Utflaggingsvals Tekst: Erik Bye 1 Vi seiler for velstand og lykke sang godtfolk til trekkspell en gang. Og flagget det hang som et smykke fra Frisco og ned til Pandang. Og landkrabba dikta om gleder dem unte den norske sjømann. Mens vi skuffa køl under eder og tok oss en kinkas i land, ja, tok oss en kinkas i land. Men det er jo så lenge sia vi seilte i salt og i sprut. Mor Norge må følge med tida, så nå har dem flagga oss ut. 2 Jeg huser dem tok på seg flossen hver bidige syttendes mai, og talte så vakkert om åssen vi flagga fra Hull til Shanghai. I jula da ringte dem klokker på kortbølgeradiostasjon'. I tropene der fikk vi votter og sokker fra Sjømannsmisjon', fra Selbu og Sjømannsmisjo'. Men det er jo så lenge sia vi seilte i salt og i sprut. Mor Norge må følge med tida, så nå har dem flagga oss ut. 3 Og gutta som for under krigen med mat og med olje og krutt, fikk pent b'yne nederst på stigen da helvetet en gang tok slutt. Men noen kom hjem ifra netter der venner og skuter gikk ned. Og godt og vel førti år etter så fikk dem medalje for det! Men det er jo så lenge sia vi seilte i brann og i sprut. Mor Norge må følge med tida, så nå har dem flagga oss ut. 4 Men ingenting varer for alltid, det lærte vi da vi var små. Og sangene som det var salt i er borte fra radio'n nå. Til ære for flagget som vaia vi reiser et pent monument: En utstoppa skipper på kaia, kom se på'n for bare no'n cent. For det er så lenge sia vi seilte i salt og i sprut. Mor Norge må følge med tida, så nå har dem flagga oss ut.