Kategoriarkiv: Politikk

Eggelikør hører til?

10. september 2021 Torgeir Oma

Ved stortingsvalget på dagens dato for 48 år siden fikk Anders Langes Parti inn fire representanter. Partiet var helt nytt (stiftet i april samme år), og het egentlig Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Som kjent finnes ikke lenger noe parti med dette navnet i den norske partifloraen. Det skiftet navn til Fremskrittspartiet i 1977, har i inneværende periode 27 representanter, og satt i Solberg-regjeringen til januar 2020.

Stortingspartiene 1973-1977 (t.v.) og 2017-2021 (t.h.) ALP/Frp er markert med mørkeste blåfarge på begge figurene. Klikk på figurene for å se representantenes navn.

Anders Lange, som døde i 1974, var en av de fire ALP-representantene som ble innvalgt på Stortinget i 1973. Han var en uortodoks type, noe man til en viss grad kan høre av det han sa innledningsvis på partiets godt besøkte stiftelsesmøte i april 1973 :

(hele talen på ca. 2 timer og 15 minutter kan høres på YouTube)

Ellers ble Anders Lange kjent for å like eggelikør, som han – så vidt jeg husker – også drakk da han sto på Stortingets talerstol. Slik oppførsel medførte omtale på lederplass i Aftenposten, men uten at synderens navn ble nevnt.

Anders Lange døde i 1974, og det ble hans vararepresentant på Stortinget, Carl I. Hagen, som gjorde partiet stort, med 38 stortingsrepresentanter da han gikk av som partiformann i 2006.

I Aftenpostens lederartikkel (lenke ovenfor) nevnes «en meget treffende og populær Chat Noir-vise» i tilknytning til begrepet «pottitland». Det siktes antakelig til Arild Feldborgs vise Nordisk samarbeide, som ikke lenger er tilgjengelig i den skattefinansierte mediekanalen NRK, men som det finnes to vers av på YouTube:

(Innlegget ble påbegynt 06.09.2021 og fullført 07.09.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Politikk

Tenkehjelp før valget

3. september 2021 Torgeir Oma

De som ennå ikke vet hva de skal stemme ved stortingsvalget 13. september, har hele neste uke med en helg i hver ende til å finne ut av det. Her er bloggens råd – ikke om partivalg, men om fremgangsmåte for å velge parti.

1. Stol på magefølelsen.
Vi som har noen valg bak oss, vet at det i hovedsak dreier seg om to retninger: enten at individet skal treffe sine valg innenfor rammer gitt av kollektivet (=samfunnet) eller at kollektivets rammer i realiteten ikke gir individet noe særlig valg.

2. Unngå énsaks-partier.
De som skal styre, må ha helheten for øye uten å skjele til særinteresser.

3. Ikke la en «valgomat» styre partivalget
– Valgomatens svar er basert på enkeltsaker.
– Helheten er større enn summen av enkeltsaker.
– Du er i stand til å tenke selv (jfr. punkt 1 ovenfor)!

4. Valgkampen har pågått i fire år
Mer interessant enn hva partiene sier at de skal gjøre, er hva de har gjort – kanskje sammenliknet med hva de før siste valg sa at de skulle gjøre.

Noen har kanskje fulgt med på valgkampen. Det har ikke jeg fordi den i liten grad informerer meg om partienes holdninger, men i stor grad viser hvem som er «flinkest» til å vinne debatter. Det siste gir kanskje noen stemmer fra de som ser bort fra rådene ovenfor, men jeg skulle ønske politikernes opptreden var som da presidentene Biden og Putin møttes i Geneve i midten av juni – ikke til valgkamp, men til meningsutveksling. Særlig hadde jeg sans for det Joe Biden sa om uenighet:

Men uansett hvilken stemmeseddel som havner i urnen, er personvalget allerede gjort – av en mikroskopisk andel av befolkningen. Stem likevel!

(Innlegget ble påbegynt 22.08.2021 og fullført 03.09.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.

