til høyre viser.  Rødt er et parti det ikke har noen hensikt å diskutere med, men bloggens lesere kan jo – hvis de av vanvare skulle komme til å delta i rituell avsynging av Internasjonalen (“Opp alle jordens bundne treller …”) – ta i litt ekstra i begynnelsen av tredje vers: “Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.”

(Innlegget ble påbegynt 19.11.2020 og fullført 19.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 45, årgang 5

  • Novemberblues
    Opprinnelig den niende, nå den ellevte måneden i året. “Mørkemåned” med “merkedager”. Hilsen fra Benny Andersen til andre novemberbarn.
  • To seierstaler
    Donald John Trump (9. november 2016) og Joseph Robinette Biden (8. november 2020) kunngjør valgseieren.
  • Alternative fakta 45/20
    Alternativ tittel ֎֎ Musikk-quiz ֎֎ Corona-forventning ֎֎ Munnbind ֎֎ 51. stat ֎֎ Rakettangrep ֎֎ Nostalgi 1 ֎֎ Nostalgi 2 ֎֎ Idretts-krenking
  • Tilbakeblikk 13.11.2020
    Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående ֎ 22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker ֎ Tilbakeblikk 02.10.2020

 

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 208. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Novemberblues

Overskriften har ingenting å gjøre med det faktum at det er fredag den trettende i dag, etter sigende en ulykkesdag.

November er årets mørkeste måned. Riktignok “snur” solen først 21. desember, men da pleier et snødekke å reflektere det lille lyset som er, slik at desember gjerne virker lysere enn “mørkemåneden” november.

November var årets niende måned i den eldre romerske kalenderen (novem  på latin betyr ni), men ble forskjøvet til ellevteplass av januar og februar. Dermed kunne “den kristne bannedagen” oppstå (2. 11. uttalt “a’an i ellefte” høres nesten ut som et kraftuttrykk som det ikke passer seg for kristne å bruke). I skyttergravene langs Vestfronten bannet de neppe da våpenhvilen etter første verdenskrig trådte i kraft 11.11 kl. 11 i 1918.

I løpet av november har mange hyggelige mennesker jeg kjenner, fødselsdag. Det hadde også Benny Andersen (dansken med “… om lidt er kaffen klar”, ikke han andre, svenske, som heter Andersson). Det er fra ett av Benny Andersens dikt overskriften er hentet, og som fødselsdagshilsen til alle novemberbarn kommer her Novemberblues med Povl Dissing:

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 12.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

To seierstaler

Enkelte av bloggens lesere har kanskje fått med seg at det nylig var valg i Sambandsstatene ( president- og kongressvalg – med tillegg av en rekke andre temaer som velgerne kunnr si sin mening om). Det valget kommer like sikkert som at det er skuddår – ikke første tirsdag i november, men første tirsdag etter første mandag i november (Donald John Trump ble valgt tirsdag 8.11.2016).

Helt fra begynnelsen (kampen om å bli nominert som kandidat for ett av de to store partiene) foregår presidentvalget i USA etter omtrent de samme reglene som fotballcupen her til lands: Den som ikke vinner, er ute for godt. Og som i fotballcupen er resultatet av og til overraskende (i 2004 ble Vålerenga slått ut av cupen i tredje runde av Bærum – på Kadettangen). For fire år siden var overraskelsen i presidentvalget at Don Trump vant over Hillary Clinton. I motsetning til sitt senere “image” fulgte han skikk og bruk og holdt en slags seierstale. Det gjorde også årets vinner, Joseph Robinette Biden, og bloggens lesere kan her sammenlikne de to talene :

                                            
Trumps og Bidens seierstaler er gjengitt bare som lydfiler – slik jeg hørte dem i 2016 (t.v.) og i år (t.h.). Klikk på bildene for å høre dem.

Innledningsvis i sin tale i 2016 forteller Donald John at “secretary Clinton” (secretary må vel referere til hennes tidligere verv som utenriksminister, noe hun hadde gått av som nesten fire år før talen) hadde ringt og gratulert med seieren. Det er visst skikk og bruk å gjøre det slik, lenge før opptellingen er avsluttet, men når alle kjente stemmetall viser et sikkert resultat. Donald John har som ofte ellers valgt å se bort fra skikk og bruk. Det er synd, mest for ham selv og hans ettermæle. Det å innrømme nederlaget kunne gitt Trump et skinn av presidentverdighet mot slutten av hans ene periode. Men han ønsker kanskje ikke det, og det velger han jo selv.

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 12.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 45/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Alternativ tittel. Presidentskiftet i Sambandsstatene fører nok til at denne delen av bloggen må skifte navn. For med Don Trumps presidenttittel forsvinner også Kellyanne Conways jobb, og da kan hun være raskt på pletten for å kreve royalty av tittelen hun er opphavsperson til (se originalen ovenfor). Kom gjerne med forslag til ny tittel, men jeg kan dessverre ikke love premie eller royalty.

֎֎֎

Klikk på bloggerens resultat ovenfor for å prøve denne enkle musikk-quizen.

AF 2: Musikk-quiz. BBC3 har blitt min musikk-kanal. Jeg hører den via BBC Sounds på nettet, og slik fant jeg en musikk-quiz som bloggens lesere kanskje vil prøve seg på. I all beskjedenhet gjengir jeg mitt sluttresultat ovenfor – klikk på illustrasjonen for å prøve quizen.

