Migranter: Hvorfor og hvorfra?

___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
Migrasjon til Norge før og nå DAGENS
– Migranter som er i Norge
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) 16.08.2019 og 23.08.2019
Potensielle migranter DAGENS
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil  komme igjen her i bloggen flere ganger fremover.
___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig  å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden. 

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Det skal sterke grunner til for å bryte over tvert med alt man har rundt seg og begynne et nytt liv et annet sted. For etablerte familier er det egentlig umulig. For unge mennesker er det lettere. Hvorfor er det da så mange migranter i verden?

Dette kartet over verdens konflikter i 2014 og 2015 er den beste oversikten jeg har funnet (Norsk Utenrikspolitisk Institutt – skole). Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.

Én åpenbar årsak er krig og konflikt, som tvinger folk på flukt for å berge livet. I Flyktninghjelpens statistikk over landene flest har flyktet fra, er de seks landene øverst på listen også en liste over kjente konfliktområder: Syria, Palestina, Afghanistan, Sør-Sudan, Myanmar, Somalia. For året 2018 isolert har fem land “produsert” mer enn hundre tusen flyktninger hver: Syria, Venezuela, Sør-Sudan, DR Kongo, Afghanistan. I tilllegg til krig og konflikt kan miljø og klima komme til å bli nye årsaker til migrasjon. Begge årsaker kvalifiserer migrantene til betegnelsen flyktninger, som har reellt behov for beskyttelse.

Den tredje årsaken til migrasjon er økonomi. Her blir ikke migrantene fordrevet, men tiltrekkes av bedre levevilkår andre steder enn der de bor. I denne gruppen finnes alt fra folk som på helt legalt vis søker og får arbeid i et annet land til “lykkejegere” på jakt etter bedre muligheter.

Klilkk på bildet for å lese NTB-meldingen i Resett.

En NTB-artikkel i Resett denne uken omtaler en tysk undersøkelse, der 77 prosent oppgir konflikt og forfølgelse som hovedårsak til at de krysset Middelhavet, mens 21 prosent oppgir økonomiske årsaker og to prosent naturkatastrofer og andre årsaker. Artikkelen går ikke dypere inn i undersøkelsen, og jeg henger meg opp i at det står hva migrantene oppgir som årsak. Når konflikt og forfølgelse automatisk gir flyktningstatus med de rettighetene det medfører, kan det være taktiske grunner hos en del av migrantene til at denne årsaken oppgis.

Norge ligger i utkanten av verden, men har også fått sin andel av migranter.  I tidligere tider,  på 1800-tallet og før, var det i stor grad økonomiske migranter. De kom fra ulike europeiske land, og sporene etter dem er mest i form av slektsnavn som viser et utenlandsk opphav. I dag kommer migrantene til Norge fra store deler av verden, og er en blanding av asylsøkere, flyktninger og økonomiske migranter.

Ballettdanseren Rudolf Nurejev “hoppet av” fra Sovjetunionen under sin første utenlandsturne i 1961.

Asylsøkere (personer som ankommer landet fra et utrygt land og ber om beskyttelse) er Norge folkerettslig forpliktet til å motta for å vurdere om deres krav på beskyttelse er berettiget. Da jeg vokste opp, var begrepet asylsøkere knyttet til Sovjetunionen og andre land i østblokken. Bortsett fra under Ungarn-krisen i 1956 kom de ikke i store flokker, men som enkeltpersoner som hadde “hoppet av”. De ble mottatt med stor forståelse av nordmenn som hadde okkupasjonsårene 1940-45 friskt i minne og visste hvordan det var å bo i et diktatur. Disse asylsøkerne hadde også religion og kulturbakgrunn nokså lik den norske, og de skilte seg ikke ut ved sitt utseende. Dagens asylsøkere kommer fra hele verden unntatt Europa. En stor andel av dem har religion og kultur som er annerledes enn den tilsvarende norske, og ved hudfarge og ofte også klesdrakt skiller de seg sterkt fra nordmenn med  besteforeldre som er født i Norge. Det gjelder også mange av de som kommer til Norge som overføringsflyktninger (personer som er registrert av FN som flyktninger, men som ikke kan tilbys opphold i landet der de oppholder seg).

Alle som får innvilget oppholdstillatelse i Norge har rett til å bli gjenforent med sin familie. Det innebærer at når én asylsøker eller flyktning får godkjenning, kan det medføre mange flere innvandrere.

Bortsett fra små utgrupper tror jeg nordmenn flest mener at vi både juridisk (ved internasjonale avtaler) og moralsk har plikt til å hjelpe reelle flyktninger. Likevel har innvandring blitt et spørsmål der meningene står steilt mot hverandre. Migrantenes bakgrunn tror jeg er én av årsakene. Det blir et tema for høyttenkning i senere blogginnlegg om migranter. Shurika Hansen i Resett hadde allerede noen interessante tanker om dette onsdag i denne uken.

(Innlegget ble påbegynt 04.09.2019 og fullført 05.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

4 + eighteen =