Roald Amundsen, GJØA og Nordvestpassasjen

I dag er det 114 år siden Roald Amundsen la ut fra Bygdøy med hardangerjakten GJØA for å finne Nordvestpassasjen, sjøveien fra Atlanterhavet gjennom isen nord for det amerikanske kontinentet og ut i Stillehavet. Denne snarveien til Det fjerne østen hadde europeerne lett etter i flere hundre år. Men ingen hadde lyktes i å finne noen snarvei, og store ekspedisjoner hadde forsvunnet helt uten spor. Så det var lite sannsynlig at Roald Amundsen og hans lille besetning på seks mann skulle klare det med en énmastet seilskute på ca. 70 fot. Og så var det nettopp det som skjedde. Men noen snarvei var det ikke. GJØA ankom Nome i Alaska 31. august 1906, og hadde da tre overvintringer i polarisen bak seg. I dag er GJØA-ekspedisjonens undersøkelser av den magnetiske nordpol sammen med Amundsens bilder og registreringer av inuitene og deres kultur de viktige resultatene av ekspedisjonen. At GJØA var det første fartøyet som seilte gjennom Nordvestpassasjen, er av mindre betydning.

GJØA etter ankomsten til Nome i Alaska i 1906. Lettbåten som er innringet med rødt, kan være bygd av min farfar.

Etter tretti år på land utendørs på Bygdøy står GJØA nå i et eget hus som del av Frammuseet. Eller rettere sagt: der står det som er igjen av GJØA, pluss en gjenoppbygging av skuta slik den så ut. Etter seilasen gjennom Nordvestpassasjen kom skuta til San Fransisco i oktober 1906. Der ble den dratt på land av begeistrede norsk-amerikanere som plasserte den i et hjørne av Golden Gate Park. Det er døden for en skute å bli satt på land, og selv om begeistringen sikkert holdt seg, forfalt GJØA gradvis på grunn av manglende vedlikehold. Det var så ille at det var snakk om å brenne vrakrestene. Men etter private innsamlinger og bevilgning fra Stortinget ble det satt i gang restaurering, som ble fullført i 1949. Dessverre ble dette ikke fulgt opp med nødvendig vedlikehold. Da GJØA ble hentet hjem i 1972, viste det seg at nesten alt treverket var råttent, bortsett fra det originale treverket i kjølen, kjølsvinet, bunnstokkene og noen av de nederste bordgangene. Dette er lett å se på den versjonen av GJØA som nå står utstilt på Bygdøy, og som altså for en stor del er en gjenoppbygging av skuta.

Bestefar var båtbygger, og skal etter familietradisjonen ha bygd lettbåtene til GJØA. Det er i tilfelle de båtene som er fastsurret på hver side av akterskipet, og som var “ekstrautstyr” – standard-utrustningen for en hardangerjakt var en hekksbåt, en ca. 14 fots robåt som hang på tvers av skuta mellom de to kranene helt akter. Det har ikke latt seg bekrefte om bestefar virkelig hadde dette båtbyggingsoppdraget for Roald Amundsen. Men helt usannsynlig er det ikke, for han drev båtbyggeri på Jeløya på den tiden da Amundsen utrustet sin ekspedisjon, og var som båtbygger fra Hardanger godt kjent med båter til hardangerjakter. Etter få år på Jeløya vendte bestefar tilbake til Omastrand i Hardanger, der han ifølge intervju med ham på 90-årsdagen bygde nærmere to tusen båter. En av dem var en hekksbåt som nå oppbevares her på bruket.

Hekksbåt (lettbåt til hardangerjakt) bygd av min bestefar, Torgeir Oma, trolig en gang mellom 1910 og 1920.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Fotball

Det norske herrelandslaget i fotball har spilt to kamper sist uke, der laget scoret i alt to mål. Tilsammen to mål ble det også på motstanderne, Tsjekkia på lørdag og Sverige på tirsdag. Jeg skal absolutt ikke påta meg noen rolle som fotballekspert, men mener å ha observert at det for dette landslaget er en prestasjon å score mål, selv om resultatet blir uavgjort.

