Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 4,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 11. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

___________________________________________________________________________

 

.

Internasjonalen, 3. vers

Hvis du er eldre enn 40, husker du kanskje hva du t.o.m. 1997 gjerne brukte siste helg i januar til? Det er faktisk 20 år siden siste u-utfylte selvangivelse kom i posten og måtte være klar med alle opplysninger innskrevet innen 31. januar. Fra 1998 har selvangivelsen kommet ferdig utfylt, med innleveringsfrist 30. april. I dag kan de mange som har en enkel privatøkonomi, la være å gjøre noe som helst med selvangivelsen (stille aksept). Dermed godtar de at Skatteetaten har rett i det den hevder om inntekt og formue.

Gjennom årene har jeg hatt noen kontroverser med Skatteetaten. Jeg husker et møte på ligningskontoret i Sandvika. Det foregikk midt i arbeidstiden, så jeg hadde dårlig tid. Første spørsmål gjaldt  firmabil. Jeg gjorde raskt rede for hvorfor det jeg hadde oppgitt, var riktig. Jeg kan lese håndskrift opp-ned, og registrerte at ligningsfunksjonæren skrev  – langsomt, med sin peneste skrift på gule, linjerte kladdeark: “Skattyter hevder at ….”, Så kom vi til vedlikeholdsutgifter for eiendommen jeg er medeier i, og som lignes etter regnskap – to trehus fra 1800-tallet og en garasje bygd i 1919. Ligningsfunksjonæren myste over brillene og sa: “To tusen kroner til maling – det er jo ganske mye …” . Da eksploderte jeg, og med den stemmestyrken jeg hadde glede av under befalsutdanningen, spurte jeg: “Har du sett husene?!”. Jeg skulle gjerne vite om den decibelmåleren som formodentlig ble installert etterpå, fulgte med til ligningskontorets nye lokaler.

At noen tør å godta Skatteetatens forslag til selvangivelse uten en gang å se på det, er for meg ubegripelig. Ellers er det behagelig og arbeidsbesparende å få tallene servert, for så å godta eller rette på dem. Men på mange måter var det en nyttig øvelse den gang man selv måtte skrive inn og summere. Og med tanke på alt den dævelskapen (unnskyld uttrykket) jeg har erfart at ligningsfunkjsonærer kan få til hvis de har tid til det, påstår jeg at det er usolidarisk å levere selvangivelsen elektronisk.

Overskriften refererer til arbeiderbevegelsens sang Internasjonalen. Begynnelsen av første vers er godt kjent: “Opp, alle jordens bundne trelle!” Mindre kjent er tredje vers, der de to første linjene går slik:
“Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.”

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Over til sporten …

Onsdag og torsdag denne uken var hovedoppslaget i radio- og TV-sporten “Johaug-saken”, dvs. de muntlige forhandlingene mellom Antidoping Norge og Therese Johaug. Hun har som kjent vært uforsiktig og har fått i seg det anabole steroidet clostebol. Andre idrettsutøvere er blitt straffet for tilsvarende uforsiktighet. Johaug mener hun ikke bør bli straffet.

Jeg benytter Johaug-saken som en unnskyldning for å se tilbake på mer minneverdige sportsbegivenheter. Minnene for min del knytter seg til sport i radio, selv om sportsreportasjer aldri har interessert meg.

Men radioen sto på, derfor fikk jeg med meg 10.000-meteren på skøyter under 1960-OL i Squaw Valley. Knut Johannesen (fra Kampen i Oslo, som min mor) satte verdensrekord, og jeg bestemte meg for å huske tiden. 15.46.6 er fortsatt omtrent det eneste sportsresultatet jeg husker. Jeg husker også at jeg sto på kjøkkenet hjemme, der det var en ekstra høyttaler koblet til radioen i stuen. Så spør meg gjerne om hvor jeg var da Kupper’n satte verdensrekord.

