Alle innlegg av Torgeir Oma

Dagen i dag

Når statsoverhoder o.l. blir syke

Over helgen blir kong Harald friskmeldt (!) etter at han for en uke siden ble innlagt på Rikshospitalet p.g.a. tung pust. Et utropstegn etter “friskmeldt” er antydet fordi det er forholdsvis uvanlig at folk i Kongens alder blir syk- eller friskmeldt. De fleste 83-åringer har lang ansiennitet som pensjonister. Men så er jo det å være statsoverhode heller ikke noen vanlig “jobb”. I denne sammenhengen er det interessant å lese hva dr. Ingvard Wilhelmsen skriver om Kongen som “helserådgiver” i innlegget Velg kongen til rådgiver på psykologisk.no.

USAs president er landets statsoverhode. For 101 år siden ble den daværende presidenten, Woodrow Wilson, rammet av slag, og ble sengeliggende uten å kunne snakke eller røre seg. President Wilsons tilstand ble ikke alminnelig kjent, for presidentfruen holdt pressen og andre unna.

Winston Churchill var som britisk statsminister statsleder, ikke statsoverhode. Mens han var på besøk i USA i 1941, like etter at landet var blitt angrepet av Japan, ble han syk. Churchills lege Charles McMoran Wilson, som var med på reisen, konstaterte hjerteflimmer. Men dette ble holdt skjult for offentligheten fordi Churchill hadde en svært viktig (uerstattelig?) posisjon i krigen mot Hitler-Tyskland.

I 1998 ble Norges statsminister, Kjell Magne Bondevik, sykmeldt p.g.a. “depressiv reaksjon”. Sykmeldingen og årsaken ble straks gjort kjent, og Bondevik har fått mye ros for å ha vært så åpen om en psykisk lidelse. Bondevik ble frisk, og over helgen blir kong Harald friskmeldt og har det forhåpentlig bra. Han får gode ønsker fra denne bloggen og fra alle de nordmenn som leser og som ikke leser den!

(Innlegget ble påbegynt 30.09.2020 og fullført 30.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ikke kategorisert

Bolighaier

Langset i 1948 (eller kanskje våren 1949). Da hadde det vært boligutleie her i nesten seksti år.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen og jeg har en ting felles: vi er begge “bolighaier”. Av det jeg har lest, er han mer hai enn meg, for han leier ut flere boliger enn jeg gjør, og slik herjing (ifølge Dagsavisen) som Oslo kommune driver med overfor sine leietakere, har aldri vært aktuelt her på bruket.

Det har vært boligutleie på Langset siden eiendommen ble utskilt og bebygd på slutten av 1800-tallet. Far og mor kjøpte eiendommen i 1948 med leieboere, og på det meste har det vært seks bo-enheter her (to leiligheter og fire hybler), med i alt 13 beboere.

Husleien var sikkert en del av regnestykket da foreldrene mine kjøpte eiendommen. For meg er leieinntekten et hyggelig – men ikke nødvendig – tilskudd til pensjonen, og det betyr mer at de som bor her, er hyggelige å ha med å gjøre. Så vidt jeg vet er bare én leieboer blitt oppsagt siden 1948; det var en som hadde bolig som “betaling” for å hjelpe mor med husarbeid, og som stjal penger.

Husleieloven ser ut til å være skrevet med det utgangspunkt at de som leier ut bolig, har horn i pannen og huggtenner i munnen og ønsker sine medmennesker alt ondt. M.a.o.: Loven skal beskytte leietakeren, som anses å være den svake parten. Om det er tilfelle, er jeg ikke så sikker på. Men jeg synes det er viktig at de som leier, vet at hjemmet deres – forutsatt at de overholder inngåtte avtaler – fortsatt kommer til å være hjemmet deres så lenge de selv vil. Det skulle jeg ønske at bolighai-kollega Raymond lot være styrende også for Oslo kommunes boligpolitikk.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Les også:
Husleiereguleringsloven fra juli 2017.

(Innlegget ble påbegynt 29.09.2020 og fullført 30.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 39/20

___________________________________________________________________________

Lenke i Aftenpostens nettavis 29. september 2020.