Min fotballinteresse ble effektivt fjernet før jeg begynte på skolen. Jeg gikk i barnepark rett oppe i veien, der vi holdt til noen timer hver dag på den nedlagte tennisbanen og under tilsyn av tante Ruth. Der kom jeg over en blikkboks, kanskje kastet inn fra veien. Den ville jeg leke fotball med, og ga den et spark. Mens den fløy gjennom luften, kom naboens datter Kirsten på kryssende kurs, ble truffet av boksen og måtte på legevakten. Da jeg kom hjem, hadde mor fått beskjed om at jeg hadde slått Kirsten i hodet med en spade så hun måtte sy åtte sting. Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen straff, men jeg fikk i hvert fall høre nok til at fotball deretter var uten interesse for meg.

Pave Johannes Paul II skal ha sagt at av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste. Det har andre ment også, f.eks. politikerne i Honduras og El Salvador. På slutten av 1960-tallet var de to landene ikke akkurat vennskapsnasjoner, men de skulle nå spille semifinale i VM-kvalifiseringen for Mellom-Amerika i 1969, én kamp i hvert av landene. De vant hver sin kamp, som etter datidens regler betydde uavgjort. Den avgjørende kampen, spilt i Mexico City, ble vunnet av El Salvador. Da brøt det ut krig mellom de to landene. OAS (Organisasjonen av amerikanske stater) klarte å fremforhandle en våpenhvile etter fire dager, og krigen endte omtrent uavgjort.

Jan Erik Vold har interessert seg for fotball i diktet Nåja (Kykelipi, 1969). Dette diktet kan også høres på Spotify (forfatteren leser), for den som har adgang der. Og selvsagt er fotball tema i forskjellige kommentarer i dagspressen. Jeg har merket meg Boikott FIFA og VM av Lars Erik Schou (Vålerenga-tilhenger) og Arne Holes kommentar i Aftenposten-spalten Hole in one sist lørdag.

Som rojalist har jeg også fått med meg at kongefamiliens lag gikk seirende ut av en fotballkamp mot LSK United denne uken. Jeg tror Vålerenga kaller LSK for bønder, men med disse to lagene kan betegnelsen kanskje passe på begge, siden kampen gikk på Skaugum.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Kroppspress

Alle som har møtt meg, kan nok si seg enig i at jeg ikke bærer preg av å være utsatt for kroppspress. Det er fristende å vise til noe den  tidligere SV-politikeren Hanna Kvanmo (1926-2005) visstnok skal ha sagt: “Så lenge jeg sitter på Stortinget, er SV fyldig representert.”

Hanna Kvanmo på Stortingets talerstol. Stortingspresident Jo Benkow bak. Foto: Henrik Laurvik / Scanpix.

Av og til klager noen over at det er kjølig eller at de fryser. Etter et raskt blikk kan jeg da ofte konstatere – og meddele til den som klager – at det er nødvendig med et solid fettlag for å beskytte mot kulden.

For veldig lenge siden var jeg redaktør for en enkel medlemsavis for en slankeklubb (som man forstår ga det ingen resultater for mitt vedkommende). Bladet hadde en spalte med skråblikk på det å slanke seg, og der siterte jeg en gang en “oppskrift” jeg fant i et ukeblad, Kapellanens aftensmåltid. Det begynte slik: “Man tar en fleskepølse og lar den trekke i smult …”. Avslutningen var kaffe, søt likør og kremtopper.

Alt dette kom jeg på da jeg så Dagsrevyens reportasje om “post-it”-lapper mot kroppspress.

Den reportasjen hadde Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen også sett, og i Aftenpodden ga hun uttrykk for hva hun mente om innslaget. Det er kloke ord fra en dame med engasjement!

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Alternative fakta – uke 24


___________________________________________________________________________

AF-1: Ikke-politiker: Bonde Håkon Marius Kvæken ble intervjuet i NRK Dagsrevyens hovedoppslag torsdag om at bøndene i stor grad er med på nedbygging av dyrkbar jord. Han kommer ikke til å bli politiker, for han svarte på det han ble spurt om, og han svarte ærlig. Kanskje er det nettopp slike folk vi bør ha som politikere?

oooOOOooo

AF-2: Frastøtende bil: En av fordelene med å kjøre en stor bil er at andre biler holder seg unna. Det har jeg nå sett ved tre parkeringer siste uke, én ved Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden og to ved Kiwi på Kjørbo.

