Veslemannen raste for åtte dager siden. Området var evakuert, og raset rammet ikke bebyggelsen. Slik var det ikke for 83 år siden i dag, søndag 13. september 1936, da deler av Ramnefjellet raste ut i Lovatnet. Raset skapte en flodbølge som rammet bygdene Nesdal og Bødal. 74 mennesker omkom, 41 av dem ble ikke funnet. Dette var ikke første gang Ramnefjellet brakte ulykke over Nesdal og Bødal. I 1905 gikk et ras med tilsvarende virkning. Da omkom 61 mennesker, og bare ni av dem ble funnet. Geologene mente da at det ikke var fare for flere ras, derfor ble gårdene bygd opp igjen. Det skjedde ikke etter raset i 1936. Og denne rasulykken skjedde bare to år etter at Langhamaren og Heggurda hadde rast ut i Tafjorden og skapt en flodbølge som drepte 40 mennesker.

Tre år etter Loen-ulykken fikk Simadalen i Hardanger oppleve naturkreftene i form av flom. En brearm fra Hardangerjøkelen pleide å demme opp tre vann, og etter sommerens snøsmelting ble det så mye vann at det løftet opp brearmen og lagde en årlig flom i Simadalen. Dette var plagsomt, så derfor sprengte man en avløpstunnel i 1899. Det løste problemet i mange år, men i 1937 hadde tunnelen tettet seg, og en storflom rev med seg 20 hus. Det gikk ikke menneskeliv tapt, men dalen var ødelagt og ingenting ble bygd opp igjen. NRKs Arthur Klæbo (1908-1985) fortalte om sitt reportasjebesøk til ulykken i Simadalen i et program på 1950-tallet.

Den nylig raste Veslemannen har fått stor publisitet gjennom flere år fordi de som bor under fjellpartiet gang på gang har måttet evakuere. Her har det ikke vært fare for flodbølge eller flom, det er selve fjellet som har vært trusselen. I desember 2017 hadde beboerne på gården Lyngheim under Veslemannen måttet evakuere fem ganger (det ble i alt 16 evakueringer), og jeg skrev om hvordan dette påvirket dem under overskriften Byråkratene og de berørte. Veslemannen har falt og det problemet er løst, men konklusjonen i innlegget fra 2017 står ved lag.

(Innlegget ble påbegynt 08.09.2019 og fullført 09.09.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag er det 47 år siden avslutningen av terroraksjonen der palestinske aksjonister drepte elleve israelske deltakere og trenere under OL i München. Aksjonistene kom fra terroristgruppen Svart september, Etter å ha tatt ni israelere som gisler (to andre ble drept under gisseltakingen), krevde de øyeblikkelig frigivelse av 234 palestinere i israelske fengsler og av de to tyskerne Andreas Baader og Ulrike Meinhof, som satt fengslet i Tyskland for terrorhandlinger. Alle gislene ble drept da tysk politi gjorde et mislykket forsøk på å frigjøre dem.

Svart septembers aksjon i München var høydepunktet – eller kanskje heller lavmålet – av en rekke aksjoner for å gjøre “Palestina-saken” kjent.  I alle aksjonene var ofrene helt tilfeldige mennesker som ikke hadde noen tilknytning til striden mellom palestinske flyktninger og staten Israel.

Flykapring var ett middel som skapte stor oppmerksomhet. Nokså nøyaktig to år før München-massakren ble tilsammen fem passasjerfly kapret av aksjonister fra Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP). Tre fly landet på den avsidesliggende flystripen Dawson Field i Jordan. Passasjerene slapp etter hvert fri, mens flyene ble sprengt. Det samme skjedde med et fjerde fly som landet i Kairo, også der uten at passasjerene ble fysisk skadet. Det femte flyet landet på Heathrow i London etter at flyets vakter hadde overmannet kaprerne.

I oktober 1977 kapret PFLP  Lufthansaflyet “Landshut” for å presse tyske myndigheter tll å løslate fengslede tyske terrorister. Etter flere mellomlandinger kom flyet til Mogadishu i Somalia. Underveis hadde kaprerne drept flyets kaptein ved mellomlandingen i Aden. I Mogadishu ble flyet stormet av tyske sikkerhetsstyrker i en vellykket aksjon der tre av de fire gisseltakerne ble drept og alle gislene ble frigjort.

Både München-massakren og “Landhut”-kapringen har hatt forgreninger til Norge. Israel iverksatte “Operasjon Guds Vrede” mot de som sto bak terroraksjonen i München. En del av denne operasjonen var drapet på den marokkanske kelneren Achmed Bouchiki på Lillehammer i 1973. Han ble forvekslet med en av hovedpersonene bak München-massakren. Seks av Mossad-agentene som deltok i aksjonen, ble pågrepet, og fem av dem ble dømt, fire for delaktighet i drap. Den overlevende etter “Landhut”-kapringen, Souhaila Andrawes, ble dømt til 20 års fengsel i Somalia, men ble benådet og løslatt etter to år. Tolv år senere fikk hun og familien oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i Norge. I 1994 ble hun oppsporet av tysk politi, og ble etter hvert dømt i Tyskland til ti års fengsel for flykapring, frihetsberøvelse, utpressing, medvirkning til overlagt drap på flykapteinen og drapsforsøk på de tyske politimannskapene som stormet flyet. Deler av dommen ble sonet i norsk fengsel, og etter halvgått soning ble hun løslatt. Ifølge Dagbladet bodde hun fortsatt i Norge i 2017.

Mitt syn på Palestina-konflikten har nok blitt påvirket av hvordan palestinske organisasjoner har kjempet for sin sak. Å bruke gisler for å fremme egne interesser synes jeg er frastøtende i tillegg til å være umoralsk, særlig når gislene ikke har noen tilknytning til saken det står strid om. Det gjelder hele skalaen av konflikter fra borgerkrig til lønnskamp.

(Innlegget ble påbegynt 04.09.2019 og fullført 04.09.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no