AF 1: Sambandsstatene. Vurdert ut fra forhåndsomtalen, særlig i NRK, av TV-debatten mellom Donald og Joe natt til sist onsdag (norsk tid) skulle man tro at Norge konkurrerer med Puerto Rico om å bli USAs 51. stat. Ifølge lenken i Aftenpostens nettavis (ovenfor) skulle de “duellere” om at de begge har lett for å snakke seg bort fra temaet (avisen oppgir ikke hvilket tema).

֎֎֎

Aftenposten 29. september 2020. Klikk for å se tydelig bildene av “brødrene Glomberg”.

AF 2: USA-podcast. Som Aftenposten-abonnent har jeg hørt på Aftenpodden USA og har hatt problemer (utfordringer?)med å høre forskjell på de to programdeltakerne. Da jeg så bilde av dem i Aftenpostens egenannonse (til høyre) skjønte jeg hvorfor. Podcasten er heretter bare tilgjengelig for Aftenposten-abonnenter.

.

.

.

֎֎֎

Document 29. september 2020. Klikk for å lese.

AF 3: Grønn 1. Halvor Fosli i Document har valgt en treffende overskrift (ovenfor) for sin beskrivelse av “hipsterne i de grønne partiene” (MDG –  Miljøpartiet de grunne/gale/grusomme – er vel ett av disse partiene). Selv er jeg ikke hipster (tror jeg; vet egentlig ikke hva det er) og tilhører langt fra noe grønt parti, men jeg måtte konsultere bloggens landbruksfaglige ekspertise for å finne ut hvorfor og hvordan poteter skal hyppes.

֎֎֎

Resett 25. september 2020. Klikk for å lese.

AF 4: Grønn 2. William Steffensen har hentet tittelen (til høyre) til sin meningsytring i Resett om regjeringens klimapolitikk fra Gasoline-teksten Hva’ gør vi nu, lille du?. Uten å ta stilling til innholdet i Steffensens tekst, har jeg stor sans for det han skriver mot slutten av innlegget: “Publikum vil bare trekke på skuldrene og håpe på at Slagsvold Vedum viser seg å være av et større kaliber enn både Solberg og Støre. Så dypt har vi sunket!”

֎֎֎

AF 5: Savnet fisk. “Fisketurist”  – en artig måte å omtale lofotskreien på! Den er jo egentlig på “sydentur” i Lofoten (kommer fra Barentshavet). Illustrasjonen til høyre viser Aftenpostens overskrift, én enkelt fisketurist og stedet der fisketuristene muligens ble funnet.

.

.

֎֎֎

NRK Dagsrevyen-21 30. september 2020.

AF 6: Tyveri. Hvis noe blir “stjålet tilbake”,  må det først ha vært stjålet, føler jeg. NRK brukte nylig uttrykket både i Dagsrevyen-21 og distriktsnyhetene for Viken om et utenlandsk vogntog som var beslaglagt p.g.a. overvektig last, og som ble forsøkt lurt ut av landet. Slik jeg tolker språkbruken, mener NRK altså at biltilsynet/politiet begår tyveri med slike beslag.

֎֎֎

Klikk for å lese hva Store norske leksikon på nett skriver om uttrykket “statsbærende parti”.

AF 7: Statsbærende. Politisk kvarter på NRK P2 opplever jeg som et program der NRKs politiske journalister kan komme med perfide påstander. Sist mandag ble Arbeiderpartiet og Høyre kalt “statsbærende partier” av Bjørn Myklebust. Uttrykket er et eget oppslagsord i Store norske leksikon på nett.

(Innlegget ble påbegynt 01.10.2020 og fullført 02.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 02.10.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående (18.02.2017)
Det hadde vært fint om saken om et nasjonalt minnesmerke for Utøya-ofrene 22. juli 2011 kunne bli løst utenom rettssalen. Da jeg skrev om dette i innlegget det er lenket til ovenfor, antydet jeg at prosessen med å bygge et minnesmerke kanskje begynte for tidlig. Jeg antydet også at jernrosene som Tobbe Malm samlet inn, kunne bli et minnemerke ved RV 7 i stedet for at man bygger er monument så  å si på dørterskelen til beboerne ved Utøya-kaien. Jernrosene har nå fått sin naturlige plass ved Oslo domkirke, og bør kunne være et nasjonalt minnested like naturlig som (og langt verdigere enn) det som er påbegynt ved Utøya-kaien.

