Kategoriarkiv: Musikk

Bloggen har betalt erstatning for bildebruk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

_____________________________________________________________

NTB scanpix har inkassert kr 1440 fra bloggeren.

Lenkene fra denne bloggen til diverse nettmedier har ofte egentlig gått til en PDF-kopi av artikkelen det er lenket til. Årsaken til dette er at nettmediene tidvis stokker om på innholdet, og ved å bruke en kopi av det jeg selv har lest, vet jeg at bloggens lesere finner det jeg skriver om, ikke noe helt annet eller en feilmelding. Bilder i en slik kopi, lagret der bloggens innhold lagres, er derved “brukt” av meg, som ikke har noen bruksavtale, og jeg har – med juridisk spissfindighet –  forbrutt meg mot åndsverksloven. For et slikt lovbrudd har jeg betalt kr 1440,- (kravet var opprinnelig kr 3600,-) etter å ha “brukt” et bilde som NTB scanpix har i sin bildebase.  Bildet  hadde ingenting å gjøre med det jeg skrev om, men var brukt av Resett som lenke til en annen artikkel, og kom derfor med på min kopi. For et slikt lovbrudd syntes jeg at selv det reduserte beløpet (kr 1440,-) var i meste laget å betale, men der var NTB scanpix ubøyelig.

Jeg håper fotografen, Gorm Kallestad, har fått sin andel av det beløpet jeg har betalt, eller kanskje alt har gått med til advokatutgifter (se epost-meldingene)? Eller kanskje er dette en sidemanøver i NTBs kamp mot Resett, ettersom jeg for lenge siden har uttalt min støtte til nettaviser som Resett.

Om noen vil bidra med et støttebeløp for å dekke dette utlegget, er jeg selvsagt takknemlig for det.  Men det er ingen fare for at bloggeren skal lide noen snarlig sultedød; der er det mye å gå på!

Jeg er litt usikker på hva jeg kan illustrere dette innlegget med uten ytterligere å underbygge mitt ry som storrforbryter, Jeg skygger unna det visuelle, og holder meg til lyd fra Pink Floyd.

(Innlegget ble påbegynt 29.05.2020 og fullført 29.05.2020)
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Les også:
Tilbakeblikk 10.07.2020
Tilbakeblikk 24.07.2020
Tilbakeblikk 21.08.2020

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Samtidsmusikk

Samtidskomponisten Kåre Kolberg (1936-2014) ble født for 84 år siden i dag. Ham husker jeg fra min tid som student ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han hadde noen forelesninger i “repertoarkunnskap”. Der tror jeg han gjorde oss (dvs. studentene) nytte av sin kunnskap om verktøy en samtidskomponist kanskje gjerne brukte i 1968, f. eks. båndspiller. Forelesningene  skjedde nemlig i et språklaboratorium (i Matematikkbygget!). Øretelefoner bidro til bedre konsentrasjon om musikken enn høyttalere ville gjort, og med en pult foran seg var det lett å gjøre notater mens man eventuelt fulgte med i noter eller et partitur. Teknikken i språklaboratoriet ga mulighet for foreleseren til enkelt å  kommentere “oppå” musikken.

Forelesningene i repertoarkunnskap omfattet ikke mye samtidsmusikk, tror jeg. Jeg husker noen svært gode musikkeksempler som illustrerte forskjellen på terrassedynamikk (trinnvis styrkeendring) og crescendo/decrescendo (gradvis styrke-endring). Kolbergs komposisjon Plym-plym ble jeg først kjent med på Lahaugmoen året etter, slik jeg fortalte om i september 2017  (Farvel til FM og direktesendt radio).

