Alle innlegg av Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 39, årgang 4

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Da John Lyng måtte gå av som statsminister
Migranter i Norge: Flyktninger eller arbeidssøkere?
Ukens biting: Prisen på avisabonnement

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Så er det klima-“streik” igjen
Løkketangen, trebyen som kunne blitt Sandvikas “gamla stan”

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 150. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Orkestermusikk i 100 år

Til denne ekstrakonserten i 1967 var nok billettene dyrere enn vanlig. Ståplass, billigste billett, tror jeg vanligvis kostet kr 4,-, men her koster den kr 5-.

I kveld skal jeg i bursdagskonsert. Det er hundre år i dag siden Filharmonisk Selskaps Orkester, som nå kaller seg Oslo-Filharmonien, avholdt sin første konsert i Gamle Logen. Jeg har hatt glede av orkesteret siden jeg gikk på gymnaset på begynnelsen av 1960-tallet.

Så kulturelt aktiv som jeg var på gymnaset, tror jeg ikke jeg har vært senere. Fra inspektør Rud kom det stadig tilbud på oppslagstavlen om restbilletter for en billig penge til ulike forestillinger på Oslo-teatrene. Kanskje var det også han som formidlet kontakt til Filharmoniskes ungdomskonserter. De var en opplevelse i seg selv, men i tillegg fikk vi innledning til konsertene med universitetslektor Jon Medbøe, som var en svært dyktig formidler.

Ståplassområdet bakerst i Universitetets Aula, under galleriet. Ståplasser, ja – men med sitteplass på benkene på hver side hvis jman var ute i tide.

To år etter gymnaset begynte jeg på musikk grunnfag, og konserter med Filharmoniske var bortimot obligatorisk. Universitetets Aula var konsertlokalet (dette var før Konserthuset var bygd), der billett for en ståplass kostet fire kroner etter hva jeg husker. Ståplassområdet var bak seteradene i salen, under galleriet, og sofabenkene langs veggene var også “ståplass”. Så var man tidlig ute, ble det sitteplass uten særlig utsikt, men med fullt lydtrykk fra orkesteret.

Øyvin Fjeldstad, sjefdirigent for Filharmonisk Selskaps Orkester 1962-1989.

Både da jeg abonnerte på ungdomskonsertene og da jeg tok musikk grunnfag var Øyvin Fjeldstad sjefdirigent for Filharmonisk Selskaps Orkester. På dirigentpodiet så jeg ham jo mest bakfra , men jeg husker ham som en hvithåret, stødig orkesterleder – alt var liksom under full kontroll. Filmopptak av ham som dirigent har jeg ikke funnet, men jeg anbefaler en innspilling der han dirigerer Filharmoniske i Dvořáks 9. symfoni, “Fra den nye verden” . Den symfonien hørte jeg første gang med nettopp dette orkesteret og denne dirigenten.

Sist jeg hørte Oslo-Filharmonien i Konserthuset, var det også en niende symfoni, denne gang Beethoven. Dirigent var Klaus Mäkelä, som blir ny sjefdirigent fra 1. august 2020. Knapt 22 år gammel var han rent visuelt den rake motsetningen til Øivin Fjeldstad, som var i sekstiårene da jeg opplevde ham, men også Mäkelä hadde full kontroll. Hele konserten er tilgjengelig på YouTube. De siste drøyt fem minuttene av opptaket utgjøres av applausen, som nesten er en opplevelse i seg selv, så nedenfor har jeg laget et eget klipp med de siste taktene av Beethovens niende og den etterfølgende applausen.

Som man ser der, var det proppfullt i salen, så det var ikke vanskelig å bli kvitt den ene billetten jeg av forskjellige grunner hadde i tillegg til min egen. Om det var Sigvart Dagsland som fikk den, kommer jeg nok til å lure lenge på, hvis han ikke tilfeldigvis leser denne bloggen og bekrefter eller avkrefter.

Bursdagskonserten i kveld er litt annerledes enn en vanlig konsert med Oslo-Filharmonien. Den er med konferansier (Hans Olav Brenner), og på programmet står hele ti innslag, noen av dem deler av større verk. Det hele foregår i Oslo Konserthus, og man er bedt om å være på plass ti minutter før konserten begynner, så kanskje kommer Kongen …

(Innlegget ble påbegynt 25.09.2019 og fullført 25.09.2019)
1 kommentar

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ikke noe liknende siden radioapparatene ble beslaglagt høsten 1941?

Det er ingen likhet mellom landets vekslende politiske flertall i våre dager og det mindretallet som styrte Norge i 1941, bortsett fra én ting: ønsket om å ha kontroll over etermediene.

