Kategoriarkiv: Musikk

En minneverdig musiker

Dagens dato for 35 år siden  var en trist dag i musikkhistorien. Da døde musikeren Radka Toneff, bare 30 år gammel. I løpet av sin korte karriere utga hun tre album. Det andre av dem, It don’t come easy (1979), hører til blant perlene i min musikksamling.

Radka blir oftest omtalt bare med fornavn. Men det var etternavnet Toneff som gjorde meg oppmerksom på henne. Faren hennes, Toni Toneff, drev Film – og fotolaboratoriet, som holdt til like ved fars butikk i Bjerregaards gate, og de to hadde litt kontakt.

Radka vokste opp i et musikalsk hjem. Faren var flyktning fra Bulgaria, og hadde bakgrunn som folkesanger. Det var nok en stolt far som tok bilde av Radka som niåring ved pianoet hjemme.

Mitt første musikalske møte med Radka var da jeg lånte albumet It don’t come easy på biblioteket. Senere hadde jeg det på kassett i bilen, og spilte det om igjen og om igjen. Albumet inneholder sterke tekster i suveren musikalsk innpakning. Tittelsporet og tre andre spor representerer stemningen jeg opplever i dette albumet :
___It Don’t Come Easy
___Contemplation
___The World
___Say Something Nice

Radka Toneff døde i 1982 i et skogholt på Bygdøy, og det er usikkert om det var en ulykke eller selvmord. I minnediktet Der bjørketreet sto bruker Jan Erik Vold ordene sans canoe, hentet fra Robert Creeleys dikt The Friend, som også er med på albumet It don’t come easy. Uttrykket betyr egentlig “uten kano”, og må i Creeleys dikt forstås som “hjelpeløs” e.l.

___Jan Erik Vold:
___Der bjørketreet sto

___Om høsten. Bladene faller. En venn
___kjører inn

___i skogen, en av dem som alltid hadde
___et smil og en omtenksomhet

___på lager – – så var hun likevel
___sans canoe? Balladen om de triste unge
___menn er ikke

___sangen om bjørka, som blir oker
___når vindkulene

___kommer. Eller kulda tar fram
___avbitertanga. Hva for plagg er det som
___ligger

___på bakken, der bjørketreet
___stod? Radka, we miss you. Sola skinner

___som en bjørkestolpe
___over granholtet.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet

I dag er det 19 år siden siste rutefly tok av fra Oslo lufthavn Fornebu. Da lå jeg med båten min mellom Torvøya og enden av øst-vest-rullebanen med min gode venn fra Luftfartsverket som gjest om bord. Det siste flyet skulle egentlig vært et Braathen-fly, men selskapet var rammet av streik, så det ble SAS som tok av med siste passasjerfly. Men det aller siste flyet var et ambulansefly fra Kjevik, som fikk dispensasjon tll å lande  tre timer etter at flyplassen egentlig var stengt, og deretter tok av igjen med kurs for Vigra.

Med 3,2 km avstand til enden av rullebanen merket vi godt her på bruket at det lå en flyplass i nærheten,  De fleste avgangene gikk vestover, slik at Oslos befolkning ikke skulle bli plaget av støyen (det var ikke så farlig med oss), og når SAS-Caravellen dreide sørover og snudde bakenden til Langset, var det vanskelig å føre en samtale utendørs. Innflygningen foregikk også for det mest fra vest, med mindre støy. Men vi fant spor av både ut- og inngående fly på eplene, som hadde et tynt lag med flybensin og sot, slik at vi var svarte på fingertuppene etter innhøstingen. Noen ganger skvatt vi til  når et Braathen-fly hadde dårlig tid og valgte snarveien over Sandviksåsen. Vi hverken så eller hørte flyet før det plutselig var i lav høyde rett over Langset.

Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse

Det sterkeste minnet fra flyplassen på Fornebu er også knyttet til flyselskapet Braathens SAFE. Lille julaften 1972 forsvant et Braathen-fly fra radaren under innflyging. Det skjedde om ettermiddagen, og det tok seks timer før vraket ble lokalisert ved Asdøltjern, ca. 5 km nord for Lierskogen. Vi trengte ikke høre nyheter for å skjønne at flyet var funnet, for plutselig ble E-18 fylt med 20-30 ambulanser med blålys og sirener på vei vestover. Dessverre ble det ikke bruk for dem til syketransport. 40 omkom i ulykken, og de fem som overlevde, ble fraktet ut i helikopter. Det året falt lille julaften på en lørdag, og søndagsaviser var ennå ikke oppfunnet, så Aftenpostens reportasje kom først tredje juledag. Men NRK var på plass da flyvraket ble funnet. Lars Sigurd Sunnanå forteller om dette i NRK-serien En sterk historie. Jeg husker reportasjen, og at jeg reagerte på at NRK sendte intervju gjort på ulykkesstedet med en av de overlevende.

