Kategoriarkiv: Teknikk

Overforbruk

31. desember 2021 Torgeir Oma

Strømmåler omtrent som den som fantes på kjøkkenet i mitt barndomshjem.

I kjøkkenet i mitt barndomshjem var det en strømmåler. Slik jeg husker den, hadde den to visere, en sort og en rød. Den sorte pekte på en skala der man kunne avlese strømforbruket i sanntid. Hva forbruket var, spilte ikke så stor rolle, bare den sorte viseren ikke passerte den røde. Da var det «overforbruk», som kostet mer enn vanlig strømforbruk. Det var nok derfor måleren var plassert ved komfyren på kjøkkenet, slik at man husket å skru av varmeovner når komfyren var i bruk.

For barndomshjemmet mitt brukte elektriske ovner til oppvarming. Opprinnelig var det vedfyring i hele huset, men på 1950- og 1960-tallet var bare to av de gamle ovnene i bruk hos oss: en vedovn i den ene stuen og en tidligere vedovn ombygd til parafinovn i den andre. Fyringsveden var appelsinkasser og annen tre-emballasje som varene til fars frukt- og grønnsakbutikk ble levert i. Parafinen kom med tankbil fra Sandvika Brændsel, som fylte et fat ved siden av søppelkassen. Der hentet vi parafin med kanne, og fylte den på ovnstanken som var plassert i kjøkkenkottet.

Da far fikk lagt en egen kabel til varmeovner på gesimsen rundt hele 2. etasje, var det en nokså avansert løsning på 1950-tallet, men datidens strømpriser sammen med etterisolasjon av taket gjorde at fyringsutgiftene var på linje med andre alternativer, og det var enklere enn den opprinnelige vedfyringen, som ble et supplement til el-varmen. Da bo-enhetene i hovedbygningen ble renovert for noen år siden, ble elektriske ovner som hovedoppvarming beholdt.

I vinter har el-prisene vært rekordhøye, og gir Staten en inntekt på bortimot 30 milliarder, dels gjennom at Staten eier noen strømprodusenter, dels ved avgifter på strøm og strømnett. Denne inntekten, som hentes inn over strømregningen til alle el-abonnenter, er i praksis en ekstraskatt, ettersom strøm er en nødvendighet i alle boliger. Men rause som politikerne er, har de bestemt at omtrent fem milliarder skal gis som støtte til de stakkars strømkundene, det er hele 14 prosent av ekstrainntekten, det! Måten dette gjøres på, er slik: Hvis strømprisen (inkludert avgifter?) er høyere enn 70 øre pr. kilowatt-time, dekker Staten 55 prosent av «overprisen». På min novemberfaktura (som ikke faller inn under støtteordningen – den gjelder fra desember t.o.m. mars) ville det ha betydd at jeg med en kwt-pris på kr 1,93 skulle betalt «bare» kr 1,31 (på fjorårets novemberfaktura var prisen kr 0,64…).

Et ukjent antall byråkrater har utredet strømstøtten. Det kunne kanskje vært gjort så enkelt som å sløyfe merverdiavgift på strøm og nettleie. På min novemberfaktura ville det blitt noen hundre kroner mindre enn det jeg tror jeg får i støtte i januar (for desemberfakturaen), men jeg ville nok vært fornøyd – særlig hvis også november kunne inkluderes i støtteperioden.

Elektrisk gitar tar vel ikke så mye strøm, men kan gi god lyd. Til trøst for de som synes strømregningen blir i høyeste laget, tilbyr jeg det som påstås å være Norges første musikkvideo, Den tredje mann, med Robert Normann på el-gitar. Med den som bakgrunnsmusikk kan man jo lese Resett-oppslaget Støres strømpris: Nå er det vanlige folks tur til å få inkasso.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2021 og fullført 29.12.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Politikk, Teknikk

R.I.P. Lakseberget

4. november 2021 Torgeir Oma

R.I.P. står for det latinske uttrykket requiescat in pace (hvil i fred), og passer godt for Lakseberget etter at Bærum kommunestyre forrige onsdag vedtok «en moderat landutvidelse ved Lakseberget». Det innebærer at det skal fylles én million kubikkmeter stein i Sandviksbukta. Steinen skal komme fra vei- og jernbanetunneler som skal bygges i nærområdet, og fyllingen skal rehabilitere sjøbunnen (bare kommunepolitikere forstår logikken i det siste).