Musikk, Politikk

Valg om én måned: Statsministerkandidatene

13. august 2021 Torgeir Oma

Ved valget om en måned velges stortingsrepresentanter, ikke regjeringsmedlemmer. Regjeringen utgår fra Stortingets flertall eller de partiene som danner den største gruppen som klarer å bli enige om å regjere sammen. I det sittende Stortinget har regjeringen 61 mandater bak seg (Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti). Den er vel slik sett en mindretallsregjering, men har støtte fra Fremskrittspartiets 27 representanter (i hvert fall i avgjørende saker), og sitter nok trygt ut stortingsperioden.

Hvordan mandatfordelingen blir i det Stortinget som skal velges 13. september, vet vi ikke nå. Men flere partigrupperinger har erklært at de ønsker å regjere sammen: H/V/KrF (= nåværende regjering), A/Sp eller ulike kombinasjoner av A/Sp/SV/Rødt/MDG. Andre sammensetninger kan visst også tenkes, ifølge et oppslag i Resett. I siste instans er det ikke antall stemmer som avgjør, men valgordningen – bl. a. vektingen av stemmer i de forskjellige valgkretsene (en stemme i Finnmark har større vekt enn en i Oslo) og grensen for tildeling av utjevningsmandater (også kalt sperregrensen).

Som valghjelp for bloggens lesere har jeg brukt Stortingets nettsider til å sette opp de tre statsministerkandidatenes utdannings- og yrkesbakgrunn (klikk på illustrasjonen øverst for å lese). Hvis noen allerede nå har valgt sin kandidat, kan de bruke denne bloggens universalvalgkampsang i sin eventuelle agitasjon. Første vers ble lansert i Virtuell virkelighet 26/21 (16. juli), og gjentas her på piano. Teksten er «stortingsrepresentantsvalg»,

I vers nr. 2 er det en forsanger, men for sikkerhets skyld synges teksten «hm-hm som statsminister», slik at den enkelte bloggleser selv kan legge inn navn etter ønske (Solberg, Støre eller Vedum, men ikke trestavelsesnavn som f. eks. Lysbakken, Lundteigen eller Bondevik).

Blogglesere som ikke har bestemt seg, må smøre seg med litt tålmodighet. Det kommer minst ett innlegg (like seriøst som dette) om valget før 13. september.

(Innlegget ble påbegynt 09.08.2021 og fullført 10.08.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Politikk

Stortingsvalg om 80 dager

25. juni 2021 Torgeir Oma

Denne valgveiledningen burde egentlig stått her i bloggen for et par uker siden, da det var tre måneder til årets stortingsvalg mandag 13. september. UNIOs gisselaksjon og NRKs grisetakling kom i veien. Men her kommer – omsider – bloggens beskjedne forsøk på å forenkle valgkampen. Det er ikke hensikten å styre leserne i retning av noe bestemt parti, men å antyde kriterier for hva som bør vurderes.

Nedenfor står lenker til tidligere blogginnlegg som kan belyse tre hovedområder knyttet til valget, ellers er mine råd fortsatt de samme som før forrige valg (Siste råd før valget fra september 2019) — med ubetydelige justeringer fordi det er stortingsvalg i år. I tillegg synes jeg to spørsmål er nyttige å finne svar på når valgkamputspill og -nyheter dukker opp: 1) Hvorfor kommer denne opplysningen nå? 2) Har andre kilder omtalt saken?

Valgordning, stemmerett o.l.:
– Stortingets medlemmer – hvem bestemmer egentlig (04.03.2017)
– Stemmerett og valg (12.07.2019)
– Får ikke være med i regjeringen? (26.01.2018)

Valgkampen 2017 (fortsatt gyldig i 2021):
– Knapt fire måneder til stortingsvalget (20.05.2017)
– Advarsler og råd før stortingsvalgkampen begynner (08.07.2017)

Regjeringskonstellasjoner:
Lang, lang rekke. Frp ut av rekka går. (24.01.2020)

(Innlegget ble påbegynt 21.06.2021 og fullført 21.06.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Medier, Næringsliv, Politikk

NRK-reportasje med grisetakling

11. juni 2021 Torgeir Oma 2 kommentarer

I lørdagens kampanje-innslag mot norsk grisehold brukte NRK stillbilder fra første del av kampanjen som bakgrunnsbilder i studio. Klikk for å se innslaget i Dagsrevyen.