Neste år er det ti år siden barnemorderen herjet på Utøya, og diskusjonen om et minnesmerke over udåden pågår fortsatt. På Bygdøynes står det nasjonale(?) minnesmerket for krigsseilerne (utført av Joseph Grimeland). Det ble avduket av kong Olav i 1980, 35 år etter at krigsseilasen tok slutt.

Se også Tilbakeblikk 27.11.2020 med lenker til flere blogginnlegg om Utøya-minnesmerket.

Vern mot syklister (22.04,2017)
Den ene gangen jeg som fotgjenger er blitt påkjørt, var det av en syklist. Jeg var 8-10 år gammel, og skulle hjem fra standtomten ved Lakseberget. Idet jeg kom fra trappen fra stranden opp på fortauet langs Drammensveien (nå Sandviksveien) , ble jeg truffet i siden av en sykkel. Det gjorde vondt, men ellers gikk det bra. Men fortsatt er jeg engstelig for syklister, som det fremgår av innlegget det er lenket til i overskriften. Det kan virke som Bjørn Hansen, som har skrevet debattinnlegget Er syklister suicidale i Budstikka, har noe av den samme engstelsen. Ellers må vi prise oss lykkelige over at disse suicidale har valgt sykkel og ikke bil. For det ser ut til å være helt utenkelig for dem å tilpasse farten til forholdene, f.eks. når veien er smal og svingete.

(Innlegget ble påbegynt 01.10.2020 og fullført 02.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 38, årgang 5

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 201. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Folkeavstemning

Hverken NRK, medlemskapsmotstandere eller -tilhengere har opptak av sendingen med opptelling etter folkeavstemningen 25. september 1972.

I dag er det 48 år siden jeg for første gang deltok i en folkeavstemning. Temaet for avstemningen var et eventuelt norsk medlemskap i EEC (i dag videreutviklet til EU), noe som ble avvist (53,49 prosent nei,  46,51 prosent ja). Ved folkeavstemningen i 1993 ble resultatet også et nei til norsk EU-medlemskap. Overskriften i blogginnlegget Hurra for EU! fra mars 2017 antyder vel hvor min stemme gikk ved de to avstemningene. I innlegget er jeg også innom bakgrunnen for valget mitt.

Jeg tror fortsatt at Norge kunne ha tilført EU (EF. EEC) noe hvis vi hadde blitt medlem i 1972. Slik jeg har oppfattet motstanderne av medlemskap, mener de at Norge ville blitt overkjørt som medlem. Det synes jeg er en merkelig holdning. De mest ihuga motstandspartiene stiller jo til valg, selv om de til sammen neppe får så mye som halvparten av stemmene. Men da er det ikke snakk om noen frykt for å bli overkjørt …

Forholdet mellom EU og Norge har siden 1994 vært regulert av EØS-avtalen, som – så vidt jeg forstår – ikke er så forskjellig fra den tilknytningen til EEC som ble avvist ved folkeavstemningen i 1972. Det har ikke vært noen folkeavstemning om denne avtalen, men ifølge en artikkel på NUPI skole viser meningsmålinger at den har støtte fra 60 prosent av befolkningen.

(Innlegget ble påbegynt 24.09.2020 og fullført 24.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur

Rullestol!

På en eller annen TV-kanal som jeg ikke har tilgang til, foregår for tiden en dansekonkurranse. En av deltakerne er Birgit Skarstein, som bruker rullestol, og som av enkelte har fått pepper for å delta med den i en konkurranse for “vanlige” dansere.

Klikk på bildet for å lese teksten i eget vindu (under skanningen har dessverre én linje i hver spalte forsvunnet).

Min kompetanse på området dans er svært begrenset. Derfor fikk jeg noen aha-opplevelser da jeg leste Selma Morens intervju med Birgit Skarstein i Dagsavisen sist lørdag (til høyre).