På kommunestyrets sakskart sto steinfyllingen oppført som «Lakseberget – detaljregulering – 2. gangs behandling». Men det var tredje gangs rasering av Lakseberget. Den første raseringen skjedde vel allerede i 1859, da Drammensveien ble anlagt der den nåværende Sandviksveien går. Da forsvant – tror jeg – fjellknausen som het Lakseberget, men området beholdt navnet. Restene av knausen er godt skjult av den mastodonten av en betongkonstruksjon som Satans Vegvesen har støpt ved Lakseberget bussholdeplass for å bringe syklister og fotgjengere trygt over Sandviksveien. Annen gangs rasering av Lakseberget skjedde da Drammensveien ble flyttet ned til sjøen på en fylling som dekket hele det strandområdet som ble kalt Lakseberget. Tredje gangs rasering er nå vedtatt av Bærum kommunestyre.

Det er ikke nødvendig med noe fyllområde for å ta hånd om steinmasssene på en forsvarlig måte. Ifølge Budstikka kan steinen fra vei- og jernbanetunnelene bli brukt av Franzefoss, som har flere pukkverk i Oslo-området. Det bør også være mulig å legge E-18 i tunnel forbi Sandvika uten å sprenge seg gjennom Sandviksåsen. Senketunellen i Bjørvika er ca. 650 m lang og har fungert problemfritt i ti år, så denne løsningen må anses som et mulig alternativ til fjelltunnel, også for en litt lengre strekning. Men den bør nok komme på plass før kommunestyrets vedtatte rasering av Lakseberget blir iverksatt.

To alternative traseer for senketunnel forbi Sandvika. Den lengste strekningen (markert med rødt) ender i vest omtrent ved Ikea, der det bør være enkelt å knytte senketunnelen til eksisterende vei.

(Innlegget ble påbegynt 03.11.2021 og fullført 03.11.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Teknikk

Fra blogg til podcast?

1. oktober 2021 Torgeir Oma

For tre år siden skrev jeg blogginnlegget Om å blogge, der jeg siterte Ingeborg Moræus Hanssens gode begrunnelse for å ytre seg i bloggform. Nå har hun utvidet til også å lage podcast. I en Aftenposten-artikkel forteller hun hvorfor, og i den første podcasten sier hun:
«… Podcast er kommet for å bli. Jeg vil delta i dette nye univers med min stemme, med mine synspunkter – rett og slett fordi også dette univers må ha noen stemmer av en eldre årgang.» (jfr. innlegget Seniordag i denne utgaven av bloggen).

Den som tror dette er et varsel om at bloggeren skal begynne med podcast, tar ikke nødvendigvis feil, men det skjer ikke i nær fremtid, og bloggen fortsetter uansett. Mens man venter på min eventuelle podcast, kan det det være en hyggelig øvelse å finne Ingeborg Moræus Hanssens, som heter Hør nå her!.

De tekniske sidene ved podcast-lytting er beskrevet i Podcast for nybegynnere fra april 2017. Der står det ingenting om nedlasting av podcast direkte til mobiltelefonen. Det kan være en passende øvelse for bloggens lesere å prøve seg oå det, f. eks. ved å finne, laste ned og installere en podcast-app og høre f.eks. Ingeborg Moræus Hanssens podcast (se forrige avsnitt). Skulle denne bloggen komme med egen podcast, kommer en grundigere veiledning.

De som ikke klarer forrige avsnitts podcast-øvelse med mobiltelefonen, skal være klar over at «smart»-telefonen – uansett merke – IKKE er smart, og de skal merke seg første regel for all databruk: «Mennesket er maskinen overlegent!». Ingeborg Moræus Hanssens podcast kan avspilles på PCen fra nettadressen https://www.listennotes.com/podcasts/hør-nå-her-ingeborg-moræus-hanssen-ingeborg-FcXK3PgsRpY/. Der ligger alle episoder.