   

oooOOOooo

AF-3: Posten nok en gang: Fot tredje uke på rad inneholder denne bloggen noe om posten. Forrige gang kunne vi lese om teknologisk tyrrani fra Postens side. Uken før var temaet digital porto, belyst av NRK Dagsnytt. I dag bekrefter Postens pressesjef John Eckhoff gjennom NRK Dagsrevyen-21 at digital porto er begrenset til bare tre typer forsendelser:

oooOOOooo

AF-4: Rosende Trump-omtale: Den sittende presidenten i USA får mye pepper. Men ikke fra Kjell Jakobsen i Morgenbladet. Slik er hans karakteristikk gjengitt i Dagsavisen: “Donald Trump er ingen fascistisk fanatiker, men snarere en statsmannskunstens Olga Marie Mikalsen.” Her er Olga Marie Mikalsen (1915-2006) i en TV-reklame for Solo:

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Share

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 23, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 30. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Kommentar til innlegget Sykehjem bare for døende?.

Mer mobbing fra Bærum kommune. Lagt inn som kommentar under innlegget Blir jeg mobbet av Bærum kommune?.

Eksamen, krig og bombing

I dag er det femti år siden seksdagerskrigen mellom Israel og de arabiske nabostatene sluttet. Krigen begynte 5. juni 1967, samme dag som jeg var oppe til eksamen i musikk grunnfag, min første ordentlige eksamen ved Universitetet i Oslo. Før vi studenter slapp inn i eksamenslokalet, var vi nok mer opptatt av hva oppgaven ville gå ut på enn av krigen. Vel … ikke mellomfagsstudentene. De visste at komponisten Fartein Valen kom til å være tema, og markerte det ved å synge “Så samles vi på Valen”.

Men etter eksamen ble krigen mellom Israel og de arabiske nabostatene et tema som fylte mye tid. Det var Israel som fikk sympati, bl. a. fordi de omliggende (for ikke å si omringende) araberstatene truet landet med tilintetgjørelse. Drøyt 20 år etter Hitlers jødeutryddelser syntes ikke nordmenn flest noe særlig om slike trusler. Dessuten hadde presidenten i Den forente arabiske republikk (Egypt, Syria, Nord-Jemen) Gamal Abdel Nasser, forlangt at FN-styrkene som hadde stått i Gaza siden Suez-krisen i 1956, skulle trekkes ut. Det gjaldt bl.a. en stor norsk kontingent.

Det var også stor beundring for den israelske krigføringen. Etter at et israelsk overraskelsesangrep hadde tilintetgjort hele det egyptiske flyvåpenet, var Israel totalt dominerende, og rykket frem overalt. Det ble fortalt om egyptiske soldater som flyktet. Det var også snakk om at israelske kvinnelige soldater var et ekstra problem for de muslimske araberne. Israel inngikk våpenhvile med Egypt og Jordan 8. juni og med Syria 11. juni.

Før seksdagerskrigen var nordmenns kunnskaper om regionen der krigen foregikk, særlig konsentrert om tre områder: Staten Israel, Suez-kanalen og Gaza. Israel var et samfunn nordmenn kunne kjenne igjen. Politikere i Det norske arbeiderparti hadde nær kontakt med israelske politikere gjennom mange år, og de israelske kibbutzene var ikke helt fjernt fra en real norsk dugnad. Suez-kanalen lærte alle norske skolebarn om, og de visste at et stort antall norske skip gikk gjennom kanalen. Dessuten hadde mange voksne nordmenn vært til sjøs på et av disse skipene i en tid da den norske handelsflåten var av verdens største, og var bemannet med nordmenn. Etter Suez-krisen i 1956, den forrige krigen mellom Israel og Egypt, ble FN-styrker med en norsk kontingent utplassert på Gaza-stripen for å skille partene,  11.000 nordmenn tjenestegjorde i denne styrken i perioden 1956-67. I 1964 ble det samlet inn penger ved et samarbeidmellom Wenche Myhres fan-klubb og NRK til et barnesykehus i Gaza. NRKs 20 minutter lange reportasje er et rørende gjensyn med en uskyldig tid, der bakgrunnen for at det er soldater i Gaza, knapt nevnes.

I årene etter seksdagerskrigen  har nordmenn fått øynene opp for begge sider i konflikten, dessverre med økende polarisering mellom de som ytrer seg, og sterkere meninger jo lenger unna konflikten man er. Det er liten tvil om at begge sider har gjort sitt til at fiendskap både har oppstått og er blitt vedlikeholdt. Vi som ikke er part i striden, må bare håpe at den før eller senere finner en fredelig løsning.