Da jeg senere ble lærer,  videreførte jeg bruken av språklab i musikkundervisniningen, Ikke for å lytte til musikk, men for å spille inn sang. En driftig elev i 9. klasse hadde gjort opptak av Tea for two me skolens storband,. Det var egentlig et arrangement for sangsolist og orkester, og vi øvde inn sangen med orkesteret på høyttaler. Deretter fikk elevene orkesteret i sine øretelefoner fra det ene sporet  på en båndspiller, mens sangen ble tatt opp parallelt på det andre sporet, slik at klassen kunne høre det sammen etterpå. Det låt som regel best med sang og orkester: når det av og til ble tid til å høre sangsporet alene, var det gjerne en nedtur musikalsk sett (hørt). Orkesteropptaket har jeg fortsatt, og med dagens digitale muligheter kan det kanskje fortsatt gjøre nytte i musikktimene? Eller bloggens lesere kan prøve seg som sangsolister, begynn rett etter forspillet (etter en trompetfanfare), Teksten nedenfor er egentlig en duett; den er omskrevet for å passe én (mannlig) sanger.

Picture you upon my knee
Tea for two and two for tea
Me for you and you for me alone
Nobody near us to see us or hear us
No friends or relations on weekend vacations
We won’t have it known, dear,
That we own a telephone, dear…
Day will break and you’ll wake
And start to bake a sugar cake
For me to take for all the boys to see.
We will  raise a family,
A boy for you, a girl for me,
Can’t you see how happy we will be.

Her er sangen som duett,  noe roligere enn ovenfor, og har også med verset. Arrangementet er –ifølge YouTube – fra 1926, og jeg savner lyden av stepping i instrumental-/dansedelen. Tid for duett i stuen?

(Innlegget ble påbegynt 21.04.2020 og fullført 21.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sæverud på 1-2-3

I dag er det 123 år siden komponisten Harald Sæverud ble født. Han var en av de første komponistene jeg ble musikalsk kjent med. Det skjedde da jeg i 1. klasse på Høvik skole gikk i “skramleorkester” (vi spilte Orff-instrumenter) med Eva Sandvik Stugu som lærer, eller muligens året etter, da jeg lærte blokkfløyte (mitt første instrument) med henne. Hun er senere kjent som klaverpedagog, og om hun selv spilte Kjempeviseslåtten av Sæverud eller om vi hørte på en grammofonplate, husker jeg ikke. Men platen ble anskaffet til avspilling på sveivegrammofonen vi hadde hjemme, og jeg har senere fått høre at foreldrene mine var litt forbauset over min musikksmak (Griegs  I Dovregubbens hall var den andre platen jeg fikk, også den ønsket etter at jeg hadde hørt komposisjonen hos Eva Sandvik Stugu).

“Baksiden” av Kjempeviseslåtten  var Rondo Amoroso, som jeg senere selv har spilt på piano , men Einar Steen-Nøkleberg gjør det mye bedre:

Sæverud har også skrevet musikk til Ibsens Peer Gynt. Om jeg husker riktig, var det mye oppstyr om det, eller kanskje jeg blander sammen med nynorsk-oppsetningen av Peer Gynt på Det norske teatret, noe det også var mye diskusjon om. Men at Sæveruds musikk var uvant, er lett å forstå. Tenk på Griegs Morgenstemning, som er forspill til skuespillets 4. akt (som etter Ibsens sceneanvisning foregår “henimod solnedgang”!) og  sammenlikn med  Sæveruds forspill Blandet selskap, som presenterer en rekke nasjonale melodier og slik foregriper handlingen i 4. akt,  der vi møter svensken Trumpeterstråle, amerikaneren Master Cotton, Monsieur Balon (fransk) og hr. von Ebelkopf (tysk).

Uvant eller ikke: som scenemusikk synes jeg at Sæveruds forspill overgår Griegs, og det er dessuten morsomt!

Med et nær forestående 75-årsjubileum for frigjøringen 1945 blir Sæveruds Kjempeviseslåtten sikkert å høre både titt og ofte. Når publikum lytter digitalt til klaverinnspillingen, blir det en markering som garantert skjer uten annen smittefare enn at man vil høre stykket om igjen. Her er Kjell Bækkelunds innspilling (om igjen, for lesere som fulgte lenken i første avsnitt):

(Innlegget ble påbegynt 16.04.2020 og fullført 16.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bach for alle pengene!

Klikk på bildet for å se programoversikten for BBC Radio3 med varige lenker til mange gode musikkprogrammer.

De av bloggens lesere som ikke kan få nok av Bach-musikk, bør gå inn på programoversikten for BBC3 langfredag (10. april).  Der er både Johannespasjonen (kl. 00:30)og Mattheus-pasjonen (kl. 19:00). Når jeg ikke legger direkte lenke, er det dels fordi jeg er usikker på om det er mulig i skrivende stund, dels fordi flere andre musikkprogrammer der også kan anbefales, og er lette å finne via oversikten. Anbefalingene er In  Tune Mixtape (alle hverdager kl. 19:00) og søndagsprogrammet Sunday Morning (kl. 9-12). Alt er tilgjengelig når som helst via programoversikten.

(Innlegget ble påbegynt og fullført )
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ord? Som verden saa foragter?

Tittelen er første strofe i Henrik Wergelands dikt Sandhedens Armée. Han ser på ordene som soldater i kamp for rettferdighet. De er like viktige i forsøk på å få frem smilet i hverdagen. Gruppen KLM (Kirkvaag, Lystad, Mjøen) var spesialister på dette. De hadde til og med en radiosketsj om en butikk som selger ord:

Det finnes nok av profesjonelle “snakkere” i dagens samfunn. Forbausende mange av dem tar det ikke så nøye med ordene, og bruker “nytale”. Da heter det ikke vanskelig, men krevende. De man ikke kan se, holder til der ute, og det som tidligere gikk hus forbi, går nå under radaren. Linda Eide snakket om et av de viktigste ordene i “nytale” i sitt første Språksjov i januar 2017:

“Nytale” inneholder ikke nye ord, den bruker gamle ord for å kamuflere noe. De ekte nyordene er knyttet til nye fenomener, og i norsk “nytale” blir de ofte brukt i sin opprinnelige språkform, som oftest er engelsk. I Bjørvika i Oslo finnes f. eks. et rekke med høyhus som kalles Barcode. Navnet har den fått fordi vindusradene på disse kassene gjør at bygningene på avstand ser ut som om de er merket med strekkoder. Men å kalle en husrekke for Strekkode var åpenbart ikke fint nok. Det ville ikke forbause meg om mange tror at husene har navn etter en eller annen bar, altså et sted der man får kjøpt drikkevarer – for øvrig også et ord som kommer fra engelsk. Selv har jeg deltatt i et forsøk på å fornorske den engelske betegnelsen walkie-talkie. På slutten av min speiderkarriere het det traskesnakker, som jeg synes er en framifrå oversettelse, men som ikke ble tatt i bruk ut over det lokale miljøet.

“Ord i Digt? Endnu mer foragteligt!” er andre strofe i Sandhetens Armée. Om det er noe sted ordene har tyngde, må det være i lyrikken, der ett enkelt kan ord si like mye som en hel setning. Diktet En ballad om franske kungens spelmän av Frans G. Bengtsson (1894-1954) er riktignok en fortelling med mange ord. Men utgangspunkt for diktet er ett ord i siste linje i det siste av de seks versene – det sies at Bengtsson skrev diktet for å vise at dette ordet også kunne brukes i dikt. Det lar seg gjøre, som man hører:

Nye ord kommer, og gamle ord forsvinner. I en overgangsperiode kan slike gamle ord frembringe munterhet eller vemod, slik  Povel Ramel og Wenche Myhre viser i Orden bruker komma när man sjunger.

For den som ikke er helt sikker på betydningen av de mest ukjente ordene ovenfor, har jeg googlet fire av dem for å finne forklaring.

(Innlegget ble påbegynt 15.01.2020 og fullført 15.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Radioteateret sender …

I dag er det 94 år siden den første radioteaterforestillingen i Norge ble sendt. Det private Kringkastingsselskapet (NRK-monopolet kom først i 1933) sto for sendingen. Hva forestillingen het, har jeg ikke funnet ut, men den var oversatt fra engelsk. Det første stykket skrevet på norsk kom året etter.

Min første erfaring med radioteateret var hørespillet i Lørdagsbarnetimen. For meg var det programmets viktigste del , alt annet var prat før og etter hørespillet. Av en eller annen grunn forbinder jeg hørespillet med “verkstedet” i uthuset, der jeg som barn drev med småsnekring o.l. Det sto en gammel Tandberg-radio der, så jeg må allerede som liten ha funnet ut at det gikk an å høre på radio mens jeg drev med praktisk arbeid. Jeg kjenner meg igjen i det Tor Åge Bringsværd skriver om Lørdagsbarnetimen under overskriften Alle bildene på veggen:

“Og for meg var det hørespillene som var barnetimen. Så jeg kunne lykkelig fortsette å stirre i veggen… Karius og Baktus, Frendeløs, Mesterdetektiven Blomkvist, Jungelboka, Tulutta og Makronelle. Titler som får små bjeller til å klinge i hodet den dag idag. — … Nansen (10 episoder!), Stanley og Livingstone – for ikke å snakke om Lille Lord Fauntleroy!”

Bringsværd skriver også at han under hørespillene i radio så “flere og bedre bilder enn TV noen gang har gitt meg”. Jeg har samme erfaring, og med det som bakgrunn har jeg valgt å la dette innlegget bare ha lyd-“illustrasjoner”.

I Radioteateret har jeg også gjenhørt “vanlige” teaterforestillinger som jeg ellers har sett fremført på scenen. Men det er nok hørespillserier jeg særlig husker. En gang på 1950-tallet gikk en science-fiction-serie som vi snakket mye om på skolen. Den handlet om romfarere, som etter min hukommelse  endte opp hos romvesener som så ut som snegler, som kunne snakke menneskespråk og som sa: “Ikke farlig – og velkommen” (dette kan ha vært Rolf Kirkvaags hørespillserie SOS fra verdensrommet, som er tatt vare på av NRK, men som dessverre ikke er tilgjengelig). Science-fiction-serien I trifidenes dager var samtaleemne da jeg gikk på gymnaset. Den kan høres i NRKs radioarkiv.

I mange år var kriminalhørespillet en fast del av lørdagsrutinen. Med en flyttbar reiseradio og etter hvert en lommeradio med øreplugg kunne lyttingen skje parallelt med ymse praktisk arbeid hjemme. Jeg tror husmaling var aktiviteten da jeg hørte Historien om Gottlob etter Torolf  Elsters kriminalroman. I serien opptrer en mystisk person som kalles Erlkönig, og introduksjonen er bygd over Schuberts musikk til Goethe-diktet med dette navnet.

De ni pianotonene etter hallomannens alvorlige “Radioteateret:” setter meg fortsatt i den samme stemningen, og jeg husker fortsatt den lille gremmelsen når en episode var slutt, og det var en hel uke til fortsettelsen. Nå kan hele serien høres i NRKs radioarkiv, og – om man vil – kan den dramatiske romansen av Goethe/Schubert høres på YouTube med oversettelse til engelsk.

Som nevnt i et blogginnlegg for et par år siden var de tidlige kriminalseriene i radio om Paul Temple og Paul Cox en del av barndommen. Dette var oversatte serier, der handlingen foregikk i Storbritannia. Senere kom serier med norsk forfatter, og jeg husker særlig to av dem. Johs Solbergs kriminalhørespill handlet om vanlige norske etterforskere. Jeg mener å ha lest at han selv hadde erfaring fra politiarbeid, i hvert fall opplevde jeg hans stykker som “ekte”. Men jeg gikk glipp av siste episode med løsningen i Det er fra kriminalpolitiet. Nå har jeg funnet hele serien i NRKs radioarkiv. Der finnes også seriene med Julia Tinnberg og førstebetjent Reinskau som hovedpersoner, skrevet av  Edith Ranum. Hun mistet synet som 20-åring, og det er kanskje noe av årsaken til at lyden i hennes hørespill treffer så godt. I 1975 vant hun 1. premie i en hørespillkonkurranse i Radioteatret med Kattungen. Stykket handler om en manns reaksjon da han ser to guttunger sparke ihjel en kattunge, og jeg brukte det noen ganger i min tid som lærer som en innfallsvinkel til temaet mobbing. Jeg synes stykket passer som eksempel på godt radioteater, også med den lydkvaliteten man får etter opptak av originalsendingen på spolebånd og senere digitalisering.

(Innlegget ble påbegynt 02.01.2020 og fullført 02.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Broen over Kwai, seniordans, golf og lydredigering

I dag feirer Tanum Seniordans 25 år. Der er jeg ikke med, noe mange danseglade damer bør være takknemlige for. Men jeg ble spurt om å fremskaffe en marsj på CD i anledning jubileet, og det var mer i min gate, for jeg har da spilt til dans, må vite.

“Broen over Kwai” var marsjen man ønsket. Den husker jeg helt tilbake fra 1957, da filmen med den tittelen kom, og alle kunne plystre marsjen som de britiske soldatene brukte i sitt krigsfangenskap. Min egen 45-plate, kjøpt en gang på 1960-tallet, var vanskelig å overføre til CD, så jeg søkte på nettet. Da fant jeg ikke bare marsjen, men en lang historie om den.

Den egentlige River Kwai March er ikke “plystremarsjen”, men høres slik ut:

Malcolm Arnold skrev den i 1957 som en kontramelodi til hovedtemaet i marsjen Colonel Bogey av Kenneth J. Alford. Med The Band of Her Majesty’s Royal Marines høres den slik ut:

Her er det, som man hører, ingen plystring. Men marsjens innledende tema er knyttet til plystring. Da må vi over til “folkesporten” golf, som også marsjens tittel er knyttet til.

Golfspillere roper “fore” for å varsle andre spillere som kan komme i veien for en flyvende golfball. For lenge siden, da golfballer var kostbare, var ropet også en kortform av “forecaddie”, og ble ropt for at caddien skulle følge med for å se hvor ballen havnet, slik at han kunne finne den igjen. I en golfklubb for militære var det et av medlemmene  som ikke ropte “fore”, men i stedet plystret slik:

Dette korte, to-tonige temaet brukte så Kenneth J. Alford i sin marsj. Han het forresten Frederick Joseph Ricketts, men som militærmusiker måtte han bruke et psevdonym fordi han ikke hadde lov til å drive annen virksomhet.

Marsjen heter Colonel Bogey (Oberst Bogey). I golf er bogey en betegnelse som i dag brukes om en nokså presis prestasjon. Tidligere var betydningen noe mer uklar, men den handlet om prestasjon, og mange oppfattet det som å konkurrere mot en ukjent “Mister Bogey”. I den militære golfklubben syntes de ikke det passet seg å spille mot en “mister”. Derfor ga de Bogey en militær grad, og valgte oberst. Colonel Bogey var på plass.

Til kveldens jubileumsfeiring i Tanum Seniordans har jeg smidd sammen en korpsversjon (The Central of The Royal British Legion) av Colonel Bogie med plystringen fra filmen, slik at marsjen ble lang nok. Det medførte også å senke korpsinnspillingen med et halvt tonetrinn og øke tempoet på plystredelen litt, begge deler mulig med det gratis lydredigeringsprogrammet Audacity.

Da jeg spilte til dans, var det som medlem av storbandet på skolen der jeg var lærer. Mitt instrument var kontrabass, og mine prestasjoner var beskjedne. Til ære for kveldens jubilant kommer her min versjon av Alfords Colonel Botgie som polonese, etterfulgt av det som hører med til innledningen på et ball: en vals (Fascination med Hugo Strasser) og en swinglåt (Moten Swing med Per Borthen Swing Department).

Filmen er tllgjengelig på internett. Den er tekstet på rumensk, men det originale lydsporet er beholdt (med litt svak lyd).

(Innlegget ble påbegynt 05.05.2019 og fullført 05.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fedrelandssanger og flagg

I anledning grunnlovsdagen åpner også dette innlegget med nasjonalsangen Ja, vi elsker dette landet, som Bjørnstjerne Bjørnson opprinnelig kalte Fædrelandssang. Her synger Den norske Studentersangforening alle de åtte versene. Utrolig nok er det mulig å fullføre norsk skole uten å lære hele nasjonalsangen, uten faktisk å vite at den egentlig har åtte vers, ja, til og med uten å kunne  de tre versene som vanligvis synges.

De fleste kjenner Rikard Nordraaks melodi og synger med i hvert fall på første vers av Ja, vi elsker dette landet. Enkelte uten folkeskikk  fortsetter å prate sammen som om dette var en hvilken som helst “låt”. I NRK har noen fått det for seg at nasjonalsangen passer som bakgrunnsmusikk, som i reportasjen Caroline Bækkelund Hauge hadde i Nyhetsmorgen mandag om økende interesse for bunad blant “flerkulturelle” (man blir ikke flerkulturell ved å flytte fra bygda til byen eller omvendt …).

Det begynner å bli noen år siden Bjørge Lillelien under cupfinalen avbrøt sin reportasje med et kort “… og så får vi nasjonalsangen,” før han forholdt seg taus og lytterne hørte Ja, vi elsker … med korps og gjerne publikums sang.

Staples tilbyr mujligheten for å tørke sølete fingre på flagget for kr 19,-.

Av et firma som kaller seg Staples kan man vel ikke vente noen nasjonalfølelse, men firmaet  burde vise respekt for nasjonalsymbolene. Fortsatt får små barn beskjed om ikke å subbe flagget i bakken på 17. mai, og jeg tror det ville blitt et ramaskrik om man hadde fjernet pinnen fra barnas flagg og brukt flagget som serviett. Men det er akkurat det Staples foreslår, bare i den varianten at flaggene er trykt på porøst papir. Attpåtil tar firmaet seg betalt for det – og noen er så uten folkeskikk at de kjøper dette.

Pledge of Allegiance to the Flag – Klikk på bildet for bedre leselig utgave.

USA er et land der flagget brukes mye, og amerikanske skoleelever avgir jevnlig løfte om troskap mot flagget. USAs nasjonalsang The Star Spangled Banner har navn etter flagget. Det er vanlig at store arrangementer i USA åpnes med at nasjonalsangen blir sunget eller fremført av en artist. Det skjedde også under Woodstock-festivalen i 1969, og artisten var Jimmie Hendrix. Ved å bruke alle el-gitarens muligheter til å skape lydeffekter brakte han sangteksten rett inn i debatten om Vietnam-krigen.

Øynasjonene Japan og Island har to av verdens vakreste nasjonalsanger, og jeg synes sangene likner litt på hverandre. Den japanske heter Kimigayo, er en av verdens korteste nasjonalsanger, og med en tekst som jeg tror er henvendt til keiseren. Den islandske er en salme, skrevet til tusenårsfesten i 1874 for bosetningen på Island. Den  fremføres med kor!

Siden det er 17. mai i dag, passer det å avslutte med en marsj. Oscar Borg skrev festmarsjen Amerika Norge til åpningen av Den norske Amerikalinje i 1913. Han har brukt lett gjenkjennelige vendinger fra Ja, vi elsker dette landet, og hvis noen synes de kjenner igjen en kjent marsj ca. 1 minutt og 55 sekunder fra begynnelsen, er det noen toner som minner om Alte Kameraden av Carl Teike. Men dette er en helstøpt marsj av Oscar Borg i en fremføring med Oslo Brigademusikk.

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2019 og fullført 15.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kjøp sauekjøtt!

Geir Lorentsen i Enebakk vil boikotte sauekjøtt for å legge press på sauenæringen og bondeorganisasjonene slik at de anerkjenner behov et for levedyktige bestander av rovdyr i Norge. Han er styremedlem i Miljøpartiet de grunne i Enebakk.

Det er vanskelig å tenke seg at en eneste av denne bloggens lesere vil støtte en slik boikott, selv om de mener at også rovdyr har rett til å leve. Jeg tror heller de med glede tramper takten til sangen “Sauekjøt” med E-76, et band fra Vest-Telemark med nær tilknytning til sauenæringen.

En boikott-trussel fra rovdyrfanatikere bør tilbakevises så det merkes. Jeg har derfor noen ideer, som jeg ber bloggens lesere benytte (én eller flere av dem, etter hva man har anledning til).

  1. Kjøp sauekjøtt. Oppskrifter finnes bl. a. på nettstedet kulinarisk.no, og på MatPrat (drevet av Opplysningskontoret for egg og kjøtt) står noen mattips og mye interessant bakgrunnsstoff.
  2. Last ned “Sauekjøt” med E-76 fra YouTube og spill den for alle du treffer,
  3. Kontakt den/de radiostasjonene du hører på og be dem spille “Sauekjøt” med E-76.
  4. Geir Lorentsen er både på Facebook og Twitter. Han er sikkert interessert i dine synspunkter på rovdyrpolitikken. Husk å skrive saklig.

For én gangs skyld bruker jeg oppfordringen “lik og del” – i hvert fall “del” (denne bloggen bruker ikke “likes”).

“Sauer er ålreite dyr,” sa Liv Finstad da hun skulle forsvare Rød Valgallianses landbrukspolitikk i 1983. Hun er fra Gamlebyen i Oslo, og har nok fått servert sauekjøtt i oppveksten. Mor var fra Kampen i Kristiania, og jeg tror det var fårekjøtt som ble servert hjemme hos oss. Hva som er mest norsk av sau og får kan vel diskuteres. For meg høres får dansk ut, men jeg tror neppe matretten fårikål skifter navn til sauikål med det første. Derimot har jeg sett en sauepels utstilt for salg med betegnelsen fårehud.

(Innlegget ble påbegynt 24.08.2018 og fullført 24.08.2018)

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Les også:
Sauer og andre ålreite dyr (23.04.2019)
___________________________________________________________________________

Tilbakeblikk til dette innlegget i senere bloggutgaver:
NTB-melding gjengitt i Aftenposten (07.09.2018)
Avstandsforelsket i naturen (30.11.2018)

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ord og musikk om vann

En så lang tørkeperiode som den vi har hatt her de siste ukene, kan jeg ikke huske å ha opplevd. Fra kommunen har det kommet tekstmelding om vanningsrestriksjoner, og jeg har fulgt gartnerrådet om ikke å vanne plenen slik at den ikke blir bortskjemt. Plenen er nå helt gulbrun, og skal etter gartnerens teori bli grønn igjen når den får vann.

Professor Francis Bull (1887-1974)

Da det endelig kom regn sist lørdag, kom jeg i tanker om professor Francis Bull, som jeg husker fremførte Kantate til hundreårsjubileet for Norges Vel av Bjørnstjerne Bjørnson på sort/hvitt-fjernsyn. Bulls gamle, rynkede ansikt illustrerte svært godt den tørken som beskrives først i diktet. Men så sprakk ansiktet opp i et stort smil: “… og så kom regnet –”. Jeg har lett og lett i NRKs nettarkiv, men finner ikke dette.

Nordahl Grieg (1902-1943)

Men mitt favoritt-vanndikt, Nordahl Griegs Vand,  fant jeg en innspilling av. Jørn Ording fremfører diktet i et program om Nordahl Grieg på det som ville vært hans 60-årsdag 1. november 1962.

En annen Grieg med fornavnet Edvard (175 år i dag siden han ble født!)  har illustrert vannet musikalsk i Ved Gjætlebekken, det siste av de åtte diktene i Arne Garborgs Haugtussa som han satte musikk til. På YouTube finnes den bl.a med den svenske mezzosopranen Anne Sofie von Otter:

Bildet fant jeg på bloggen Randi’s tanker om reiser og hverdagen. Det passet bedre enn YouTubes illustrasjon, syntes jeg, og så viste det seg at Randi har brukt bildet nettopp til å illustrere Arne Garborgs dikt “Ved Gjætlebekken”.

(Innlegget ble påbegynt 14.06.2018 og fullført 14.06.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no