(Innlegget ble påbegynt 29.09.2021 og fullført 29.09.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Teknikk

Ståsykler med el-motor

6. august 2021 Torgeir Oma

Har noen av bloggens lesere sett en el-«sparke»-sykkel bli sparket, bortsett fra det ene sparket som (kanskje) er nødvendig for å sette den i bevegelse? Selv har bloggeren ingen erfaring med slike fremkomstmidler, og er – i sin langt fremskredne alder – altfor forsiktig og engstelig til å ville skaffe seg det. Men fenomenet er tidligere omtalt her i bloggen.

I Bærum har kommunen tatt hånd om disse ståsyklene med elektromotor, og har gjort avtale med ett av utleieselskapene. Dette tror jeg er en del av kommunens innsats mot corona-pandemien. Omtalen under overskriften Elsparkesykler og elsykler i Bærum på kommunens nettsider fremhever at det er ønskelig med mikromobilitet (= at man skal forflytte seg minst mulig?). Der står også, som én av tolv lenker, Hvilke grep gjøres for å hindre spredning av koronavirus?. I Oslo kan det se ut som problemet er spredning av el-«sparke»-sykler, ifølge et oppslag i Aftenposten.

I 1975 fantes ikke fenomenet «elsparkesykkel» så vidt jeg vet. Men Rolf Jacobsen skrev om det i diktsamlingen Pusteøvelse, som utkom det året, dog uten at han brukte ordet:

(Innlegget ble påbegynt 02.08.2021 og fullført 02.08.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Dagen i dag, Historie, Teknikk

Tekniske nyvinninger – seier og nederlag

30. juli 2021 Torgeir Oma

Dagens dato er en verdig kandidat som Dagen for tekniske nyvinningers seier og nederlag p.g.a. fire personer og hendelser:

Henry Ford ble født for 158 år siden i dag. I tillegg til bilmerket som er oppkalt etter ham, er han kjent for å ha innført samlebåndet i masseproduksjon – en innretning som Charlie Chaplin beskrev på sin måte i filmen Modern Times.

I 1914, året etter det første samlebåndet, fløy Tryggve Gran som den første over Nordsjøen (fra Skottland til Jæren). Turen gikk raskt etter datidens målestokk: bare fire timer og ti minutter.

Tryggve Grans nordsjøfly i Cruden Bay, Skottland. Tryggve Gran (flysertifikatbildet!) i øverste venstre hjørne.

Magne Myrmo, siste verdensmester på treski.

Skiløperen Magne Myrmo ble født på dagens dato i 1943. Han bidro til et av de tekniske nyvinningenes nederlag da han i 1974 – med treski – tok VM-gull på 15 km og slo slo østtyskeren Gerhard Grimmer, som gikk på glassfiberski. Myrmo var den (foreløpig?) siste som ble mester på treski.

Ferdinand Porsche (1875-1951) og den klassiske «bobla».

Enda et nederlag skjedde i 2003, da den siste klassiske Folkevogn-bobla forlot fabrikken i Mexico. Den var klassisk i den forstand at konstruksjonen bygde på Ferdinand Porsches opprinnelige modell fra 1930-tallet (Volkswagens nye «boble» er egentlig en tilpasset VW Golf). I alt skal det ha blitt produsert 21.529.464 eksemplarer av den klassiske «bobla» i tillegg til de som ble produsert før siste verdenskrig – det skal visst ha vært 600. Om bl. a. mitt eget forhold til folkevognbobla skrev jeg i blogginnlegget Suksess og nederlag fra mai 2021. Prøv også et bloggsøk (øverst til høyre på siden – klikk på det stiliserte forstørrelsesglasset) på folkevogn og finn tre andre blogginnlegg der «bobla» er med.

(Innlegget ble påbegynt 27.07.2021 og fullført 27.07.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Teknikk, Ukultur

Rasering: Schuld i Rheinland-Pfalz, Strand i Bærum

30. juli 2021 Torgeir Oma

For et par uker siden fikk den tyske landsbyen Schuld føle naturens krefter etter et voldsomt regnskyll, og bildene derfra var rystende. Mellom Lysaker og Strand, i Eilif Dues vei, ser det omtrent likedan ut i det boligstrøket som ble bygd der på 1950-tallet. Det har sammenheng med utbyggingen av ny E-18, men veien skal ikke gå der husene blir revet. Der skal det anlegges en midlertidig(!) omkjøringsvei.

Naturen har rasert (Heimaey og Schuld). Veivesenet skal rasere (Strand).