Aftenposten 2. august 1941. Klikk på bildet for å lese forordningen om avlevering av radioapparatene.

2. august 1941 fikk folk i mesteparten av landet ordre om å levere sine radioapparater til nærmeste lensmannskontor eller politistasjon. Fristen var fem dager. I de samme områdene ble det forbudt å produsere eller selge radioapparater. Forordningen kom fra den tyske okkupasjonsmakten. Hensikten var å hindre at folk hørte BBC, som hadde sendinger fra den norske regjeringen i London.

4. februar 2011 la regjeringen Stoltenberg frem stortingsmeldingen om digitalisering av radiomediet (Meld. St. 8 2010-2011). En konsekvens av meldingen er at det fra 2022 (med mulig forlengelse til 2025) blir forbudt å sende radio på FM-nettet i Norge. I storbyene har forbudet allerede trådt i kraft. Norge er det eneste landet i verden som har vedtatt et slikt forbud.

Etter at det riksdekkende FM-nettet ble slukket i 2017, har radiolytting i Norge gått drastisk ned, noe som ikke har skjedd i andre land. Dessuten er beredskapen svekket fordi ikke alle har anskaffet DAB-radio, halvparten av landets biler er utstyrt med FM-radio der det ikke lenger sendes trafikkmeldinger, og utenlandske kjøretøyer (deriblant vogntog og turistbusser) har stort sett bare FM-radio.

Det er paralleller mellom bompenger og forbud mot FM-radio. Bompenger er vedtatt mot ønskene fra folk flest, FM-slukking og innføring av DAB-radio er bestemt eller uten at folk flest har  uttrykt noe ønske eller behov for det. Jeg tror at hvis FM-slukkingen hadde medført samme økonomiske konsekvens som bompenger, ville man kunne startet et politisk parti med samme oppslutning som FNB (opp mot 20 prosent i de fylkene det stiller liste).

I utgave 52 av podcasten Hvem slukket lyset på FM kreves at slukkingen av riksdekkende FM-nett og innføring av DAB blir gransket av riksrevisjonen. Episoden gir ellers en god oppsummering av situasjonen. Alle 53 episoder er tilgjengelig på flere nettsteder. Episode 51 er opplesing av en VG-kronikk om saken. Hør den eller les den!

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – – – – – – – – – – –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

I blogginnlegget Min eneste DAB-radio er ikke i bruk fra juni i fjor skrev jeg også om dette. Der er det lenker til tidligere innlegg om DAB og om slukking av FM-båndet.

(Innlegget ble påbegynt 24.09.2019 og fullført 24.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bompengekrangel

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Når det gjelder bompenger, er jeg inhabil, siden jeg var en av de 19.299 som stemte på Folkeaksjonen Nei til mer bompenger ved årets fylkestingsvalg for Viken. Det var riktignok mest for å erte Miljøpartiet de gale/grunne (som sannsynligvis ikke la merke til det), men da jeg fikk bompengeregningen fra turen til Arendalsuka, fikk jeg en følelse av å ha stemt riktig. Etter at jeg har betalt veiavgift på nærmere 3.000 kroner for min beskjedne kjøring på under 8.000 km i året, synes jeg 113 kroner i bompenger er i overkant når over halvparten av dieselprisen også er avgifter.

Lars West Johnsen i Dagsavisen vil gjerne betale bompenger. Han skrev en kommentar om dette, innbefattet noen spark til Jarle Aabø. Sistnevnte redigerer nettavisen Ja til bilen i Oslo, og likte ikke Johnsens komentar. Jeg overlater til bloggens lesere å dømme i ordstriden, som handler lite om bompenger. Klikk nedenfor og les!

         

(Innlegget ble påbegynt 23.09.2019 og fullført 23.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 39/19

___________________________________________________________________________

.

AF1 – Russebråk: Russen – det er snakk om de som begynner russetiden neste vår – har gjort seg gjeldende igjen. Også denne gangen måtte politiet gripe inn, men heldigvis var det bare snakk om støy, ikke drapsforsøk som i sommer. “Det er ikke den første meldingen på russen etter sommerferien, men jeg synes det uansett er litt tidlig,” sier operasjonsleder Tor Jøkling i Oslo politidistrikt til Budstikka, Det tiltredes!

oooOOOooo

.

