Ord? Som verden saa foragter?

Tittelen er første strofe i Henrik Wergelands dikt Sandhedens Armée. Han ser på ordene som soldater i kamp for rettferdighet. De er like viktige i forsøk på å få frem smilet i hverdagen. Gruppen KLM (Kirkvaag, Lystad, Mjøen) var spesialister på dette. De hadde til og med en radiosketsj om en butikk som selger ord:

Det finnes nok av profesjonelle “snakkere” i dagens samfunn. Forbausende mange av dem tar det ikke så nøye med ordene, og bruker “nytale”. Da heter det ikke vanskelig, men krevende. De man ikke kan se, holder til der ute, og det som tidligere gikk hus forbi, går nå under radaren. Linda Eide snakket om et av de viktigste ordene i “nytale” i sitt første Språksjov i januar 2017:

“Nytale” inneholder ikke nye ord, den bruker gamle ord for å kamuflere noe. De ekte nyordene er knyttet til nye fenomener, og i norsk “nytale” blir de ofte brukt i sin opprinnelige språkform, som oftest er engelsk. I Bjørvika i Oslo finnes f. eks. et rekke med høyhus som kalles Barcode. Navnet har den fått fordi vindusradene på disse kassene gjør at bygningene på avstand ser ut som om de er merket med strekkoder. Men å kalle en husrekke for Strekkode var åpenbart ikke fint nok. Det ville ikke forbause meg om mange tror at husene har navn etter en eller annen bar, altså et sted der man får kjøpt drikkevarer – for øvrig også et ord som kommer fra engelsk. Selv har jeg deltatt i et forsøk på å fornorske den engelske betegnelsen walkie-talkie. På slutten av min speiderkarriere het det traskesnakker, som jeg synes er en framifrå oversettelse, men som ikke ble tatt i bruk ut over det lokale miljøet.

“Ord i Digt? Endnu mer foragteligt!” er andre strofe i Sandhetens Armée. Om det er noe sted ordene har tyngde, må det være i lyrikken, der ett enkelt kan ord si like mye som en hel setning. Diktet En ballad om franske kungens spelmän av Frans G. Bengtsson (1894-1954) er riktignok en fortelling med mange ord. Men utgangspunkt for diktet er ett ord i siste linje i det siste av de seks versene – det sies at Bengtsson skrev diktet for å vise at dette ordet også kunne brukes i dikt. Det lar seg gjøre, som man hører:

Nye ord kommer, og gamle ord forsvinner. I en overgangsperiode kan slike gamle ord frembringe munterhet eller vemod, slik  Povel Ramel og Wenche Myhre viser i Orden bruker komma när man sjunger.

For den som ikke er helt sikker på betydningen av de mest ukjente ordene ovenfor, har jeg googlet fire av dem for å finne forklaring.

(Innlegget ble påbegynt 15.01.2020 og fullført 15.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no