Far var på turistbesøk i både Egypt og Israel. Det skjedde før fredsavtalen mellom landene i 1979, og han måtte ha nytt pass fordi han ikke kom inn i Israel (tror jeg det var) med egyptisk stempel i passet. Da flyet landet i Tel Aviv, manglet fars bagasje. Den kom til rette etter noen timer, men uten det reisevekkeruret han hadde pakket ned. Det tikket, og far antok at det var blitt tolket som en mulig bombe og derfor var fjernet fra bagasjen og sprengt på et trygt sted.

Som nevnt innledningsvis var jeg oppe til eksamen da det smalt i Midtøsten 5. juni 1967. Neste gang jeg var oppe til eksamen 5. juni, var i 1997 (etterutdanning på BI). Da smalt det i Drammen, der Hells Angels sprengte Bandidos-hovedkvarteret. Jeg har en teori om at hvis jeg for tredje gang går opp til eksamen 5. juni, kommer det til å smelle der jeg er. Derfor har jeg lagt alle eksamensplaner på hylla.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Sandvikas industrihistorie i Sandvika museum Lofthe

I sin nyåpnede utstilling Arven etter Brambani forteller Sandvika museum Lofthe (i Løkkehaven, Elias Smiths vei 5) om industribyen Sandvika. Meg bekjent er dette et tema som ikke tidligere er presentert samlet. Museet er åpent søndag 12-15 (sommerstengt i juli), og utstillingen blir stående til juni neste år. Det er gratis adgang!

Reiseradioen (som virker) er produsert før Radionette flyttet til Sandvika.
Støpeform og deler fra Brødr. Berntsen.

Fabriken Tomten (vaskemidler, næringsmidler), Stål  & Stil (stålrørsmøbler), Brødr. Berntsen (elektrisk materiell) og Victoria Linoleumsfabrikk (linoleum) er industribedrifter som jeg selv husker, men som nå har forsvunnet fra Sandvika. Papirfabrikk, jernindustri, bakerier og mye annet har også holdt til her. Museet har fortalt om i alt tretten industribedrifter  med tekst, bilder og gjenstander. Et kart over Sandvika viser hvor de forskjellige bedriftene holdt til. Publikum kan supplere kartet med industribedrifter som ikke er nevnt – to bedrifter ble tilføyd i løpet av  utstillingsåpningen. Under arbeidet med å lage utstillingen har museet snakket med mange, og ga uttrykk for stor takknemlighet for den velviljen de er blitt møtt med. De håper at utstillingen kan sette dem i kontakt med enda flere som vet noe om Sandvikas industrihistorie, slik at både nye opplysninger og nye gjenstander kan tilføyes i løpet av utstillingsperioden.

Klikk på bildet for å høre Tomteskur-valsen

Tomtens skurepulvervals ljomet ut over Løkkehaven før utstillingsåpningen tirsdag ettermiddag (valsen kan muligens ha vært brukt som radioreklame på 1930-tallet) før et kort åpningsprogram med bl. a. presentasjon av Caspar Donato Brambani, mannen som har sitt navn i utstillingstittelen, og som kan kalles Sandvikas industrielle far. Det var Hjalmar Aass som sto for denne omtalen, og det var også han som klippet snoren og erklærte utstillingen for offisielt åpnet.

Med vanlig kreativitet inviterte museets styre etter åpningsprogrammet  til “enkel servering”, som viste seg å være matpakke (vanlig lunsj for industriarbeidere i Sandvika) og saft. Kreativitet har også vært nødvendig for å få plass til så mye informasjon på den begrensede plassen museet har i et hus som opprinnelig sto på Løkketangen. I huset bodde opprinnelig to familier, og leiligheten i 2. etasje er innredet som den kunne sett ut for 50-60 år siden. Selv om Arven etter Brambani dominerer de to rommene, kommer 1950-tallet tydelig frem, særlig på kjøkkenet.

