Religion og mat

I dag begynner muslimenes fastemåned ramadan. Den katolske fasten begynte 1. mars (askeonsdag) og varte til 14. april (langfredag). De to trossamfunnene er omtrent like store i Norge, ifølge Aftenposten. Ramadan var ett av fem oppslag i NRK Dagsnytts hovedsending i går. Om katolsk faste kan jeg ikke huske å ha hørt noe. Det gjør meg nysgjerrig på hvorfor.

Både islam og katolisisme har blitt store livssynssamfunn i Norge de siste 20-30 årene. Men katolikker har “alltid” vært her, mens muslimene har kommet i økende antall etter ca. 1970. Muslimene har også en mer “demonstrativ” måte å utøve sin religion på. Fasten er et eksempel på det. For katolikker innebærer fastetiden stort sett å spise mindre og å unngå kjøtt, noe de færreste ikke-fastende legger merke til. Det islamske ramadan-forbudet mot å spise og drikke mellom soloppgang og solnedgang er mye mer synlig, særlig når fastemåneden faller i den lyse årstid. Også på andre måter (bønn, pilegrimsreise) er islam en mer synlig religion. Og siden den har kommet hit med folk som har bakgrunn fra fjerntliggende strøk, skiller mange muslimer seg også ut ved klesdrakt og hudfarge.

Kan det tenkes at NRK forteller om ramadan og ikke om katolsk faste fordi det første er mer eksotisk? I så fall passerer nok NRK grensen for hva som er sømmelig. Eller er man “politisk korrekt” ved å presentere nyheten om den forestående ramadan som noe helt dagligdags? Eller var det bare nødvendig å fylle denne tiden med et eller annet på en – i NRKs øyne – nyhetsfattig fredag etter Kristi Himmelsfartsdag, og så hadde man dette innslaget fra distriktskontoret i Telemark?

Jødedommen har felles opphav med kristendom og islam. Denne religionen har ingen ingen lang fasteperiode, men to fastedager: Yom Kippur og Tisha b’av. Troende innen jødedommen og islam skal bare spise mat som er kosher eller halal. Det gjelder også måten dyr blir slaktet på. Jeg antydet en gang for en muslim at halal-slaktet gris måtte være OK, men der tok jeg feil.

2 kommentarer
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

2 kommentarer til “Religion og mat”

  1. Halal svinekjøtt? Jamen har du en utsøkt form for humor.

    Det er på høy tid å slutte å ta religionenes påfunn inkludert påbud og forbud alvorlig. Islam er ikke en berikelse av det norske samfunn. Det er en erstatning, nærmest som en gjøkunge som etterhvert vil erstatte norsk kultur. At vi tillater at dette skjer er meg komplett uforståelig.

    1. For å holde seg til “grisepraten”: Enhver er salig i sin tro *). Selv er jeg ikke medlem av noe livssynssamfunn, og anser meg som nokså gudløs. Likevel nøler jeg med å være så bastant som Einar Davidsen. Når jeg ønsker å bli respektert for min mangel på gudstro, må jeg også respektere de som tror på en gud.

      Det er forskjell på å ta sin tro alvorlig og å ta den (og seg selv) høytidelig. På spøk spurte jeg en gang en seriøst troende prest om han kunne ordne bra være neste dag. “Du, jeg er bare i salgsavdelingen, jeg,” var hans kontante svar.

      *) For språknerder uten humoristisk sans: Jeg er kjent med forskjellen på grisens tro (=karet den spiser av) og tro med betydning i nærheten av “religion”. Dette er et ordspill.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

three × 2 =