I dag er det femti år siden seksdagerskrigen mellom Israel og de arabiske nabostatene sluttet. Krigen begynte 5. juni 1967, samme dag som jeg var oppe til eksamen i musikk grunnfag, min første ordentlige eksamen ved Universitetet i Oslo. Før vi studenter slapp inn i eksamenslokalet, var vi nok mer opptatt av hva oppgaven ville gå ut på enn av krigen. Vel … ikke mellomfagsstudentene. De visste at komponisten Fartein Valen kom til å være tema, og markerte det ved å synge “Så samles vi på Valen”.

Men etter eksamen ble krigen mellom Israel og de arabiske nabostatene et tema som fylte mye tid. Det var Israel som fikk sympati, bl. a. fordi de omliggende (for ikke å si omringende) araberstatene truet landet med tilintetgjørelse. Drøyt 20 år etter Hitlers jødeutryddelser syntes ikke nordmenn flest noe særlig om slike trusler. Dessuten hadde presidenten i Den forente arabiske republikk (Egypt, Syria, Nord-Jemen) Gamal Abdel Nasser, forlangt at FN-styrkene som hadde stått i Gaza siden Suez-krisen i 1956, skulle trekkes ut. Det gjaldt bl.a. en stor norsk kontingent.

Det var også stor beundring for den israelske krigføringen. Etter at et israelsk overraskelsesangrep hadde tilintetgjort hele det egyptiske flyvåpenet, var Israel totalt dominerende, og rykket frem overalt. Det ble fortalt om egyptiske soldater som flyktet. Det var også snakk om at israelske kvinnelige soldater var et ekstra problem for de muslimske araberne. Israel inngikk våpenhvile med Egypt og Jordan 8. juni og med Syria 11. juni.

Før seksdagerskrigen var nordmenns kunnskaper om regionen der krigen foregikk, særlig konsentrert om tre områder: Staten Israel, Suez-kanalen og Gaza. Israel var et samfunn nordmenn kunne kjenne igjen. Politikere i Det norske arbeiderparti hadde nær kontakt med israelske politikere gjennom mange år, og de israelske kibbutzene var ikke helt fjernt fra en real norsk dugnad. Suez-kanalen lærte alle norske skolebarn om, og de visste at et stort antall norske skip gikk gjennom kanalen. Dessuten hadde mange voksne nordmenn vært til sjøs på et av disse skipene i en tid da den norske handelsflåten var av verdens største, og var bemannet med nordmenn. Etter Suez-krisen i 1956, den forrige krigen mellom Israel og Egypt, ble FN-styrker med en norsk kontingent utplassert på Gaza-stripen for å skille partene,  11.000 nordmenn tjenestegjorde i denne styrken i perioden 1956-67. I 1964 ble det samlet inn penger ved et samarbeidmellom Wenche Myhres fan-klubb og NRK til et barnesykehus i Gaza. NRKs 20 minutter lange reportasje er et rørende gjensyn med en uskyldig tid, der bakgrunnen for at det er soldater i Gaza, knapt nevnes.

I årene etter seksdagerskrigen  har nordmenn fått øynene opp for begge sider i konflikten, dessverre med økende polarisering mellom de som ytrer seg, og sterkere meninger jo lenger unna konflikten man er. Det er liten tvil om at begge sider har gjort sitt til at fiendskap både har oppstått og er blitt vedlikeholdt. Vi som ikke er part i striden, må bare håpe at den før eller senere finner en fredelig løsning.

Far var på turistbesøk i både Egypt og Israel. Det skjedde før fredsavtalen mellom landene i 1979, og han måtte ha nytt pass fordi han ikke kom inn i Israel (tror jeg det var) med egyptisk stempel i passet. Da flyet landet i Tel Aviv, manglet fars bagasje. Den kom til rette etter noen timer, men uten det reisevekkeruret han hadde pakket ned. Det tikket, og far antok at det var blitt tolket som en mulig bombe og derfor var fjernet fra bagasjen og sprengt på et trygt sted.

Som nevnt innledningsvis var jeg oppe til eksamen da det smalt i Midtøsten 5. juni 1967. Neste gang jeg var oppe til eksamen 5. juni, var i 1997 (etterutdanning på BI). Da smalt det i Drammen, der Hells Angels sprengte Bandidos-hovedkvarteret. Jeg har en teori om at hvis jeg for tredje gang går opp til eksamen 5. juni, kommer det til å smelle der jeg er. Derfor har jeg lagt alle eksamensplaner på hylla.
___________________________________________________________________________

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.