Min erfaring med rullestol (som observatør, ikke bruker) skrev jeg om her i bloggen i innlegget Hvorfor skal noen påføres et unødvendig handikap? i februar 2018. Holdningen til rullestolbrukere var også tema i NRK-programmet Språkteigen nylig. Og for snart tre år siden hadde NRK Dagsrevyen 21 en reportasje om en hotelldirektør som skulle gjennomføre arbeidsdagen i sitt eget hotell som rullestolbruker.

Hotelldirektøren fikk erfare mange sider av (delvis mangelfull) “universell utforming”, et prinsipp som går ut på å gi bruksgjenstander en utforming som gjør at de kan brukes av alle. Det innebærer mer enn et skråplan for rullestol ved inngangen, f.eks. skrulokk som lar seg åpne med svake hender eller bruksanvisninger som kan leses uten bruk av forstørrelsesglass.

Universell utforming er enklest å få til hvis det er i tankene allerede under planlegging. Siden dette prinsippet er nokså nytt, er det mange gamle mangler som må rettes opp. Selv har jeg gjennomgått Enklere livs nettsider. Der finnes mange hjelpemidler til daglig arbeid i hjemmet, noe av det er uaktuelt å kjøpe, men kan gi ideer til annerledes bruk av redskaper man allerede har.

(Innlegget ble påbegynt 23.09.2020 og fullført 24.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting, Språk

Flerkulturell?

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Serien Norsk-ish vises på NRK.

Det er lenge siden TV-serier var noe jeg fulgte med på. Derfor har jeg heller ikke sett det som hittil er sendt av NRK-serien Norsk-ish. Men jeg har lagt merke til serien av et par grunner. For det første har NRK selv – både i fjernsyn og radio – understreket at serien har fått svært gode kritikker (selvros skal man lytte til, det er ærlig ment!). Og så er det navnet.

Tillegget etter “norsk” i programtittelen Norsk-ish er ikke en feilstaving eller engelskgjøring av det norske ordet isj. Vi som er gamle nok, husker den norske endelsen -aktig (=som likner på, f.eks. narraktig, fiskeaktig – eller norskaktig). Den nye bruken av det engelskspråklige -ish skrev jeg om her i bloggen i Engelsk (p)syke i mai 2018.

I overskriften til dette innlegget har jeg antydet en måte som kan få frem tvilen som ligger i serietittelen Norsk-ish, uten at man må ty til “gammeldagse” endelser som -aktig. Men med spørsmålstegn får tittelen et nokså skriftlig preg (den blir skriftlig-aktig …) og tvilsinnholdet blir vanskelig å gjengi i tale. Jeg er usikker på om bruken av -ish er noe bedre; alle jeg har hørt uttale tittelen Norsk-ish, har tatt en markert pause før -ish, og da hører jeg “norsk – isj!”. Kanskje det er hensikten?

NRK har en “flerkulturell” ordliste.

Ordet flerkulturell i overskriften er forklart i NRKs flerkulturelle ordliste, Ordet gir meg assosiasjoner til uttrykket fargerikt fellesskap, som også står i denne ordlisten, men under overskriften “Bør ikke brukes”. Etter min mening er de fleste nokså én-kulturelle, kanskje med kontakt til flere kulturer. Men når det gjelder bruk av begrepet kultur, skal man trå varsomt, hvis Wikipedias artikkel om rasisme er til å stole på (avnsittene om nyrasisme under overskriften Ordet og idéen «rase». Siden dette innlegget handler mye om språk, kan jeg kanskje avslutningsvis bringe inn det norske ordet fordom? Jeg tror det er dette ordet mange fagfolk innen samfunnsvitenskap ikke kjenner når de i stedet bruker varianter (substantiv, verb) av det engelske ordet bias. Fortell meg nå ikke at jeg er biased når det gjelder engelske uttrykk brukt i norsk tekst!

(Innlegget ble påbegynt 23.09.2020 og fullført 23.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 38/20

___________________________________________________________________________

Rolf Presthus’ skattelov er tillagt Rolf Presthus (1936-1988), som var finansminister i Kåre Willochs regjering 1981-1986.