De som på helt frivillig basis har laget denne utstillingen (i hovedsak museets styre), fortjener stor takk og mye besøk i museet! Sett av god tid, eller- mest fornuftig – gå flere ganger.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Ytringsfrihet

I 1840 skrev Henrik Wergeland diktet For Trykkefriheden. Foranledningen var 400-årsjubileet for Johann Gutenbergs trykkpresse med løse skrifttyper. Da diktet kom ut, var det bare 30 år siden hurtigpressen var oppfunnet, og selv Wergeland hadde nok ikke fantasi til å forutse dagens “trykkeriprodukter”, som hvem som helst kan skrive og utgi på nettet.

Wergeland så nok heller ikke for seg at den voldsomme utvidelsen av ytringsfriheten i seg selv skulle bli en trussel mot ytringsfriheten. Slik har det til en viss grad blitt, ved at den som står frem offentlig med sine meninger, raskt får reaksjoner som ikke bare inneholder motargumenter, men også sjikane og utskjelling. Den som tviler på at det er slik, kan bare se i kommentarfeltet under en vanlig nyhetsartikkel om et tema det hersker uenighet om. Det går ikke mange kommentarer før det dukker opp personkarakteristikker og ytringer som har lite med saken å gjøre.

En som har fått slike reaksjoner etter å ha ytret sin mening, er politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg. Hennes kommentar “Ned på kne, lille luremus” medførte tilbakemelding bl. a. fra en mann som var svært uenig med henne, og som på hennes offentlige Facebook-side kom med både rasistiske utsagn og trusler. Hun anmeldte mannen, ikke for hans meninger, men for måten han uttrykte dem på. I  Navn i nyhetene i Dagsavisen onsdag fortalte hun litt om bakgrunnen for at hun valgte å anmelde. Politiet tok ut tiltale etter §185 og §266 i straffeloven, og i forrige uke ble mannen dømt til betinget fengsel i 18 dager og 8.000 kroner i bot.

Viktigere enn dommen er at mannen – Ifølge hans advokat – angrer på det han har skrevet og forstår at han har gått for langt. Det viser at motstand mot slik oppførsel har noe for seg. Vi som har folkeskikk (jeg regner med at alle denne bloggens lesere hører til gruppen) , har også et ansvar for å melde fra når noen går over streken. Det er viktig at alle tør å ytre seg i det offentlige rom, og at alle synspunkter kommer frem, også de man ikke er enig i.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Alternative fakta – uke 23


___________________________________________________________________________

AF-1: Post og politikk: I et innlegg i Aftenposten tirsdag konstaterer Bernt Hagtvet at Posten driver med teknologisk tyranni. Det står ikke i signaturen, men forfatteren er nok statsviter og professor emeritus Bernt Hagtvet, og han vet hva han snakker om. Derfor tar jeg også til meg det han skriver om et av våre politiske partier i innleggets tre siste linjer.

oooOOOooo

 AF-2: Flomrammet familie: Varmen har fått fart på snesmeltingen i nord, og det medfører flom enkelte steder. NRKs reporter Munevver Yildiz kunne fortelle at dette hadde gått hardt ut over familien Schjelderup:


oooOOOooo

AF-3: Gaver til DNT: Regjeringen har gitt 15 millioner kroner til Den norske turistforening (DNT) i anledning foreningens 150-års-jubileum neste år. Beløpet er hele 60 prosent av den summen privatpersonen  Petter Bjørstad ga til DNT for seks år siden.

oooOOOooo

 AF-4: Søppelkonsert: I Stavanger var det konsert med Justin Bieber denne uken.  Konserten var passende lagt til Forus travbane. Mye kan tyde på at publikum er vant til at andre gjør ryddejobben:


oooOOOooo

 AF-5: En ikke-nyhet: Fredag morgen og formiddag var det tre nyheter som dominerte NRK Alltid nyheter: Valgresultatet i Storbritannia, senatshøringen av tidligere FBI-sjef James Comey og dette:

At det skulle være en nyhet, synes jeg er merkelig. Det høres da mer ut som en beskrivelse av en helt vanlig utvikling?

oooOOOooo

 AF-6: Godt nytt for Johaug: Ifølge Aftenpostens overskrift onsdag kan FIS  gå glipp av OL (FIS i denne sammenhengen er ikke et norsk ord, men en forkortelse for Fédération internationale de ski, eller Det internasjonale skiforbundet). Så da er vel Therese Johaug sikret en kortvarig utestengelse.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 22, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 29. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Kommentar til innlegget Religion og mat i forrige utgave, og svar på kommentaren.

Share