Noen hundre mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem p.g.a. denne midlertidige veien. Jeg kommer i tanker om mitt besøk på den islandske øya Heimaey tidlig på 1980-tallet, få år etter vulkanutbruddet der, som begravde flere hus i aske og lava. Vi fikk buss-omvisning med lokale ungdommer som guider, og det gjorde sterkt inntrykk på meg da guiden i vår buss sa: «Nå kjører vi over huset jeg bodde i …». Mange bilister på E-18 kan komme til å oppleve noe tilsvarende.

I Schuld og på Heimaey var det naturen som herjet. På Strand herjer Satans Vegvesen – med hjemmel i folkevalgtes vedtak (som er basert på fagmyndighetenes = veivesenets utredninger og råd). I april i år siterte Aftenposten byplanlegger og arkitekt Frode Rinnan (1905-1967): «Jernbanen er en kraft som ingenlunde lar seg styre: Den utreder selv sine behov, legger selv sine planer og sørger selv … å få dem gjennomført.» (Aftenposten, april 2021). Bytt ut «Jernbanen» med «Veivesenet» i sitatet, og det gir fortsatt en dekkende beskrivelse, tror jeg.

Da Rolf Jacobsen (1907-1994) i 1954 skrev diktet Landskap med gravemaskiner, slynget Drammensveien (=E-18) seg fortsatt som en tofelts landevei mellom Lysaker og Strand. I dag heter den Professor Kohts vei, og burde kunne vært brukt som omkjøringsvei mens nåværende E-18 blir utvidet.

(For ordens skyld: Bloggeren har ikke et uhildet forhold til Veivesenet. Les Statens vegvesen – eller Satans vegvesen? fra november 2017, særlig siste del).

(Innlegget ble påbegynt 26.07.2021 og fullført 29.07.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Teknikk, Ukultur

Moderne, digital kommunikasjon

9. juli 2021 Torgeir Oma

Gammeldags telefon, men var det noen til stede på det nummeret man ringte til, fikk man som regel svar.

I gamle dager satt telefonen fast i veggen med en ledning. I dag har alle en telefon i lommen og kan svare på et øyeblikk. Men det var i gamle dager man fikk svar. Man kom til et sentralbord, der et menneske svarte, ikke en maskin som bad deg taste «nine for English» eller «1 for kundeservice» fordi «alle våre konsulenter er for øyeblikket opptatt».

For et par år siden skulle jeg gjøre de siste forberedelser til sommerens ferietur og et par andre ting knyttet til bil på verksted og denne bloggen. Jeg tenkte det var raskt gjort slik at jeg kunne komme ut og bedrive vaktmesterarbeid. Men det tok tre timer!

Til ferieturen var alt bestilt unntatt parkering på Gardermoen. Jeg hadde husket å få bilnummeret fra mine reisefeller, men Dalen parkering skulle også ha fargen på bilen. Var den grå? Jeg ringte for å spørre. Etter 5-10 sekunder slo telefonsvareren inn. Jeg la på, registrerte noen avisklipp til bloggen og prøvde igjen. Samme resultat. Etter fem forsøk i løpet av et par timer sendte jeg tekstmelding og ba om telefonisk audiens. Det virket, jeg fikk bekreftet at bilen var grå, og kunne fullføre bestilling av parkering.

Oppildnet av denne suksessen ringte jeg Bærum kommune for å etterlyse svar på en e-post jeg hadde sendt to uker tidligere med spørsmål om det tilstundende støyarrangementet Kadetten på Kadettangen. Jeg hadde fått den automatiske bekreftelsen på at e-posten var mottatt og ville bli videresendt til rette vedkommende. Men jeg hadde ikke fått noe svar, og skulle gjerne hatt det før den nær forestående bloggutgaven, der den antatte støyen fra Kadetten skulle være tema. «Anne» (et menneske!) på det såkalte service-torget svarte, og på oppfordring leste jeg de tre spørsmålene i e-posten for henne. Hun satte meg over til en i kulturavdelingen. Vedkommende hadde en velfungerende telefonsvarer, men den kunne ikke svare på spørsmål. Jeg ringte igjen, nok en gang svarte «Anne», og denne gangen holdt hun linjen mens hun fant en som var til stede i kulturavdelingen. Vedkommende kunne svare så noenlunde på det ene spørsmålet, men ikke på de to andre. Jeg ba henne notere mitt navn og prøve å dytte litt på svaret. Hvordan det gikk, står i innlegget Dunkdunk-musikk i vente fra “Kadetten”.