AF2 – Telefontilbud: Sist søndag fikk jeg tekstmelding fra telefonnummer 44.79.25.92.91.50 om at Elkjøp hadde vært så vennlig å tildele meg en ny Apple iPhone XS Max. Ettersom jeg advarer alle mot å kjøpe produkter med navn som begynner med liten i, var dette uten interesse for meg. Så hvis noen av bloggens lesere vil prøve, kan jeg formidle nettadressen der telefonen ifølge tekstmeldingen kan løses inn. Det var ellers nytt for meg at Elkjøp arbeider på søndager.

oooOOOooo

AF3 – Uten flyskam: For hundre år siden var begrepet “flyskam” ukjent. Derfor kunne Aftenposten uten skam melde at a,s Nordisk luftkraft med sin Curtiss flyvebåt skulle starte daglige passasjerflyvninger – på Bestumkilen! Ifølge avisnotisen hadde allerede flere passasjerer meldt seg.

.

.

.

.

oooOOOooo

.

AF4 – Nasjonalsanger: Neste år er det europamesterskap i fotballsparking, og i den anledning ble det nylig spilt en kvalifiseringskamp i Frankrike. Aftenpostens Hole in one har beskrevet de utenomsportslige sidene av kampen.

.

.

.

.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å se det større. Klikk her for å se hele bilaget.

AF5 – Avisinnhold: For et par uker siden skrev jeg om Aftenposten som papiravis gjennom femti år. Prisen har mer enn doblet seg, men kanskje ikke innholdet. Lørdager får abonnentene Bolig, som for det meste består av annonser. De to-tre redaksjonelle artiklene må man ha svært spesielle interesser for å kaste seg over. Sist lørdag var et godt eksempel.

.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese de to sidene i Dagsavisen.

AF6 – Avisutforming: I november i fjor viste jeg at i Aftenpostens fredagsbilag A-magasinet utgjør teksten mindre enn halvparten av magasinflaten. Dagsavisen følger opp tendensen. I et sideoppslag sist onsdag får to saker hver sin helside, men bildet av de to som omtales, fyller 2/3 av papirflaten.

.

.

oooOOOooo

AF7 – Ukvemsord: For femti år siden fikk en drosjesjåfør femti kroner i bot for å ha kalt en kollega for “bondetamp” (i dagens kroneverdi tilsvarer boten ca. 500 kroner). For tre måneder siden ble en bergenskvinne idømt 14 dagers ubetinget fengsel for å ha kalt en innvandrer fra Somalia for “korrupt kakerlakk”. Aftenposten har omtalt begge dommene.

     

Klikk på bildene for å lese Aftenpostens omtale av straff for ukvemsord i september 1969 og i juni i år.

(Innlegget ble påbegynt 26.09.2019 og fullført 26.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 27.09.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
I Tilbakeblikk 13.09.2019 lenket jeg til meldingen om at Norge var dømt for menneskerettighetsbrudd i Strasbourg. I Aftenposten forrige torsdag blir dommen kommentert av advokat Thea W. Totland i kronikken Hvordan havnet 26 barnevernssaker i Strasbourg?

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 38, årgang 4

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Farlige fjell
Bylyder som forsvant
Ukens biting: Kommune- og fylkestingsvalget post festum

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Så er det klima-“streik” igjen
Eplepressing på Langset: Saftfabrikken 2.0

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 149. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Da John Lyng måtte gå av som statsminister

Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu. Klikk her for å se navnene på de som sitter rundt bordet.

For 56 år siden i dag  fikk John Lyngs regjering mistillitsvotum mot seg i Stortinget. Lyng hadde da vært statsminister i 28 dager i den første borgerlige regjeringen siden 1935.

I nesten hele min tid på folkeskolen var Haakon 7. konge i Norge, USAs president het Eisenhower og Einar Gerhardsen var statsminister. Særlig det siste virket helt uforanderlig frem til stortingsvalget i  1961. Da mistet Arbeiderpartiet sitt rene flertall, som det hadde hatt siden 1945, og var avhengig av de to representantene fra Sosialistisk Folkeparti.

En gruveulykke på Svalbard kom til å gjøre omveltninger i norsk politikk. Granskningsrapporten etter ulykken i Kings Bay (“Tønseth-rapporten”) inneholdt sterk kritikk av sikkerheten i gruven, og industriminister Kjell Holler gikk av. Regjeringens Stortingsmelding om ulykken førte til at alle de borgerlige partiene (Høyre, Venstre, Senterpartiet og Kristelig folkeparti) gikk sammen om et mistillitsforslag. De to representantene for Sosialistisk folkeparti støttet forslaget, og Einar Gerhardsen måtte gå av som statsminister. John Lyngs samlingsregjering tiltrådte 25. august.