Fotball referert av Bjørge Lillelien var verdt å høre på, også for meg. Men typisk nok knytter mitt minne seg til noe som ikke har med fotball å gjøre. Som avslutning av sendingen fra en cupfinale sa Lillelien: “Og så er det hjem til fårikål og øl.” Utsagnet vakte et ramaskrik hos avholdsfolk, og jeg lurer på om det til og med ble tatt opp i Stortingets spørretime. Året etter var det cupfinale igjen, også den referert av Bjørge Lillelien. Denne gangen avsluttet han slik: “Og så er det hjem til fårikål – og bare fårikål.”

Halfdan Hegtuns reportasje fra spydkastfinalen under Melbourne-OL i 1956 hørte jeg kanskje, selv om jeg ikke husker det, men jeg har “alltid” visst at Egil Danielsen satte verdensrekord. I dag er det mest interessant å høre den radiotekniske siden av reportasjen, som visstnok ble overført på kortbølge fra Australia.

Sport på TV tror jeg aldri jeg har sett på frivillig. Men da fjernsyn var nytt og i sort/hvitt (familien vant et TV-apparat i 1957), fattet jeg interesse for ishockey fordi det ofte ble sendt tegnefilm i pausen …

oooOOOooo

Etter at ovenstående ble skrevet, har jeg registrert at det norske herrelandslaget har kvalifisert seg for finalen i håndball-VM. De som spiller på laget, er sikkert like store egoister som jeg. Men de presterer som et lag, og det tror jeg er deres styrke. Lykke til i finalen!

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share

Trumpet om Trump-reaksjoner

Bl. a. Dagsavisen og et par tusen norske kvinner har gitt uttrykk for sin mening om USAs ny president siden innsettelsesseremonien fredag 20. januar. Selv om jeg stort sett er enig i sak, er jeg ikke nødvendigvis enig i uttrykksmåten.

Overskriften og ingressen nedenfor sto i Dagsavisen lørdag 21. januar, dagen etter at Donald Trump ble president i USA.

Den direkte koblingen mellom Trump og nazistenes jødeutryddelser synes jeg er smakløs. Og når man på denne måten knytter en meningsmotstander til alt ondt i verden, medfører det lett at  kritikk mot denne motstanderen senere blir sett på som “det vanlige maset” fra en som er uenig uansett. Riktignok skriver Lars West Johnsen i slutten av kommentaren: “Å sammenligne Trump med Hitler skal man være forsiktig med”. Men hvorfor da bruke sammenlikningen i det hele tatt, når 90 % av kommentaren handler om nazistenes jødeforfølgelser?

Womens March Oslo og tilsvarende demonstrasjoner i andre byer foregikk lørdag 21. januar som en protest mot – ja, mot hva? At kvinner i USA protesterer mot en president de ikke liker, er greit nok. Men han er valgt etter de reglene som gjelder, og på hvilket grunnlag protesterer da norske kvinner mot en lovlig valgt president som bare så vidt har tiltrådt? Hvis protestmarsjen gjaldt hans kvinnesyn, burde den vel kommet for flere måneder siden?

Mange har nok også fått med seg at Trump valgte Frank Sinatras sang My way som første dans under innsettelsesballet, og Nancy Sinatras kommentar til dette valget: “Bare husk første linje i sangen” (for de Sinatra-ukyndige: “And now, the end is near; And so I face the final curtain”). På Dagsrevyen lørdag kunne vi se presidentparet danse til en såkalt coverversjon av sangen, uten noen henvisning til Nancy Sinatras  kommentar. Men så ble flere nyhetssendinger om Trump i løpet av helgen innledet med Frank Sinatras egen versjon av My way, uten at sendingens innhold hadde noe som helst med innsettelsesballet å gjøre. For meg virker det som en litt barnslig underforstått melding i retning av  “du er sikkert enig i at Trump blir en dårlig president “.