Denne tirsdagen hadde bilen min vært «pasient» hos Fords opprettingsverksted hos Røhne & Selmer Billingstad en drøy uke, som var den tiden jeg hadde fått antydet at arbeidet ville ta. Jeg har ting å gjøre som krever en Transit varebil, ikke en Ford Fiesta (lånebil fra verkstedet) som er ca. 25 prosent av varebilens størrelse, så da klokken nærmet seg 15 uten at jeg hadde hørt noe, ringte jeg for å få nærmere informasjon. Etter lang tids venting («alle våre konsulenter er for øyeblikket opptatt») var det en som tok telefonen. Hun hadde ikke kontakt med opprettingsverkstedet, men skulle gi beskjed slik at de kunne ringe tilbake. Det skjedde ikke den dagen, men da jeg ringte på nytt neste dag, fikk jeg vite at bilen kanskje var klar mandag. Mandag formiddag ringte jeg igjen, og også denne gangen skulle de ringe tilbake. Etter en halv time syntes jeg saksbehandlingstiden var lang nok, og ringte på nytt. Da fikk jeg vite at opprettingsverkstedet ventet på at lakkeringsverkstedet skulle ringe til bake. «Og sånn går nu dagan.»

(Innlegget ble påbegynt 26.06.2018 og fullført 06.07.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Teknikk

Interaktivt i bloggen

2. juli 2021 Torgeir Oma

Siden jeg har fødselsdag på bloggens publiseringsdato, tillater jeg meg å be om en gave i form av svar på leserundersøkelsen nedenfor. Men jeg er så gammel at jeg synes det er morsommere å gi enn å få gaver, derfor gir jeg bort søkeveiledningen som står etter undersøkelsen, og som kanskje kan være til hjelp for blogglesere som våkner om natten og lurer på hvor i denne bloggen de kan finne det de drømte om fra bloggen. Enkelte av søketipsene kan også brukes ved Windows-søk i andre dokumenter.

Leserundersøkelse

Svar med å sende en e-post med de tre tallene (fra gruppe A, B og C nedenfor) som stemmer for din blogglesing, f. eks. 111 (får e-post om bloggen hver fredag, leser den på mobiltelefon, åpner artikler fra e-posten) eller 430 (tilfeldig leser, leser med nettbrett).

A Jeg finner (1-2) / har funnet (3-4) bloggen slik:
1: får e-post om bloggen hver fredag.
2: Vet om bloggen, leter den opp.
3: Fikk lenke til et blogginnlegg fra en som hadde lest det.
4: Er tilfeldig leser (fant bloggen ved internettsøk e.l.)

B Mitt «leseverktøy» er:
1: Mobiltelefon.
2: Nettbrett.
3: PC (stasjonær eller bærbar) med en skjerm minst så stor som et A4-ark.

C Jeg går til blogginnlegg slik:
0: Uaktuelt spørsmål, jeg er ikke fast leser av bloggen.
1: Åpner alle artikler fra innholdsbeskrivelsen i e-posten.
2: Åpner første artikkel fra innholdsbeskrivelsen i e-posten, går fra den til bloggens innholdsfortegnelse (lenke nederst i hvert innlegg, før kommentarfeltet) for å åpne andre innlegg.
3: Går til bloggens nettsted (ttt.skoletjenesten.no i nettleserens adressefelt), blar gjennom hele bloggen derfra.

Hvis jeg fåf noe ut av svarene, har jeg tenkt å bruke resultatet til å tilrettelegge bloggen best mulig teknisk. På forhånd takk for hjelpen!

Søkeveiledning (et forsøk)

Nedenfor er taster markert med <> (f. eks. <Ctrl>, <Alt>), fast tekst i bloggen med ‘ ‘ (f. eks. ‘Om denne bloggen’).