Einar Gerhardsen med solbriller på statministerplassen i Stortinget under Kings Bay-debatten. John Lyng på plassen bak Gerhardsen bruker ikke solbriller.

Den fire dager lange stortingsdebatten om Kings Bay vekket enorm interesse. Den ble direkte overført i radio og fjernsyn, og alle fulgte med. Selv gikk jeg på gymnaset og kan ikke huske at jeg ellers var spesielt politisk engasjert. Men dette fikk jeg med meg, bl.a. ved hjelp av familiens forholdsvis nyanskaffede reiseradio, som fulgte med til forskjellige gjøremål rundt på eiendommen. TV-reportasjen fra Stortinget var av en type NRK ikke hadde erfaring med. Etter hva jeg har hørt, var det sportsredaksjonen som fikk oppgaven. Den hadde mobilt utstyr som også kunne brukes i Stortinget. Opptakene krevde mer lys enn det som var i bruk i stortingssalen, og jeg husker at politikerne gikk med solbriller.

Lyng-regjeringen ble felt etter et mistillitsvotum der SF skiftet side igjen, og den fikk ikke utrettet mye i de 28 dagene den satt. Men de borgerlige partiene hadde vist at de kunne samarbeide, og dannet regjering med Per Borten som statsminister etter at de vant flertall ved stortingsvalget i 1965.

(Innlegget ble påbegynt 18.09.2019 og fullført 18.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Migranter i Norge: Flyktninger eller arbeidssøkere?

___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge DAGENS
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) 16.08.2019 og 23.08.2019
Potensielle migranter 06.09..2019
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil  komme igjen her i bloggen flere ganger fremover.
___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig  å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden.
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – – – – – – – – – – –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –
Tidligere blogginnlegg om temaet migranter:
Migranter og sjøredning (16.08.2019)
Migrantruter sør for Middelhavet (23.08.2019)
Migranter: Hvorfor og hvorfra? (06.09.2019)

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Innvandringsgrunn pr. 01.01.2018. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm i eget vindu. Klikk her for å se Integrerings- og mangfoldsdirektoratets sider om innvandring.

Antall personer som migrerer til Norge telles i femsifrede tall pr. år, med en topp på ca. 80.000 migranter i 2011. For 2018 antydes det at tallet kan bli ca. 15.000, som omfatter arbeidsinnvandrere,  flyktninger/asylsøkere og familiemedlemmer til de to gruppene.

Som nevnt tidligere er Norge via internasjonale avtaler forpliktet til å gi beskyttelse til  flyktninger og asylsøkere.  Denne gruppen sammen med famliegjenforeninger knyttet til flyktninger og asylsøkere utgjør den største gruppen migranter.

Som EØS-medlem er vi også en del av EUs arbeidsmarked, og de fleste arbeidsinnvandrerne kommer fra Europa, med Polen, Litauen og Sverige som de tre landene som “leverer” flest. I byggebransjen er innslaget av migranter fra EØS-området merkbart. Da skifertaket her på bruket skulle renoveres, valgte jeg et norsk firma. Men de som gjorde jobben var en formann fra Polen og to takarbeidere fra henholdsvis Polen og Litauen. De snakket for øvrig sammen på russisk, som var deres fellesspråk tilbake til Sovjetunionens tid.

Folk utenfor EØS-området må søke om arbeids- og oppholdstillatelse for å bosette seg i Norge. Det får de hvis de besitter kompetanse som er vanskelig å skaffe på annen måte.  I denne gruppen finner vi f. eks. indiske dataingeniører og nigerianske fotballspillere.

Norge har velferdsordninger – også for migranter – som gjør landet svært attraktivt. Dette, og det at reglene for arbeidsinnvandring er så strenge, kan gi grunn til å tro at noen prøver å opptre som asylsøkere mens de i realiteten er arbeidssøkere. Det største problemet med dette er at det går ut over folk som har reelt behov for beskyttelse, Etter NRK Dagsrevyens reportasje om eritreere som feiret jubileum for den samfunnstjenesten de hadde flyktet fra, kan det ikke ha vært lett å være reell asylsøker fra Eritrea.

Resett fortalte i mai om en palestiner som ikke slapp ut igjen fra Gaza, området han kom til Norge fra for tolv år siden som “politisk flyktning”. Document fortalte i fjor om innsamlingsaksjonen som ble igangsatt for å sende en ung afghansk asylsøkers avdøde legeme hjem til Afghanistan for at hans familie skulle få en grav å gå til – var han en reell asylsøker da han kom til Norge som sekstenåring? Dette er bare tre av mange eksempler som får meg til å tro at for mange asylsøkere er jakten på bedre fremtidsmuligheter viktigere enn faren for egen sikkerhet.