I dag kan alle som disponerer et mobilkamera og enkelt datautstyr, lage film som viser en skihopper som satser fra hoppkanten og lander i et tre. Det er et enkelt filmtriks, og jeg kom til å tenke på det da jeg så NRK Dagsrevyens reportasje sist lørdag om 28 norske gårder som driver med gris (i alt er det mer enn to tusen). Ikke noe sted i reportasjen ble det dokumentert at det som ble vist, var noe annet enn film som Nettverk for dyrs frihet (NFDF) hadde fått tak i og redigert inn i det materialet som ble gitt til NRK.

Det var ikke tvil om at grisene i Dagsrevyens filmklipp hadde det vondt. Ifølge tidligere Brennpunkt-redaktør Odd Isungset, som var NRKs mann på saken, hadde filmingen pågått ved hemmelige besøk gjennom to år. Mot slutten av reportasjen ble to representanter for NFDF, Tor Malnes Grobstok (NMBU-student og kommunestyre-representant i Ås for MDG) og Marthe Haarstad (fotojournalist) spurt om hvordan de forsvarte metodebruken (hemmelige opptak oppnådd ved nattlige innbrudd). Men de ble ikke spurt om hvorfor de ventet i opptil to år med å varsle om dyreplageriet, og hvorfor de da valgte å gjøre det i form av en film til NRK i stedet for en politianmeldelse eller bekymringsmelding til ansvarlig dyrevernmyndighet.

Tor Malnes Grobstok forsvarte metodebruken med at dette var «eneste måte å gi et åpent, usminket bilde på». Hvor usminket det var, er jeg som nevnt litt i tvil om, og med tanke på at ingenting ble gjort fra NFDFs side for å stanse dyreplageriet, stusser jeg også litt over Marthe Haarstads utsagn om at vi har «plikt i (sic) å hindre at dyr har det vondt … plikt til å hjelpe dyr i nød».

At såkalte dyrevernere bruker dyrs lidelse for å fremme sine egne synspunkter, er ikke nytt. I Dagsrevyreportasjen ble det vist til en «Brennpunkt»-reportasje fra 2019 (omtalt her i bloggen i NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold i juni 2019). Da tok det tre år før de 13 gårdene med påstått dyreplageri ble avslørt, ikke ved anmeldelse eller bekymringsmelding, men i en film som var laget av dyrevern-fanatikere og som ble sendt på NRK. Det er også godt kjent hvordan NFDFs søsterorganisasjon Dyrenes Frigjøringsfront har sluppet ut mink fra pelsdyrfarmer til en «frihet» som har vært en sikker og langsom død for dyrene.

På NRKs nettsider står en lang forklaring på hvorfor det – ifølge artikkelforfatter Reidar Kristiansen, som er redaksjonssjef i dokumentar- og samfunnsavdelingen i NRK – var riktig av Dagsrevyen å vise ulovlig innsamlet materiale. Jeg kan ikke huske tilsvarende utredninger i forbindelse med andre tvilsomme NRK-publiseringer (f. eks. NRKs «jøde-scrabble» / NRK-programleder Shaun Henrik Mathesons «vitsing» om vaksinering av israelere / «politisk barne-TV»), men det kommer kanskje når vi alle har betalt nok NRK-skatt.

(Innlegget ble påbegynt 08.06.2021 og fullført 08.06.2021)
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 18.06.2021

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Politikk

Grunne, gale eller griske?

28. mai 2021 Torgeir Oma

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

I god tid før årets stortingsvalg – slik at valgresultatet ikke blir påvirket av denne bloggen (se mitt svar til en kommentar under innlegget Valgår) – kommer her begynnelsen til et svar på hva G’en i MDG står for. Bloggen er åpen for andre svaralternativer enn de som står i overskriften, men ordet må selvsagt begynne på G. Det er fristende med en meningsmåling pr. nett, men for sikkerhets skyld lar jeg den enkelte leser måle seg selv.