AF 1: Skattelov. Rolf Presthus var finansminister i Willoch-regjeringen, og ble noe så sjeldent som en populær finansminister. Noe av årsaken til det kan ha vært hans uhøytidelige innfallsvinkel til finansspørsmål, som f.eks. hans skattelov (her sitert etter hukommelsen): “Hvor mange penger har du? Hvor er de? Når kan vi hente dem?”

.

.

֎֎֎

Aftenposten 26. juni 1970. Bare syv av de 17 som stemte mot, var fra Senterpartiet. Klikk for å lese.

AF 2: EEC-vedtak. Det er i dag 48 år siden folkeavstemningen om norsk medlemskaap i EEC (se dagens innlegg Folkeavstemning). To år tidligere hadde Stortinget vedtatt med 132 mot 17 stemmer å oppta forhandlinger med EEC med sikte på fullt medlemskap. Dette var hovedoppslaget i Aftenpostens morgenutgave dagen etter vedtaket.

.

֎֎֎

Fra Budstikka 17. september 2020.

AF 3: Vestkanten 1. Her vest for hovedstaden ligger nivået for såkalt “tilbudspris” noe høyere enn andre steder. Derfor kan det lett ha vært kø utenfor bilforhandleren (navn oppgis ikke, dette er en reklamefri blogg) som i en Budstikka-annonse tilbød Jaguar-modellen EV-320 Limited Edition til bare kr 599.900 (kampanjepris).

֎֎֎

Asker og Bærums Budstikke 26. juni 1920. Klikk for å lese.

AF 4: Vestkanten 2. For hundre år siden var forholdene her vest for hovedstaden svært rurale, for ikke å si bondske. Det fremgår av datidens annonser på siste side av Asker og Bærums Budstikke 26. juni1920, der en annonse om en grisunge har forvillet seg inn blant mer soignerte annonser som tilbyr arbeid for en “grei kvinde”, en “flink landspike” og en “paalidelig gut”.

֎֎֎

Resett 30. august 2020. Klikk for å lese.

AF 5: Pøbel og ramp. “Pøbel-ungdom” i overskriften til høyre – kan det være slike som forgjengerne til dagens Rødt-politikere omtalte som “silkeramp”? Så vidt jeg kan se, har ikke Rødt-politiker Reza Rezaee tatt til motmæle mot oppslaget i Resett, noe jeg tolker dithen at Rødt (med hjelp fra Resett) har oppdatert sitt politiske vokabular.

֎֎֎

Den enkle kontorbygningen der NBIM holder til.

AF 6: NBIM. Alle bloggens lesere er selvsagt fortrolige med forkortelsen NBIM. For de som ikke uten videre kjenner den, kan det her opplyses om at den står for Norges Bank Investment Management, bedre kjent som Oljefondet (Statens pensjonsfond utland). Til bankens engelsk-jålete(?) ledelse går dette tipset: Ved å bytte ut “Norges” med “Norwegian” kan forkortelsen beholdes, mens navnet blir helt engelsk. Dette må være en sak for Nicolay Tangen, som sikkert behersker engelsk etter å ha bodd i Storbritannia siden 1992.

(Innlegget ble påbegynt 24.09.2020 og fullført 24.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share
.

Tilbakeblikk 25.09.2020

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________Bærumssangen 2020: Vinneren? (04.09.2020)
Vinneren av konkurransen var Nissa Nyberget. Sangen kan høres på Bærum kommunes nettsider. Et annet bidrag i konkurransen, “Bærum er stedet“, kan høres på YouTube, og her i bloggen finner man både den gamle Bærumssangen og “Bærumssangen 2020” (innsendt til konkurransen av sanggruppen Hummer & Canari, der bloggeren er ett av medlemmene) . Bortsett fra vinneren er de øvrige konkurransebidragene fjernet fra kommunens nettsider, og poengsummer for de sangene som ikke vant, er ikke gjort kjent.

Debattinnlegget Syngende kommune, hurra, men …, som Pål Runsjø skrev i Budstikka, har fått svar av Berit Inger Øen og Cecilie Due (henholdsvis kultursjef i Bærum kommune og prosjektleder for Syngende Bærum) under tittelen Syngende kommune og ny Bærums-sang.

(Innlegget ble påbegynt 23.09.2020 og fullført 23.09.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no