֎֎֎

AF 3: Corona-forventning. Mye tyder på at hverken NRKs Heidi Sivertzen-Oksmo eller Kristian Krogshus (kommuneoverlege i Moss) har lest denne bloggens corona-ekstra. Eller kanskje de bare ikke vil ta konsekvensen av det som sto der om ordet forvente? Ordet var imidlertid i flittig bruk i et nyhetsinnslag i distriktssendingen for Oslo og Viken  for et par uker siden:

֎֎֎

Budstikkas nettavis 8. november 2020.

AF 4: Munnbind. Munnbind skal legges sammen med vissent løv. Det viser veiledningen (til høyre) i Budstikkas nettavis. Det fremgår ikke om dette gjelder alle munnbind eller bare de som er brukt.

֎֎֎

AF 5: 51. stat. Resett (over) forbereder seg og leserne på hvordan det blir når Norge slutter seg til Sambandsstatene. Eller er vi allerede den 51. staten? Oslo ligger nærmere Washington enn Honolulu på Hawaii, som er den 50. staten, og EU skal vi jo ikke være med i.

֎֎֎

Aftenposten 16. oktober 2020.

AF 6: Rakettangrep. Politiet er til å stole på, også når det gjelder angrep på Norge, forstår jeg av en overskrift i Aftenposten (til høyre). Men hvordan kan en nyhetssak om russisk rakettangrep på Norge havne som en notis på side 28?

.

֎֎֎

Budstikka 30. oktober 1970. Klikk for å lese.

AF 7: Nostalgi 1. Det har gått en stund siden sist jeg sendte inn måleravlesning til Hafslund. Og det har gått enda lenger tid siden e-verket sendte folk rundt for å lese av måleren. Budstikka (til høyre) fortalte for femti år siden om den forestående måleravlesingen.

.

֎֎֎

Aftenposten-annonse 6. oktober 1970. Klikk for å lese oppskriftene nederst.

AF 8: Nostalgi 2.  Når mor serverte hønsefrikassé, var jeg mer interessert i hønsekjøttet enn det andre (en hvitgul guffe og grønnsaker). Som festmat, slik annonsen til høyre skriver om, kan jeg ikke huske å ha fått servert hønsekjøtt. Og uansett pris: Får man kjøpt hønsekjøtt (bortsett fra grillkylling) noe sted i dag? I så fall står det oppskrifter nederst i annonsen – klikk og les.

.

֎֎֎

AF 9: Idretts-krenking.  Siden jeg aldri vil bli å se i løperantrekk på en idrettsbane, kan jeg trolig ikke bli krenket av Bizarro-tegningen nedenfor, selv om teksten beskriver meg ganske godt.

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 12.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 13.11.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående
22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker
Tilbakeblikk 02.10.2020

Striden om minnesmerke etter Utøya-massakren 22. juli 2011 har diverre hamna i retten og verkar heilt uforsonleg. Dette hadde vore forståeleg dersom det var snakk om å reise eit minnesmerke eller ikkje, men det handlar om plasseringa av nok eit minnesmerke. I eit debattinnlegg i Aftenposten peikar Sverre Thune på at det minnesmerket som allereie finst på Utøya, er tilgjengeleg for alle.

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 12.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 44, årgang 5

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 207. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Adolphe Sax skrev navnet sitt med “x”

Selv har jeg et fornavn som gjennom århundrene har blitt forenklet til Tarjei/Terje. Adolphe Sax, som ble født for 206 år siden i dag, har et etternavn som man i Norge har vedtatt skal skrives Saks. For her holder vi oss til norsk skrivemåte, må vite. Derfor kommer kronprins Haakon til å bli omtalt i skrift som kong Håkon når han en gang går ut av tiden, og Ostøya skal skrives slik, det har Statens Kartverk bestemt. Men Haagen Oust, som har sitt etternavn etter øya, får lov til å skrive navnet sitt på den måten han alltid har gjort, også med dobbel-A i fornavnet. Satans Kartbetennelse (min variant av kartetatens navn) bestemmer foreløpig(?) bare over stedsnavn.

Adolphe Sax oppfant saxofonen, som har sitt navn etter ham, og som derfor skal skrives med X. På YouTube fant jeg en innspilling fra 1985 med Harald Bergersens saxofonkvartett.

I kvartetten er (selvsagt) alle fire saxofonvariantene med: sopransaxen er den eneste med rett rør, til høyre for sopransaxen sitter barytonsaxen (dypest i klang), overfor denne tenorsaxen, og så altsaxen. Det sies at Adolphe Sax lagde instrumentet som en forenklet utgave av klarinetten; det må i så fall gjelde grepene, for munnstykket er som på en klarinett. Uansett variant: Sax har lagd et instrument med en fin, myk klang. Og kanskje er saxen enklere å spille på enn en klarinett, men like vanskelig å musisere med!

Komponisten John Philip Sousa var også født på dagens dato, førti år senere enn Sax. Sousa er mest kjent for sine marsjer. Den aller mest kjente er Stars and Stripes Forever (USAs nasjonalmarsj – har Norge noe slikt?). Den fremføres her av UTSA (The University of Texas at San Antonio) Sax Ensemble,

og klinger merkbar mykere (med piccolofløytesolo lagt til sopransax!) enn Sousas arrangement for U.S. Marine Band (som han var dirigent for i ti år).

For meg er saxofonen først og fremst et solo-instrument knyttet til jazz. En av mange saxofonister verd å lytte til i denne genren, er Paul Desmond (1924-1977), f. eks. i Take Five. For de som måtte lure når de ser (og hører!) YouTube-inspillingen: Det er ikke en ung utgave av Jan P.  Syse som sitter ved pianoet  bakenfor Paul Desmond i begynnelsen, men Dave Brubeck (1920-2012), som har komponert Take Five.

(Innlegget ble påbegynt 05.11.2020 og fullført 05.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no