Daglig møter jeg personer som åpenbart – ut fra utseeende, klesdrakt eller språkaksent– har sitt opphav langt fra Norge og utenfor EØS-området. Hvis det passer, spør jeg av og til hvor i verden de er født. Men jeg spør ikke om hvorfor de har migrert til Norge hvis de ikke selv bringer temaet på bane. De som har gjort det, har utvilsomt hatt behov for asyl. For de andre, både de jeg snakker med og de jeg bare observerer, merker jeg at det sniker seg inn skepsis til deres bakgrunn. Det er jeg neppe alene om, og det er dessverre med på å svekke det som hittil har vært et typisk tekk ved nordmenn: vi har stor tillit til andre mennesker, også til fremmede.

(Innlegget ble påbegynt 18.09.2019 og fullført 19.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Prisen på avisabonnement

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Omregnet til dagens kroneverdi kostet et kvartalsabonnement på Aftenposten i 1969 kr 628 for “full pakke”, som var to aviser levert med bud daglig mandag-lørdag (ingen søndagsavis) pluss A-magasinet ukentlig. Dagens kvartalspris for “full pakke” er kr 1488 for én avis levert med bud alle dager, A-magasinet ukentlig og tilgang til alt digitalt stoff på Aftenpostens nettsider. Det er mer enn dobbelt så mye som i 1969. Har avisabonnementet blitt mer enn dobbelt så godt på disse femti årene?

La meg først parkere dette at man får “digitalt innhold” i tillegg til papiravisen. Jeg har ikke oppdaget at Aftenposten på nett har noe mer enn papiravisen. Det er mulig at stoffet kommer tidligere i nettavisen enn i papiravisen, men det mest interessante er kommentar- og bakgrunnsstoff, og det kan jeg vente med til avisen kommer i postkassen.  Jeg sammenlikner derfor papiravis anno 1969 med papiravis 2019. Min statistikk nedenfor baserer seg på én avisdag som jeg har multiplisert opp til å gjelde for én uke. Det er ikke nøyaktig, men bør gi en god pekepinn.

Det letteste å sammenlikne er antall sider (fordi Aftenposten gikk over til tabloidformat en gang mellom 1969 og 2019, har jeg doblet det reelle sideantallet for 1969-avisen slik at “flateinnholdet” blir sammenliknbart). De to årene kommer nokså likt ut, med 576 sider i 1969 og 560 sider i år.

Å sammenlikne innhold på sidene er vanskeligere. Jeg har telt nyhetsoverskrifter, både små og store (samme metode som ovenfor: én avis multplisert opp til å gjelde for en uke), og selv om tellingen er unøyaktig, er forskjellen så stor at den må kalles betydelig. I en 1969-uke hadde Aftenposten etter min telling 1.080 overskrifter, mot 392 i 2019. Lørdagstillegget i 2019 og A-magasinet begge år er holdt utenfor. Jeg har heller ikke tatt med leder, leserinnlegg, personalia eller dødsannonser, og annonseinnhold er ikke telt med.

Alt tyder altså på at det står mindre i avisen nå enn for femti år siden. For å få et inntrykk av om dette stemmer, har jeg sammenliknet det visuelle inntrykket av Aftenposten i år og to tiår bakover. Jeg synes det bekrefter inntrykket av redusert innhold. På bildene nedenfor er  stort format og tabloidformat gjengitt i riktig forhold (klikk på avisoppslagene for å se dem i leselig størrelse).

Aftenposten siste lørdag i august 2019
     
Lørdag 31. august 2019: Forsiden (t.v.), ett oppslag av den vanligste typen (i midten), ett oppslag med små nyhetsnotiser ( t.h.) – det er to slike sider i denne avisen.

Aftenposten siste lørdag i august 2009
   
Lørdag 29. august 2009: Forsiden og et nyhetsoppslag.

Aftenposten siste lørdag i august 1999
   
Lørdag 28. august 1969: Forsiden og et nyhetsoppslag.

Hvis “mengden” avis brukes som grunnlag for vurderingen av om Aftenposten er blitt mer enn dobbelt så god fra 1969 til i dag, mener jeg svaret er et klart nei. Men abonnementet har løpt sammenhengende siden jeg kom til Langset i 1948, og jeg kommer foreløpig ikke til å avslutte det. For det første er jeg et vanemenneske. For det andre blir det alt for dyrt å bruke PC, nettbrett eller “smart”-telefon til å slå etter fluer med.

(Innlegget ble påbegynt 08.09.2019 og fullført 12.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no