Men sangen i seg selv er fin, og om du vil, kan du høre Frank Sinatras 1969-versjon av My way mens du leser Bjørn Hansens kommentar Anti-demokraten i Det hvite hus (Dagsavisen 24. januar).

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Alternative fakta uke 4

Boken Skikk og bruk for underklassen av Jon Severud, Arne Klyve og Trond Hofvind ble presentert i Dagsavisen 19.  januar. Sissel Hoffengh skriver bl. a. (understreking og uthvelse er gjort av meg):
“Når gikk vi egentlig med på å ta på oss ansvaret for alt og bli «brukere» og «kunder» istedenfor skoleelever, ansatte og pasienter? Forfatterne hevder det har skjedd gradvis, fra rundt 1980, med arven etter Reagan og Thatcher.”
Dette må være det som kalles forskudd på arv. Margareth Thatcher var britisk statsminister fra 1979 til 1990. Ronald Reagan var USAs president fra 1981 til 1989.

oooOOOooo

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen slipper for lett unna! Se på bildet nedenfor, som viser begge sider av bilen min. Høyre side er mye mer skitten enn venstre selv om de ble vasket samtidig. Det må ha sammenheng med veivedlikeholdet, som er Solvik Olsens ansvar. Og så han, som kommer fra et parti på høyresiden!

oooOOOooo

For mange år siden leste jeg Det kan aldri hende her (It can’t happen here) av den amerikanske forfatteren Sinclair Lewis. Romanen ble utgitt i 1935, to år etter at Hitler kom til makten i Tyskland. Den handler om hvordan senator Buzz Windrip blir president i 1936 og innfører et fascistisk diktatur i USA. Med fare for å gå i samme felle som jeg skriver om under overskriften Trumpet om Trump-reaskjoner, må jeg innrømme at jeg får assosiasjoner til fjorårets valgkamp i USA og valgresultatet. Boken kan leses digitalt på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 3,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 10. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

 

 

 

 

 

Dagens tenåring

Flagget er heist til ære for prinsesse Ingrid Alexandra, som trer inn i tenåringenes rekker i dag.

Om mange, mange år blir Ingrid Alexandra den første kvinnen som arver Norges trone – forhåpentligvis. Tenk på hva vi her i landet er spart for av politisk krangel ved å ha et arvelig monarki! Og vi har vært utrolig heldige med de som har hatt statsoverhodets vanskelige oppgave. Det er all grunn til å flagge.

Her på bruket har det vært flaggstang siden 1890-tallet. Ole Thomesen, første eier, satt på Stortinget for Venstre på 1880-tallet, og flagget sikkert ved unionsoppløsningen 7. juni 1905. Nå er det en offentlig flaggdag. Sammen med andre offentlige flaggdager, beboeres fødselsdager o.l. blir det i år 23 dager da man må passe på at flagget kommer opp og ned til riktig tid.

Men i dag flagger vi for Ingrid Alexandra. Gratulerer med dagen!

oooOOOooo

Det har kommet svar på min henvendelse 7. januar  til DAB@nrk.no. Svaret er gjengitt nederst i innlegget, før kommentaren.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Fra Obama til Trump

Vi har fått ny president, i følge Venstres leder Trine Skei Grande i NRKs Politisk kvarter fredag 20. januar: “Det er jo ikke keiser vi har valgt, vi har valgt en president i et demokrati.” Hun beskrev ellers sin opplevelse av Trump som “mye personlighet, lite standpunkt”. Det er vel slikt som gjør at mange nå føler en større uro enn vanlig ved et presidentskifte i USA. Men vi må respektere det valget amerikanerne har gjort. Min vurdering av den avgåtte og den nye presidenten som personer bygger på deres opptreden før de ble valgt, uavhengig av hva de står for politisk.