Som passasjer opplevde jeg Fornebu første gang en gang på slutten av 1950-tallet, med tomotors propellfly (antakelig Douglas DC-3) til Bergen. Da jeg arbeidet i forlagsbransjen, reiste jeg via Fornebu flere ganger årlig, særlig når lærerstevnene foregikk om høsten. Det var unektelig behagelig å ha bare 20 minutters reise til flyplassen, og det var greit å kunne se ut av flyvinduet ved innflygning og konstatere at alt så ut som vanlig på Langset. Den militære delen av flyplassen har jeg også benyttet, i 1972, på den første av mine fire repetisjonsøvelser.

Nå er rullebanene og terminalbygningen på Fornebu borte. Men kontrolltårnet er bevart, og rett ved siden av ligger Café Odonata, som har overtatt den eldste ekspedisjonsbygningen. Der er det bilder fra tidligere tider, da flyene og publikum var skilt med et stålrørsrekkverk, og små barn kunne løpe bort til flytrappen for å møte mor og far. Hva med en mimrestund med kaffe og smørbrød, høreplugger i ørene og Leaving on a Jet Plane med Peter, Paul and Mary?
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Den tyvaktige skjære

Mandag falt det dom i saken mot storforbryteren Henry Aaseth, som ble dømt for å ha tatt livet av en skjære med rottefelle. Han var lei av at skjæra stjal jordbærene hans, og viste uten følelser på Dagsrevyen hvordan han kaldblodig hadde sørget for at fuglen fikk sitt siste jordbær.

Det er godt at vi har et oppegående rettsvesen som tar seg av slike folk. “Det er ikke opp til den enkelte sjøl å bestemme om man vil følge loven eller ikke,” sier aktor i saken, Henning Klauseie. Jeg går ut fra at selve drapshandlingen ble grundig belyst i retten, med drapsvåpen, fingeravtrykk o.l. Tiltaltes egen tilståelse er ikke tilstrekkelig bevis i en så alvorlig sak, han kan tenkes å ha løyet på seg drapet for å komme i godt lys hos andre med jordbæråker.

De som har lest så langt og har tatt mine kommentarer alvorlig, kan høre på Rossinis ouvertyre til Den tyvaktige skjære (der handlingen er like tullete som denne rettssaken) mens de leser kommentaren til dommen (ti tusen kroner i bot) på Dokument.no. Det kan forresten de som oppfattet ironien også gjøre. Og når statsbudsjettet legges frem torsdag 12. oktober, kan alle undersøke om bevilgningen til Sør-Østerdal tingrett kanskje bør reduseres noe.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“The Proms”: mer enn “the Last Night”

I mange år har jeg gledet meg over BBCs Last Night of the Proms. Denne konserten fra Royal Albert Hall i London er en årlig eksplosjon i musikkglede og folkelighet, som jeg, med engelsklinje fra 1960-tallet, forbinder med alt som gjør Storbritannia til en sentral kulturnasjon.

The Proms er en konsertserie som varer fra juli til september, og som følgelig er mye mer enn bare den siste kvelden – Last Night. I år har jeg kunnet høre konsertene i direkte overføring over internett på BBC Radio 3. Dette er musikkradio på sitt beste. I tillegg til at hele konserten overføres direkte, brukes pausen til en samtale mellom kompetente deltakere om et tema knyttet til kveldens konsert.

Proms-konserten 24. juli var viet Beethovens Eroica-symfoni. I konsertens første del blir verket gjennomgått med eksempler spilt av orkesteret og sunget av publikum(!). Annen del er Metamorphosen av Richard Strauss, et verk nær knyttet til Eroica-symfonien. Pausetemaet er Napoleons innflytelse på 1800-tallets kultur (Eroica-symfonien var opprinnelig tilegnet Napoleon). Til slutt blir Eroica-symfonien fremført av Aurora Orchestra, som spiller uten noter (jeg vet ikke om dette er noe de alltid gjør – programlederen kommenter dette etter fremføringen).
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Jazz og gammeldans

Det sies at jazzmusikeres helvete er en evig trekkspillfestival. Den som påstår det, kan ikke ha hørt Asmund Bjørken spille trekkspilljazz. Han spiller også gammeldans på trekkspill, og han spiller saxofon. I dag fyller han 84 år, og jeg har valgt ut tre av hans innspillinger for å markere dagen.

En av jazzens utallige “standardlåter” er Embracable you (George Gershwin, 1928). “Jazzmund” Bjørkens versjon har en kort intro, og så swinger det gjennom hele låten. Melodien introduseres med det “fete” akkorder som jeg ikke skjønner at det går an å få til på trekkspill.  Så improviserer først Asmund Bjørken, deretter Kjell Skotnes på gitar og Jon-Anders Myrvang på klarinett før melodien gjentas med noen “sprell”. Lytt og nyt!

Asmund Bjørkens bidrag i NRK-programmet Musikk for swingende fra 1986 er også en nytelse å lytte til. Han fremfører There’ll never be another you på saxofon og trekkspill, med en improvisasjon med Per Nyhaug på vibrafon imellom.

Som gammeldansmusiker er Asmund Bjørken ikke bare utøver men også komponist. Frösöminner er en nydelig melodi av den sorten jeg får tårer i øynene av.

Kronprinsesse Mette Marit har også fødselsdag i dag. Gratulerer med dagen til både henne og Asmund Bjørken!

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Dagens tredje mann

I dag er det tredobbel flaggdag her på bruket. For det første er det offentlig flaggdag i anledning Olsok. Videre har én av brukets beboere fødselsdag. Og så er det én til.

Olav “Digre” Haraldsson, senere Olav den hellige, får nok all den oppmerksomhet han trenger både som norsk konge gjennom 14 år (1015-1028) og som katolsk helgen. Den stedlige beboer får gratulasjon fra meg og sikkert også fra de andre som bor her. Men så er det én til.

Babybilde av den tredje mann.

Den tredje mann er – i likhet med hovedpersonen i den britiske spillefilmen av samme navn – ikke å få tak i for de fleste som prøver å kontakte ham. Etter at jeg tok bildet til høyre for mange år siden, har han opplevd vanskelige tider, og han kan ha sine grunner til å holde seg for seg selv. Men innerst inne vet han nok at både familien og venner av familien ikke ser bakover, men fremover, og svært gjerne vil hjelpe ham slik at han finner veien videre. Kanskje leser han dette og tar kontakt med en eller annen i sitt ubrukte nettverk. I alle fall: Gratulerer med dagen! Flagget er heist, og til ære for den tredje mann spiller Anton Karas tittelmelodien fra filmen Den tredje mann.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Gratulerer med Anders Jahres kulturpris

Anders Jahres kulturpris for 2017 er tildelt fem kunstnere innen folkemusikk og -dans: Musikerne Hallvard T. Bjørgum, Knut Buen, Kirsten Bråten Berg og Annbjørg Lien, danseren og koreografen Hallgrim Hansegård. Disse kunstnerne har det til felles at de med utgangspunkt i solide, egne ferdigheter har utvidet sitt område til mer enn “bare” folkemusikk og -dans. Stor gratulasjon til alle med velfortjent pris! Her er noen personlige betraktninger om tre av prisvinnerne.

Fra NRK-arkivet (14 min.),.

På mobiltelefonen min har jeg et lager av korte musikkstykker som tåler mange gjenhør. Ett av dem er Skjoldmøyslaget med Hallvard T. Bjørgum på hardingfele.  At innspillingen er gjort med publikum i salen (jeg tror opptaket er fra landskappleiken i 1988), er kanskje det som gir den det lille ekstra piffet. Den som vil vite mer om denne slåtten, kan klikke på bildet og se (og høre!) fra NRK-arkivet programmet Skjoldmøyslaget, der Hallvard T. Bjørgum og faren hans, Torleiv H. Bjørgum, spiller slåtten i ulike varianter.

Hallvard T. Bjørgum har også interessert seg for andre lands folkemusikk. Etter å ha lest Thor Heyerdahls bok Jakten på Odin, der Heyerdahl fremsetter teorien om at opphavet til den norske gudelæren egentlig var en utvandring til Norden fra Aserbajdsjan, dro Bjørgum selv til Aserbajdsjan. I samspill med musikere der fant han likhetspunkter i toneganger o.l. som kan tyde på et slektskap i musikken. Så vidt jeg har klart å finne ut, får Hallvard T. Bjørgum mer støtte for sin teori enn Thor Heyerdahl fikk for sin, bl.a. på en vitenskapelig Thor Heyerdahl-konferanse i Baku i 2011.

Hardingfelemusiker Knut Buen presenteres  her i bloggen med lydarslåtten Asmund Buens minne. Knut Buen er også en allsidig kulturformidler, bl.a. med egen utescene i Tuddal og eget plateselskap. Og så har han glimt i øyet og en kjapp replikk. For noen år siden hørte jeg et intervju med ham fra Dyrsku’n i Seljord. Der solgte han kassetter med folkemusikk, men han hadde få kunder sammenliknet med konkurrenten som solgte kassetter med Sputnik. Intervjueren spurte hva det kunne komme av. “Nei, du veit, folk flest er ikke musikalske,” var det kontante svaret.

Kirsten Bråten Berg hørte jeg første gang på Forumfestivalen i Arendal i 1979. Hun har en fantastisk stemme som man straks kjenner igjen, og også når hun ikke synger stev eller annen folkemusikk, har hennes fremføring et “folkemusikalsk” preg. Det høres både i Spurv på en snor fra CDen Cohen på norsk, og når hun er sangsolist i Vitae Lux, som jeg brukte som julehilsen her i bloggen.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Takk for vennskapet, Lady

Min beste firbente venn ble påkjørt av en bil i går, og er ikke mer. Hun bodde mer enn 25 mil herfra, så vi “snakket” sammen bare når en av oss var på besøk hos den andre. Men hver gang vi møttes, var hun overstrømmende begeistret, og klarte ikke å holde alle fire bena på bakken, slik hun hadde lært at hun skulle.

Vitenskapen har vist at mennesker og hunder er knyttet til hverandre på en spesiell måte. Dette er et gjensidig forhold som har utviklet seg helt siden menneskene levde av jakt og innsanking av spieselige vekster, og trengte hunden til hjelp under jakten. Hunden fikk til gjengjeld mat av mennesket.

Et hundeliv er fra naturens side mye kortere enn et menneskeliv, så gjennom årene har jeg kjent mange hunder – Timmy, Otto, Tello, Evita og Lady er noen av dem. Da de gikk ut av tiden, var det like trist uansett årsak. Men fra alle har jeg gode minner om noe jeg opplevde som en gjensidig forståelse, og som må ha røtter tilbake til den første tiden da menneske og hund begynte å samarbeide.

Lady ble bare fem år gammel. Alle hunder kommer straks til himmelen når de dør, og der løper Lady og alle de andre rundt og har det godt, Om de hører på musikk, vet jeg ikke, men vi som savner en hund vi var glad i, kan kanskje finne trøst i å lytte til Hymn to Freedom av og med Oscar Peterson:


___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Gitar og trombone

«Hva skal dere med besøk av meg? Dere har jo Robert Normann,» sa den verdensberømte jazzgitaristen Django Reinhardt en gang. I dag er det 19 år siden Robert Normann døde, 81 år gammel. Han anerkjennes internasjonalt som en av jazzens gitarpionerer, men er mindre kjent for å stå bak Norges første musikkvideo. Der spiller han Harry Lime Theme, som i 2005 lå  på norsktoppen i ti uker – 44 år etter at Robert Normann spilte den inn.

Frode Thingnæs ville ha fylt 77 år i dag. Han er kanskje mest kjent som dirigent for Kampen Janitsjar, men var også jazztrombonist, komponist og arrangør. En av hans komposisjoner er Samba Loco, og når den spilles av Frode Thingnæs kvintett, er det vanskelig å sitte stille.

Den amerikanske skuespilleren James Stewart ville også fylt år i dag. Han var født i 1908, og hans musikalske tilknytning  for meg er gjennom rollen som Glenn Miller (også han trombonist) i filmen The Glenn Miller Story. Et av høydepunktene i filmen er scenen fra en

parade, der militærorkesteret som Glenn Miller dirigerer, spiller Saint Louis Blues March. Musikalsk foretrekker jeg innspillingen med The Army Air Force Band fra 1955.

Av de tre her omtalte, har jeg hilst på én, og det er pussig nok amerikaneren James Stewart. Det skjedde på speiderjamboreen i Idaho i USA i 1967, der jeg en kveld var leirbålsleder i min underleir. James Stewart var en av gjestene som opptrådte ved leirbålet. Som det fremgår av bildet, var jeg den gang ung og vakker, og dessuten

Ung og vakker leirbålsleder i underleir Marathon under verdensjamboreen i Farragut State Park, Idaho, USA i 1967.

kunnskapsløs om amerikanske filmhelter. Derfor ble jeg nokså overrasket over mine foreldres begeistring da de fikk høre at jeg hadde hilst på James Stewart.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Melodi Grand Prix

I kveld er det finale i Eurovision Song Contest (ESC). Denne “musikk”-konkurransen var her til lands tidligere bare kjent som Melodi Grand Prix (MGP). Anførselstegnene rundt ordet musikk ovenfor står der fordi musikken har kommet mer og mer i bakgrunnen for show og annet – tror jeg. For jeg hører nok ikke til programmets målgruppe, og det er mange år siden jeg sluttet å se på MGP. Men selv jeg har registrert at programmet har frembrakt enkelte musikalske godbiter.

Den første norske finalevinneren jeg husker, er selvsagt Voi – voi med musikk og tekst av Georg Elgaaen. Nora Brockstedt sang den til delt fjerdeplass da Norge deltok i ESC for første gang i 1960. Hun fremførte den iført et samisk-inspirert kostyme. Men sangen hadde ikke noe med samer å gjøre ut over tekstfrasen “hørte jeg en samepike sang” og tittelen, som kan se samisk ut, men som er finsk.

Samepolitisk til gagns var derimot Sámiid ædnan (samisk jord) med musikk av Sverre Kjelsberg og tekst av Ragnar Olsen. Sangen vant den norske finalen i 1980. Dette var mens striden om utbygging av Alta-vassdraget sto på som verst, en strid som også ble preget av kamp for samiske rettigheter.

I 1965 het den norske vinnermelodien Karusell. Men melodien jeg husker fra det året, er Med lokk og lur (musikk: Toralf Tollefsen, tekst: Juul Hansen). Dette året skulle publikum stemme pr. post, og da tilhørte jeg nok programmets målgruppe, for jeg oppfordret min omgangskrets til å stemme på denne melodien. I versjonen med Nora Brockstedt og Egil Kapstads trio synes jeg fortsatt dette er en perle.

Min favoritt av de norske MGP/ESC-bidragene er uten tvil Intet er nytt under solen, (musikk og tekst av Arne Bendiksen), I den internasjonale finalen i 1966 fremførte Åse Kleveland den, dels til eget gitarakkompagnement, med Øivind Bergh som dirigent i Egil Monn-Iversens arrangement. Resultatet ble en tredjeplass, den beste norske plasseringen til da. Sangen går i 5/4 takt, noe som ikke akkurat er vanlig for musikk i denne genren. Når man hører den kanskje mest kjente låten i denne taktarten, Take five (musikk av Paul Desmond, innspilt av Dave Brubeck Quartet i 1959), er det liten tvil om hvor Arne Bendiksen har hentet sterk inspirasjon fra …

For 27 år siden i dag fikk Norge sin andre seier i den europeiske finalen med Nocturne (musikk: Rolf Løvland, tekst: Petter Skavlan) fremført av den irsk-norske duoen Secret Garden (Fionnuala Sherry og Rolf Løvland). Også her synes jeg inspirasjonen er lett å høre i irske Enyas Waterfall.

“Det er langt å gå,” sang Jahn Teigen i Mil etter mil (musikk og tekst av Kai Eide),, som vant den norske finalen i 1978. Og det er langt å gå fra de første norske MGP-sendingene på 1960-tallet til dagens ESC-finale i Kiev. Som nevnt innledningsvis har ikke jeg gått så langt. Jahn Teigen, derimot, oppnådde stor suksess med sangen, til tross for – eller egentlig på grunn av – at den fikk null poeng i den europeiske finalen. Det var nemlig første gang dette skjedde etter poengreglene fra 1975, noe Jahn Teigen var flink til å utnytte for alt det var verdt. Dessuten sang han bra.

Årets finale vet jeg lite om. Men jeg kan anbefale Geir Rakvaags kommentar Musikkens største mørke i Dagsavisen.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.