Oversikt over alle blogginnlegg
Ett av valgene på menylinjen øverst er ‘Innhold i tidligere utgaver’. Der står innholdsfortegnelsene for alle tidligere utgaver (den nyeste øverst) med innleggs-overskrifter og lenke til innleggene. Den som husker et ord fra overskriften, kan søke i oversikten ved å trykke <Ctrl>+<F > (et søkefelt åpner seg) og skrive inn ordet. Gir søket mer enn ett treff, kan man bla seg fra treff til treff til høyre for søkefeltet.
Prøv selv: Søk i ‘Innhold i tidligere utgaver’ med <Ctrl>+<F> på jåleri. Det skal gi treff bare på innlegget Språklig jåleri fra 5. august 2017. NB! For enkelt å kunne gå tilbake til denne veiledningen: klikk med høyreknappen på ‘Innhold i ...’ og velg ‘Åpne lenke i ny fane‘.

Søkefelt
Lengst til høyre på menylinjen øverst er et stilisert bilde av et forstørrelsesglass. Klikk på det (et søkefelt åpner seg) for å søke i alle innleggene i hele bloggen (all tekst, alle innleggstitler). Skriv inn søkeordet og avslutt med <Enter>. Svarene kommer i form av titlene på de innleggene som inneholder søkeordet. Over tittelen står den eventuelle kategorien innlegget er plassert i, under tittelen står et kort sammendrag av innlegget (samme tekst som i e-postmeldingen som blogg-abonnentene får). Klikk på tittelen for å se hele innlegget. NB! For enkelt å kunne gå tilbake til trefflisten: klikk med høyreknappen på tittelen og velg ‘Åpne lenke i ny fane‘.
Prøv selv: Søk etter brosjyre (husk å avslutte med <Enter>). Det gir mange treff; nederst på første treffside står hvor mange sider treffene utgjør. Ett av treffene er Språklig jåleri (det samme som i forrige «Prøv selv»). For å finne ordet brosjyre i teksten: Søk med <Ctrl>+<F> (se under Oversikt over alle blogginnlegg ovenfor).

Navneregister
‘Navneregister’ er ett av valgene på menyen øverst. Så godt som alle navn som er nevnt i bloggen, står i navneregisteret, med lenke til innlegget/innleggene som inneholder navnet. Er du på jakt etter noe som er knyttet til en person som er nevnt med navn i bloggen, kan navneregisteret være til hjelp. Lenkene i registeret skal åpne seg i nye vinduer (hvis jeg har husket å merke av for det), slik at man hele tiden kan gå tilbake til registeret (praktisk når et navn har flere oppføringer).
Prøv selv: Åpne navneregisteret i ny fane (se under Søkefelt ovenfor). Finn Uffe i navneregisteret og klikk på lenken (blogginnlegget åpnes i eget vindu fra navneregisteret). For å finne navnet i innlegget: Søk med <Ctrl>+<F> (se under Oversikt over alle blogginnlegg ovenfor).

Denne veiledningen er skrevet etter beste evne ut fra hvordan min egen PC oppfører seg. Men jeg har dårlig erfaring med data-veiledninger, og mottar gjerne spørsmål som kan bidra til oppklaring av mine uklarheter.

(Innlegget ble påbegynt 27.04.2021 og fullført 01.07.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Dagen i dag, Kultur, Teknikk

Lyd «på boks»

19. februar 2021 Torgeir Oma

Stereoanlegg med platespiller, forsterkerr og høyttalere.

For en stund siden hørte jeg om en gymnaslærer som hadde invitert en av sine klasser hjem til seg. Da de var kommet, skulle hun ordne noe på kjøkkenet, og sa, med et blikk på platespilleren og LP’ene i bokreolen: «Dere kan jo sette på en plate i mellomtiden.» Da hun kom tilbake fra kjøkkenet, viste det seg at elevene ikke visste hvordan de skulle løse oppdraget. Deres kompetanse på området musikk-avspillere begrenset seg til avspilling av lydfiler.

I dag er det 143 år siden Thomas Alva Edison tok patent på fonografen (144 år siden ifølge Store norske leksikon, men jeg holder meg til nettstedet This day in history), grammofonens forgjenger og det første utstyret som kunne «lagre» lyd for senere avspilling. Fonografen brukte en rull til inn- og avspilling. Nedenfor er en demonstrasjon av fonografen, der den også settes inn i en lydhistorisk sammenheng.