Det har dessverre ikke vært mulig å fremskaffe den tredje varianten av MDG-logoen.

Klippene nedenfor er samlet gjennom de siste to-tre månedene. De fleste klippene er fra nettavisene Document og Resett, som jeg leser etter de andre avisene, og der det ofte står ting som ikke er nevnt i de øvrige avisene.

(Teksten fortsetter under klippene)

Klippene ovenfor er gjennomlest, og holder seg innenfor denne bloggens strenge saklighetskrav. Det samme kan ikke sies om innlegget nedenfor, i hvert fall ikke om overskriften, som er sitat fra et Facebook-innlegg av olje- og energiminister Tina Bru. Jeg tar det med for sikkerhets skyld, siden jeg ikke har lest kommentarene til klippene ovenfor.

(Innlegget ble påbegynt 24.05.2021 og fullført 26.05.2021)
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 09.07.2021
Tilbakeblikk 04.06.2021

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Debattkultur, Medier, Politikk

Valgår

2. april 2021 Torgeir Oma 2 kommentarer

Dagsavisen 2. september 2020. Klikk for større bilde.

Det er 157 dager igjen til stortingsvalget 2021. «Kommentariatet» har allerede brukt mye tid på å besvare spørsmålet «Hva kommer til å skje nå?». Slik var det også ved valget i 2017, da det på dette tidspunkt av året var «åpenbart» at det ville bli regjeringsskifte, noe det ikke ble. Igjen minner jeg om brevet som Alistair Cooke refererte til flere ganger i forbindelse med sin omtale av flere presidentvalg i USA. 41/20 af3

Det heter jo «valgets kval» (kval = sterk sjelelig smerte eller lidelse ifølge Det norske Akademis ordbok), og for å «veilede» slik at kvalen skal bli minst mulig, sender det skattefinansierte medieselskapet NRK programposten Politisk kvarter, der programlederne får vist hvor flinke de er til å stille kjente politikere i et dårlig lys. Her er introduksjonene til programmet en uke i januar.

Ved valget for fire år siden hadde NRK også en «valgomat» som skulle «hjelpe» usikre velgere. Når politikerne i TV-innslaget som presenterte valgomaten, var redde for å svare «feil», burde det vært et klart signal om at dette er en ubrukelig løsning. Tenkende mennesker vet selvsagt at politisk standpunkt består av noe mer enn enkeltsaker, som valgomaten bygger sin «hjelp» på.

Etter at Gro Holm som NRKs nyhetsdirektør i juni 2005 sa i et intervju med Dagens Næringsliv at hun ønsket regjeringsskifte (Ap, Sp og Sv dannet ny regjering etter stortingsvalget i september 2005), har NRK stort sett unnlatt –så vidt jeg har observert – å prøve å påvirke valgresultatet. Et unntak var kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Da forsøkte NRK-programmet Folkeopplysningen å manipulere elevene ved Lillestrøm videregående skole. Det fikk kraftig kritikk, bl.a. i Kringkastingsrådet, men erfaringen fra andre saker som er blitt kritisert der, tilsier at alt NRK foretar seg i forbindelse med høstens stortingsvalg, bør vurderes som mulige forsøk på manipulasjon.

Ceterum censeo NRK esse delendam (fritt etter Cato den eldre).

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2021 og fullført 29.03.2021)
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 07.05.2021

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Natur og miljø, Politikk

Monstermaster og monsterfylling

5. mars 2021 Torgeir Oma

Eg kunne gjera dette lettvint og kvikt ved berre å bruke «vaskesetelen» frå omtalen av Kampen om fjordane på Filmbib.no (alle med norsk bibliotek-kort kan sjå filmen der):

Klikk for å sjå filmen (alle med norsk bibliotek-kort kan logge seg inn, jfr. rettleiinga under «Informasjon» på Filmweb.no).

«Synnøve Kvamme (22) er villig til å gå i fengsel for å redde fjella og naturen. Ho vil ikkje ha «monstermaster» gjennom det vakre fjordlandskapet i Hardanger. Trassig kjempar ho mot regjeringas vedtak og Statnett sine planar. Bygdefolket blir møtt med truslar om namsmann og ekspropriasjon. Dette er Davids kamp mot Goliat. Ikkje sidan protestane mot utbygging av Altaelva, har eit naturinngrep blitt møtt med så sterke reaksjonar. Det som starta som ein kamp for urørt natur utviklar seg til å bli ein kamp for sjølve demokratiet.»

Når eg gjer meir enn berre å sitere «vaskesetelen», er ei årsak at ei lettvint og kvikk løysing ikkje høver med innhaldet i filmen. Ei anna er at noko av det filmen fortel om, kjenner eg att frå arbeidet mot planane om ei stor steinfylling ved Lakseberget i Sandviksbukta. Monstermastane i Hardanger var ei større sak, men er òg eit døme på det Erling Okkenhaug skreiv om i november 2018, og som eg gjerne tar opp att:

«De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om det, er lagt tunge føringer.
På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de kan.»
(Budstikka, 06.11.2018)

Saka om Lakseberget skreiv eg òg om i Virtuell virkelighet førre veke (Vv4: Tunnel) – ei lita von om at vi kan nå fram med våre konstruktive framlegg om nye vegar langs Sandviksbukta.

Då monstermastene var aktuelle som politisk sak, kom CDen Våkenatt for Hardanger. Den brukte eg som julehelsing det året. Her er spor 10, Halling etter Svein Lutro fra Ullensvang (min favoritt) med Einar Mjølsnes på hardingfele og eit forsiktig rytmefølgje bakom:

(Innlegget ble påbegynt 03.03.2021 og fullført 03.03.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Natur og miljø, Politikk

Klimajus eller klimapolitikk?

1. januar 2021 Torgeir Oma

Denne grunnlovsparagrafen ble vedtatt i 1992.

Høyesterett har nylig avsagt dom i saken som Natur og Ungdom og Greenpeace hadde reist mot Staten. De to organisasjonene mente at det er brudd på «miljøparagrafen» (paragraf 112) i grunnloven når det er gitt lisenser for leting etter olje og gass i Barentshavet. Høyesterett var ikke enig i dette.

Saken dreier seg – etter min mening – om to helt forskjellige forhold. Det ene er selvsagt knyttet til klimaspørsmålet. Det andre er om høyesterett eller valgte politikere skal ha det overordnede ansvaret for avgjørelser innen forvaltningen (på alle saksområder).

USA har et system der den føderale høyesteretten avgjør (med simpelt flertall) saker som gjelder tolkning av grunnloven. Det betyr at den ene dommeren som vipper flertallet i den ene eller andre retningen, i realiteten avgjør tolkningen. Derfor er utnevning av ny(e) høyesterettsdommer(e) en viktig nyhetssak, slik vi opplevde da president Trump i høst for tredje gang fikk anledning til å foreslå en ny høyesterettsdommer til erstatning for Ruth Bader Ginsburg, som døde. Systemet innebærer en viss treghet i lovgivningen ved at høyesterett på en måte representerer tidligere politiske retninger og er en slags garanti mot brå forandringer. Det er et system jeg har sans for, men som har den svakheten at når ny(e) høyesteretts-dommer(e) skal foreslås av presidenten og godkjennes av senatet, er det folkemeningen bare på valgdagen som gjenspeiles i slike utnevnelser, som dessuten skjer på bakgrunn av tilfeldigheter (f. eks. dødsfall).

Den franske statsrettsfilosofen Charles Montesquieu «fant på» maktfordelings-prinsippet. Klikk for å lese hva Store norske leksikon skriver om det.

USA har et klarere maktfordelingsprinsipp for landets myndigheter (lovgivende, utøvende og dømmende) enn Norge. I vårt parlamentariske system (regjeringen har støtte av et flertall i Stortinget) forandres den rene maktfordelingen til en viss grad. Det overordnede ansvaret ligger i større grad hos den lovgivende enn hos den dømmende myndighet, og gir dermed (kanskje?) et riktigere uttrykk for den aktuelle folkemeningen.

Klimaspørsmålet er et felt der høyesterettsdommerne – uansett hvordan de er utnevnt – ikke har fagkompetanse. Det har heller ikke jeg, men det er lov å tenke (jfr. denne bloggens tittel). For meg ser det ut til å være enighet om at klodens klima blir gradvis varmere, mens det er uenighet om hva som er årsaken(e), og følgelig hva/om man kan gjøre noe med det. Faren/muligheten for en ny «liten istid» har både Document og Forskning.no skrevet om – med fem års mellomrom og med ulik konklusjon. Jeg fant artiklene etter å ha lest en artikkel av fysiker Stein Bergsmark (i «Energibransjens digitale kanal» enerWE) med overskriften – Bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Figuren nedenfor er et forsøk på å gi et bilde av påstanden i Bergsmarks overskrift (100 ruter representerer atmosfærens CO2-innhold, de røde rutene viser den påstått menneskeskapte andelen). jeg overlater til leseren å vurdere i hvor stor grad endringer i det norske CO2-utslippet påvirker CO2-innholdet i atmosfæren. Men undersøk først om påstanden i overskriften er dokumentert i artikkelen.

Ifølge fysiker Stein Bergsmark er fire prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Klikk på figuren for å lese hans artikkel og se om han har dokumentert påstanden.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 29.12.2020)

Se også Tilbakeblikk 12.02.2021.
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 04.06.2021

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Politikk, Ukultur

Barnevernet trenger juridisk opprydding

15. mai 2020 Torgeir Oma

For drøyt to år siden skrev jeg blogginnlegget 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn. Senere har jeg vært innom temaet i blogginnlegget Barn i krise og i 14 tilbakeblikk knyttet til barnevern (det kunne vært enda flere):
Tilbakeblikk 06.04.2018
Tilbakeblikk 13.04.2018
Tilbakeblikk 01.06.2018
Tilbakeblikk 08.06.2018
Tilbakeblikk 27.07.2018 (Polsk konsul)
Tilbakeblikk 17.08.2018 (Dokumentar fra BBC World Service)
Tilbakeblikk 24.08.2018
Tilbakeblikk 07.09.2018
Tilbakeblikk 14.09.2018
Tilbakeblikk 21.09.2018
Tilbakeblikk 16.11.2018
Tilbakeblikk 21.12.2018
Tilbakeblikk 25.01.2019
Tilbakeblikk 15.02.2019
Tilbakeblikk 14.05.2021

Barneombud Inga Bejer Engh (som tiltrådte sist sommer) er jurist, og barne-og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har – ifølge Wikipedia – “studert ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og har en bachelorgrad i jus og økonomi”. Både ombudet og ministeren har nylig blitt intervjuet av Aftenposten, og ble i den sammenhengen sitert i overskrifter med nokså bastante uttalelser:

Aftenposten 2. og 5. mai 2020. KLikk på bildene for å lese (kan kreve betaling).

Men tross deres juridiske bakgrunn kan jeg ikke se at ombud eller minister reiser spørsmålet om rettssikkerhet for de barna som blir bortført fra familien av barnevernet, noe Aftenposten sikkert ville omtalt om det var blitt brakt på bane. For i det spørsmålet ligger etter mitt syn problemet med dagens barnevern, eller utfordringen (nytale) for de som har byråkratisk og politisk styring med det: Samtidig som barnevernet skal være en hjelpeinstans for familier som trenger det, er det også politi overfor de som – etter barnevernets mening – kommer til kort eller av ulike årsaker ikke vil følge barnevernets pålegg. “Alle” vet, og det er godt dokumentert, at familier som havner i konflikt med barnevernet, er den svake parten (barnevernet kan bl.a. oppheve taushetsplikten som motpartens lege har).

Aftenposten 12.02.2019 . Klikk på bildet for å lese (kan kreve betaling).

Uttalelsen sitert til høyre er knyttet til saken om den polske konsulen (se lenkene ovenfor). Konsulen ble av norske myndigheter erklært uønsket i Norge. Kanskje man heller skulle spurt ham til råds?

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2020 og fullført 13.05.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven