Selma Moren (24?), debattredaktør i Dagsavisen. Dette er muligens et ungdomsbilde.
Ettersom jeg har sluttet å kjøpe Dagsavisen (Farvel til Dagsavisen13.03.20) får jeg ikke med meg Selma Morens kommentarer. Men jeg leste dem med glede, bl. a. fordi hun ofte skrev nokså personlig, bl. a. i kommentaren La oss snakke om Emi, det av hennes “skrivestykker” som jeg sist lenket til her i bloggen. Hun føyer seg inn i rekken av mine favoritt-damer i Dagsavisen (i farten husker jeg Tuva Gry Øyan, Cathrine Sandnes, Sissel Hoffengh, Hanne Mauno, Hilde Unosen).
Nå har Moren skrevet en kommentar som har falt Resett tungt for brystet. Der presenteres den under tittelen Dagsavisen har ansatt en selvmedlidende sutrekopp som debattredaktør. Bakgrunnen for tittelen er en Moren-kommentar som jeg bare kjenner gjennom det Resett forteller, og der hun ifølge Resett sier at hun føler seg angrepet på bakgrunn av kjønn og alder. I den sammenhengen skal Selma Moren kanskje være oppmerksom på at hun må være forsiktig så det ikke singler av skjøre byggematerialer fra huset hun sitter i; første gang hun er nevnt her i bloggen, skriver hun om “mansplaining“.
Musikk til slutt: Karin Krog og Bengt Hallberg (eller omvendt). Årstall for innspillingen vet jeg ikke, men begge musikerne tilhørte nok seniorjazzlaget da den ble gjort. Den måtte velges bort av plasshensyn i forrige ukes Moldejazz, Karin Krog og et par sentrale skolefag. Og tittelen, Feeling too good today kan Selma Moren kanskje trøste seg med når hun sliter med sutregubber som denne bloggeren (se Om denne bloggen på menylinjen ovenfor) eller Resetts Erling Marthinsen (vet ikke om han er sutregubbe) . Karin Krog, som er på alder med kongeparet, begynte sin jazzkarriere da hun var omtrent så gammel som Selma Moren er nå, og hun synger fortsatt. Forhåpentlig blir Selma Morens skrivekarriere tilsvarende lang og suksessfull.
(Innlegget ble påbegynt 22.07.2020 og fullført 23.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Årets jazzfestival i Molde lot seg ikke stanse av et skarve corona-virus, og går av stabelen denne uken. I dag, omtrent samtidig som ukens blogg-utgave blir korrekturlest, holder Karin Krog den siste av sine fire konserter under festivalen, der hun er årets “Artist in Residence”. Det er en gratiskonsert i kulturbygget Plassen, og kanskje hun fremfører Break of day in Molde, som hun også sang på en overraskende opptreden i Molde for tre år siden.
Når ordet “residence” knyttes til Karin Krog, passer det godt, for hun kan gjerne betegnes som jazzens dronning her til lands. Og så er hun en voksen dame! Innspillingen ovenfor er gjort det året hun fylte åtti, og stemmen er like god som i innspillingen nedenfor, som jeg tror må være gjort 30 år tidligere.
Hva har så overskriftens “Sentrale skolefag? ” med dette å gjøre? Norsk er skolens sentrale fag,” sto det i læreplanen da jeg var norsklærer . Valget av uttrykket “Artist in Residence” kan tyde på at noe har sviktet i Molde-skolen. Engelsk er nok jazzens språk, men det gjelder tekster og noen begreper (jam session, band). For neste år foreslår jeg “Årets festival-artist”.
Matematikk er også et sentralt skolefag der Moldeskolen kan ha sviktet. I NRK har jeg hørt 2020-festivalen omtalt som “60-årsjubileum”, selv om den første festivalen var i 1961. Men årets festival er den sekstiende, det stemmer, og “jubileumsfestival” selger nok bedre (som om Moldefestivalen trenger slike krumspring for å trekke publikum!). Jeg tror samme kreative matematikk var i bruk ved den femtiende festivalen. Revisor bør gripe inn!
(Innlegget ble påbegynt 12.07.2020 og fullført 13.07.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sandviksbukta mellom buktene ved Malmskrivergården og Sjøholmen er truet av utfylling med én million kubikkmeter stein fra tunnelen for Ringeriksbanen. Om det skjer, blir det en fortsettelse av den ødeleggelsen som ble påbegynt da ny E18 ble bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Med dette og flere innlegg her i bloggen prøver jeg å dokumentere området slik det så ut før veiutbyggingen. Les de andre innleggene.
Kart over Kalvøya. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.
Kalvøya ble landfast i 1962, da den hengebroen som i vinter har blitt “pyntet” med glorete LED-lys, ble bygd. Men jeg trengte ikke bro for å komme til Kalvøya på 1950-tallet, for familien hadde robåt, som lå fortøyd rett nedenfor huset. Den fikk jeg lov til å bruke på egen hånd, og Kalvøya, 500 m unna, var nærmeste mål. Hvordan jeg sammen med noen klassekamerater ble en fare for Kalvøyas vegetasjon, fortalte jeg om i blogginnlegget Lek uten hjelm i januar 2019.
Sandviksbukta på 1920-tallet. Bærum roklubbs klubbhus er flyttet fra Kalvøya til Kadettangen. Klikk på bildet for større versjon i eget vindu. Klikk HER for et “rent”, større bilde (uten røde påtegninger). Bildet er tatt fra Villa Fredheim.
Under våre ekspedisjoner rundt på Kalvøya oppdaget vi noe som åpenbart hadde vært et bygningsfundament. Vi syntes det var spennende med et hus som hadde forsvunnet helt, og visste ikke at dette var det som sto igjen på Kalvøya av Bærum roklubbs første klubbhus, som ble flyttet til Kadettangen.
Bilde-rekonstruksjon av H7-merket på Kalvøya.Den røde pilen peker ned på fjellveggen der merket var malt. Klikk på bildet for å se de i fullskjerm i eget vindu.
Vår leirplass lå i skogkanten på den lange odden innenfor Studentenes roklubb. Vanligvis dro vi korteste vei dit, men det hendte at vi tok omveien rundt Kalvøya, bl.a. for å utforske den lille holmen Kalvøykalven. Da passerte vi den høye fjellskrenten mot Nesøya, der et stort H7-merke var malt på den glatte fjellveggen. Vi visste at det var blitt malt under krigen (krigtidens “grafitti”), men vi visste ikke at det var Einar Kristiansen som hadde gjort det, noe jeg fikk vite sist høst av Ingolf Kristiansen (født og oppvokst på Kalvøya, bor der i sommerhalvåret og passer på øya, er ikke i familie med Einar Kristiansen). Merket i fjellveggen er ikke lenger synlig, men det finnes sikkert malingrester som gjør en rekonstruksjon mulig. Utfordringen går til Bærum kommunes kulturavdeling; et passende mål kunne være å ha det klart før august 2022, da er det 150 år siden kong Haakon ble født (03.08.1872) og 140 år siden Einar Kristiansen ble født (13.08.1882).
Selv under krigen var nok Kalvøya en fredelig plett. Det tok slutt rundt 1960, i hvert fall i en periode på året. Da ble det. etter hva jeg husker, først arrangert St. Hansfest et par år, med pontongbro fra moloen ytterst på Kadettangen som adkomstvei. Så kom den nåværende broen, som gjorde at Kalvøya-festivalen kunne arrangeres. Der var jeg én gang, med det formål å få tak i en tekst av Lillebjørn Nilsen. Men jeg hørte festivalen hvert år, jeg bor tross alt bare 500 meter fra der hovedscenen sto. Likevel kan jeg ikke huske at lyden var spesielt sjenerende, kanskje fordi vi (etter min hukommelse) hørte hele lydbildet, ikke bare bassen. Sjenerende (et altfor mildt ord!) var derimot Extrema Outdoor, et “rave-party” som terroriserte hele Vestre Bærum i 2010 og 2011 med de daværende kommunepolitikernes velsignelse (noen av disse har fortsatt politiske verv). Politikerne syntes dette var en fin måte å “sette Sandvika på kartet” på; hovedoppslagene i pressen handlet om narkobeslag og -arrestasjoner …
Fremtidens Kalvøya? Hva med å ta utgangspunkt i øya slik den er, og bruke den til naturopplevelser for skoleelever på mellomtrinnet, gjerne i et samarbeid med Sjøholmen marime senter, som holder til på landsiden rett innenfor Kalvøya. Og jeg ser frem til at Bærum spelemannslag arrangerer landskappleik i Sandvika med hovedscene på Kadettangen og festivalcamp på Kalvøya. Skal vi si i 2025?
Øyene i Bæums-skjærgården (Vestfjorden). KLikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.
Før Satans Vegvesen raserte landskapet innerst i Sandviksbukta med den nye 4-feltsveien (nå 6-felts) som nå heter E18, lå strandtomtene som tilhørte eiendommene i åsen ovenfor, der, På Langsets strandtomt hadde familien fortøynings- og opplagsplass for en robåt som bestefar hadde bygd. Den ble dessverre stjålet, og ble erstattet av en onkel-bygd båt (det er greit å ha båtbyggere i familien), som jeg tror var den som ble brukt til Kalvøya-ekspedisjoner og til andre oppdagelsesreiser i Vestfjorden. Vi rodde så langt som til Rauskjær, der det var mye renere vann enn i Sandviksbukta, og der vi kunne se bunnen på to meters dyp.
Det å få disponere familiens båt slik jeg gjorde, var jeg visst nokså alene om. Jeg kan ikke huske at det ble sagt noen formanende ord i den sammenheng; når jeg tenker tilbake, har jeg følelsen av at min bruk av båten var like selvfølgelig som at jeg brukte spisestuestolene hjemme til å sitte på. Jeg kan heller ikke huske at jeg fikk noen opplæring i å bruke båten, så det må ha skjedd som en del av familiens roturer før jeg begynte på skolen.
I dag har jeg begitt sjøen. I hagen står en 27 fots tresnekke bygd i 1952, den har stått på land i over ti år. På tilhenger har jeg en 14 fots påhengsmotorutrustet plastjolle , den er nesten utrykningsklar om jeg plutselig må til sjøs. 60 % av menneskekroppen består av vann, og det er saltvann. Sjøfolk og skip råtner i havn . Og Ut mot havet er en komposisjon av Edvard Fliflet Bræin, og har ingenting med Rune Rudberg å gjøre! Jeg foretrekker innspillingen med Kringkastingsorkesteret (klikk på plateomslagetbnedenfor for å høre), men har også funnet en versjon med blåsekvintett, sangsolist og mannskor (lette etter en ren mannskor-innspilling, men fant ingen).
(Innlegget ble påbegynt 18.06.2020 og fullført 18.06.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Bærum kommune har invitert til konkurranse om ny Bærumssang (den eksisterende er lite kjent og følgelig lite brukt). Ett av konkurransebidragene kommer fra sanggruppen Hummer & Canari, der jeg er med. Valget av sang skal avgjøres av en fagjury og publikum, og i håp om å vinne noen punlikumsstemmer hos de av bloggens lesere som har stemmerett (når og hvordan avstemningen skal foregå, er foreløpig ukjent), gjengir jeg bidragets tre vers her:
To dager før 7. juni er vi på tampen av frigjøringsjubileet, der 8. mai 1945 (selve frigjøringsdagen, da Nazi-Tyskland kapitulerte) og 7. juni 1945 (dagen da kong Haakon kom tilbake til Norge) trolig var høydepunktene. Men i dag er det 80 år siden en beslutning som ikke blir feiret: 5, juni 1940 ble krigsrisikotillegget i norske sjøfolks hyrer satt ned til kr 100 pr. måned i stedet for 300 % av hyrene. Sjøfolkene var på det tidspunkt “statsansatt” i Nortraship, rederiet som besto av norske skip rekvirert av Regjeringen i statsråd 22. april 1940. Det var således regjeringen Nygaardsvold som sto bak beslutningen om hyrereduksjon, som ble gjort for at de norske sjøfolkene skulle ha samme økonomiske vilkår som de britiske. Differansen mellom gammel og ny hyre ble satt inn på et fond, som sjøfolkene skulle få utbetalt når krigen var slutt. Se episode 5 av Magnar Misjes NRK-serie Evig heder om hvordan det gikk (se hele serien, den er verdt det!).
Jon Michelets bokserie En sjøens helt med “skogsmatros” Halvor Skramstad som hovedperson kan ha gitt dagens ungdomsgenerasjon (barnebarn av krigsgenerasjonen) et innblikk i det å være norsk sjømann under og etter siste verdenkrig. Bjørn Tore Rosendahl skriver om dette i sin Aftenposten-kronikk Nortraships hemmelige og omstridte fond i oktober 2018 (lenken er kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).
I sangen Utflaggingsvalsen av Erik Bye handler 3. vers om krigsseilerne. Siden sangen ikke lenger er tilgjengelig i NRKs arkiv (men for den som ønske å synge selv: her er melodien – opphavspersonen er ukjent for meg), velger jeg å avslutte med Seilermarsj i en studioinspilling med Det Norske Sjømannskor.
Saken om Nortraships hemmelige fond bør være en solid advarsel mot å stole på løfter fra offentlige myndigheter om noe som helst!
(Innlegget ble påbegynt 04.06.2020 og fullført 04.06.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
_____________________________________________________________
NTB scanpix har inkassert kr 1440 fra bloggeren.
Lenkene fra denne bloggen til diverse nettmedier har ofte egentlig gått til en PDF-kopi av artikkelen det er lenket til. Årsaken til dette er at nettmediene tidvis stokker om på innholdet, og ved å bruke en kopi av det jeg selv har lest, vet jeg at bloggens lesere finner det jeg skriver om, ikke noe helt annet eller en feilmelding. Bilder i en slik kopi, lagret der bloggens innhold lagres, er derved “brukt” av meg, som ikke har noen bruksavtale, og jeg har – med juridisk spissfindighet – forbrutt meg mot åndsverksloven. For et slikt lovbrudd har jeg betalt kr 1440,- (kravet var opprinnelig kr 3600,-) etter å ha “brukt” et bilde som NTB scanpix har i sin bildebase. Bildet hadde ingenting å gjøre med det jeg skrev om, men var brukt av Resett som lenke til en annen artikkel, og kom derfor med på min kopi. For et slikt lovbrudd syntes jeg at selv det reduserte beløpet (kr 1440,-) var i meste laget å betale, men der var NTB scanpix ubøyelig.
Jeg håper fotografen, Gorm Kallestad, har fått sin andel av det beløpet jeg har betalt, eller kanskje alt har gått med til advokatutgifter (se epost-meldingene)? Eller kanskje er dette en sidemanøver i NTBs kamp mot Resett, ettersom jeg for lenge siden har uttalt min støtte til nettaviser som Resett.
Om noen vil bidra med et støttebeløp for å dekke dette utlegget, er jeg selvsagt takknemlig for det. Men det er ingen fare for at bloggeren skal lide noen snarlig sultedød; der er det mye å gå på!
Jeg er litt usikker på hva jeg kan illustrere dette innlegget med uten ytterligere å underbygge mitt ry som storrforbryter, Jeg skygger unna det visuelle, og holder meg til lyd fra Pink Floyd.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Samtidskomponisten Kåre Kolberg (1936-2014) ble født for 84 år siden i dag. Ham husker jeg fra min tid som student ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han hadde noen forelesninger i “repertoarkunnskap”. Der tror jeg han gjorde oss (dvs. studentene) nytte av sin kunnskap om verktøy en samtidskomponist kanskje gjerne brukte i 1968, f. eks. båndspiller. Forelesningene skjedde nemlig i et språklaboratorium (i Matematikkbygget!). Øretelefoner bidro til bedre konsentrasjon om musikken enn høyttalere ville gjort, og med en pult foran seg var det lett å gjøre notater mens man eventuelt fulgte med i noter eller et partitur. Teknikken i språklaboratoriet ga mulighet for foreleseren til enkelt å kommentere “oppå” musikken.
Forelesningene i repertoarkunnskap omfattet ikke mye samtidsmusikk, tror jeg. Jeg husker noen svært gode musikkeksempler som illustrerte forskjellen på terrassedynamikk (trinnvis styrkeendring) og crescendo/decrescendo (gradvis styrke-endring). Kolbergs komposisjon Plym-plym ble jeg først kjent med på Lahaugmoen året etter, slik jeg fortalte om i september 2017 (Farvel til FM og direktesendt radio).
Da jeg senere ble lærer, videreførte jeg bruken av språklab i musikkundervisniningen, Ikke for å lytte til musikk, men for å spille inn sang. En driftig elev i 9. klasse hadde gjort opptak av Tea for two me skolens storband,. Det var egentlig et arrangement for sangsolist og orkester, og vi øvde inn sangen med orkesteret på høyttaler. Deretter fikk elevene orkesteret i sine øretelefoner fra det ene sporet på en båndspiller, mens sangen ble tatt opp parallelt på det andre sporet, slik at klassen kunne høre det sammen etterpå. Det låt som regel best med sang og orkester: når det av og til ble tid til å høre sangsporet alene, var det gjerne en nedtur musikalsk sett (hørt). Orkesteropptaket har jeg fortsatt, og med dagens digitale muligheter kan det kanskje fortsatt gjøre nytte i musikktimene? Eller bloggens lesere kan prøve seg som sangsolister, begynn rett etter forspillet (etter en trompetfanfare), Teksten nedenfor er egentlig en duett; den er omskrevet for å passe én (mannlig) sanger.
Picture you upon my knee
Tea for two and two for tea
Me for you and you for me alone
Nobody near us to see us or hear us
No friends or relations on weekend vacations
We won’t have it known, dear,
That we own a telephone, dear…
Day will break and you’ll wake
And start to bake a sugar cake
For me to take for all the boys to see.
We will raise a family,
A boy for you, a girl for me,
Can’t you see how happy we will be.
Her er sangen som duett, noe roligere enn ovenfor, og har også med verset. Arrangementet er –ifølge YouTube – fra 1926, og jeg savner lyden av stepping i instrumental-/dansedelen. Tid for duett i stuen?
(Innlegget ble påbegynt 21.04.2020 og fullført 21.04.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I dag er det 123 år siden komponisten Harald Sæverud ble født. Han var en av de første komponistene jeg ble musikalsk kjent med. Det skjedde da jeg i 1. klasse på Høvik skole gikk i “skramleorkester” (vi spilte Orff-instrumenter) med Eva Sandvik Stugu som lærer, eller muligens året etter, da jeg lærte blokkfløyte (mitt første instrument) med henne. Hun er senere kjent som klaverpedagog, og om hun selv spilte Kjempeviseslåtten av Sæverud eller om vi hørte på en grammofonplate, husker jeg ikke. Men platen ble anskaffet til avspilling på sveivegrammofonen vi hadde hjemme, og jeg har senere fått høre at foreldrene mine var litt forbauset over min musikksmak (Griegs I Dovregubbens hall var den andre platen jeg fikk, også den ønsket etter at jeg hadde hørt komposisjonen hos Eva Sandvik Stugu).
“Baksiden” av Kjempeviseslåtten var Rondo Amoroso, som jeg senere selv har spilt på piano , men Einar Steen-Nøkleberg gjør det mye bedre:
Sæverud har også skrevet musikk til Ibsens Peer Gynt. Om jeg husker riktig, var det mye oppstyr om det, eller kanskje jeg blander sammen med nynorsk-oppsetningen av Peer Gynt på Det norske teatret, noe det også var mye diskusjon om. Men at Sæveruds musikk var uvant, er lett å forstå. Tenk på Griegs Morgenstemning, som er forspill til skuespillets 4. akt (som etter Ibsens sceneanvisning foregår “henimod solnedgang”!) og sammenlikn med Sæveruds forspill Blandet selskap, som presenterer en rekke nasjonale melodier og slik foregriper handlingen i 4. akt, der vi møter svensken Trumpeterstråle, amerikaneren Master Cotton, Monsieur Balon (fransk) og hr. von Ebelkopf (tysk).
Uvant eller ikke: som scenemusikk synes jeg at Sæveruds forspill overgår Griegs, og det er dessuten morsomt!
Med et nær forestående 75-årsjubileum for frigjøringen 1945 blir Sæveruds Kjempeviseslåtten sikkert å høre både titt og ofte. Når publikum lytter digitalt til klaverinnspillingen, blir det en markering som garantert skjer uten annen smittefare enn at man vil høre stykket om igjen. Her er Kjell Bækkelunds innspilling (om igjen, for lesere som fulgte lenken i første avsnitt):
(Innlegget ble påbegynt 16.04.2020 og fullført 16.04.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Klikk på bildet for å se programoversikten for BBC Radio3 med varige lenker til mange gode musikkprogrammer.