Rullen ble senere erstattet av en plate, som var det rådende mediet gjennom hele 1900-tallet. Da jeg vokste opp på 1950-tallet, besto mine foreldres platesamling av 78-plater, for det meste populærmusikk fra 1940-tallet, og «musikkanlegget» var en sveivegrammofon. Men alle klassekameratene mine hadde platespiller og plater med musikk de hadde hørt på Radio Luxembourg (Wikipedias valg av kart til artikkelen om Radio Luxembourg kan tyde på at den er skrevet av en som aldri selv opplevde radiostasjonen).

Da familien anskaffet en platespiller («allerede» da jeg gikk på realskolen), kjøpte også jeg 45-plater og 33-plater. Det var en stereospiller, men vi hadde ikke stereoanlegg, så jeg prøvde meg frem med to radioer som forsterkere for å få stereo-effekt.

Grammofonplatene ble avløst av kompaktplater (CD – fra engelsk compact disc), et medium jeg aldri ble helt fortrolig med, fordi det tok mange år før jeg anskaffet en CD-spiller. Derfor har jeg ingen CD-samling å snakke om, men en velspilt samling LP-er og – ikke minst – utstyr å spille dem på. Jeg kan til og med digitalisere avspillingen slik at den kan brukes her i bloggen. Tro om Edison så den muligheten da han tok patent på fonografen?

Sveivegrammofonen fra 1950-tallet og forskjellig annet avspillingsutstyr fra forrige århundre blir nok tema i en senere blogg. Det tar litt tid, for jeg vil gjerne vise bruken i levende bilder med lyd.

(Innlegget ble påbegynt 16.02.2021 og fullført 16.02.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Historie, Natur og miljø, Teknikk

Leirras

8. januar 2021 Torgeir Oma

Avstanden mellom Sandvika i Bærum og Ask i Gjerdrum er ca. 35 km.

Når det skjer store ulykker «i nærheten» (det er ca. 35 km i luftlinje til Ask i Gjerdrum), tenker man selvsagt på hvordan man – om mulig – kan bidra til å gjøre situasjonen lettere for de som er rammet. Det ser ut som de er vel ivaretatt av både myndighetene og det nære nabolaget, men hvis noen har bruk for meg, er jeg klar.

Av store rasulykker husker jeg to, og har i tillegg hørt om én. Rissa var stedsnavnet som dukket opp i hukommelsen da jeg hørte at raset i romjulen var et leirskred. I 1979, da Rissa-raset skjedde, hadde jeg et par kolleger som var trøndere, og var derfor bekymret for om de var indirekte berørt (det var de heldigvis ikke). Raset ble filmet av to personer som den dagen tilfeldigvis skulle prøve nyanskaffede smalfilmkameraer. Filmene som Kjell Karlsen og Knut Singstad tok opp, er blitt brukt i en film som NGI (Norges Geotekniske Institutt) har lagd om kvikkleireras, og som forklarer mye også om det som har skjedd i andre ras.

Rissa og Verdal ligger i hver sin del av Trondheimsfjorden.

I 1953 gikk et leirras ved Bekkelaget i Oslo. Da var jeg så vidt begynt på skolen, men jeg mener å huske raset og bilder i avisen (som jeg ennå ikke hadde begynt å lese). Det var et lite ras, men både tog- og veiforbindelsen sørøstover fra Oslo ble rammet, og fem personer omkom i en buss som ble tatt av raset. Lyskrysset ved Ormsund på Mosseveien ligger midt i rasområdet.

Lyskrysset ved Ormsund ligger midt i rasgropa ved Bekkelaget.

Raset i Verdal skjedde så langt tilbake som i 1893, og var enormt, med en rasoverflate på mer enn tre kvadratkilometer. 116 mennesker omkom. Det finnes noen få bilder fra katastrofen, og selvsagt ingen film, men i en kort dokumentarfilm forteller lokalhistorikeren Øystein Walberg om det som skjedde. Han kommer også inn på hvordan rasulykken ble opplevd av samtidens mennesker.

Direkte og bakenforliggende årsak(er) til raset i Gjerdrum blir kanskje klarlagt etter hvert. Både Rissa- og Bekkelagsraset ble antakelig utløst av gravearbeid (filmen om Rissaraset viser hvordan selv små arbeider kan utløse store skred). Verdalsraset var trolig et naturlig ras, utløst av at Verdalselva hadde gravd seg inn i terrenget.

(Innlegget ble påbegynt 06.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven