I dag har Robertino Loreti og Benedicte Adrian fødselsdag. Begge begynte sin musikalske karriere i nokså ung alder, Robertino da han var 14, Benedicte da hun var 17, og jeg har kjøpt dem begge, på henholdsvis plate og kassett.

Robertino Loreti kjenner jeg egentlig bare ved fornavnet (som også var hans artistnavn). Han er like gammel som meg (egentlig fire måneder yngre), men jeg husker ham bare som barnestjerne. Det kan komme av at jeg i min platesamling har en «single» (ikke noen singel, nei) med ham, og der blir han jo ikke eldre. Jeg kjøpte nok platen p.g.a. paradenummeret O sole mio, men nå synes jeg «baksiden», Mama, er vel så god.

Benedicte Adrian slo gjennom som plateartist sammen med Ingrid Bjørnov (Dollie / Dollie de lux) på et tidspunkt da jeg var lite interessert i norsk pop-musikk. Men det var tydelig at hun hadde sangstemme over gjennomsnittet av samtidige popstjerner, og jeg har tidligere anbefalt hennes versjon av Nattens dronnings arie kombinert med Satisfaction. Sammen med Ingrid Bjørnov sto Benedicte Adrian også bak musikalen Which witch, som jeg hørte i Oslo konserthus for omtrent 30 år siden. Da musikalen av uforståelige grunner ikke slo gjennom i London, kjøpte jeg – som min private støtteaksjon – kasettinnspillingen av den. Musikalens beste nummer er etter mitt syn Eternally.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2021 og fullført 21.10.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Her på bruket bor det to firbente og ni tobente dyr. I dag har Bente, det ene av de fir-bente(! dyrene), navnedag. Hun har vært omtalt her i bloggen tidligere, i april 2019, i november 2020 og i desember 2020.

Kaninen Bente og hunden Simba har det til felles at de vanligvis er helt tause. Så  hverken hundeglam eller kaninbrøl bryter stillheten her ved motorveien, i hvert fall har ikke jeg hørt noe.

Navnet Bente høres ganske norsk ut, men er en sammentrekning av det latinske Benedicte ( norsk skrivemåte: Benedikte), som betyr velsignet. Ordet er gjenkjennelig på spansk, f.eks. i sangen Dios te bendiga! (Gud velsigne deg) med Susana Peña fra Ecuador og det norske koret SKRUK (Sunnmøre kristelege ungdomskor) dirigert av Per Oddvar Hildre. Teksten har jeg fått hjelp til å oversette, og jeg tror den er en spansk versjon av den velsignelsen som avslutter gudstjenester i Den norske kirke («Herren velsigne deg og bevare deg…»).

(Innlegget ble påbegynt 06.10.21 og fullført 07.10.21)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Denne utgaven av bloggen bør leses med ærbødighet, for den er skrevet av en av dagens hovedpersoner. I dag er det nemlig FNs internasjonale dag for de eldre, og bloggeren tilhører så avgjort den gruppen. I mange år har man snakket om eldrebølgen. Nå er den her! Eller?

Gjennomsnittsalderen for stortingsrepresentantene i det utgående Stortinget (valgt i 2017) er 46.1 år. I løpet av 1900-tallet var den oppe på 53.2 år i perioden 1953-1957 og den var så lav som 45,8 år i perioden 1993-1997, så noen eldrebølge er ikke å spore blant de folkevalgte. I det nyvalgte Stortinget er Carl I. Hagen eldst (77), men gjennomsnittsalderen er nok som den har pleid å være  (foreløpig foreligger ingen statistikk på Stortingets nettsider).

Spiller da alder noen rolle? «Det er bare tall,» sa prinsesse Märtha Louise (med referanse til kong Harald) da hun nylig fylte femti. Men sannsynligheten er stor for at man i løpet av mange leveår har gjort noen erfaringer, bl.a. den at det kan være god grunn til å vurdere en sak grundig før man tar en beslutning. Les hva Ida Amalie Eikeland (15) skriver i  innlegget 16 år og ikke klar for å bestemme for landet i Aftenposten.

I anledning dagen har jeg funnet en innspilling av Solefaldssang, som er en av de sangene jeg har med meg fra mine syv år på Høvik skole. Teksten er av Nordahl Rolfsen, som sto bak leseboken vi brukte. Det visste nok læreren, men han visste kanskje ikke at komponisten, Ole Olsen, hadde bodd i huset der Stig, en av guttene i klassen, bodde. Solefaldssang blir fremført av Ole Paus og Ketil Bjørnstad.

(Innlegget ble påbegynt
(Innlegget ble påbegynt 29.09.2021 og fullført 29.10.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag er det 53 år siden styrker fra Warsawapakt-landene (Sovjetunionen og dens tvangs-allierte land i Øst-Europa) invaderte Tsjekkoslovakia, og dermed gjorde slutt på det liberale kommunistregimet som hadde vært forsøkt der. (Hør Olav Øverlands reportasje om saken i NRKs årskavalkade i fjernsynet).

Dette var en av de internasjonale krisene jeg merket personlig. I 1968 avtjente jeg verneplikten som elev ved utskrevet sersjantkurs på Lahaugmoen. Tsjekkoslovakia-krisen påvirket Lahaugmoens elever og rekrutter på to måter. Skjerpet beredskap gjorde at «ytre leirområde», der man kunne ferdes uten permisjon, ble innskrenket til bare det nærmeste området rundt Lahaugmoen leir (ellers omfattet det hele Oslo). Og det ble opprettet en ekstra vaktpost ved et ammunisjonslager ute i skogen ved leiren, der man ifølge den generelle vaktinstruksen skulle rope «patrulje!» hvis noen forsøkte å ta seg inn (ingen i leiren ville hørt ropet…). Nå roet krisen seg ganske snart, og Lahaugmoen vendte tilbake til hverdagen.

Sommeren 1968 fikk jeg permisjon fra militærtjenesten for å delta på speiderlandsleir på Jørstadmoen ved Lillehammer, der jeg var med i leiravisen. I den skrev vi om de tsjekkoslovakiske speiderne, som – i forbindelse med liberaliseringen i hjemlandet – kunne delta på utenlandsleir for første gang siden 1948. Men det var en drøy måned før Tsjekkoslovakia-krisen.

Av Tsjekkoslovakisk musikk kjenner jeg bare enkelte komposisjoner av Bedřich Smetana (som ifølge Store norske leksikon var tsjekkisk – det tidligere Tsjekkoslovakia er nå delt i Tsjekkia og Slovakia). Den mest kjente komposisjonen hans er Moldau,en av satsene i verket Mitt fedreland – i min YouTube-spiller følger den etter hans lille pianostykke Louisa´s polka. kanskje det også gjør det her:

Andre blogginnlegg om liknende temaer:
Ungarn 1956 m.m.m. (23.10.2020)
Tanker rundt frigjøringen av Finnmark i 1944 (25.10.2019)
Koreakrigen er ikke slutt (25.06.2021)
En utrygg verden?  (27.12.2019)

Andre blogginnlegg om militærtjeneste o.l.:
Førstegangstjeneste (23.10.2020)
Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste? (05.01.2018)
Redusert militær beredskap i 18 år? (04.12.2020)
Militærtjeneste i gamle dager (1968) (24.12.2017)

(Innlegget ble påbegynt 19.08.2021 og fullført 19.08.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no