De av bloggens lesere som ikke kan få nok av Bach-musikk, bør gå inn på programoversikten for BBC3 langfredag (10. april). Der er både Johannespasjonen (kl. 00:30)og Mattheus-pasjonen (kl. 19:00). Når jeg ikke legger direkte lenke, er det dels fordi jeg er usikker på om det er mulig i skrivende stund, dels fordi flere andre musikkprogrammer der også kan anbefales, og er lette å finne via oversikten. Anbefalingene er In Tune Mixtape (alle hverdager kl. 19:00) og søndagsprogrammet Sunday Morning (kl. 9-12). Alt er tilgjengelig når som helst via programoversikten.
(Innlegget ble påbegynt og fullført )
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Tittelen er første strofe i Henrik Wergelands dikt Sandhedens Armée. Han ser på ordene som soldater i kamp for rettferdighet. De er like viktige i forsøk på å få frem smilet i hverdagen. Gruppen KLM (Kirkvaag, Lystad, Mjøen) var spesialister på dette. De hadde til og med en radiosketsj om en butikk som selger ord:
Det finnes nok av profesjonelle “snakkere” i dagens samfunn. Forbausende mange av dem tar det ikke så nøye med ordene, og bruker “nytale”. Da heter det ikke vanskelig, men krevende. De man ikke kan se, holder til der ute, og det som tidligere gikk hus forbi, går nå under radaren. Linda Eide snakket om et av de viktigste ordene i “nytale” i sitt første Språksjov i januar 2017:
“Nytale” inneholder ikke nye ord, den bruker gamle ord for å kamuflere noe. De ekte nyordene er knyttet til nye fenomener, og i norsk “nytale” blir de ofte brukt i sin opprinnelige språkform, som oftest er engelsk. I Bjørvika i Oslo finnes f. eks. et rekke med høyhus som kalles Barcode. Navnet har den fått fordi vindusradene på disse kassene gjør at bygningene på avstand ser ut som om de er merket med strekkoder. Men å kalle en husrekke for Strekkode var åpenbart ikke fint nok. Det ville ikke forbause meg om mange tror at husene har navn etter en eller annen bar, altså et sted der man får kjøpt drikkevarer – for øvrig også et ord som kommer fra engelsk. Selv har jeg deltatt i et forsøk på å fornorske den engelske betegnelsen walkie-talkie. På slutten av min speiderkarriere het det traskesnakker, som jeg synes er en framifrå oversettelse, men som ikke ble tatt i bruk ut over det lokale miljøet.
“Ord i Digt? Endnu mer foragteligt!” er andre strofe i Sandhetens Armée. Om det er noe sted ordene har tyngde, må det være i lyrikken, der ett enkelt kan ord si like mye som en hel setning. Diktet En ballad om franske kungens spelmän av Frans G. Bengtsson (1894-1954) er riktignok en fortelling med mange ord. Men utgangspunkt for diktet er ett ord i siste linje i det siste av de seks versene – det sies at Bengtsson skrev diktet for å vise at dette ordet også kunne brukes i dikt. Det lar seg gjøre, som man hører:
Nye ord kommer, og gamle ord forsvinner. I en overgangsperiode kan slike gamle ord frembringe munterhet eller vemod, slik Povel Ramel og Wenche Myhre viser i Orden bruker komma när man sjunger.
For den som ikke er helt sikker på betydningen av de mest ukjente ordene ovenfor, har jeg googlet fire av dem for å finne forklaring.
(Innlegget ble påbegynt 15.01.2020 og fullført 15.01.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Årets jazzfestival i Molde lot seg ikke stanse av et skarve corona-virus, og går av stabelen denne uken. I dag, omtrent samtidig som ukens blogg-utgave blir korrekturlest, holder Karin Krog den siste av sine fire konserter under festivalen, der hun er årets “Artist in Residence”. Det er en gratiskonsert i kulturbygget Plassen, og kanskje hun fremfører Break of day in Molde, som hun også sang på en overraskende opptreden i Molde for tre år siden.