Etter at Obama var valgt, fortalte en norsk dame om noe som hendte henne flere år tidligere. Hun skulle reise med fly i USA, og et eller annet måtte ordnes for å komme med. Nokså fortvilet oppdaget hun at der og da hadde hun ikke penger til å dekke utgiften. Da sier en mørkhudet mann i køen bak henne at han kunne legge ut, han betalte og ga henne visittkortet sitt så hun gjøre opp senere. På kortet sto det Barack Obama.

Før presidentvalget i fjor hadde jeg inntrykk av  Donald Trump som en bølle. Dagen etter valget sa han at han ville være president for alle amerikanere, og at nasjonen nå måtte stå sammen for å gjøre “America great again”. Så fortsatte han å være en bølle, senest i pressekonferansen der han nektet å svare på spørsmål fra CNN og karakteriserte nyhetskanalen som nazi-liknende.

Trump-tilhengerne er fornøyd med valgresultatet, men også blant dem er noen kritiske til den nye presidentens stil. Tove Bjørgås i Dagsrevyen besøkte én av dem, eiendomsutvikler Jamin Arn, som sa: “Jeg tror det finnes en måte å få ting gjort på uten å fornærme halve befolkningen.”

Mens alle fortsatt trodde at Trump ikke en gang ville bli republikansk kandidat, hadde Dagsavisen sin hittil eneste morsomme minileder gjennom noen  år. Jeg gjengir den etter hukommelsen: “Presidenten i EU heter Donald Tusk. Presidenten i USA kan komme til å hete Donald Trump. Er det noen som skjønner et kvekk?”

oooOOOooo

Rettelse 22.01.2017:
Ovenfor skriver jeg om Donald Trump:
“… pressekonferansen der han nektet å svare på spørsmål fra CNN og karakteriserte nyhetskanalen som nazi-liknende”.
Det var etteretningsorganisasjonen CIA han karakteriserte som nazi-liknende.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

Share

Kadettangen-konspirasjonen

I oktober fortalte Aftenposten at festivalguruene Toffen Gunnufsen og Svein Bjørge sammen med investor Per Karsten Ims planlegger å bruke det nye Kadettangen til to musikkfestivaler over én uke i juni 2018. Planene fikk støtte av Morten Skauge, Høyre-representant i Bærum kommunestyre og leder av FRIKK-utvalget (fritid, idrett, kultur og kirke), som Kadettangen sorterer under.

All erfaring fra arrangementer hvor musikk over store høyttalere er et element, viser at det blir støybelastning for naboene. Det gjelder enten det er cruisebåter i fjorden, russebusser eller musikkfestivaler. Med dette i bakhodet skrev jeg et leserinnlegg til Aftenposten, der jeg påpekte grunner til at Kadettangen ikke passer til en festival slik som skissert. Ole Arnt Westberg mente det samme i Budstikka, der det ble en meningsutveksling i kommentarfeltet (NB! Begynn med nederste innlegg!).

De siste to  ukene har brikkene begynt å falle på plass for oss som er flinke til å lage konspirasjonsteorier. Ifølge Budstikka går Morten Skauge inn for å bruke over 80 millioner kroner (det var satt av 62 millioner) slik at Kadettangen får stupetårn og en festivalplass med to scener – som festivalplanene for Kadettangen 2018 krever, Denne uken ble det kjent at Gunnufsen og Bjørge overtar festivalen Norwegian Wood, som i år flytter tilbake til Frognerbadet. Men i 2018 står – etter Morten Skauges planer – Kadettangen klar med to scener (ingen rigging nødvendig) og festivalområde til flere tusen mennesker. Konspirasjonsteoretikeren i meg ser navn som går igjen i ulike sammenhenger, og jeg trekker mine slutninger.

Morten Skauge bor på Haslum. Der hører han ikke lyden fra en festival på Kadettangen, slik jeg gjør (500 m avstand over Sandviksbukta). Men han skal være forsiktig, så han ikke pådrar seg (dvs. kommunen) andre ubehageligheter – Toffen Gunnufsen har et par festivalkonkurser bak seg.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

Share